Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet tilfeldighet forskjellsbehandling

Dagens økonomiske sosialhjelp: Vilkårlighet tilfeldighet forskjellsbehandling Dette er oppsummeringen av den undersøkelsen Foreningen Fattignorge og Juss-Buss har foretatt i landets kommuner høsten 2007. Tema for undersøkelsen: Kommunale forskjeller ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Undersøkelsen er gjennomført av Foreningen Fattignorge og Juss- Buss med økonomisk og faglig bistand fra Fagforbundet. Revisjon 4/2008-2. februar 2008

Det største sjokket jeg fikk da jeg holdt på med undersøkelsen, var at sosialkontoret var en vanlig kilde til negative reaksjoner. De har et forbedringspotensiale. Professor Kjell Underlid d til Sinn og Samfunn 1/ 2007 om arbeidet med boken Fattigdommens Psykologi 2

Innholdsfortegnelse Noen funn.. 5 Noen tilbakemeldinger og indikasjoner. 5 Hvorfor denne undersøkelsen. 6 Utgangspunktet for undersøkelsen. 7 Hva vi ønsker å påvise.. 7 Bruk av statistikk og data i denne undersøkelsen. 8 Gjennomføring av undersøkelsen. 9 Problemer og mulige feilkilder. 10 Denne kommunen vil ikke svare. 12 Hvilken modell ønsker vi for den økonomiske sosialhjelpen? 13 Sammenlikning av de ulike modellene 16 Kommunenes egne svar på spørsmål om hva som regnes som inntekter og utgifter forteller om vilkårlighet - tilfeldighet forskjellsbehandling. 17 Kommuner som har sendt tilleggsbrev 19 Interessante merknader utenom sak fra noen kommuner.. 22 Ulikhet i standardsatser. 23 Ulikhet i inntektsberegning. 25 Ulikhet i utgiftsberegningen.. 30 Utviklingen og økning i kommunal livsoppholdssats for enslig 1993-2007. 38 Utviklingen i sosialhjelp i forhold til lønn og trygdeytelser.. 40 Kommunal sosialhjelp i forhold til forutsigbare trygdeytelser.. 42 Individuell behandling skjønn.. 44 Lave satser gir statistisk færre sosialhjelpmottakere.. 45 Lav trygd med supplerende sosialhjelp skaper nye sosialhjelpmottakere og påfører kommunene store ekstra utgifter... 47 Vi høyere satser gjøre det bekvemt å velge stønad i stedet for arbeide?... 49 3

Vil lave satser få flere i arbeid?. 51 Kommunenes forsvarlighetsvurderinger av egne livsoppholdssatser 57 Hva er forsvarlig livsopphold.. 62 De ulike livsoppholdssatsene sies alle å være forsvarlige. Hvor store er forskjellene i kjøpekraft under de ulike ordninger? 63 Sosialhjelpnivået i forhold til andre ordninger 64 Det Norske Velferdshus NAV.. 67 Nødvendig med en frivillig bro mellom brukere og byråkratiet. 69 Kommunal eller statlig sosialhjelp? 70 Er sosialhjelpen i Norge forsvarlig? 72 Kan en regjering som har som mål å avskaffe fattigdommen leve med dette?. 73 Vi utarbeider en helt ny sosialhjelp.. 73 Ved velferdsstatens grense... 74 Hvordan fattigdom og dagens sosialhjelp oppleves i praksis hvorfor sosialhjelpen er moden for en omfattende og radikal omlegging. 89 Kort oppsummering 96 Noen forslag til endringer.. 96 Takk: En stor takk til alle som har bidradd med innspill, råd og korrekturlesing av undersøkelsen. Takk til kommunene som har gjort denne undersøkelsen mulig. 4

Noen funn Kommunenes svar viser store forskjeller på inntekts- og utgiftsberegning når livsopphold regnes ut. Dette gir store og urimelige utslag i livskvalitet og mulighet for å bli selvhjulpen. Ytelser som ikke behovsprøves hos den som ikke mottar stønad bare kriteriene oppfylles, blir i varierende grad behovsprøvd hos den som mottar stønad og trenger den mest. Eksempel: En kommune kan regne barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte som inntekt andre ikke. Statens veiledende livsoppholdssats for enslig er i 2007 kr. 4 600. Med samme lønnsog prisvekst som uføretrygden har hatt siden 1993 99,66 % - skulle satsen fra Ålesund kr. 3 798 i 1993 - i dag vært på kr. 7 583. For Ullensvang sin del var den i 1993 kr. 3 600 og skulle i dag vært 7 188. Karasjok lå ganske høyt i 1993 kr. 4 240, som i dag skulle vært kr. 8 465. Den laveste kommunale livsoppholdssatsene for enslig er kr. 3 074 i Ullensvang. I Karasjok er satsen den høyeste - kr. 5 763. Varierende kommunal inntekts- og utgiftberegning gjør at det kan bli opptil 116 % forskjell i utbetalt stønad for enslig med et hjemmeboende barn mellom ett og tre år. Det forutsetter barnetrygd, ekstra barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte. I 2005 var det 17 kommuner som fulgte statens veiledende livsoppholdssats, i juli 2007 er det 313. Bare 21 kommuner, knapt 5%, har merknader til Internett som godkjent utgift. Det blir oftest vurdert for familier med barn/ skolebarn. Det argumenteres ofte med at PC og Internett ikke er livsviktig. Stort sprik i hva som regnes som bidragsberettigede medisin- og legeutgifter. Fra kr. 0 til over kr 600. Det vil si at den som er syk kan risikere å måtte bruke kr. 600 av livsoppholdet på sykdom. Med statens veiledende sats på kr. 4 600 utgjør kr. 600 så mye som 13 %. Stort sprik i hva som dekkes og hvilke egenandeler som gjelder tannbehandling/ vedlikehold. Fra behovsprøving til egenandeler kr. 0 til kr. 3 000. Enkelte kommuner legger faste beløp til medisin/lege og/eller tannlege i livsoppholdssatsen. Satsene er allerede lave, og den som har helseutgifter som må tas av livsoppholdet opplever det som ekstra skatt på sykdom. Ingen konkret definisjon på hva et forsvarlig livsopphold er. Det er fire livsoppholdssatser kr. 4 600, 5 600, 6 830 og 7 717 som alle skal gi et nøkternt, men forsvarlig livsopphold. Bare 9 kommuner har fulgt uføretrygdens pris- og lønnsvekst fra 1993 til 2007. Disse hadde lave satser i 1993, rundt kr. 2000 pr. mnd. for enslig, og ligger selv med økningen under statens veiledende sats i 2007. Kun en kommune ligger over. Alle disse kommunene ligger bare på ca. halvparten eller mindre enn dagens uføretrygd. Noen kommuner gir andre svar om andre stiller samme spørsmål om inntekt og utgifter som vi har i spørreskjemaet. Noen tilbakemeldinger og indikasjoner Lavere livsoppholdssatser kan gi statistisk færre sosialhjelpmottakere. 5

Ingen kommuner har foretatt en forsvarlighetsvurdering av egen livsoppholdssats ved bruk av budsjett og handlelister. Kommunene sier alle får individuell behandling og at det brukes et positivt skjønn, mens mange mottakere mener de ikke får det. Lave satser holder mottakerne lengre i sosialsystemet. Lave satser gir øket antall søknader og krevende saksbehandling. Kommunal nærhet er mer en ulempe enn et gode. NAV - kontorene har lengre ventetid på telefonen de aller fleste i denne gruppen bruker kontantkort og forteller at kortet blir tomt mens de venter i køen. Brukere erfarer at NAV er Nesten Alltid Vanskelig. Førstelinjen forstår ikke stønadsmottakerens situasjon og de begrensninger eksempelvis sykdom og psykiske belastninger medfører. Hvorfor denne undersøkelsen Sosialhjelpen har i en årrekke vært uforutsigbar med store kommunale forskjeller både når det gjelder stønadsnivået og når det gjelder praktiseringen. Virkeligheten avviker i stor grad fra sosialtjenestelovens intensjon og de oppfatninger mange stortingspolitikere, kommunepolitikere og byråkrater har. Kanskje ikke så rart, så lenge man i det vesentlige støtter seg til forskning og rapporter hvor man forholder seg til gruppen stønadsmottakere. For den som setter seg inn i sosialtjenesteloven virker det som om loven gir alle de mulighetene vi kan forvente til å gi stønadsmottakerne et verdig liv. At det står bra til med den økonomiske sosialhjelpen. Vi er langt på vei enige i det. Det er i den ulike praktiseringen av lovverket og de veiledende rundskrivene problemene ligger. Det har også vært lite fokus på å få kommunene inn i dialogen. Vi mener fortsatt at det bare er den som har skoen på stønadsmottakeren - som kan fortelle hvor den trykker. Men for at det skal bli bedre må noen først lytte til smertebeskrivelsen til den som har den på, og så reparere skoen. Vi mener at denne undersøkelsen kan bidra til dette. Det er vår oppfatning at vi har det forskningsmaterialet vi trenger. Det som mangler synes vi er at erfaringene fra brukerne og deres organisasjoner vektlegges i langt større grad, og ikke minst kommunenes egne kommentarer til ulike elementer i den økonomiske sosialhjelpen og skjønnsutøvelsen. Det er kommunene som til syvende og sist har ansvaret både for satser og gjennomføring av tjenesten slik at deres kommentarer vil være den dokumentasjonen man må vektlegge meget tungt. Gruppen stønadsmottakere har det generelt vanskelig. De har ingen tid å miste. De trenger praktiske og fornuftige løsninger som kan gi dem et verdig liv nå. 6

Utgangspunktet for undersøkelsen Er sosialhjelpen forutsigbar? Kan vi få et klart JA eller NEI på det vi oppfatter som et enkelt og konkret spørsmål? Er det lik og forutsigbar saksbehandling? Hva regner kommunen som inntekter, og hvilke utgifter er bidragsberettigede og kommer i tillegg til livsoppholdet når den økonomiske sosialhjelpen regnes ut? Kan vi skaffe en oversikt som kan bli en mal som kan brukes som en tommelfingerregel dersom vi bruker et avkryssningskjema? Det er ganske illustrerende at i forhold til de problemstillingene vi ønsker å påvise, svarer enkelte kommuner med å fortelle hvordan man mer eller mindre generelt driver økonomisk sosialhjelp. De legger også meget stor vekt på den individuelle behandlingen, men unnlater å svare konkret på mange av spørsmålene. Det er selvsagt bra med informasjon, men i forhold til at vi er ute etter å finne en forutsigbarhet i systemet, opplever vi svarene heller som en bekreftelse på det motsatte. Det kom også en henvendelse fra en sosialsjef som mente at dersom han krysset av på spørsmålene var det brudd på sosialtjenesteloven. Det er også flere kommuner som har vegret seg eller stilt forbehold når det gjelder å svare. Disse kommentarene finnes i avsnittet Kommuner som har sendt tilleggsbrev. Det vi ser her kan synes å indikere at sosialhjelpen er mer flytende og mer uforutsigbar enn mange ville tro. Hva vi ønsker å påvise De store kommunale forskjellene vi ser når det gjelder inntekts- og utgiftberegning av økonomisk sosialhjelp, behovsprøving av ytelser stønadsmottakeren opplever i forhold til at den som ikke mottar stønad får beholde ytelsene fullt ut, og en sterkt varierende praksis fra kommune til kommune når det gjelder saksbehandling. Dette er variabler som vil avgjøre livskvalitet, økonomisk handlerom og graden av sosial inkludering for den enkelte sosialhjelpmottaker. Disse forskjellene handler mye om hvordan generelt dårlig økonomi og lave stønader påvirker hverdagen, belastninger man utsettes for over tid, og muligheten for å komme seg videre i livet. De trenger å komme inn i en meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Fattigdom er fortsatt skambelagt og stigmatiserende. Alle har et ønske om å bli selvhjulpne, å kunne sørge for sitt eget livsopphold. Disse faktorene vil alle være viktige for hvordan den enkelte skal lykkes, om han kommer seg ut av den vanskelige livssituasjon og når målet om å kunne forsørge seg og eventuelt sin familie. Vi ønsker å sette fokus på at det 7

er urimelig at en stor grad av tilfeldighet og forskjellsbehandling avgjør hvor vidt den enkelte skal lykkes og få et verdig liv. Bruk av statistikk og data i denne undersøkelsen I media og i debatter kommer det ofte frem eksempler som underbygger påstandene til den ene eller andre siden ofte til det ekstreme. Det er også vanlig at det brukes eksempler som argument for at sosialsatsene er altfor romslige og at den som mottar sosialhjelp ikke motiveres til å gå i lønnet arbeide. Dette er eksempler som konstrueres ved hjelp av de gunstigste variablene, som en kommune med en god livsoppholdssats og gode barnetillegg, som ikke inntektsberegner barnetrygd, barnebidrag, kontantstøtte og gjerne i kombinasjon med et større antall barn og gunstigst mulig familiesituasjon. Selv om eksemplene er statistisk dokumenterbare vil det være et fåtall, om noen, som i praksis vil få dette optimale stønadsnivået. Derfor er det viktig at man i debatten også bruker flere eksempler hentet fra virkelige saker som handler om virkelige mennesker fra flere kanter av landet. Vi skal legge vekt på at denne undersøkelsen kun tar for seg forskjellene i kommunene, og ikke på noen måte er noe mål for hvilken kommune det er godt eller mindre godt å bo i for en mottaker av økonomisk sosialhjelp. Til det kreves det selvsagt en hel rekke andre og sammenliknbare elementer. I denne undersøkelsen setter vi fokus på forskjellene slik de beskrives av kommunene. Vi vet av erfaring og ser av svarene fra kommunene at beregning av økonomisk sosialhjelp ikke utelukkende dreier seg om de kommunale livsoppholdssatsene. Vi vet selvsagt at det også foregår mye godt sosialfaglig arbeid i kommunene. Vi understereker det her fordi vi ikke kommer til å nevne det i alle de forholdene vi er kritiske til. Det er en rekke faktorer som er forskjellige fra kommune til kommune. I en enkeltsak kommer også individuell behandling og skjønn inn i bildet. Utfallet av en søknad er derfor utforutsigbart, slik at vi i denne undersøkelsen holder oss kun til verifiserbare faktaopplysninger fra kommunene, fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Vi har også benyttet noen sitater og e-poster fra undersøkelser vi har gjort i 2006 og 2007. I det vi ønsker at også sitater og e-poster skal være verifiserbare har vi knyttet navn/ kommune til disse. De personene det gjelder har blitt informert om dette. 8

Gjennomføring av undersøkelsen: Vi ønsket å bruke et enkelt avkryssingsskjema over elementer kommunen regner som inntekt, og bidragsberettige utgifter som kan komme i tillegg til livsoppholdssatsen. Det var også flere felt til egne merknader. Den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen har Foreningen Fattignorge stått for. Skjemaet ble sendt til samtlige 431 kommuner som vedlegg i e-post 28.08.07. Det ble sendt et par påminnelser, og endelig en utsendelse på faks til de ca. 35 resterende kommuner med mottaker; ordfører, rådmann og sosialsjef. Etter noen uker var tallet ubesvarte henvendelser nede i 19, og det ble 4.11.07 sendt faks også denne gangen med ordfører, rådmann og sosialsjef som mottaker. Vi ba også om en bekreftelse på at sendingen var levert mottaker. Kun 2 kommuner bekreftet. Pr. 9.11.07 er det fortsatt 14 kommuner som ikke har svart. Forutsetningen for undersøkelsen var at vi ville ha med samtlige kommuner. Resterende kommuner ville derfor bli fulgt opp inntil vi fikk svar. Når undersøkelsen ble ferdigstilt 03.01.08 var det en kommune som ikke har svart. Her er skjemaet som ble brukt: Til sosialtjenesten For letthets skyld er det mest mulig avkryssing. Ber om at det fylles ut og sende oss enten som vedlegg i e-post eller på faks til 70121801. Følgende regnes som inntekt i søknader om økonomisk sosialhjelp: Kommunenr. Kommunenavn: Barnetrygd Barnebidrag Kontantstøtte Bostøtte Tilbakebetalt skatt Feriepenger Annet: 9

Følgende regnes som bidragsberettigede utgifter som kommer i tillegg til livsoppholdet. Medisiner (over kr. ) Fordyret kosthold Tannlege/vedlikehold Lege (over kr. ) Kiropraktor Internett Barnetilsyn SFO Barnehage/park Annet: Problemer og mulige feilkilder: I forhold til de undersøkelsene vi har gjennomført tidligere har det kommet et nytt vanskeliggjørende moment inn i bildet. Omleggingen til NAV kontor. Sender vi e-post til postmottak@grisgrendt.kommune.no risikerer vi å få et svar med NAV som avsender. Forenkling av rutiner er vi selvsagt for, men så lenge saksbehandlerne hos NAV i de ulike kommuner alle har e-postadresser som guri.malla@nav.no er det håpløst å spore hvilken kommune vedkommende hører til. I den grad det er samme saksbehandlere vi har hatt kontakt med tidligere har vi i noen tilfelle greid å spore på navn, ellers er dette særdeles tidkrevende - og burde være helt unødvendig. Vi vil på det sterkeste anbefale at de som setter opp disse adressene enten å bruke en heading med avsenders kommunenavn og kommunenummer eller legge samme opplysningene inn i en signatur på slutten av e-posten. Vi er helt i starten med NAV kontor, så det virker sannsynlig at dette er et problem som vil vokse i takt med utbyggingen. Tidligere erfaringer med undersøkelser i kommunene forberedte oss på at det er tidkrevende og omstendelig å få inn svar fra samtlige kommuner. Vi mener likevel det er viktig for å få det totale bildet og har derfor lagt ned tid og resurser for å få til dette. Vi har også i noen tilfelle først fått en besvarelse fra en kommune, og så en stund senere fått en ny fra samme kommune. Vi har da valgt å bruke den som inneholder flest opplysninger. Vi kan heller ikke se bort fra feilrapportering eller forbytting av tall hos Statistisk Sentralbyrå. Vi ser av denne statistikken at Kristiansand kommune hadde en sats for enslig i 10

2005 på kr. 6600 for enslig. Senere har vi fått oppgitt at samme statistikk forteller at satsen for par er kr. 4000. Vi må derfor tro at tallene er forbyttet, men velger å bruke SSB sine tall. Det er også en viss usikkerhet når det gjelder satsene som blir oppgitt. Noen få kommuner oppgir en differensiert kort- og langtidssats, og noen en sats som brukes som represalier om det for eksempel påstås brudd på vilkår. I og med at denne undersøkelsen er ment å påvise forskjellene i kommunene har vi derfor valgt å bruke den satsen som kommunen oppgir først i svaret. Det er meget få kommuner som oppgir en kort- og langtidssats. Vi vet også at lave satser selv i en kortere periode lett fører til at regninger blir liggende ubetalt og kan være grunnlaget for et gjeldsproblem selv om satsene kan bli høyere etter noen måneder. Et tilstrekkelig stønadsnivå er viktig for korttidsmottakere også. Når vi bruker Ullensvang som eksempel er satsen på kr. 3074 det første tallet kommunen oppgir. Vi vet at de også har en langtidssats for enslig på kr. 4430. På den annen side har vi Ålesund, som oppgir livsoppholdssatsen for enslig til å være på linje med statens, kr. 4600. Dette er det tallet man får oppgitt som livsoppholdssats for enslig og er følgelig det tallet vi har brukt i undersøkelsen. Vi vet imidlertid at i Ålesund opererer man også med en Landsnorm korttidsytelse på kr. 3825 og en Landsnorm sanksjon på kr. 3050. Når det gjelder inntektsberegningen kan det være enkelte kommuner som står oppført med at man ikke regner feriepenger som inntekt mens de i praksis gjør det. Dette henger sammen med at de første skjemaet som ble sendt ut hadde noen mangler, bla. var det ikke avkryssingsfelt for feriepenger. Skjemaet ble rettet opp og sendt ut på nytt samme dag. Likevel har det helt til undersøkelsen ble avsluttet kommet svar på det feilaktige skjemaet og feriepenger er ikke ført opp. Vi sendte derfor også en e-post til kommunene der vi spurte om feriepengene inntektsberegnes. Vi har ikke fått svar fra alle kommuner, derfor kan det være et avvik. Vi har også fått tilbakemelding fra media som har kontrollert kommunens svar og fått andre svar enn den har gitt oss. Vi må derfor forholde oss til de svarene vi har fått. Vi må også ta høyde for at en kommune eksempelvis oppgir at en spesifikk utgift er bidragsberettiget, mens noen brukere rapporterer at de over tid har fått avslag på slike søknader. Heller ikke her kan vi trekke noen bastante konklusjoner om feilrapportering, fordi vi vet at ut fra den enkelte saksbehandlers utøvelse av skjønn er det godt mulig at samme person ville få en slik søknad innvilget av en annen saksbehandler. Eller at annen person ville få det innvilget hos samme saksbehandler for den saks skyld. Innholdet i kommunens 11

pengekiste er trolig også en faktor vi må regne med. Det illustrerer noe av den uforutsigbarheten, urimeligheten og håpløsheten en stønadsmottaker lever med. Ideelt sett skulle vi i denne undersøkelsen også hatt samtaler med et antall brukere i hver kommune for å sette deres erfaringer opp mot kommunenes svar, men det har ikke vært praktisk mulig. Denne kommunen vil ikke svare Det har vært målet å få med svarene fra samtlige kommuner i denne undersøkelsen som vi begynte 26. 08. 07. Som vi har erfart før kan dette være tidkrevende. Etter hvert var det bare svaret fra Finnøy kommune som manglet. Vi hadde til slutt sendt sent forespørsler til sosialsjef, rådmann og ordfører på faks et par ganger og etter noen forviklinger med NAV - kontoret ble sosialsjefen kontaktet på mobiltelefon som anvist. Den 6.12.07 ble faksen som er gjengitt i kopi nedenfor sendt rådmann Magne Kongsvik i håp om at han kunne medvirke til at vi fikk et svar. Vi fikk verken bekreftelse på at faksen var mottatt eller et svar. Vi har forståelse for arbeidspress på sosialkontorene og i kommunene, men vi vil anbefale at kommuner som blir forespurt tar seg tid til å bidra hensikten med slike undersøkelser er å samle inn fakta og informasjon som kan brukes for å sette fokus på saker vi mener med fordel kan gjøres annerledes til beste både for den enkelte kommune og ikke minst brukere av hjelpeapparatet. Finnøy kommune Faks 51714701 6.12.07 Att.: Rådmann Magne Kongsvik Vi sendte 26. august ut en forespørsel til landets kommuner i forbindelse med en undersøkelse vi skal legge frem for Arbeids- og Inkluderingsdepartementet om få dager. Det kom ikke noe svar, og vi har sendt et antall påminnelser, også faks både 4.11 og 22.11. Vi fikk så opplyst at det var blitt NAV kontor, og sende epost og faks dit. I dag fikk vi vite at sosialtjenesten ikke er lagt inn under NAV ennå. 12

Vi ringte derfor sosialleder Rolf Røst på mobil slik vi fikk opplyst på sentralbordet. På spørsmål om svar på henvendelsen sier han at det er et enmannsbetjent kontor som ikke har tid til å besvare henvendelser fra organisasjoner og slikt. Jeg sier at i så fall hadde det vært greit med en tilbakemelding etter første henvendelsen så hadde vi sluppet dette. Han sa at den diskusjon ville han ikke ta og la på i øret på meg. Det som er viktig for oss er å få svar på spørsmålene du finner på det vedlagte skjemaet. Jeg ber deg bidra til dette og må ha dette helst på faks til 70121801 i løpet av morgendagen. Jeg ber deg i alle fall sende meg en bekreftelse på at denne faksen er mottatt og hva du vil gjøre med saken. Med vennlig hilsen Georg Rønning Daglig leder Foreningen Fattignorge Telefon : 99396666 Epost : postmaster@fattignorge.no Postboks 209 Fax : 70121801 Web : http://www.fattignorge.no 6001 Ålesund Organisasjonsnr. 988 421 847 Bidragskonto : 0539.3918162 Hvilken modell ønsker vi for den økonomiske sosialhjelpen? Modell 1. Dagens ordning med varierende kommunale satser med tillegg for utøvelse av positivt skjønn Forutsetninger i eksemplet: Enslig med et hjemmeboende barn mellom ett og tre år. Inntekt under kr. 143200. Inntekter/ ytelser som legges til grunn ved beregning av stønaden er barnetrygd + ekstra barnetrygd kr. 1940, barnebidrag kr.1270 og kontantstøtte med 0 timer pr. uke i barnehage, kr. 3303. Det blir også gitt tillegg i livsoppholdet for 1 barn. I statens veiledende livsoppholdssats er tillegget for et barn 0 5 år kr. 1760. Det er noen kommunale ulikheter som vi ikke har oversikt over. Vi bruker derfor statens barnesats i eksempelet. Når det gjelder inntektsberegning av barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte er dette også omtalt i rundskriv I-34/2001. 5.1.2.3 og 5.1.2.4 Det fremgår at det er anledning til å medregne barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte på lik linje med andre 13

inntekter ved vurdering av søkers behov. Den ulike praksisen kommunene selv forteller om kan føre til at den totale månedsutbetalingen inklusive stønad fra NAV og andre varierer fra kr. 6 513 til kr. 14 036 eller ca. 116 %. Ullensvang Statens Fitjar Jondal Karasjok Inntekter Barnetrygd 1940 1940 Barnebidrag 1270 1270 1270 Kontantstøtte 3303 3303 3303 3303 Sum inntekt 6513 6513 4573 3303 0 Utgifter Livsopphold 3074 4600 4140 4600 5763 Barnetillegg 1760 1760 1760 1760 1760 Sum utgifter 4834 6360 5900 6360 7523 Over/ under 1679 213 1327 3057 7523 Sosialhjelp 0 0 1327 3057 7523 Fra NAV / andre 6 513 6 513 6 513 6 513 6 513 TOTALT UTBETALT 6 513 6 513 7 840 9 570 14 036 Satser tillagt skjønn + 15 % skjønnstill. 725=5559 954=7 314 885=6785 954=7314 1128=8651 + 25 % skønnstill. 1208=6042 1590=7 950 1475=7375 1590=7950 1880=9403 Forklaring: Totalt utbetalt: Utbetalt sosialhjelp og barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte fra NAV/andre. Satser tillagt skjønn: Livsoppholdssatsen inklusiv barnetillegg. Dessuten er det lagt til den oppgitte prosent som handlingsrom for den individuelle behandling og positivt skjønn. Endrer vi forutsetningene til å gjelde enslig blir forskjellene noe mindre, men selv for enslig som ikke har andre ytelser varierer satsene med ca. 87 %. Sats Sats + 15% skjønn Utbetalt + 25% skjønn Utbetalt Handlingsrom skjønn 3074 - Ullensvang 3074 461 3535 769 3843 461-769 4140 Fitjar 4140 621 4761 1035 5175 621 1035 4600 - Jondal 4600 690 5290 1150 5750 690 1150 4600 statens 4600 690 5290 1150 5750 690 1150 veil. 5763 - Karasjok 5763 864 6627 1441 7204 864 1441 14

Modell 2. Like kommunale satser med prosentvis tillegg for utøvelse av positivt skjønn Samme forutsetninger og forklaringer som i modell 1. Ullensvang Statens Fitjar Jondal Karasjok Inntekter Barnetrygd 1940 1940 Barnebidrag 1270 1270 1270 Kontantstøtte 3303 3303 3303 3303 Sum inntekt 6513 6513 4573 3303 0 Utgifter Livsopphold 4600 4600 4600 4600 4600 Barnetillegg 1760 1760 1760 1760 1760 Sum utgifter 6360 6360 6360 6360 6360 Over/ under 153 153 1787 3057 6360 Sosialhjelp 0 0 1787 3057 6360 Fra NAV / andre 6 513 6 513 6 513 6 513 6 513 TOTALT UTBETALT 6 513 6 513 8 300 9 570 12 873 Satser tillagt skjønn + 15 % skjønnstill. 690=5290 690=5 290 690=5290 690=5290 690=5290 + 25 % skjønnstill. 1150=5750 1150=5 750 1150=5750 1150=5750 1150=5750 Forklaring: Totalt utbetalt: Utbetalt sosialhjelp og barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte fra NAV/andre. Satser tillagt skjønn: Livsoppholdssatsen inklusiv barnetillegg. Dessuten er det lagt til den oppgitte prosent som handlingsrom for den individuelle behandling og skjønn Med like satser ser vi variasjon i totalt utbetalt beløp på ca. 97 %. Endrer vi beregningen til enslig stønadsmottaker uten ekstra ytelser vil det bare være ulikheter i skjønnsutøvelsen som gir forskjeller i stønadsbeløpet. Med de ulikheter i skjønnsutøvelsen som beskrives av kommunene selv må vi likevel tro at det selv med like satser vil være store kommunale ulikheter, til og med ulikheter innen sosialkontorene i kommunen, og kanskje også ulikheter fra saksbehandler til saksbehandler på det enkelte sosialkontor. Ut fra svarene ser det også ut til at samme saksbehandler kan komme til å behandle like saker ulikt. Det er vel også mulig at man skuler litt på dagens beholdning i kommunekassen før vedtak fattes. Sats + 10% skjønn + 15% skjønn + 25% skjønn + 50% skjønn Handlingsrom skjønn 3100 + 310 = 3410 +465 = 3565 +775 = 3875 +1 550 = 4650 310 1550 4600 + 460 = 5060 + 690 = 5290 +1 150 = 5750 + 2300 = 6900 460 2300 5000 + 500 = 5500 +750 = 5750 +1 250 = 6250 + 2500 = 7500 500 2500 5400 +540 = 5940 +810 = 6210 + 1350 = 6750 +2 700 = 8100 540 2700 5800 +580 = 6380 +870 = 6670 +1 450 = 7250 +2 900 = 8700 580 2900 6200 +620 = 6820 +930 = 7130 + 1550 = 7750 +3 100 = 9300 620 3100 15

Forklaringer til elementer i tabellen: + 10/ 50% skjønn: Mulig tillegg for den individuelle behandlingen og det positive skjønnet som kan utøves. Handlingsrom skjønn: Varierende beløp som kan komme i tillegg til livsoppholdet som følge av individuell behandling og skjønnsutøvelse innenfor 10 50% av livsoppholdssatsen. Modell 3 Etter samme mal som trygden Like, men høyere satser enn dagens sosialsatser, satser som gjenspeiler reelle levekostnader. Et livsoppholdsbegrep som inkluderer det som er vanlig i samfunnet ellers, for eksempel frukt og grønt, pc og internettilkobling. Boutgifter holdes fortsatt utenom. Dokumenterte, faste, godkjente ekstrautgifter gir et fast tillegg til livsoppholdssatsen. Ikke nødvendig med stadige søknader. Løpende ytelse inntil endringer i inntekter eller utgifter inntrer. Behovet for individuell behandling og skjønnsutøvelse er tilnærmet fraværende. Forskjellene i basis stønadsnivå er borte. Faste tillegg for godkjente utgifter - ulikhetene i saksbehandlingen minker. Mulighet for å søke om bidrag til ekstraordinære utgifter etter forenklet skjønn. Økt livskvalitet for stønadsmottaker og bedre arbeidsmiljø er en ren bonus. Livsoppholdssats Faste tillegg Inntektsberegning Ny søknad Forutsigbar utbetaling Grunnsats Boutgifter Godkjente utgifter ofte sykdomsrelatert Universelle ytelser som barnetrygd og kontantstøtte inntektsberegnes ikke kommer i tillegg til livsoppholdet Ved endringer når det gjelder inntekter eller utgifter Grunnsats +boutgifter, faste tillegg og universelle ytelser Forutsetninger : Stønadsnivået på dagens nivå gir ikke rom for sparing eller dekning av større, og/eller uforutsette utgifter til fornyelse eller reparasjoner. Typisk eksempel kan være fornyelse av hvite/ brunevarer. Det kan også gjelde ekstra utgifter til spesielle anledninger som konfirmasjon, barnedåp eller andre høytider. Det må derfor på en enkel måte kunne søkes tillegg/ bidrag til dette. Det bør være forutsigbar oversikt over hva som regnes som standard tillegg etter søknad. Det må også være en mulighet til søke andre bidrag fordi det alltid vil være noen spesielle situasjoner som dukker opp. De viktigste elementene er forutsigbarhet og forenkling, som også tar høyde for det spesielle. Sammenlikning av de ulike modellene Modell nr. Satser Når søke stønad Ekstra bidrag Forutsigbar utbetaling Nødhjelp/ uspesifiserte bidrag Modell 1 Ulike + skjønn Hver mnd. / 3. mnd Søknad som gir individuell behandling og utøvelse av skjønn Nei Søknad, individuell behandling og skjønn Modell 2 Like + skjønn Hver mnd. / 3 mnd Søknad som gir individuell behandling og utøvelse av skjønn Nei Søknad, individuell behandling og skjønn Modell 3 Like + faste tillegg Ved endringer Etter forhåndsdefinert liste Ja Søknad, forenklet skjønn 16

Kommunenes egne svar på spørsmål om hva som regnes som inntekter og utgifter forteller om vilkårlighet tilfeldighet forskjellsbehandling Kommune Nummer Merknad Oslo U 38 I henhold til lov om sosiale tjenester skal det foretas en individuell vurdering av hver enkelt søknad om økonomisk stønad, jf. Blant annet rundskriv I-34/2001 om sosialtjenesteloven kapittel 5. Rundskrivet gir retningslinjer for hva som bør regnes som livsoppholdsutgifter; kjerneområdet i livsoppholdsbegrepet og spesielle utgifter. Ved søknad om støtte til en utgift det ikke er tatt hensyn til i Oslo kommunes veiledende livsoppholdssats eller ved behov for et større beløp enn veiledende livsoppholdssats, må det foretas en individuell vurdering av søknaden, og de må vurderes om det det søkes om er en nødvendig livsoppholdsutgift som det skal ytes støtte til etter lovens 5.1. Dersom dette avslås, skal de foretas en vurdering om det kan ytes støtte etter lovens 5-2. Oslo kommune har i tillegg til lov, statens rundskriv og kommunens veiledende livsoppholdssats, ikke veiledende for når det skal ytes ekstra støtte til medisin, lege o.l, og har heller ikke veiledende retningslinjer knyttet til søknader om støtte til barnetilsyn, kiropraktor, internett, fordyret kosthold etc. Det må således i hvert enkelt tilfelle vurderes om søker etter lov om sosiale tjenester har rett til det omsøkte. Tysfjord I 119 Våre satser er de statlige veiledende satsene. Vi bruker i stor grad skjønn og benytter 5-2. Rendalen U 47 Samtlige utgifter og inntekter blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, og avhengig av søkers/familiens situasjon, tas det individuelle hensyn hvor helhetssituasjonen til søker/ familien vurderes. Statens satser, som Rendalen kommune benytter, er derfor bare veiledende, og i de aller fleste tilfellene mottar den enkelte sosial hjelpmottaker i vår kommune stønad som overstiger norm. Østre Toten U 64 Skjønnsvurdering etter lov om sosiale tjenester. Nordre Land U 66 Synes det er vanskelig å svare konkret på dette da alle søknader foretas ut fra en helhetsvurdering av søkers økonomiske, sosiale og helsemessige situasjon. Sokndal U 39 Det må søkes for hver sak. Vi har ingen egne retningslinjer for det. Høyanger U 184 Vanskeleg å svare eintydig på dette, da fleire av dei punkta eg ikkje har kryssa av for vert vurderte individuelt. I nokre tifelle vert slik utgifter dekte, i andre ikkje. Det er dette som er ein del av den individuelle vurderinga etter sosialtenestelova. Surnadal U 326 Når vi behandler en søknad om økonomisk sosialhjelp så er det det totale helpebehovet vi tar utgangspunkt i. Noen kan for eksempel klare å betale ordinære tannlegeutgifter som en etter LOST skal gjøre med sitt livsopphold, andre kan ikke klare det osv. Vi har med andre ord en individuell behandling på godkjenning avutgiftene og beløp. Like saker behandles likt, og ulike saker ulikt. Selje U 334 Disse utgiftene blir regnet inn i livsoppholdet ved 5-1. Ved 5-2 saker kan det på visse vilkår takes med slike utgifter, dersom totalsituasjonen/ skjønnet tiliser det. Men vi har ikke regel for det. Fredrikstad U 2 Bruker statens veiledende satser. Alle søknader må dokumenteres med nødvendig dokumentasjon for det det søkes om. Individuelle behandling, og alle andre muligheter og ordninger fra andre forvaltningsorgan må nyttes fullt ut. Sandefjord U 95 Livsoppholdssatsen inneholder utgifter til mat, klær, husholdsutgifter, avis, telefon, tvlisens, egenandel til lege, reiseutgifter, fritidsaktiviteter. Sveio U 153 Når det er konkludert med at en person eller familie har rett til økonomisk stønad, så tar vi og regner ut stønadsbeløpet. Etter utregning av stønadsbeløpet, tar vi i tillegg en helhetsvurdering av personens/ familiens økonomiske situasjon (tar her med samtlige utgifter). En vil da se nærmere på om vedkommende har store utgifter til medisiner, egenandeler for konsultasjoner hos lege, utgifter til barnehage- pass, etc. Det kan da i enkelte saker bli tatt høyde for disse ekstrautgiftene slik at det vil bli ytt 17

stønad som er høyere enn kommunens sosialhjelpnorm. Medisin og lege: Alt over kr. 0 pr. mnd. Lier I 13 Feriepenger regnes som inntekt når vi kommer på det, men det er ikke alltid. Stavanger U 137 Det er vanskelig å gi deg noen absolutte svar. Vi foretar en individuell vurdering av brukers totale situasjon. Viser for øvrig til våre veiledende retningslinjer om stønad til livsopphold Leksvik U 249 Vi kan ikke si noe bestemt om dette, da hver enkelt søknad blir behandlet individuelt. Rødøy U 274 Vi bruker mye skjønn og godkjenner bla. bilutgifter til barnefamilier og andre som bor sånn til at de trenger det. Hvorfor er ikke slike utgifter med i deres undersøkelse? Iveland Se Kommuner som har sendt tilleggsbrev Hvis jeg skulle ha svart ved å fylle ut skjemaet, så hadde jeg dermed sagt at jeg bryter sosialtjenesteloven. Vi forsøker å ikke gjøre dette. Satsene, normene, som kommunene har, er veiledende. Hver enkelt søknad skal behandles individuelt. Hvis vi hadde hatt et system der alle inntekter var plottet inn, og at en dermed bare kunne slå opp i en tabell, eller i normene, og finne ut om brukeren skulle få hjelp eller ikke, så hadde vi brutt loven. Deres bruk av dette skjemaet som vi har fått til utfyllelse indikerer at dette er måten det gjøres på. Vi gjør det ikke slik. Derfor blir det helt galt om jeg fyller ut skjemaet og sender det tilbake. Hva slags hjelp du får er trolig helt avhenging av hvilken kommune du bor i, hvilket sosialkontor du tilhører og hvilken saksbehandler du er tildelt. Spesielt for den som er i en vanskelig situasjon er en forutsigbar økonomi og ordnede forhold viktig. Man må vite hva man har å rutte med i morgen, neste uke og neste måned. Dette er også nedfelt i sosialtjenestelovens formålsparagraf 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Vi tar senere for oss de store ulikhetene vi ser av inntekts- og utgiftsberegningen. Vi ser at universelle stønader som ikke er behovsprøvd så lenge man fyller kriteriene i varierende grad blir behovsprøvd for den som mottar økonomisk sosialhjelp og kanskje trenger denne hjelpen aller mest. Det skal svi å være fattig. Vi ser også at det er store kommunale forskjeller når det gjelder behandling av andre inntekter og utgifter. Dette vil jo si at det også blir store kommunale forskjeller når det gjelder økonomisk og sosial trygghet, levevilkår for vanskeligstilte og et meningsfylt felleskap med andre. Det kan oppfattes som om at denne praksisen er stikk i strid med lovens intensjon. 18

Kommuner som har sendt tilleggsbrev Kommune Ålesund Innhold SVAR PÅ UNDERSØKELSE Det er i utgangspunktet umulig å besvare en slik forespørsel med utkryssing. Loven er en skjønnslov, og klienter skal individuelt vurderes. Særlig gjelder dette hvilke utgifter som regnes med i den enkelte søknad. I utgangspunktet kan alle de nevnte utgifter omsøkes. Resultatet av søknadsbehandlingen vil være avhengig av den enkelte klients totale livssituasjon. I tillegg kan nevnes at vi i noen tilfeller gir råd/veiledning om andre tilskuddsordninger. I en kortere periode innvilges hjelp til den aktuelle utgiften i påvente av at klienten søker/får innvilget andre tilskudd. Det forutsettes at dette tas med i vurderingen av vårt tilsvar. Harald Myren Virksomhetsleder Eidsberg Fra Eidsberg: Det vises til sendt oss 27.09.07 kl 04.15. Jeg har registrert Fattignorge sine henvendelser og har satt som en forutsetning for å svare på henvendelsen at den er politisk behandlet. Det for å sikre at våre politikere er kjent med innhenting av informasjon fra kommunen av en interesseorganisasjon som organisasjonen skal bruke i sitt arbeid. Politikerne blir ofte i etterkant konfrontert med interesseorganisasjonenens tolkninger/påstander knyttet opp mot den dokumentasjon de har innhentet. Jeg ønsker at våre politikere skal være kjent med dette i forkant. Neste møte for våre politikere er i november. Jan-Erik Fredriksen Etatsjef helse- og sosial Svar fra Fattignorge 27.09: Hei, takk for svaret. Har litt problem med å forstå at dette inneholder noe politisk dynamitt slik at vi ikke kan få tallene fra deg, men det får vi vel bare akseptere. I den ferdige rapporten vil vi ta med dette svaret som en forklaring på at kommunen ikke har svart. Georg Rønning Svar fra Eidsberg 28.09 Gjelder spørreundersøkelse fra Fattignorge Vi får ofte spørsmål fra ulike interesseorganisasjoner om vilkår omkring våre tjenester. I dette tilfelle er det en henvendelse fra Fattignorge omkring vilkår for beregning av sosialhjelps- satser. I våres svarte vi på en henvendelse om sosialhjelpssatser for enslige. I tillegg til satsene oversendte vi den politiske behandlingen når det gjelder retningslinjer for utmåling av økonomisk sosialhjelp. Dette fordi det hos oss ble spesielt vektlagt barn og unge noe som også ga seg utslag i hvilke satser som skulle legges til grunn ved behandlingen av enkeltsaker (som alle krever en individuell behandling). Det var viktig for oss at kommunens behandling av saken ble presentert samme med undersøkelsen. Det ble ikke gjort. Med den erfaringen i friskt minne, har jeg gitt tilbakemelding om at spørreundersøkelsen vil bli lagt fram for vårt politiske utvalg, før våre svar sendes til Fattignorge. Dette til orientering. 19

Jan-Erik Fredriksen Svar fra Fattignorge 29.09 Takk for svar. Jeg oppfatter svaret som om vi på noen måte skulle ha "forbrutt" oss. Denne undersøkelsen fra i sommer gjaldt satser for enslige, og det var dette materialet vi også brukte. Det burde være forståelig at vi da ikke gjør unntak for en enkelt kommune og legger ved alt tilsendt materiale som ikke gjelder det vi spør om. Det vi gjør i denne undersøkelsen er å lage en egen seksjon med kommunenes kommentarer. Dette underbygger forøvrig de meget store forskjellene mellom kommune. Det er selvsagt frivillig å bidra til at denne undersøkelsen blir ferdigstilt med data fra samtlige kommuner. Denne gangen har vi valgt å lage en egen seksjon med de kommuner som ikke svarer, så få de heller ta opp sine synspunkter i den grad noen henvender seg. Georg Rønning Svar fra Eidsberg 30.09: Jeg beklager at mine svar oppfattes som om noen skulle ha "forbrutt" seg. Det har på ingen måte vært min hensikt. Det er selvfølgelig også på sin plass for brukerorganisasjoner å innhente informasjon omkring områder som står sentralt for brukerorganisasjonene. Det er på ingen måte uvanlig at vi får forespørsler fra brukerorganisasjoner. Utfordringen for kommunene er i forhold til hvordan det innhentede materiale benyttes. Det er selvfølgelig opp til brukerorganisasjonene selv å presentere den dokumentasjon de innhenter. For meg er det viktig at våre lokalpolitikere er kjent med dette i forkant. Derfor ønsker jeg at våre politikerer får seg forelagt dette, før vi sender det fra oss. Jan Erik Fredriksen Hobøl Alle søknader om økonomisk sosialhjelp vurderes individuelt. Statlig norm tillivsopphold er veiledende sats og vedtatt av kommunestyret. Barnetrygd, barnebidrag, kontantstøtte, bostøtte og tilbakebetalt skatt kan beregnes som inntekt. Dersom inntektene tas med i beregningen, må dokumenterte utgifter til samme formål og livsoppholdssats til barn også med. Det foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. For eksempel kan sosialtjenesten dekke lege/medisinutgifter opp til statlig egenandel eller dekke opp til 4 timer hos fastlege for å få bistand til å søke rehabiliterings- midler og lignende fra NAV. Dersom bruker har behov for tilbakebetalte skattepenger til et bestemt formål som for eksempel etablering. kan det være hensiktsmessig å la bruker benytte midlene til dette. Hovedformål er å bli selvhjulpen. Håper dette er svar på spørsmålene. Lise Falkenburger virksomhetsleder Hurdal Fra Hurdal 23.09l: Denne undersøkelsen kan ikke besvares med avkryssing. Hvert tilfelle vurderes individuelt på de fleste områder. Når det gjelder økonomi følger vi statens anbefalinger i forhold til hva som bør anses som inntekt og holdes utenfor. Dersom noen ikke skulle være fornøyd med vår vurdering, får de hjelp til å klage. Bernt Erik Jørgensen Sosialleder Fra Fattignorge 24.09 Setter pris på svaret, men dette illustrerer bare uforutsigbarheten som en bruker må leve med. Økonomisk sosialhjelp kan heller ikke være basert på at man skal være nødt til å kjøre et løp med klager, som vi vet både er uforutsigbare og tidkrevende. Og stort sett gjelder det søknad om relativt lite penger man trenger der og da. Jeg registrerer at du er første sosialleder av 258 som 20

har svart hittil som ikke finner å kunne benytte skjemaet, evnt. med tilleggskommentarer. I og med at vi vil ha med svar fra alle kommuner i undersøkelsen vil vi bruke svaret ditt i en egen seksjon. Georg Rønning Iveland Viser til mailen av 27. sept. Var dessverre bortreist både 27. og 28. sept. Har derfor ikke fått svart før nå. Jeg har tidligere ikke oppfattet at dere hadde satt en dead-line for dette. (Kan ikke huske at jeg har sett noen dato for svarfrist) Og jeg har gått mange runder uten helt å komme til et resultat for hvordan en skulle svare på henvendelsen. Når vi på Iveland Sosialkontor ikke har svart, så er det ganske enkelt fordi at denne saken ikke er så enkel som dere gjør den til. Det er helt umulig å bare fylle ut et skjema, og dermed har en løsningen på hvordan en søknad om sosialhjelp blir behandlet. Hvis jeg skulle ha svart ved å fylle ut skjemaet, så hadde jeg dermed sagt at jeg bryter sosialtjenesteloven. Vi forsøker å ikke gjøre dette. Satsene, normene, som kommunene har, er veiledende. Hver enkelt søknad skal behandles individuelt. Hvis vi hadde hatt et system der alle inntekter var plottet inn, og at en dermed bare kunne slå opp i en tabell, eller i normene, og finne ut om brukeren skulle få hjelp eller ikke, så hadde vi brutt loven. Deres bruk av dette skjemaet som vi har fått til utfyllelse indikerer at dette er måten det gjøres på. Vi gjør det ikke slik. Derfor blir det helt galt om jeg fyller ut skjemaet og sender det tilbake. Dere skriver at dere håper at vi vil ta et par minutter og fylle ut skjemaet. Det forteller om en måte å se på dette på som er fremmed for oss på vårt sosialkontor. Og med dette så følger det også en trussel om at dere skal offentligjøre navnet på de kommunene som ikke fyller ut skjemaet. Hvis dette blir resultatet i vår sammenheng, vil jeg måtte se på hva vi gjør i forhold til dere. Jeg ønsker i alle fall å vite hvordan dere vil presentere dette, og hva som skal være innholdet i det som blir presentert. Dere vil ikke ha mulighet til å kunne si noe om hvilken hjelp brukerne får på Iveland Sosialkontor om dere ikke har andre opplysninger enn de som gis ved at jeg fyller ut skjemaet og sender det tilbake. Foreløpig har jeg ikke noe svar på hvordan vi skal gå fram videre for at dere skal få et bedre grunnlag for vurderingen av arbeidet vårt, men jeg kan gjerne være med i en samtale om hvordan dette kan gjøres. Jeg hører gjerne fra dere igjen. Halvard Colbjørnsen Sosialleder Kvitsøy Beklager sent svar fra oss, men her er vi i omstillingsperiode og denne typen henvendelse har ikke blitt prioritert. Her kommer likevel et kort svar; På vegne av Kvitsøy kommune, hadde jeg en del kontakt med dere ved sist undersøkelse dere gjorde i kommunenorge. Jeg vil gi delvis samme tilbakemelding idag. Kvitsøy er en liten kommune med drøyt 500 innbyggere. Pr idag er det kun en person som mottar sosial stønad i kommunen, og ytterligere en person som nettopp har levert søknad. Omfanget er altså minimalt. Kommunen har valgt å ikke lage egne vedtak/regler for tildeling av sosialstønad, men følger anbefalinger mm fra staten. Ved vedtak om sosialstønad blir i all hovedsak alt av utgifter/inntekter vurdert, og det blir forsøkt gjort en helhetlig og god vurdering ut fra den enkeltes livssituasjon. Jeg velger å gi kun dette svaret, og kommer altså ikke til å sende inn vedlagt skjema. Benytter anledningen til å ønske dere lykke til med det videre arbeidet. Monica Buvig Stenseth Kommunalleder Stavanger Det er vanskelig å gi deg noen absolutte svar. Vi foretar en individuell vurdering av brukers totale situasjon. Viser for øvrig til våre veiledende retningslinjer om stønad tillivsopphold: 21

Satsene skal i utgangspunktet dekke utgifter til det løpende daglige livsoppholdet: mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene m.m., TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter (bruk av offentlig kommunikasjon i fm. daglige gjøremål). Dette er utgifter som faller inn under det såkalte kierneområdet i livsoppholdsbegrepet og som sosialtjenesten derfor har plikt til å ta med i vurderingen av stønadsbehov og ved utmåling av stønad. Boutgifter. strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring, innbo og utstyr inngår også i kjerneområdet i livsoppholdet, men er ikke inkludert i de veiledende satsene. Stønad til slike utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. I tillegg kommer det som i de statlige retningslinjene omtales som spesielle utgifter. jf rundskriv 134/2001, pkt 5.1.4.2. Dette omfatter jlg. utgifter: høy tids- og merkedager, fritidsutstyr, spedbarnsutstyr, barnepass, skolestart, videregående skole, utgifter knyttet til samvær med barn, lege, psykolog mv., legemidler, tannbehandling, syns- og hørselshjelpemidler mv, flytteutgifter, vedlikehold av egen bolig, bilhold, skatt/restskatt, underholdsbidrag til barn og bidragsgjeld. Dette er utgifter som, avhengig av den konkrete situasjon, kan være en del av livsoppholdet og som sosialtjenesten da har plikt til å yte hjelp til i tillegg til ordinær sosialhjelp, ev. plikt til å ta hensyn til ved utmåling av stønad. En person som er avhengig av sosialhjelp over lang tid vil også kunne ha behov for ekstra hjelp til enkelte av de utgiftene som i utgangspunktet skal dekkes av de veiledende satsene. Slik hjelp kan ytes etter en individuell vurdering. Interessante merknader utenom sak fra noen kommuner Kommune Nummer Merknad Gjerdrum U 19 Kanskje dere skulle fokusere på de statlige ytelsene, individstønad etc som er så lave at man må ha supplering fra sosialtjenesten? Uten opptjente rettigheter blir attføringsytelser/ rehab også lave og gir suppleringsbehov og klientgjøring. Burde ikke være sånn? Lillehammer U 53 Opplever at den store utfordringen i tilegg til at økonomien må være på plass er tiltaksfattigdommen. Vågå U 57 I tillegg vurderes hensiktsmessigheten av for eksempel fysioterapi opp mot målet om selvhjulpenhet altså en investeringstankegang. Vestre Toten U 72 Generelt sett legges det vekt på å yte ekstra stønader som kan medvirke til at barn/ ungdom kan delta i aktiviteter i lokalsamfunnet på lik linje med jevnaldrende. Siljan U 105 Det samme gjelder barnehage. Ift dagmamma, dekkes bare når dagmamma oppgir inntekt ( svart arbeid dekkes ikke). Kragerø U 107 Alle disse opplysningene kan dere få fra Fylkesmannen, som har gjort en tilsvarende undersøkelse. Det blir mye å svare på fra dept. direktorater, forskningsinstitusjoner, frivillige org. Med mer. Mange ganger svar vi på de samme tingene. Giske U 213 Totalt sett vil en enslig få kr. 11. 600 i støtte fra sosialtjenesten som minimum. Utenom dette kan det være støtte til klær, etablering etc. Til sammenlikning har en minstepensjonist utbetalt ca. kr. 7500 til 8000 pr. mnd Frei U 220 Kommunen har relativt høy norm på øk. sosialhjelp til livsopphold. Vår holdning er at personer som er avhengige av soshj.skal kunne ha nok penger til vanlige utgifter som legebesøk, medisiner, vanlig tannvedlikehold Skal ikke være nødvendig med særskilt søknad. Enkelte trenger hjelp ut over vanlige utg. Slike søknader blir vurdert særskilt i hvert enkelt tilfelle og regnes med til stønadsbehovet er der det synes rimelig i den situasjonen de er i. 22

Lørenskog I 70 Dersom en familie lenge har hatt økonomi tilsvarende statens veiledende sats vil det bli vurdert om familien kan få tilskudd/økonomisk stønad til ferie. Enslige personer med samvær med barn kan søke om stønad til samvær med barn hele ferieperioden og da vurderer sosialkontoret å gi en stønadssats som er større en "vanlig" samværsats. Trysil U 45 Det er også innvilget treningskort på SPENST i noen tilfeller dersom det anbefales pga. for eksempel psykisk helsesituasjon. Nord-Aurdal U 68 Personer som går lenge på økonomisk stønad og eller har særlig utgifter til for eksempel lege/ medisin med mer som ikkje dekkes av andre ordninger (grunnstønad el. ) kan få eit fast tillegg pr. mnd. på inntil kr. 1000. Siljan U 105 Hjelp til førerkort og til bil (innenfor en ramme av ca. 15000) dersom søker får arbeid hvor bil er en betingelse/ nødvendig. Øvrig hjelp etter sosialtjenestelovens 5-2 kan gis med inntil kr. 5000 pr. år etter delegasjonsreglement. Ikke lovpliktige ytelser utover dette - hjelp for å "tilpasse" eller overkomme en vanskelig livssituasjon ( 5-2) - behandles anonymt i klientutvalget. Kommunen gir en del ekstra hjelp dersom dette medfører at søker blir rask selvhjupen, dette vil variere sterkt fra person/ situasjon. Flekkefjord U 126 Vår kommune yter stønad til klær to ganger i året hvis sosialstønad er eneste inntekt. I visse tilfeller midler til transport; på grunn av avstand til byen, eller i forbindelse med arbeid. Julegaver. Ferier i enkelte tilfelle. Annen og ikke godkjent medisinsk behandling som akupunktur, psykomotorisk trening, egenandeler fysioterapeut, briller med mer. Ulikhet i standardsatser De kommunale livsoppholdssatser har store forskjeller. Boutgifter som husleie, strøm, oppvarming holdes utenfor slik at den kommunale livsoppholdssats er de pengene man skal dekke mat og drikke, frukt og grønt samt alle andre daglige utgifter med. Statens veil sats for enslig 2007 Ullensvang Karasjok Differanse Diff. % 4 600 Lavest: 3 074 Høyest: 5 763 2 689 87 % Det er i seg selv dramatisk når livsoppholdssatsen i Karasjok kommune er ca. 87 % høyere enn i Ullensvang. Vi skal igjen presisere at det er så mange uforutsigbare faktorer når det gjelder beregning av økonomisk sosialhjelp at satsene alene ikke gir det hele og sanne bildet av hvor det er godt eller mindre godt å bo for den som er avhengig av økonomisk sosialhjelp. Vi gjorde sommeren 2007 en undersøkelse i landets kommuner (vedlegg A) der vi sammenlikner statens veiledende satser i 2005 og 2007 dr vi ser hvor mange kommuner som ligger på, over og under statens satser. Selv om vi ser en markant økning av antallet som følger statens veiledende satser, er det et godt stykke vei igjen før samtlige kommuner følger statens veiledninger og vi får like 23