ROP og bolig Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Konklusjon Bolig er behandling, men må sees i den store sammenhengen og henge sammen med, være integrert i resten av tilbudet og behandlingen Utfordringen er ofte å gi riktig bolig til rett tid med tilstrekkelig oppfølging i boligen Brukermedvirkning/involvering er et must for å lykkes Anvisningene fra myndighetene er lite konkrete. Let etter de gode eksempler
Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser? Forverring av psykiatriske symptomer Forverring av rusmisbruket Forverring av somatisk helse Selvmordsforsøk og selvmord For tidlig død Familieproblemer og konflikter Bostedsproblemer, sosiale problemer Kriminalitet og marginalisering
Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser? Dårligere behandlingsprognose Økt bruk av institusjon, flere reinnleggelser Flere og korte opphold i akuttpsykiatri Høyere kostnader for ROP- pasienter enn for pasienter uten ruslidelse Bruk av tvang
Diagnostiske utfordringer Symptomer på psykiske lidelser ved langvarig og omfattende bruk av rusmidler kan forveksles med selvstendige psykiske lidelser Rusmidler kan tildekke symptomer på psykiske lidelser Symptomer på psykisk lidelser i abstinensfasen Rusutløste psykiske lidelser versus selvstendige psykiske lidelser Feildiagnostisering Underdiagnostisering Personlighetsforstyrrelser
Livstidsforekomst av Misbruk/avhengighet ved: - Bipolar lidelse 61% - Schizofreni 47% - Panikksyndrom 36% - Tvangssyndrom 33% - Affektive syndrom 32% - Angstsyndrom 15% ECA-studien
PREVALENS AV PSYKISK SJUKDOM HOS PERSONER MED AVHENGIGHET - Island (Tomasson) 74 % - Norge (Landheim) 70% - Sverige Alkohol 61% - Sverige Stoffmisbruk 60%/62% - Sverige (kohort narkotika, n=1.460) 50%/78%
Ansvar i spesialisthelsetjenesten Psykisk lidelse Ruslidelse Skadelig bruk Avhengighet Moderat TSB Psykisk helsevern Moderat psykisk lidelse Skadelig bruk Moderat psykisk lidelse Rusavhengighet TSB Alvorlig Alvorlig psykisk lidelse Skadelig bruk Psykisk helsevern Alvorlig psykisk lidelse Rusavhengighet Psykisk helsevern
Unge og ROP Økning i antall unge med psykose Ca 1/3 har samtidig rusmiddelbruk Insidens: (per100 000 innbyggere per år) 6.5 rusutløst psykose, 9.7 psykose med rus, 24.1 psykose uten rus God behandlingen for psykosen reduserer russuget
Forventet levetid i Danmark, Finland og Sverige
Behandling noen undersøkelser og funn Undersøkelsen omfatter ca 2 millioner msk fra Storbritannia, USA, Canada og Australia. Oversikten inkluderer 61 sammenlignende analyser av antall forskrevne resepter på tolv ulike legemidler, blant andre: Beta-blokkere, statiner, insulin, betennelsesdempende medikamenter, HAART-medisiner for HIV, antikoagulantia Hovedfunn: psykisk syke får forskrevet færre medisiner for fysisk sykdom enn andre.
Behandlings behov Integrert behandling basert på Drake s 9 prinsipper: Aktivt oppsøkende Tett oppfølging Integrering Omfattende Stabil livssituasjon Fleksibilitet Trinnvis behandling Langsiktig perspektiv Optimisme
Hjelpeapparatet i praksis
Intervju av brukere (Hanne Thommesen
Typiske utsagn (Hanne Thommesen)
Recovery/bedringsprosesser Recoverymodell Livet og hverdagen Biografi Personorientering Ressurser Erfaringsekspert Personlig mening Valgmulighet Erfaringskunnskap Egenkontroll Personlig ansvar I sosial kontekst Medisinsk modell Patologi og symptomer Sykdomshistorie Sykdomsorientering Behandlingstiltak Lege og pasient Diagnose Compliance/«lydighet» RCT studier Eksperter Profesjonelt ansvar Akontekstuell
Anbefalinger om behandling Behandlingen av ROP- lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvin forankret i individuell plan Behandling av den enkelte psykiske lidelse bør følge direktoratets nasjonale retningslinje for den aktuelle psykiske lidelsen selv om pasienten også har en ruslidelse Behandling av ruslidelsen bør følge anerkjente metoder for rusbehandling selv om personen også har en psykisk lidelse
ELEMENTER I BEHANDLINGEN 1. Integrert behandling 2. Stadieinndeling 3. Motiverende intervju 4. Psykoedukasjon 5. Sosialt, bolig, arbeid 6. Selvhjelpsgrupper 7. Trofasthet til metoden
INTEGRERT BEHANDLING Hva er integrert behandling? Alternativene er: 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling
INTEGRERT BEHANDLING Behandling for psykisk lidelse og ruslidelse: Samtidig Av samme team eller gruppe behandlere I samme behandlingsprogram Belastningen ved integrering bæres av behandleren og ikke pasienten Kim Mueser
INTEGRERT BEHANDLING Integrering av rusbehandling og behandling for den psykiske lidelsen Integrering av psykiatri og somatikk Integrering av tilbudet i 1. og 2.linjetjenesten Koordinering Felles faglig plattform Løpende samarbeid
STADIER 1. Engasjement 2. Overveielse (Overtalelse) 3. Aktiv behandling 4. Tilbakefallsforebygging
MOTIVASJON Motivasjon kan forstås som noe man gjør, ikke noe man har. Det innebærer at man identifiserer et problem, leter etter en måte å endre det på, for så å begynne og holde fast ved den endringsstrategien. W.R.Miller
MOTIVASJON Å motivere en person til behandling er å ta på seg et stort ansvar Hvis du svikter pasienten, hadde det vært bedre om du ikke hadde startet opp behandlingen
MOTIVASJON Manglende motivasjon brukes ofte som påskudd for ikke å arbeid med grupper man ikke ønsker å arbeide med Pasienten får best behandling av en annen enn meg Det viktigste er at behandleren er motivert
Anbefalinger om behandlingsmetoder Samtalebehandling som kombinerer kognitiv atferdsterapi med motiverende intervju tilpasset den psykiske lidelsen Det bør gis opplæring i psykoedukative tiltak som omfatter utvikling av ferdigheter i kommunikasjon og problemløsning til pasienter og pårørende Opplegg for læringsbasert behandling ( contingency management ) bør utvikles innenfor ulike rammer for behandling og oppfølging
Behov for utredning Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Finnes et problem? Problemvurdering Diagnostisk vurdering Oppfølging MOTIVERENDE INTERVJU AUDIT DUDIT Alcohol-e Dudit-E PRISM SCID-I MINI Behandlingsplan
Motiverende intervju Fordeler med å ruse seg Ulemper med å ruse seg Fordeler med å være rusfri Ulemper med å være rusfri
PSYKOEDUKASJON Rolf Gråwe / Sintef: På vei til et bedre liv
Arbeid som eksempel (R Perkins) En rekke randomiserte kliniske studier viser at IPS(individual placement with support) får opptil 50 % av ROP pasienter i arbeid, MEN: Vi har en kultur med lave forventninger Vi ignorer forskning eller tror ikke på resultatene Angst hos helsearbeidere og arbeidsgivere Vi skaffer ikke den støtten som er nødvendig Vi implementerer bare stykkevis og delt Mangel på sammenheng mellom det lokale og nasjonale tiltak
Ernæring En undersøkelse av misbrukere i Oslo viste at både misbrukende menn og kvinner spiser mye mindre grønnsaker, brød og frukt og spiser mer kaker og brus enn normalbefolkningen Samme undersøkelse viste svært lavt inntak av en rekke vitaminer, fiber og protein. Enkelte undersøkelser peker i retning av at kosthold med høyt sukkerinntak og lavt vitamininnhold kan bidra til konsentrasjonsvansker, uro og redusert impulskontroll Dårlig tannstatus vil også kunne virke negativt inn på kostholdet.
Bostedsløshet Ca 6000 personer i Norge er registrert bostedsløse, ca 1500 har ROP lidelse Kan bli bostedsløs av å ha en ROP lidelse Å være bostedsløs forverrer ROP lidelsen For psykiatriske pasienter er rusmiddelbruk den faktor som bidrar mest til bostedsløshet
Bolig og ROP-retningslinjen Trygg bolig forutsetning for god behandling: Anbefaling 46 og 47 er tydelige og konkrete Men i hvilken grad er den implementert? Anbefaling 71-73 er mer diffuse med mange bør Gir stort rom for ulikheter
Bolig og ny veileder Bolig har stor plass, men lite konkret: Avgjørende for deltagelse Bør sørge for og utarbeide handlingsplan Fleksibilitet og tilpasning med mål om trygt og godt Forebygge risiko for tilbakefall og behov for institusjon og fengsel NAV skal medvirke til bolig på plass før utskrivelse Oppfølging etter brukernes behov og deltagelse
Kommunens ansvar for oppfølging Plikt til å sørge for oppfølgingstjeneste Den enkeltes individuelle behov som er utgangspunkt for type tjeneste Sosialfaglig arbeid er sentral del av oppfølging i bolig Tjenester som varer over 2 uker skal ha enkelt vedtak etter forvaltningsloven Helse og omsorgstjenesten har også ansvar for å medvirke til å skaffe bolig
Tiltak for implementering Forbedringsarbeid Styrke ledelse og organisasjon Styrke utøveren Styrke brukeren
EPOC: Om 7 vanlige tiltak 1. Læringsmateriell 2. Praksisbesøk 3. Opinionsledere 4. Revisjon/tilbakemelding 5. Tiltak med pasienter som mellomledd 6. Påminnelser 7. Konferanser og workshops
Verktøykasse for ledere
Verktøykasse for ledere GAP-undersøkelser Implementeringsmanual Kurs i forbedringskunnskap til ledere
Formålet med GAP-undersøkelser Verktøy for ledere Kartlegge nåværende praksis opp mot sentrale anbefalinger i retningslinjen Identifisere forbedringsområder for å implementere anbefalinger i retningslinjen Evaluere egen praksis over tid
Spørreskjema Ett spørreskjema til TSB, poliklinikker og institusjoner Ett spørreskjema til psykisk helsevern, poliklinikker og avdelinger Skal besvares av samtlige behandlere og miljøpersonalet Elektroniske skjema med tilbakemeldingsrapport
Logg deg inn med passord for å få tilgang til skjema for GAP-undersøkelser
Tilbakemeldingsrapport
Nasjonalt opplæringsprogram ROP-kurs Fordypningskurs ROP-dag To dagers ROP- kurs for fagpersoner og ledere Sentrale anbefalingene i retningslinjen PRISM Europ- ASI Euro- ADAD Integrert behandling? Bolig Housing First? Implementering? 27.november 2013, Oslo Kongressenter Riv ned gjerdene Sammen om ROP Lokalt implementeringsarbeid E-læring (Videoforedragsbibliotek, snakkomrus.no, etc Alle implementeringstiltakene
Bolig, aktivitet og sosialt nettverk Møte, motivasjon og forandring Erfaringer fra prakisk Somatiske komplikasjoner Psykososiale metoder Menneskesyn og etikk Alkohol, narkotika og psykisk helse Screening og utredning av alkohol- og narkotikaproblemer. Hjernens utvikling og sårbarhet Brukererfaring Å jobbe evidensbasert
www.ropbruker.no
Konklusjon Bolig er behandling, men må sees i den store sammenhengen og henge sammen med, være integrert i resten av tilbudet og behandlingen Utfordringen er ofte å gi riktig bolig til rett tid med tilstrekkelig oppfølging i boligen Brukermedvirkning/involvering er et must for å lykkes Anvisningene fra myndighetene er lite konkrete. Let etter de gode eksempler