ROP på Recovery. Rusdag Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP

Transkript

1 ROP på Recovery Rusdag 2017 Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP

2 Alt var så mye bedre før..

3 Opptrappingsplanen for rusfeltet Fortsatt bekymret for det samme som for 40 år siden Svært lite om ROP, men ønsker at psykisk lidelse og rusavhengighet skal ses i sammenheng Opptatt av bolig, arbeid og meningsfull fritid som er gode ROP tiltak Satsing på samhandlingsteam

4 Hva er den opptatt av? Tidlig innsats, men ikke i forhold til psykose Helhetlige og sammenhengende tjenester inkludert bolig, arbeid, sosialt nettverk og ernæring Sikre reell brukerinnflytelse og ser behovet for mer ruskompetanse i resten av helsetjenesten Bedre utdanning og ledelse og samle kompetansetjenester IP og MO-sentre, samt samhandlingsreformen

5 Pakkeforløp er endring i praksis

6 Prosess frem til 1. april Bred involvering av brukere, fagmiljøer, KS og profesjonsorganisasjoner To fellesmøter To arbeidsgrupper. En for psykisk helse og en for rus Helsedirektoratet leverte sin anbefaling og prosjektplan 1. april HOD har gitt sin tilslutning til planen 6

7 Hva skal pakkene løse? Uønsket variasjon i brukermedvirkning, utredning, behandling, og bruk av tvang Mangelfull innflytelse på valg av behandlingsopplegg/samvalg Manglende samhandling og koordinering mellom ulike helsetjenester og mellom helsetjenesten og andre etater Lavere levealder hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer somatisk helse og levevaner

8 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er ikke en juridisk pasientrettighet Endrer ikke juridiske prioriteringer Endrer ikke rett til Fritt sykehusvalg eller Fritt behandlingsvalg Rammene for forløpet fastlagt på forhånd Tverrfaglig organisering og tverrfaglige møter Basert på Nasjonale faglige retningslinjer eller alternativt den best tilgjengelige kunnskap Logistikk og samhandling Sikre informasjon og pasientmedvirkning Pakkeforløpene er nasjonale, normerende forløp 8

9 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning gjennom hele forløpet Bedre samhandling innad i spesialisthelsetjenesten Bedre samhandling mellom fastlege, kommunene og sykehus Bedre samhandling mellom alle aktører, inkludert andre etater 9

10 Fra kreft til psykisk helse og rus Kompleksitet Store forskjeller mellom fysisk sykdom og psykiske lidelser og rusmiddelproblemer Mer standardiserte behandlingsprotokoller for kreft Større variasjon i sykdomsbilde og behandling for psykisk helse og rus Behov for mer individuell tilpassing gjennom hele forløpet Behov for mer oppmerksomhet på oppfølging, tilbakefall, langvarige lidelser og komorbiditet Samarbeid på tvers av nivåer i helsetjenesten og på tvers av sektorer Mange psykiske lidelser og rusproblemer er kroniske Ikke samme faglig konsensus om behandling 10

11 Pakkeforløp, psykisk helse Oppstart arbeidsgruppe Implementering Pakkeforløp for utredning ved psykiske lidelser, voksne Pakkeforløp for utredning ved psykiske lidelser, barn og unge August januar 2018 August januar 2018 Pakkeforløp for psykoselidelser Januar april 2018 Pakkeforløp for OCD Januar april 2018 Pakkeforløp for spiseforstyrrelser, barn og unge Januar april 2018 Pakkeforløp for psykisk helse og rus - September januar 2019 barnevern Pakkeforløp for debuterende psykose September januar 2019 Pakkeforløp for ADHD Januar april 2019 Pakkeforløp for spiseforstyrrelser, voksne Januar april 2019 Pakkeforløp for angst og depresjon September januar 2020 Pakkeforløp for autismespekterforstyrrelser September januar

12 Pakkeforløp, rus Oppstart arbeidsgruppe Implementering Pakkeforløp for behandling i TSB August januar 2018 Pakkeforløp for gravide og rus Januar april 2018 Pakkeforløp for tvang og rus September januar 2019 Pakkeforløp for familier med barn og rus September januar 2019 Pakkeforløp for overdose Januar april 2019 To andre pakkeforløp Januar april 2019 To andre pakkeforløp September januar 2020 To andre pakkeforløp Januar april 2020 Eventuelt andre pakkeforløp September januar

13 Hva bør alle pakkeforløp inneholde? Noen momenter: Bred kartlegging Barn som pårørende SAMVALG Ivaretakelse av somatisk helse Riktig bruk av legemidler Legemiddel fri behandling Ansvars-/rolleavklaring Tiltak ved tilbakefall Stopp-/evalueringspunkter 13

14 Arbeidsgruppe-Somatisk helse og levevaner Mål: konkrete tiltak for å sikre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner Starter arbeidet parallelt med de første pakkeforløpene Lage noe generisk tekst til alle forløp Bistå faggruppene med spesifikk tekst Somatisk helse og levevaner Psykisk helse Somatisk helse og levevaner Somatisk helse og levevaner Rus 14

15 Mål for arbeidet med somatisk helse og levevaner 1. Økt kvalitet i behandlingstilbudene 2. Sikre ivaretakelse av somatisk helse innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 3. Tilrettelegging for gode levevaner 4. Riktig bruk av legemidler Somatisk helse og levevaner

16 Aktuelle tiltaksområder Systematisk tilrettelegging for gode levevaner: kosthold, tobakk, rusmidler, fysisk aktivitet, søvn Sunt kosthold i institusjoner og tilbud om strukturert oppfølging knyttet til sunne matvaner Røykfritt miljø og tilbud om strukturert hjelp til røykeslutt (individuelt og ev grupper), inkludert medikamentell behandling Kartlegging av rusmiddelbruk og tilbud om oppfølging ved risikobruk Tilbud om tilrettelagt daglig fysisk aktivitet for alle pasienter Kartlegging av søvnmønster og veiledning for bedre søvnvaner ved behov Somatisk helse og levevaner

17

18 Hva er recovery (og hva det ikke er)? All helsetjeneste er i endring, pasienten er kunnskapssøkende og vil ha innflytelse - empowerment Recovery er opprør mot utenforskap i helsetjenesten Det terapeutiske samfunn, nettverksmøte, og pasienten først» er tidligere recovery orienterte satsninger Recovery er ikke en modell eller arbeidsform, men livet som naturlig prosess og retten til et normalt liv Recovery er ikke svaret på alt og alt vi gjør i dag skal ikke endres. Motivasjon og håp er recovery

19 Hva er hovedproblemet i dag? Mer opptatt av symptomendring enn livskvalitet Vi spør ikke hva som er viktig i pasientens liv Vi gjør ikke det som vi vet virker; Aktivitet Arbeid Bolig Venner og familie Vi får ikke til samhandlingen og tar ikke tak i de kritiske overgangene Kommunene forstår ikke at behandling foregår der folk bor (og noen er kritisk små) Rammer de svakeste; de med dobbelt opp

20 Behandlings behov for ROP pasienter Integrert behandling basert på Drake s 9 prinsipper: Aktivt oppsøkende Tett oppfølging Integrering Omfattende Stabil livssituasjon Fleksibilitet Trinnvis behandling Langsiktig perspektiv Optimisme

21 Hjelpeapparatet i praksis

22 Det uverdige gapet!

23 Behandling noen undersøkelser og funn Undersøkelsen omfatter ca 2 millioner mennesker fra Storbritannia, USA, Canada og Australia. Oversikten inkluderer 61 sammenlignende analyser av antall forskrevne resepter på tolv ulike legemidler, blant andre: Beta-blokkere, statiner, insulin, betennelsesdempende medikamenter, HAART-medisiner for HIV, antikoagulantia Hovedfunn: psykisk syke får forskrevet færre medisiner for fysisk sykdom enn andre.

24 Andre utfordringer Bolig Arbeid Fritid Mening OBS! dette er også god behandling

25 Arbeid som eksempel (R Perkins) En rekke randomiserte kliniske studier viser at IPS(individual placement with support) får opptil 50 % av ROP pasienter i arbeid, MEN: Vi har en kultur med lave forventninger Vi ignorer forskning eller tror ikke på resultatene Angst hos helsearbeidere og arbeidsgivere Vi skaffer ikke den støtten som er nødvendig Vi implementerer bare stykkevis og delt Mangel på sammenheng mellom det lokale og nasjonale tiltak

26 Ernæring og tannhelse Misbrukere i Oslo spiser mye mindre grønnsaker, brød og frukt og spiser mer kaker og brus enn normalbefolkningen Samme undersøkelse viste svært lavt inntak av en rekke vitaminer, fiber og protein Enkelte undersøkelser peker i retning av at kosthold med høyt sukkerinntak og lavt vitamininnhold kan bidra til konsentrasjonsvansker, uro og redusert impulskontroll Studier av traumatiserte viser at de endrer kosthold til mer karbohydrater Dårlig tannstatus vil også kunne virke negativt inn på kostholdet.

27 Bostedsløshet Ca 6000 personer i Norge er registrert bostedsløse, ca 1500 har ROP lidelse Kan bli bostedsløs av å ha en ROP lidelse Å være bostedsløs forverrer ROP lidelsen For psykiatriske pasienter er rusmiddelbruk den faktor som bidrar mest til bostedsløshet

28 Fysisk aktivitet

29 Intervju av brukere (Hanne Thommesen

30 Typiske utsagn (Hanne Thommesen)

31 Målet for behandlingen er ikke et A4-liv, men et verdig liv (Tromsø ACT-team) Hva fremmer recovery? meningsfull hverdag fokus på egne styrker og ressurser gjenskape sosialt liv og støttende relasjoner ha brukerens egne mål og ønsker som startpunkt Hva hemmer recovery? mangel på skreddersydd tilbud lite samhandling mellom tjenestene mangel på egnede boliger

32 Hva er den nye vin i nye sekker? Reell autonomi til å leve eget liv og velge «dårlige» løsninger Hjelpen involverer hele livet og pasienten prioriterer Integrering av tjenester og helhetlig oppfølging Det er andre sektorer enn helse som betyr mest Skape optimisme, håp og mening Likemannsarbeid og erfaringsbasert kunnskap

33 Recovery/bedringsprosesser Recoverymodell Livet og hverdagen Biografi Personorientering Ressurser Erfaringsekspert Personlig mening Valgmulighet Erfaringskunnskap Egenkontroll Personlig ansvar I sosial kontekst Medisinsk modell Patologi og symptomer Sykdomshistorie Sykdomsorientering Behandlingstiltak Lege og pasient Diagnose Compliance/«lydighet» RCT studier Eksperter Profesjonelt ansvar Akontekstuell

34 Åpen dialog er hot i utlandet

35

36 The Author Published by Oxford University Press on behalf of the Maryland Psychiatric Research Center. All rights reserved. For permissions, please (a) Overall mortality as hazard ratios in the chronic patient population (N = 21492) compared with mortality in the control sample. Minna Torniainen et al. Schizophr Bull 2015;41:

37 First-person experiences of recovery in concurrent substance use and mental health conditions PhD candidate Eva Brekke - University College of Southeast Norway/Innlandet Hospital trust Professor Stian Biong - University College of Southeast Norway Professor II Lars Lien Hedmark University College/Innlandet Hospital Trust

38 Hovedfunn Bedring beskrives som: Å bli godtatt og være til nytte Å bli glad i seg sjøl Å mestre livet Å bli seg sjøl (igjen)

39 Å bli godtatt og være til nytte Å bidra i lokalsamfunnet og bety noe for andre Følte selv at man har mye å tilby, men kan bli oppfattet som «hjelpeløs» Bli godtatt som en vanlig innbygger, på lik linje med andre Ekte deltagelse, heller enn veldedighet

40 Å bli godtatt og være til nytte «Jeg håper at en gang skal kommunen komme så langt, at jeg skal få lov til å være med og hjelpe til en plass. For jeg mener, vi er jo ikke ubrukelige selv om vi er uføretrygda. «Nei, du føler deg lett til sinns. Får mye mer lyst til å gjøre andre ting, óg, da. Minimalt med vondt i magen. En føler en sånn godhet på en måte. Ja, en gjør det. Tilfredshet. Så det det var en god, trivelig periode.»

41 Å bli glad i seg sjøl Selvrespekt Verdighet Åndelige opplevelser Å være en del av noe større Mening Ro Noen skjulte dette for helsepersonell, for å ikke bli oppfattet som psykotiske

42 Å bli glad i seg sjøl «Det er jo at jeg har blitt glad i meg selv. Det er det jeg setter aller, aller mest pris på. At jeg har stått i denne smerten i alle de årene, og kommet gjennom og lært meg til å verdsette meg selv. Sånn at jeg har fått tilbake verdigheten min, rett og slett. Den har ikke blitt plassert, eller, den er det ingen som har gitt meg, men den har jeg jobba for sjøl.»

43 Å mestre livet Å få erfaringer med å mestre hverdagen Å få orden på økonomien Å få et trygt hjem Utrygge boforhold og mangel på løsninger til økonomiske vansker, ble beskrevet som den største barrieren for bedring

44 Å mestre livet «Jeg håper at jeg kan bo trygt igjen. Så jeg kan begynne å leve igjen, ikke sitte hjemme og være livredd. Jeg våkner bare det går i svingen. Knaser det i grusen ved postkassa, så er du lys våken. Og sånn skal du ikke ha det.»

45 Å bli seg sjøl (igjen) Få avstand til rusmiddelbruk Nøste opp i vonde erfaringer Legge fortiden bak seg og se framover Å bli en utgave av deg selv som du ønsker å være

46 Å bli seg sjøl (igjen) «Du får bedre helse, du får det bedre innvendig, du trives med deg sjøl, ikke minst. Og du ser at omgivelsene, særlig de nære, har det mye bedre. Og det bygger på selvtilliten, og du klarer liksom mye mer å bli med på ting, er ikke redd for at du må ha rusmidler innabords før du liksom kan gjøre noe. Så du blir mye tryggere på deg sjøl. ( ) Og da får du litt mer mening i livet, altså. Du kan dra på noen turer som du aldri ville gjort ellers. Eller, ja, dra på konserter og være edru, for eksempel. Masse sånne ting. Og det gjør jo at du får det bedre med deg sjøl.»

47 Oppsummert Bedring som en sosial og personlig prosess Bedring som mer enn symptomlette Å bety noe for andre og få bidra med sine ressurser

48 Implikasjoner Lokalsamfunnet en ubrukt arena for bedring Helsepersonell må bli mer opptatt av hverdagslivet Samarbeid mellom sosiale tjenester og helsetjenester Individuelt tilrettelagt rusbehandling Hjelp til å nøste opp i vonde erfaringer og legge fortida bak seg

49 Recovery i praksis er samhandlingsteam

50 Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT HENSIKTEN MED DISSE SPØRSMÅLENE ER Å HJELPE DEG TIL Å VURDERE DIN EGEN BEDRING KNYTTET TIL AVHENGIGHET AV STOFF OG/ELLER ALKOHOL SPØRSMÅLENE ER UTVIKLET SAMMEN MED BRUKERE SLIK AT DE MÅLER DET SOM ER VIKTIG FOR PERSONER I BEDRING

51 SEKSJON A Tenk tilbake på siste uke og skår deg selv på hvert av følgende utsagn BRUK AV ALKOHOL OG STOFF (Del 1) Tenk på siste uke 1. Jeg har drukket for mye Ikke i det hele tatt 1 eller 2 dager 3 eller 4 dager 5 eller 6 dager Hver dag O O O O O 2. Jeg har brukt stoff Ikke i det hele tatt 1 eller 2 dager 3 eller 4 dager 5 eller 6 dager Hver dag O O O O O 3. Jeg har opplevd sug/sterk trang til å ruse meg Ikke i det hele tatt 1 eller 2 dager 3 eller 4 dager 5 eller 6 dager Hver dag O O O O O

52 BRUK AV ALKOHOL OG STOFF (Del 2) Tenk fortsatt på siste uke 4. Jeg har taklet problemer uten å misbruke stoff eller alkohol Hele tiden Mesteparten av tiden En god del av tiden Litt av tiden Ikke i det hele tatt O O O O O 5. Jeg har mestret smerter og helsevansker uten å misbruke stoff eller alkohol Hele tiden Mesteparten av tiden En god del av tiden Litt av tiden Ikke i det hele tatt O O O O O 6. Jeg har brukt fritiden på rusfrie hobbyer og interesser framfor å bruke stoff eller alkohol Hele tiden Mesteparten av tiden En god del av tiden Litt av tiden Ikke i det hele tatt O O O O O

53 RELASJONER Fortsett med å tenke på siste uke 12. Jeg har kommet godt overens med folk Ikke i det hele Litt av tiden En god del av Mesteparten av Hele tiden tatt tiden tiden O O O O O 13. Jeg har følt at jeg har støtte fra folk rundt meg Ikke i det hele Litt av tiden En god del av Mesteparten av Hele tiden tatt tiden tiden O O O O O 14. Jeg har blitt behandlet med respekt og omtanke av folk rundt meg Ikke i det hele Litt av tiden En god del av Mesteparten av Hele tiden tatt tiden tiden O O O O O 15. Jeg har behandlet andre med respekt og omtanke Ikke i det hele Litt av tiden En god del av Mesteparten av Hele tiden tatt tiden tiden O O O O O

54 SKÅRING: Spørsmål 1-3 Skår Skåringsintervaller Ikke i det hele tatt eller 1-2 dager = dager = 2 Bruk av alkohol og stoff = dager eller Hver dag = 1 Egenomsorg= 5-16 Spørsmål 4-21 Hele tiden eller Mesteparten av tiden = 3 Relasjoner= 4-12 Økonomi= 3-9 En god del av tiden = 2 Syn på livet= 3-9 Litt av tiden eller Ikke i det hele tatt = 1 Total skår= Seksjon C = Skal ikke skåres --

55 Samhandling ideelt

56

57 Les videre

58 Recovery gjør det enda mere meningsfullt å være helsearbeider Takk for meg!