Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet



Like dokumenter
Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Kommunal ernæringspolitikk

Mat og måltider i barnehagen

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Kosthold Barnas hus barnehage

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Velge gode kilder til karbohydrater

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Kosthold ved overvekt

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

1. STATLIGE FØRINGER. St.melding nr og ingen stod igjen; * tidlig innsats for livslang læring


Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Nasjonale retningslinjer/råd

Fett, karbohydrater og proteiner

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hva er egentlig (god) helse?

Kantinesamling

Vanlig mat som holder deg frisk

Bra mat og måltider i barnehagen

Kostholdets betydning

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Næringsstoffer i mat

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Velg sunnere på idrettsarenaen

Sunn og økologisk idrettsmat

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Utvalgte resultater fra 2007

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Kosthold og ernæring

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Fysisk aktivitet og kosthold

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Mattilbud for rusmiddelavhengige

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Kostrådene i praksis

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Folkehelsekonferansen

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat og måltider i Reipå barnehage

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

BALANSE- RAPPORTEN Nøkkeltall om kosthold og fysisk aktivitet

Transkript:

Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016

Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av daglig energiinntak Fremme gode vaner fra tidlig alder

Kartlegging av mat og måltider i barnehagen Undersøkelser i 2005 og 2011. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen: 2007 Hovedresultater 2011: Generelt sunnere profil i tråd med anbefalingene (!) Fremdeles potensiale når det gjelder sukkerrik mat og drikke ved hyppige feiringer/markeringer Den største utfordringen: å øke tilbudet av grønnsaker daglig Kilde: Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.

Andel barnehager som daglig tilbyr utvalgte matvarer, 2005-2011 (%)

Grønnsakene henger etter Anbefaling for barn - 5 barnehåndfuller Danskene anbefaler 400 g til barn 4-10 år BHG-undersøkelsen 2011: De fleste barnehagene (89 %) oppga at de hadde tilbud om frisk frukt/bær fem dager i uken 36 % hadde tilbud om friske grønnsaker fem dager i uken Foto: Pinterest/Meaghan Mountford Lånt av M. H Kårstad

4 brødskiver Kneippbrød (4 skiver) Kneipp, halvgrovt Ekstra grovt, Havrebrød Prosent av behov, barn 2-5 år Lånt av M. H Kårstad Kilde: Kostholdsplanleggeren.no

For lite (ren) fisk Kostråd: «Spis fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruk gjerne fisk som pålegg» Småbarnskost (2007): 2-åringer spiste i snitt 175 g fisk og fiskeprodukter i uken 14 g var ren fisk «Fiskesprell-barnehager» bruker mest fisk og mest ren fisk.* *Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Helsedirektoratet 2012.

Fiskesprell et nasjonalt kostholdsprogram Fiskesprellkurs for barnehageansatte: teori og praksis om barn og kosthold og sjømat Fiskesprell: Bygger på nasjonale retningslinjer for kosthold Materiell er utviklet i bl.a. i samarbeid med Helsedirektoratet Ulike kursvarianter (gratis): Barn, kosthold og sjømat (teori) Sjømat i barnehagen (praksis) Sjømat i utekjøkkenet (praksis) Matoverfølsomhet (teori) www.fiskesprell.no Lisa Westgaard / Tinagent 8

Utfordrende næringsstoffer: - sukker Anbefalinger for kostholdets ernæringsmessige sammensetning Karbohydrat: 45-60 E% maks 10 E% fra tilsatt sukker Matvare, mengde % av «tillatt» mengde, 2-5 år jente 2 dl husholdningssaft 58 % (9 sukkerbiter) 2 dl cola med sukker 69 % (10 sukkerbiter) Nugatti til 1 brødskive (15g) 27 % (4 sukkerbiter) 2 Maryland cookies 21 % (3 sukkerbiter) Protein: 10-20 E% Fettsyrer: 25-40 E% (maks 10 E% fra mettede fettsyrer) Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler 09.05.2016 9

Utfordrende næringsstoffer: - vitamin D, jern og kalsium For barn er de største utfordringene knyttet til å dekke behovet for vitamin D og jern En del kan også slite med å dekke behovet for kalsium (slutter med melk og meieriprodukter) Anbefalinger for vitaminer og mineralstoffer, barn 2-5 år: Kalsium: 600 mg/dag 5 dl melk gir 670 mg Jern: 8 mg/dag 1 skive grovt brød m/leverpostei gir 2 mg Vitamin D: 10 µg/dag 2 dl ekstra lett melk gir 0,8 µg 100 g laks gir 11,8 µg Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler 09.05.2016 10

Nordiske næringsanbefalinger Anbefalte endringer i kostholdet: Velg mer Bytt Velg mindre Grønnsaker Frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Bevegelse i hverdagen Fine grove kornprodukter Smør olje og myk margarin Fete magre meieriprodukter Brus Vann Rødt kjøtt, kjøttprodukter Salt, matvarer m/mye salt Sukker, brus, saft, godteri Stillesitting Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler 09.05.2016 11

Hva er sunt? - kunnskapsgrunnlaget 09.05.2016 12

Det er viktig at barn har et sunt og næringsrikt kosthold For å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling (næringstetthet viktig) For god tannhelse For å forebygge overvekt For å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler 09.05.2016 13

Ernæring i barnehagen Pedagogisk institusjon som også skal fremme god helse Et likeverdig og sunt mattilbud er særlig viktig for de som kommer fra hjem hvor bevisstheten rundt kosthold og levevaner er lav Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen tydeliggjør at det å spise sammen med andre er viktig læring og gir grunnlag for mestring Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler 09.05.2016 14

Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen En faglig standard for et godt mat- og måltidstilbud Skal fremme gode kostvaner, trivsel og helse Retningslinjene er forankret i barnehagens eget lov- og regelverk Barnehageloven, rammeplan og miljørettet helsevern Arbeidet med mat og måltider Bør nedfelles i barnehagens årsplan Bør involvere foreldre/foresatte Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler 09.05.2016 15

Om måltider i retningslinjene Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter Legge til rette for å kunne spise frokost Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna Trivelig spisemiljø God hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon 16

Måltidets betydning for mestring, trivsel og sosialt miljø i barnehagen Måltidene har stor betydning som sosial og kulturell arena Betydning for møtet mellom barn og mellom barn og voksne En strukturert ramme for samspill og dialog Voksne er viktige rollemodeller og bør delta i måltidet Viktig å bruke deres pedagogiske kompetanse også i måltidet Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler 09.05.2016 17

Om mat og drikke i retningslinjene Måltidet bør være fullverdig mat fra 3 grupper: 1. Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, fullkornsris og -pasta 2. Grønnsaker og frukt/bær 3. Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser Plantemargarin og olje framfor smør og smørblandede margarintyper Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke 18

Hva med (nye) trender i barnehagen? Har vi fått et «diettfokus» også i barnehager? I så fall - hva slags betydning får det for barnas forhold til mat? Inngå samarbeid med kommersielle aktører kvalitetssiskring? Hva er deres erfaringer? Trender? Bekymringer? Positive erfaringer? Foto: Copyright Johnér Bildbyrå AB Mat og måltider barn og unge; barnehager og skoler 09.05.2016 21

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN E-post: Eva.rustad.de.brisis@helsedir.no Lisa Westgaard / Tinagent Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen 09.05.2016 22