MEDLEMSBREV nov. 2009 Norsk Sykepleierforbund, Østfold Fargerikt i Sør-Afrika Sykepleiere fra Østfold på verdenskongressen Mens vi i Vesten er opptatt av svineinfluensa, er malaria, tuberkolose, HIV og Aids de store helseutfordringene i resten av verden, skriver Østfolds sykepleiere. De møtte 5.600 kolleger i Durban. LES MER PÅ MIDTEN Foto: Jane Ann Lindahl Fylkesleder Karen Brasetvik (t.v) på ICN-kongressen med Rosa Sejeng Boshielo og Charlotte Heiberg.
Forberedelsene i gang til tariffoppgjøret 2010 Hva skal NSF prioritere i hovedtariffoppgjøret til våren? Det har vært det store spørsmålet i høstens tariffkonferanser. Tillitsvalgte og delegater har vært samlet for å gi forbundsstyret råd om hva de syns er viktigst at NSF prioriterer i de sentrale forhandlingene. Forut for tariffkonferansene har det vært holdt medlemsmøter både for å velge delegater til konferansene og for å høre medlemmene i hva NSF bør prioritere i neste års oppgjør. Utgangspunktet for å gi tilbakemeldinger til dem som skulle delta på tariffkonferansene, var debattnotatet Si din mening om lønnsoppgjøret!. Alle medlemmer fikk det med Sykepleien før sommeren. På denne måten gis alle medlemmer muligheter til å påvirke hva NSF bør prioritere i forhandlingene. I løpet av oktober har Østfolds delegater fra kommune- og spesialisthelsetjenesten vært samlet til debatt i de ulike tariffområdene, mens det holdes tariffkonferanser for det statlige tariffområdet i november. Det har vært friske debatter om bl.a. hvilke grupper som bør prioriteres, 16-årsstige, forholdet mellom sentrale og lokale forhandlinger, tariffestet rett til tredje-hver-helg-jobbing og økning av ubekvemstillegg. Styrking av retten til hel stilling ble også viet mye oppmerksomhet. På bakgrunn av tariffkonferanser holdt over hele landet og i alle tariffområder vil NSF fremme gode, rettmessige krav på medlemmenes vegne. Vi er forberedt på et krevende oppgjør der det står om viktige prinsipper og mye penger. Da er det godt å ha 90.000 medlemmer i ryggen! Har du kastet frakken? Vi har fått spørsmål fra noen av våre svenske kollegaer som jobber i Østfolds helsetjeneste, som lurer på om norske sykepleiere har kastet (stelle-)frakken. De reagerer på at stellefrakker verken er lett tilgjengelige eller brukes av sykepleiere, i motsetning til hva som er praksis på deres svenske arbeidsplass. Vi vet ikke i hvilken grad denne observasjonen medfører riktighet. I følge høgskolelektor Anne Grethe Gregersen lærer studentene fortsatt at de skal bruke stellefrakk. Likevel opplever hun at studenter etter praksisperioder ofte formidler til lærerne at de ikke bruker stellefrakk i praksis. Ifølge Sykehuset Østfolds prosedyrer skal stellefrakk brukes i situasjoner der det er fare for at arbeidstøyet kan bli forurenset av for eksempel vannsøl, kroppsvæsker eller annet. Samme frakk skal ikke brukes til mer enn en pasient og den skal byttes minst en gang per døgn og alltid ved synlig forurensning. Dersom det viser seg at sykepleierne faktisk har kastet frakken, lurer vi på om det er basert på ny kunnskap, manglende tilgang på rene stellefrakker eller personlige valg. Har sykepleierne deltatt i de faglige diskusjonene, dersom praksis har blitt endret? Vi oppfordrer sykepleierne til å diskutere på egen arbeidsplass om hva som er god praksis. Deltidsutdanning i sykepleie ved Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold starter igjen opp med deltidsutdanning i sykepleie. I desember starter det nye deltidskullet opp på sitt fireårige løp mot bachelor i sykepleie. Studiet har fått mange søkere: Det var 188 søkere til 41 studieplasser innen søknadsfristen tidligere i høst. Sykepleierstudent i Fredrikstad ble årets læringshelt Prisen Årets læringshelt på 10.000 kroner og diplom er tildelt Abdulhakim Qorane Ali. Han kommer fra Somalia og er nå sykepleierstudent ved Høgskolen i Østfold. Prisen fra Voksenopplæringsforbundet, utdelt av Åse Kleveland, fikk han fordi han meget raskt lærte seg norsk og skaffet seg studiekompetanse.
te Regjeringen bør gjøre, er å skrive under jonens forslag til likelønnspott. Behov for likelønnspott 2009: r alle GEN LEDER - 26. OKTOBER 2009 lønnsgapet har økt! Sp sa ja. SV sa ja. Men Ap fikk ikke lov av LO. Slik kan vi oppsummere den lange valgkampens fokus på likelønn og behovet for en egen likelønnspott. Av Karen Brasetvik fylkesleder Til tross for mye fokus på de urettferdige, kjønnsbaserte lønnsforskjellene, har lønnsgapet økt. For hver krone en mann tjener, tjener en kvinne 79 øre. Størst lønnsforskjell er det mellom de høgskoleutdannede. Som grafen etansen de trenger! fagforeningsledere i kvinnedominerte yrker nå bruke kreftene på å overtale sine kolleger i de manndominerte yrkesgruppene til å bidra fram mot lønnsoppgjøret. Det er bl.a Arne Johannesen som må utfordres. Han er eldreomsorg, mener Sykepleierforbundet (nederst på siden) viser, tjener bl.a. en av de som må forplikte seg til ikke til hele befolkningen også de syke eldre. sykepleiere over 100.000 kr mindre enn mannsdominerte grupper med like lang utdanning. Det er urettfer- å kreve ekstra tillegg i neste oppgjør, hvis sykepleierne får mer i dette oppgjøret. nnet kompetent dig. Det hemmer helsepersonell rekrutteringen til Det er nok ikke 12.000 menn i svart ie. yrket. Og det rammer også eldreomsorgen. kvinner i hvitt. Det kan derimot som kan sikre likelønn for 90.000 s behov, bemanning og kompetanse. De store lønnsforskjellene er Regjeringen, slik den har bidratt til diskriminering i offentlig regi. For å bl.a. med Lærerpakke I og II og redusere lønnsgapet, har den regjeringsoppnevnte kontinuitet i Likelønnskommi- sykepleien. pensjonsoppgjøret i privat sektor. et lite lde seg sjonen til. bl.a. foreslått en likelønnspott På tross av Sp og SVs klare tale re er det på tre å milliarder. være informert Det en og viktig faglig oppdatert. nedfelt i deres partiprogram, er det begynnelse for å rette opp de største Aps politikk som er blitt nedfelt i forskjellene, nemlig blant de høgskoleutdannede. det at alt blir som før; mannsdom- regjeringserklæringen. I praksis betyr e sykepleiere dets viktigste Dessverre yrke. har ikke Vi Regjeringen setter stor tatt pris på inerte folkets grupper gis vetorett i forhold s kompetanse med noen likelønnspott og arbeid i for neste å års sikre pasientene til kvinnedominerte gruppers rett til smessig. statsbudsjett. Nå understrekes det at likelønn. Hvem ville våget å anbefale det er partene i arbeidslivet som må en behandling som har vært prøvd komme til enighet. i 25 år uten effekt, slik Regjeringen r. år enn en ingeniør med like lang utdanning. Aps Svein Roald Hansen skriver i sitt nå gjør? Og hvorfor har LO, som gen til yrket. Det lider også eldreomsorgen svar til undertegnede at; Derfor bør organiserer av. bl.a. vernepleiere og som Likelønnsgapet: gjerne vil ha flere høgskoleutdannede medlemmer, gjort seg selv til den store likelønnsbremsen? Det er fortsatt sykepleiermangel i Norge. 7 av 10 kommuner har for få sykepleiere. 84 prosent av landets ordførere og rådmenn mener at økt lønn er et viktig virkemiddel for å rekruttere. 8 av 10 menn vil at kvinner skal få større lønnstillegg enn dem selv for å oppnå likelønn. Nesten halvparten av den mannlige arbeidsstyrken er villig til å avstå helt fra lønnstillegg, dersom pengene brukes til å bidra til likelønn. I tillegg er det flertall i Stortinget for en likelønnspott. Det er altså ingen risikosport for Regjeringen å følge Likelønnskommisjonens anbefaling. Mange husker Sykepleierforbundets bartekampanje tidligere i år. Budskapet var klart; med et pennestrøk kan Regjeringen signere for likelønn. Inntil så skjer, vil 90.000 sykepleiere følge Regjeringen med argusøyne. Vi er klare til å møte både Regjeringen og de andre partene i arbeidslivet til forhandlinger. Og vi har både bart og penn klar til ny innsats.
Østfoldsykepleiere på verd Hvert fjerde år holder International Council of Nurses (ICN) verdenskongress i sykepleie. I år var den lagt til Durban i Sør-Afrika. Blant de 5.600 sykepleierne som deltok på kongressen, kom ca. 400 fra Norden, hvor av 80 fra Norge. Hovedtema på kongressen var sykepleiernes arbeidsmiljø, utvikling av sykepleiefaget, globalisering og menneskerettigheter. HiØ markerte seg Fem av de 380 foredragene ble holdt av sykepleiere fra Høgskolen i Østfold (HiØ). Det var høgskolelektorene Laila G. Hagen, Ann Karin Helgesen, Liv Karin H. Bastø, Jorun Mathisen og Heidi Aagaard. Aagaards foredrag om ernæring på sykehjem ble også et bilde på de store forskjellene i verden. Først hørte vi om land med gjennomsnittlig levealder på 40-50 år og deres helseutfordringer. Deretter fikk vi høre om sykehjemsbebeoere i 80-årene som blir feil/underernært i et rikt land som Norge. Det gjorde inntrykk. Livsviktig kunnskap Mens vi i Vesten er opptatt av svineinfluensa, er det malaria, tuberkulose og HIV/Aids som er de store helseutfordringene i resten av verden. Blant vertslandet Sør-Afrikas 49 millioner innbyggere, er 18 prosent smittet av HIV. En viktig årsak til at Sør- Afrika ligger på topp med flest Hiv-smittede, har vært manglende kunnskap om forebygging og behandling av HIV/Aids. Den tidligere presidenten Thabo Mbeki støttet en gruppe forskere som fornektet viktig kunnskap om HIV og Aids. I nabolandet Botswana har de derimot satset stort på å forebygge HIV-smitte. I løpet av 10 år har landet redusert antall nyfødte som var HIV-smittet fra 50 til 5 prosent. I følge Botswanas tidligere president kan man takke sterke sykepleiere som har drevet intens lobbyvirksomhet overfor myndighetene, for det oppsiktsvekkende gode resultatet. Sykepleierimport med bismak Afrika mister store deler av sitt helsepersonell til rike land. Samtidig er dette kontinentet hardest rammet av HIV/Aids. 45 prosent av legene og 25 prosent av sykepleierne som er utdannet i Ghana, jobber i andre land. Mens Storbritannia bidrar med 65 millioner pund i u-hjelp til Ghana, henter britene ferdig utdannede leger og sykepleiere tilsvarende mer enn 100 millioner pund. Det viser hvordan rike land lar fattige land bære utdanningskostnadene og tapper dem for helsepersonell, som de selv trenger. Finansiering av helsetjenester I følge dr. Diana McIntyre fra universitetet i Cape Town, Sør- Afrika, er det land med offentlige, skattefinansierte helsetjenester som kan tilby flest innbyggere gode helsetjenester. Som gode eksempler ble bl.a Storbritannia og Italia trukket frem. USA og Sveits der i mot, har helsetjenester finansiert gjennom ulike forsikringsordninger. Til tross for at disse landene bruker mest penger på helse, er det store forskjeller. Noen får mer enn de trenger, mens andre får svært lite eller ikke noe. Offentlig finansiering av helsetjenester vil bidra til at flere får nødvendig helsehjelp, i følge McIntyre. De som lever under fattigdomsgrensen, bruker ikke penger på helse. Ikke fordi de ikke har behov for det, men fordi de ikke kan betale. Land med stor gjeld bruker mindre penger på helsetjenester. Nigeria bruker kun 1.4 prosent av brutto nasjonalprodukt på helse, ifølge McIntyre. Nasjonale sjefsykepleiere samlet til debatt Store deler av verden har nasjonale sjefsykepleiere som jobber tett opp til myndighetene. For dem er ICN-kongressen en viktig møteplass for å dele erfaringer og diskutere de ulike utfordringene de forskjellige landene har, når det gjelder å sikre befolkningen gode helsetjener. At Norge ikke har en nasjonal sjefsykepleier, overrasket forsamlingen. Vi oppdaget at disse sjefsykepleierne er opptatt av det samme som Sykepleierforbundet; nemlig god kvalitet i helsetjenesten, pasientsikkerhet og rekruttering av sykepleiere, for å nevne noe. Dame Christine Beasley, Chief Nursing Officer of England, kunne blant annet vise til at sykepleierdekningen har økt med 23 prosent siden 1997. England begynner å bli selvforsynt med sykepleiere. Dermed importeres det stadig færre sykepleiere. En årsak til økningen skyldes at det har vært stor lønnsøkning for engelske sykepleiere, der de best betalte kan tjene opptil 77.179 pund pr år. PPS begeistret kongressen En av kongressens beste presentasjoner stod Akribe forlag fra Norge for, da Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten (PPS) ble presentert. PPS er et dataverktøy som er utviklet i Norge og som er
enskongress i Sør-Afrika Østfold var godt representert på verdenskongressen i sykepleie, som ble holdt i Durban i Sør-Afrika. Fra venstre: Charlotte Heiberg (Rygge kommune), Hilde Ranum (Fredrikstad kommune), Karen Brasetvik (NSF, Østfold), Jane Ann Lindahl (Sykehuset Østfold) og Anne Mette Pettersen (Halden kommune). tatt i bruk i store deler av spesialist- og kommunehelsetjenesten. Akribe forlag har bl.a. i samarbeid med Høgskolen i Østfold utviklet PPS, som er et viktig bidrag for å kvalitetssikre og standardisere ulike sykepleieprosedyrer. Det er også et godt verktøy for studenter, når de skal lære ulike sykepleieroppgaver. Dette vil sykepleiere over hele verden ha - og det er utviklet av bl.a. dyktige norske sykepleiere! Modige sykepleiere opptatt av kompetanse Vi ble imponert over de mange modige sykepleierne som holdt engasjerte innlegg, ofte uten manus, for over 5.000 tilhørere. Også her fikk vi en debatt om hender versus kompetanse i helsetjenesten. En av forleserne, en anerkjent kenyansk lege, hevdet at det var så stor mangel på helsepersonell at man fikk bruke det man hadde, dvs. at hender var viktigere enn kompetanse. I tillegg burde man gi erfarne assistenter status som sykepleiere. Hun fikk umiddelbart respons fra en kenyansk sykepleier, som understreket hvor viktig det var med kunnskap i helsetjenesten og at det måtte være ett nivå på utdanningen av sykepleiere. Hun kunne også fortelle at i Kenya er det ca. 15.000 offentlig ansatte sykepleiere til en befolkning på ca. 48 millioner. Til tross for stort behov for sykepleiere, tilbys de deltidsstillinger. I tillegg er det ca. 8.000 arbeidsledige sykepleiere. Vi som fikk anledning til å oppleve denne verdenskongressen i sykepleie, er stolte over dyktige sykepleiere som har lagt frem interessante forskningsresultat, også fra Norge. Samtidig er vi ydmyke overfor våre sykepleierkolleger utenfor Norges grenser, som vi har mye å lære av. Til tross for store forskjeller mellom fattige og rike land, er det fantastisk å oppleve et slikt faglig og fargerikt fellesskap blant verdens sykepleiere.
Skadet på jobben? Medlemmer som blir skadet eller syk av jobben, kan få hjelp fra Sykepleierforbundet (NSF) til å søke om erstatning for dette. Det kan være en svært krevende og årelang prosess, som ofte vil være vanskelig å håndtere for den enkelte sykepleier. Derfor har NSF egne rådgivere med spisskompetanse på saksbehandling av yrkesskadesaker. Som et eksempel på hvor omfattende det kan være å følge opp en mulig yrkesskade og søke om erstatning for dette, kan vi vise til en fersk avgjørelse fra Trygderetten. Etter fire års saksbehandling, gjentatte avslag og påfølgende ankebehandlinger, fikk NSF omsider medhold i Trygderetten på at yrkesskaden var årsak til at vårt medlem var blitt 100 prosent ufør. Erstatning for fremtidig innteksttap utgjør ca. 1 ½ million kr. Viktig å melde Med yrkesskade menes ulykke eller sykdom som du påføres på arbeidsstedet i arbeidstiden. Skaden/sykdommen skal meldes til NAV og til arbeidsgivers forsikring så snart som mulig. Det løper foreldelsesfrister. Du kan miste rettigheter, hvis du venter for lenge. En yrkesskade trenger ikke bare være en alvorlig og dramatisk ulykke som eksplosjon, fall fra store høyder eller lignende. Sklir du på et glatt gulv, eller kommer i en forkjært stilling fordi taket plutselig glipper under forflytning av pasient, er det også en ulykke. Vilkåret er at det oppstår noe uventet og plutselig, eller at det er en hendelse som ligger utenfor arbeidets alminnelige ramme. Det skal relativt lite til for at en skade godkjennes som yrkesskade ved tunge løft eller bæring i en vanskelig / forkjært stilling, hvor arbeidet utføres under forhold med fare for at skade kan oppstå. Det samme gjelder ved forflyttning av hjelpeløse og/eller urolige pasienter. At man ikke brukte de hjelpemidlene arbeidsgiver stiller til disposisjon, eller at man ikke skaffet seg hjelp til å utføre oppgaven, betyr ikke noe for godkjenningsspørsmålet. Også psykiske skadefølger omfattes av ulykkesbegrepet. Yrkesskadebegrepet omfatter også yrkessykdom. Hvis du over tid har blitt utsatt for skadelig påvirkning på arbeidsplassen i arbeidstiden, kan du ha blitt påført yrkessykdom. Hvilke sykdommer som godkjennes, er fastsatt i forskrift. Rett til erstatning Yrkesskade/yrkessykdom, som er godkjent som yrkesskade av NAV, utløser særlige rettigheter. I tillegg har arbeidsgiver også tegnet yrkesskadeforsikring for sine ansatte, som gir deg rett til dekning av økonomisk tap du får på grunn av godkjent yrkesskade. De fleste sykepleiere er også omfattet av tariffavtaler som gir rett til erstatning ved yrkesskade. Disse gir også rett til erstatning ved skade på direkte reise mellom hjem og arbeid. Hvis du blir skadet, må du sørge for at skaden blir rapportert til NAV og arbeidsgivers forsikring. Sørg for at flest mulig opplysninger om uhellet / skaden blir notert i skademeldingen. Beskriv utførlig HVA som skjedde, hvor du er skadet, vitner m.v. Kontakt lege så snart som mulig. Be om at skadefølge, og at skaden skjedde på jobb, noteres i journal. Behold kopi av skademeldingsskjemaet. Du finner mer info om dine rettigheter ved yrkesskade på NSFs nettside www.sykepleierforbundet.no Du kan også kontakte Eva Zimmermann på fylkeskontoret i Østfold dersom du har spørsmål. Tlf 69 13 29 80, e-post: eva.zimmermann@sykepleierforbundet.no Kongens fortjenestemedalje i sølv til Solveig Braathen Solveig Braathen (bildet) har fått kongens fortjenestemedalje i sølv for sin innsats som sykepleier i over 50 år. Frem til 2006 jobbet hun som sykepleier i Sykehuset Østfold både i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Etter å ha fylt 70 år tar hun fortsatt vakter på Tingvollheimen sykehjem i Sarpsborg. Medaljen ble overrakt av Sarpsborgs ordfører Jan Engsmyr på en høytidelig markering 7. september. Han understreket at utmerkelsen henger høyt og at hun får den for å ha gjort en stor samfunnstjeneste for mange. NSF, Østfold gratulerer. (Foto: Kjell Ivar Løkken)
Turnustrøbbel i Halden Det er ikke aktuelt med turnuser hvor sykepleiere jobber 10 av 12 lørdager og 5 av 12 søndager, sier kommunalsjef i Halden kommune Gun Kleve til Sykepleien. Likevel mener hun sykepleierne må jobbe fire helger mer i året. Det vil ikke sykepleierne i Halden være med på. I Halden kommune har det helt siden november i fjor vært stor misnøye blant kommunens helsepersonell, fordi arbeidsgiver vil innføre hyppigere helgejobbing enn tredje hver helg. Foto fra årets 1. maitog i Halden, hvor NSF stilte med mange sykepleiere. Det var i forbindelse med behandlingen av kommunebudsjettet for 2009 at det ble vedtatt at man skulle redusere antall årsverk. Samtidig ville kommunen gi flere deltidsansatte større stilling. Dermed måtte turnusene gjøres om, og arbeidsgiver ville pålegge alle turnusarbeidere å arbeide enten 13-timers vakter eller oftere enn hver tredje helg. NSF har hørt medlemmene bl.a. gjennom flere medlemsmøter. Medlemmene har gitt klar tilbakemelding om at NSF ikke må akseptere verken hinkehelger eller 13-timersvakter. Fordi NSF ikke har gitt etter for kommunens press, har arbeidsgiver informert om at man ville lage turnuser der sykepleierne skulle jobbe 10 av 12 lørdager og 5 av 12 søndager. Halden kommune har knapp sykepleierdekning og problemer med å rekruttere sykepleiere. Pr. 20. oktober var det 140 ubesatte stillinger i kommunen. Flere av disse er sykepleierstillinger. Turnusproblemene i Halden har både fått sykepleiere til å slutte og å takke nei til jobbtilbud i Halden. Imidlertid har vikarbyråene gode tider i Halden. NSF har bedt om drøftinger med kommunen. Vi håper fortsatt at arbeidsgiver vil inngå avtale med NSF om å gjeninnføre turnuser med arbeid tredje hver helg. Ønsker hel stilling tilbys deltid Mens nyutdannede østfoldsykepleiere ligger på topp i landet i forhold til ønsket om å jobbe i hel stilling, ligger Østfolds arbeidsgivere på bunn i forhold til å tilby dette. Her er det deltidsstillinger som dominerer; en av fem nyutdannede sykepleiere har fått tilbud om hel stilling. Dette viser en undersøkelse NSF har gjort blant 2.986 avgangsstudenter ved landets sykepleierutdanning tidligere i år. Full stilling, godt fag- og arbeidsmiljø samt god lønn er det som skal til for å rekruttere nyutdannede sykepleiere, viser undersøkelsen. Til tross for stort fokus på ufrivillig deltid og Arbeidsmiljølovens skjerpede regler, når det gjelder deltidsansattes rett til utvidet stilling ved ledighet, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at det blir stadig flere deltidsansatte sykepleiere både i kommune- og spesialisthelsetjeneste. I 2000 jobbet 45 prosent av sykepleierne i spesialisthelsetjenesten deltid. I 2008 var tallet steget til 51.4 prosent deltidsansatte sykepleiere. Vi får av og til høre at dersom flere sykepleiere skal få full stilling, må vi finne oss i å jobbe oftere helger. Helt siden arbeidstidsforkortelsen i 1986 har tredje hver helg vært den alminnelige standarden i helse- Norge. Slik er det også i politiet, der det nesten ikke forekommer deltidsstillinger. I dag jobber 80 prosent av sykepleierne hver tredje helg. 10 prosent jobber hver fjerde helg eller sjeldnere. Kun to prosent av medlemmene ønsker å jobbe oftere enn hver tredje helg. I tillegg til dårlig lønn er høy vaktbelastning en av de viktigste grunnene til at sykepleiere forlater yrket.
Returadresse: NSF, Østfold Postboks 302 1702 Sarpsborg NSF Østfold inviterer yrkesaktive medlemmer til gratis fagkurs: Sjef i eget liv Hvordan kan vi best takle stress, press og omstillinger? Hovedforeleser: Professor Ingvard Wilhelmsen (bildet) Som indremedisiner og psykiater er Ingvard Wilhelmsen opptatt av samspillet mellom kropp, sjel og ånd. Han har skrevet flere fagbøker om emnet, bl.a. Sjef i eget liv en bok om kognitiv terapi. I 1995 åpnet han landets første og eneste hypokonderklinikk. Ingvard Wilhelmsen er kjent som en svært kunnskapsrik, engasjerende og humoristisk foreleser. Hans påstand er at livet er et usikkert prosjekt. Det eneste som er sikkert, er at det skjer ting du ikke hadde forventet. Utfordringen blir hvor mye energi du skal bruke på å bekymre deg. Bli med på et tankevekkende, morsomt og ikke minst utfordrende foredrag. I tillegg: Førstelelektor Heidi Aagaard presenterer rapporten Mat og måltider på sykehjem. Helsedirektoratet og Høgskolen i Østfold har samarbeidet om rapporten, som bl.a. er basert på undersøkelser ved landets sykehjem. Ernæring er et viktig, men ofte forsømt tema i sykepleien. Heidi Aagaards foredrag byr bokstavelig talt på mye matnyttig kunnskap for sykepleiere og ledere. Målgruppe: Sykepleiere, ledere og andre interesserte yrkesaktive medlemmer i Østfold Tid: Mandag 7. desember 2009 kl. 9-15 Sted: Quality Hotell på Grålum i Sarpsborg Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt fem timer. PÅMELDING SKJER SKRIFTLIG: Skriftlig og bindende påmelding sendes så snart som mulig/innen 1. desember 2009 til postadresse: NSF, Østfold Boks 302 1702 Sarspborg eller e-post til: ostfold@sykepleierforbundet.no NSF Østfold trenger følgende opplysninger: Navn og adresse Medlemsnummer Stilling og arbeidsplass FØRST TIL MØLLA: Vi har 200 plasser til disposisjon for våre yrkesaktive medlemmer. Du vil få skriftlig bekreftelse på om du har kommet med på kurset eller om du står på venteliste. NB: Dersom du ikke melder fra om forfall, vil du bli belastet med en kursavgift på kr. 750. Velkommen til fagdag i fellesskap med sykepleiere fra hele Østfold!