INNKALLING AV STYRET FREDAG 14. SEPTEMBER KL 09:00 I MØTEROM KRISTIANSAND PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND

Kristiansand den 10. september 2012 INNKALLING AV STYRET FREDAG 14. SEPTEMBER KL 09:00 I MØTEROM KRISTIANSAND PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Saksliste Realitetsbehandling: Sak 16/12 Godkjenning av referat 15.6 s. 2 Sak 17/12 Møteplan 2013 s. 3 Sak 18/12 Forberedelse til felles formannskapsmøte 15.11 s. 4 Sak 19/12 Eventuelt. s. 6 Drøfting: 1. Ingen saker. Orientering: 1. Kristiansand havn Norges mest potente logistikknutepunkt. s. 8 2. LISA prosjektet, resultater og oppfølging. s. 9 Melding: 1. Tilbakemelding til styret om innspill til regionalpolitisk utviklingsplan s.10 2. Status prosjekt næringssamarbeid 3. Status sekretariatet for regionplan Agder 2020 4. Administrativt eierforum 5. Oppfølging av KOSTRA analyser 6. Vedr justering av budsjettoppsett fra 2012. Møterom Kristiansand er i 4. etasje på fylkeshuset. Kl. 11:30 serveres lunsj i fylkesutvalgssalen og med påfølgende ATP utvalgsmøte fra kl. 12:00. Forfall meldes snarest på e-post til kak@knutepunktsorlandet.no Arne Thomassen sign Styreleder Kjell A Kristiansen sign Daglig leder Vedlegg: 1 (referat etter møtet 15.6)

Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: 14.09.12 Sak 16/12 Godkjenning av referat etter møte 15.6 Referat etter møtet 15.6 ble sendt på e-post til styremedlemmene etter møtet og sendes også ut på nytt med innkallingen. Forslag til vedtak 1. Referatet godkjennes. Vedlegg: 0 2

Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: 14.09.12 Sak 17/12 Møteplan 2013 Innstilling til styret 1. Møteplan for 2013 godkjennes. 1. Fullført saksbehandling 14.09.12 Styret. 2. Møteplan Møteplanen er koordinert med møter i ATP-utvalget. Dato Tidspunkt Aktivitet Tema Vertskap 15.feb 09:00-11:30 Styremøte Ordinært møte (ATP-utvalg fra 12:00) Fylkeshuset i Kristiansand 19.apr 09:00-11:30 Styremøte Ordinært møte (ATP-utvalg fra 12:00) Fylkeshuset i Kristiansand 14.jun 09:00-11:30 Styremøte Ordinært møte (ATP-utvalg fra 12:00) Fylkeshuset i Kristiansand 13.sep 09:00-11:30 Styremøte Ordinært møte (ATP-utvalg fra 12:00) Fylkeshuset i Kristiansand 11.okt 09:00-11:30 Styremøte Ordinært møte (ATP-utvalg fra 12:00) Fylkeshuset i Kristiansand 14.nov 09:00-15:00 Felles formannskapsmøte Eget program utformes av styret Sted avklares senere 13.des 09:00-11:30 Styremøte Ordinært møte (ATP-utvalg fra 12:00) Fylkeshuset i Kristiansand Vinterferie: 18. 22. februar (uke 8) Påskeferie: 25. mars 2. april Høstferie: 30. september fredag 4. oktober (uke 40). 3. Felles formannskapsmøte I tillegg til styremøter er det vedtatt å gjennomføre minst ett felles formannskapsmøte pr. år. Styrets leder og nestleder vil være faglig tilrettelegger for formannskapsmøtet og med bistand fra daglig leder. 4. Politirådsmøte Det er en gjensidig interesse å gjennomføre et dialogmøte med Politimesteren i Agder i løpet av året. Politimesteren i Agder karakteriserer det som et politirådsmøte som del av en ny møtestruktur med kommunene. Styret tilrås å gjennomføre politirådsmøte 13.9 ev at det gjennomføres som et ekstraordinært møte som kommer i tillegg til møteplanen. Vedlegg: 0 3

Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: 14.09.12 Sak 18/12 Saksbehandler: Forberedelse til felles formannskapsmøte 15.11 Kjell A Kristiansen Enstemmig innstilling til styret 1. Dagsorden for felles formannskapsmøte er status i Knutepunkt Sørlandet og med hovedtema «Teknologiregion med levekårsutfordringer». 1. Fullført saksbehandling 29.08.12 Rådmannsutvalget 14.09.12 Styret. 2. Bakgrunn Knutepunkt Sørlandets politiske arbeidsutvalg vedtok 15.4.2011 innføring av felles regionalt folkevalgtprogram i to deler for Knutepunkt Sørlandet kommunene. Programmet skal gi økt forståelse og motivasjon for samarbeid om felles utfordringer i den flerkommunale byregionen. Del 1 er en avgrenset regional modul som var integrert i KS Folkevalgtprograms hovedstruktur med kommunestyret som målgruppe. Del 2 er et felles regionalt program der målgruppen er kommunenes formannskapsmedlemmer. Samlingene skal tilrettelegge for politisk diskusjon og kan gjennomføres som felles formannskapsmøter. Det forutsettes deltakelse av rådmennene. 3. Evaluering KS Agder evaluerte felles formannskapsmøte 15.11.11. Evalueringen viste at 97 % var tilfreds med at det gjennomføres felles formannskapsmøter i KnpS samarbeidet. Tilbakemeldingen var stort sett positiv på de ulike temaområdene som møtet fokuserte på. Noen politikere foreslo tema for neste felles formannskapsmøte. Disse var skoleutvikling i regionen, Kjevik flyplass, studentboliger, sykehus på Sørlandet og rekruttering av spesialistkompetanse til Sørlandet sykehus. I styremøte den 2.12.11 ble evalueringen oppsummert slik: selv om det fremkom delte oppfatninger, gjennomføres som planlagt ett felles formannskapsmøte hvert halvår de to første årene av valgperioden evaluering av møtene videreføres, også med det til hensikt å få frem verdien av felles formannskapsmøte i forhold til målsettinger for kommunesamarbeidet neste fellesmøte vektlegger politisk diskusjon og mingling på tvers av kommunegrenser og partier det vurderes tiltak som medvirker til at erfarne politikere i større grad kan benyttes som en ressurs for nyvalgte politikere, og at nye politikere utfordres på å fremme innspill som stimulerer til nytenkning og utvikling av kommunesamarbeidet ordførerne har et særskilt ansvar for å kartlegge hvilke tema og problemstillinger som eget formannskap er opptatt av og som kan egne seg for dagsorden i felles formannskapsmøte I forbindelse med felles formannskapsmøte presenteres en oversikt over status for kommunesamarbeidet. 4

Felles formannskapsmøte ble ikke gjennomført våren 2012 av kapasitetshensyn. 4. Drøfting i rådmannsutvalget Med unntak av den første samlingen som ble gjennomført 15.11.2011 som heldagsseminar, skal regionalt program formes underveis og tilpasses utviklingen og utfordringer nasjonalt og regionalt. Denne fleksibiliteten er påpekt som viktig for å kunne tilføre formannskapsmedlemmene relevant og oppdatert kunnskap om samarbeidsmuligheter i en byregion i endring. Styret for Knutepunkt Sørlandet har et særskilt ansvar for å planlegge aktuelle tema, ikke minst fordi ordførerne kan både forankre aktuelle tema samt innhente innspill fra egne formannskap. Tema for den neste samlingen 15.11 forutsettes vurdert og vedtatt i styremøtet den 14.9. På det grunnlaget drøftet daglig leder saken med rådmennene i rådmannsutvalgets møte den 29.8. Rådmannsutvalget vedtok å foreslå overfor styret følgende opplegg: 1. Del 1: (kl. 9-10:30) Status i Knutepunkt Sørlandet, regionstatistikk, arbeidsform og prioriterte prosjekter 2. Del 2: (kl. 10:30-15) Hovedtema: Teknologiregion med levekårsutfordringer! o Deltema 1: Næringslivet på Agder og mulighetsrommet o Deltema 2: Oppvekstsamarbeid, tidlig innsats ift levekårsutfordringer. Rådmannsutvalget tilrår at NODE og EYDE klyngene inviteres til å holde innlegg i forhold til deltema 1 og at Knutepunkt Sørlandets oppvekstnettverk bidrar i forbindelse med deltema 2. Det er også aktuelt å hente inn ekstern bistand både med hensyn til den praktiske gjennomføringen og eventuelt faginnspill. Samlingen planlegges gjennomført på hotel Quality i Sørlandsparken. Lokaler der gir mulighet for politisk diskusjon og mingling på tvers av kommunegrenser og partier slik evalueringen har påpekt behov for. Styret bes i møtet 14.9 drøfte og avklare hvorledes de øvrige evalueringspunktene best kan etterkommes, og særskilt hvilken møteform som ønskes. Vedlegg: 0 5

Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: 14.09.12 Sak 19/12 Eventuelt 6

Knutepunkt Sørlandet - styret Møtedato: 14.09.12 Drøfting 1. Ingen saker. Vedlegg: 0 7

Knutepunkt Sørlandet - styret Møtedato: 14.09.12 Orientering 1. Informasjon om Kristiansand havn (kl. 09:00) I havne- og farvannsloven er det etablert en havnestruktur basert på såkalte utpekte havner. Disse ansees som særlig viktige for effektiv og sikker sjøtransport. Fem norske havner er gitt en slik status, det vil si Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. Kristiansand havn har som utpekt havn direkte tilknytning til jernbane og hovedveisystemet langs kysten mot Oslo, Stavanger og Bergen. Geografisk ligger havnen kort vei fra markedene på Kontinentet, i Storbritannia, Skandinavia og Baltikum. Med sin strategiske plassering som intermodalt knutepunkt spiller Kristiansand havn en viktig rolle for både gods- og persontrafikk inn og ut av landsdelen. Både i Europa og i Norge har myndighetene en målsetting om at mer gods skal fraktes på sjøen fordi det er mer miljøvennlig enn landeveien. Nasjonale aktører innen sjøtransport bransjen mobiliserer sammen for å gjøre det mer attraktivt å transportere varer til sjøs. Kampanjen "velg sjøveien" er derfor etablert i regi av rederier, havner og organisasjoner innen sjøtransport i Norge. Blant annet arrangeres logistikkonferanser i 15 ulike havner fra mai til oktober. Velg sjøveien konferansen ble gjennomført 30. august i Kristiansand, og samlet flere deltakere enn tilsvarende opplegg i blant annet Bergen og Stavanger. Arrangementet fikk med tydelighet satt fokus på havnas betydning for Kristiansand og regionen, men også et økende behov for å samarbeide om havnedrift- og utvikling i regionen. På denne bakgrunn har styreleder invitert havnedirektør Halvard Aglen og driftssjef Thomas Granfeldt for å orientere styret om Kristiansand havn og havnas muligheter for regionen. Det settes av god tid til spørsmål og diskusjon. Som bakgrunn vedlegges en informasjon om Kristiansand Havn som ble benyttet i anledning konferansen velg sjøveien. Vedlegg: 1 (5 sider) 8

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt Sjøtransport reduserer fraktkostnadene med 15-35 prosent I ulike utredninger og fra flere vareeiere blir det påstått at sjøfrakt er konkurransedyktig på pris. Det kan være snakk om 15 til 35 prosent lavere fraktkostnader på definerte strekninger, og da regnet på dør-dør transporter. Sjøtransport kan være like rask som biltransport og sågar raskere Sjøtransporten betraktes ofte som «tregere» enn ren biltransport. Her skal man ta med i regnestykket at en lastebilsjåfør må tilpasse kjøringen etter kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I korte trekk angir de en kjøretid på 9 timer pr døgn. Regner vi en gjennomsnittlig kjørehastighet lik 60 km/t (høyt anslag), kan bilen tilbakelegge en strekning på 540 km pr døgn. Mange vogntog er bemannet med bare én sjåfør. Et konvensjonelt lasteskip har en marsjfart omregnet til cirka 30 km/time. Skipet kan dog seile 24 timer pr døgn, det vil si at seilingsdistansen vil utgjøre 720 km pr døgn. Det som kan være avgjørende for sjøtransportens konkurranseevne målt på tid, er seilingsplanen. Til tross for at Kristiansand Havn er den som ligger nærmest aktuelle EU-havner, hender det at skipene går innom andre mer «fjerntliggende» norske havner innen Kristiansand anløpes. Kristiansand Havn som første havn i nordgående retning og siste havn i sørgående? Ved å justere seilingsplanene kan et/flere rederier produsere sjøtransportene på en slik måte at man i praksis opplever at Kristiansand Havn får hyppige direkte ruter fra/til aktuelle havner i fastlands- Europa og Storbritannia. Dertil bør nevnes at havnen har en beliggenhet som gjør det meget aktuell som et konsolideringspunkt så vel i nordsyd- som østvest-aksen. 1

Kristiansand Havn har strategisk beliggenhet Kartet viser med all tydelighet den gunstige beliggenheten til Kristiansand Havn. Bil og/eller bane kan benyttes som feedere. Ved for eksempel eksport av fersk fisk kan bane benyttes om ønskelig helt frem til kaikanten i Kristiansand. Det vil gi en akseptabel fremføringsføringstid frem til de sentrale EU-markedene. Tilsvarende kan oppnås ved import: Varer konsolideres i strategiske knutepunkt i EU/UK og kan direkte distribueres ved hjelp av bil, bane og/eller båt til ulike deler av Norge straks skipet er losset. Det er en myte at sjøtransport er upålitelig Tilbakemeldinger både fra rederier og vareeiere gir pålitelige indikasjoner om at skip i stor grad ankommer i rute uke etter uke, året rundt. Sjøtransportører har opp gjennom årene fått en del kritikk for manglende punktlighet. Med bakgrunn i den kritikken er det satt kraftig fokus på å legge opp til seilingsplaner som gir forutsigbare anløps- og avgangstider. Enhetslaster gir de lave transportenhetskostnader Det er en kjensgjerning at enhetslaster i form FCL (full container load)/fulle hengere på hovedstrekningene gir de laveste transportenhetskostnadene. Nå er det slik at ikke alle norske bedrifter kjøper så store kvanta ad gangen at varene til én mottaker/avsender kan karakteriseres som FCL. Spørsmålet er da hvilke samarbeidsmodeller som kan utvikles på tvers av så vel vareeiere som involverte transportselskap, rederier og aktører for å oppnå god nok utnyttelsesgrad av hver lastbærer? Enhetslaster kan konsolideres på bedriftsnivå og/eller pr destinasjon. Utfordringen er å kunne la lastbæreren gå så langt som mulig i forsyningskjeden uten behov for manuell handling av lastet gods. Hver omlasting utløser kostnader, som det ellers ikke er like lett å kompensere. Vareeiere må stille krav overfor transportleverandøren 2

Vareeiere kjøper ofte transport «etter gammel vane». Bedriften har gjerne over lengre tid benyttet en transportløsning som tidligere ble oppfattet som «den beste». Markedsbetingelsene endres over tid, og vil således påvirke både inngående- og utgående varestrømmer. På den bakgrunnen kan det være hensiktsmessig med visse mellomrom å sjekke ut om det er blitt utviklet alternative transportløsninger. Det skjer en kontinuerlig utvikling hos transportleverandørene. Ikke minst ser man tendenser til at det blir færre og dermed større bedrifter. Det bør utløse ulike former for stordriftsfordeler, som også bør komme transportkjøperne til gode. Vi skal ha i tankene at logistisk sett opererer man i Norge med relativt små godsvolum. I 2011 ble det totalt sett i samtlige norskehavner håndtert knappe 700.000 TEU (tyve fots containerenheter). Til sammenligning og egentlig som et malapropos kan nevnes at European Container Terminals (som er Europas største selskap innen sektoren) håndterer inntil 170.000 TEUs i løpet av én uke. Så hva som er «mye gods» og hva som er «lite gods» er relative begrep. Poenget er at man må konsentrere den sjøbaserte godstransporten til en håndfull havner for å kunne oppnå store nok varevolum for å kunne drive kostnadseffektivt. Kristiansand Havn har i så måte et stort uutnyttet potensial. Vest-Agder er det største eksportfylket av bearbeidde varer I følge Statistisk sentralbyrå fremstår Vest-Agder som Norges fjerde største eksportfylke. Avgrenser vi betraktningen til gruppen «Bearbeidde varer» fremstår Vest-Agder som Norges største eksportfylke. Kilde: SSB Sett i sammenheng med eksportvolumene fra henholdsvis Telemark og Rogaland sto de tre fylkene for knappe 26 prosent av Norges totale eksport i gruppen «Bearbeidde varer». Klarer man å rute større andeler av denne lasten ut via Kristiansand Havn enn tilfellet er i dag, kan det åpne for hyppigere frekvenser av skipsanløp. Konsolidering i enhetslaster som containere og tilhengere (traller) vil dessuten gjøre sjøtransporten som et enda mer attraktivt transportalternativ. Kristiansand Havn er sentral ikke bare for Vest-Agder Et annet forhold man indirekte kan lese ut av eksportstatistikkene, er en bekreftelse på at eksportvolumene i all hovedsak går ut via kystlinjen, grovt regnet fra og med Telemark (små volum fra havnene i Oslofjord-området). I samband med ulike utredninger samt med referanse til uttalelser fra flere rederier, går det store importvolum med båt inn via havner i Oslofjord-området. Rederier har på den bakgrunnen antydet at det bidrar til en relativ dårlig utnyttelse av skipenes totale produksjonskapasitet (man får en merkbar retningsubalanse), siden man må seile «tomme» fra Oslofjord-området til aktuelle eksporthavnene. 3

Det er et ubestridelig faktum at en linje til/fra Kristiansand Havn representerer den korteste seilingsdistansen mellom Norge og EU-havn. I tillegg har havnen en gunstig beliggenhet i øst/vestaksen, det vil si mellom henholdsvis Norge og Storbritannia og Norge-Baltikum. Alle forhold tatt i betraktning indikerer de omtalte forholdene at aktørene (les: transportselskap, agenter og rederier) ikke godt nok har utredet det potensialet som synes å ligge i Kristiansand Havns beliggenhet. Kristiansand Havn har et større potensial enn det Nasjonal transportplan indikerer I nasjonal transportplan (NTP) inngår Kristiansand Havn i det som kalles «Utenrikskorridor 3». Beskrivelsen er som følger: «Til og fra Kristiansand/Sørlandet direkte til Danmark og videre til Europa og eventuelt videre til andre kontinenter». Her synes arbeidsgruppen som jobbet med NTP å ha oversett/glemt at Kristiansand Havn har de korteste seilingsdistansene til de fleste EU-havnene. Dertil skal man heller ikke glemme transportene til/fra Storbritannia. Sett i større sammenheng fremtrer som nevnt Kristiansand Havn som er sentralt knutepunkt i så vel nordsyd- som østvest-aksen. Tilbakemeldinger fra transportselskap gir indikasjoner om at eksportvolum går med bil fra Sørlandet til Gøteborg og derfra med skip til Storbritannia. Skulle det være behov for en slik omvei? Jernbaneverket ser potensialet i videreutvikling av Kristiansand Havn Jernbaneverket har uttalt at Kristiansand Havn er i en særstilling som godshavn som følge av den strategiske beliggenheten. Målsettingen i NTP er å overføre større godsvolum fra vei til sjø og bane. For jernbanetransporten alene er målsettingen å doble volumet innen 2020. En videreutvikling av Kristiansand Havn er et viktig virkemiddel for å nå nevnte målsetting. Det er planlagt ny containerhavn i Kolstadbukta og nytt jernbanespor helt frem til kaikanten.(ref.2003 vedtaket) Opptil 600 meter lange godstog skal kunne gå fra Kristiansand til resten av landet. Foto: Jernbaneverket Overføringspotensial fra vei til sjø tilsvarer 36.000 54.000 vogntoglass (SSB) I 2011 fraktet fergene i alt knappe 31.000 enheter med gods over Kristiansand Havn som en miks av vogntog 1 og løstraller 2. I dag går det betydelige godsvolum med bil på vei (da holder man utenom vogntoglass som pr dato går inn/ut med ferge). Totalt representerer denne transportproduksjonen til/fra sentral-europa cirka 180.000 vogntoglass pr år. Ulike utredninger indikerer et overføringspotensial mellom 20 og 30 prosent, som da utgjør henholdsvis 36.000 og 54.000 vogntoglass pr år. 1 Vogntog =Veigående kjøretøy til godstransport og medfølgende tilhengere 2 Løstralle = Godstilhengere og semitrailere uten trekkvogn 4

Nå vil neppe hele overføringspotensialet komme Kristiansand Havn til gode. Det avhenger blant annet om hvilke tiltak man kan komme opp med. I dagens situasjon går for mye gods på vei og inn via Oslo-området for kun å bli omlastet for transport til andre deler av landet. Tilsvarende gjelder for så vidt også ved eksport: varer blir fraktet med bil til Oslo-området, hvor lasten blir konsolidert/ omlastet innen den går videre med bil på vei til mottakerne i Sentral-Europa. Her ligger det muligheter blant annet ved eksport av fersk fisk å transportere den i løs traller med tog, og laste trallene om bord på skip for videre transport. Potensial også for vekst i containervolumene (SSB) Flytter vi blikket mot containertrafikken, gikk det i følge SSB knappe 30.000 TEU med last over Kristiansand Havn i 2011. For å sette tallet i perspektiv, kan nevnes at den samme statistikken viste at det gikk 22.000 TEU over Bergen Havn og drøyt 9.000 over Stavanger Havn samme år. Vi forventer ev vekst allerede i 2012 i Kristiansand til godt over 40.000 TEU`s Klarer man å kombinere transportmiddelbruken, det vil si at man blant annet benytter bane i kombinasjon med båt, vil vareeiere oppnå kortere framføringstider ved å la varene gå inn/ut via Kristiansand Havn enn å transportere varene via Oslo. Tettere samarbeid kan akselerere utviklingen av Kristiansand Havn Her er det snakk om et tettere samarbeid mellom vareeiere, transportleverandører og havnen. Et slikt samarbeid hvor aktørene jobber mot et felles mål, er viktig for å kunne påvirke politiske beslutninger. Derfor er vi her i dag! Frekvenser og punktlighet er kritiske suksesskriterier ved transport. Økning i varevolumene inn og ut av Kristiansand Havn, kan bidra til hyppigere anløp. Det kan dessuten legge grunnlaget for flere «direkte» ruter til fra havnen enten som pendelruter og/eller som resultat av at flere rederier ser nytten av å benytte Kristiansand Havn som første anløpe i nordgående retning og som siste i sørgående. Godsets sammensetning kan også bli avgjørende for typen skip som benyttes i seilingene. Det er ikke snakk om enten container- eller såkalte Roro-skip. Her finnes det skip som kombinerer de to lastetypene på en effektiv måte. Det er dog et faktum at for å få rederiene til å satse, må de føle trygghet for tilstrekkelige godsmengder. Kristiansand Havn har som vist et potensial for betydelige vekst, slik at det primært en snakk om vilje til å satse mer på sjøtransport på hovedstrekningene. Som nevnt innledningsvis kan økt bruk av sjøtransport gir betydelige reduksjoner i transport enhetskostnadene. Det kan også nevnes at overføring fra veitransport til økt bruk av henholdsvis båt og bane i tillegg gir betydelige miljøgevinster. 5

2. LISA prosjektets resultater og oppfølging (ca. kl. 10:15) Knutepunkt Sørlandet har i tre år vært prosjekteier for LISA-prosjektet (Landsbyutvikling i Skandinavia). Songdalen, Vennesla og Birkenes kommuner deltok i prosjektet sammen med Evjeog Hornnes kommune og flere kommuner i Danmark og Sverige. Universitetet i Agder har også deltatt i prosjektet. Svein Øderud fra Knutepunkt Sørlandet gav kommunene administrativ støtte i prosjektperioden. Øderud orienterte styret den 11.5 om erfaringer og resultater. Styret tok informasjonen til orientering og ba sekretariatet være oppmerksom på muligheter for nye prosjektsamarbeid i forhold til satsingsområder som kommunene prioriterer. Styret ytret samtidig et ønske om at prosjektleder Arild Tveide fra Birkenes kommune skulle inviteres til styret for å supplere Øderud s orientering samt fremme aktuelle tanker om veien videre. Prosjektleder Arild Tveide er invitert til å gi denne orienteringen i anledning styremøtet 14.9, og vil bli supplert av ordførere i hhv Birkenes, Vennesla og Songdalen etter behov. Vedlegg: 0 9

Knutepunkt Sørlandet styret Møtedato: 14.09.12 Melding Daglig leder gir kortfattet melding om: 1. Tilbakemelding til styret om innspill til regionalpolitisk utviklingsplan Se vedlegg 1. 2. Status prosjekt næringssamarbeid 3. Status sekretariatet for regionplan Agder 2020 4. Administrativt eierforum 5. Oppfølging av KOSTRA analyser 6. Vedr justering av budsjettoppsett fra 2012. Vedlegg: 1 10

VEDLEGG 1 Notat Til Styret (sendes gjennom rådmannsutvalget 29.8) Fra Daglig leder Knutepunkt Sørlandet Dato 22. august 2012 Tilbakemelding til styret om innspill til regionalpolitisk utviklingsplan Innledning Styret fikk i sitt møte 15.6 utdelt avtrykk av Knutepunkt Sørlandets innspill til regionalpolitisk utviklingsplan i Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. På denne bakgrunn ba styret om en redegjørelse for hvordan prosjektene er plukket ut. Styret var spesielt opptatt av bakgrunnen for prioriteringen av prosjekt «regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige». Valg av prosjekter Samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet baseres i stor grad på at tjenestenettverkene melder inn forslag til interkommunale prosjekter og at rådmannsutvalget godkjenner disse. Prosjekter som krever politisk behandling blir behandlet i respektive kommuner ved at det utformes felles saksfremstilling. De tre prosjektene som er prioritert som innspill til regionalt utviklingsprogram er alle anbefalt av tjenestenettverk. De er også godkjent av rådmannsutvalget og styret som del av Knutepunkt Sørlandets søknad om skjønnsmidler. To av prosjektene har søkt og mottatt økonomisk støtte fra fylkesmannen i 2011 og 2012, og ett prosjekt har mottatt støtte i 2012. Følgende oppstilling viser resultat av tildelingen: 2011 2012 Bo trygt og godt hjemme 400 000 400 000 Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige 300 000 200 000 Inkluderende læringsmiljø og sammenhengende læringsløp/tidlig innsats 200 000 I styremøte den 7.11.2011 vedtok styret å ta strategisk handlingsplan 2012-15 til orientering, herunder en føring om å utvise aktiv innsats i forhold til oppfølging av regionplan Agder 2020. Prosjekt regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Helse-, sosial- og omsorgsnettverket har prioritert samarbeid om etablering av regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige. Nettverket har begrunnet det med at den individuelle oppfølgingen i egen bolig etter behandling i institusjon ikke er tilstrekkelig. Det er et behov for tiltak som ivaretar sammenhengende tiltakskjeder fra behandling til ettervern. Prosjektet ble godkjent i styremøtet den 24.2 som del av 11

Knutepunkt Sørlandets fellessøknad om prosjektskjønnsmidler i 2012. Godkjennelsen var i tråd med rådmannsutvalgets anbefaling. I saksfremlegget ble det poengtert at søknader som får tildeling av skjønnsmidler også vil bli vurdert som innspill til regionplan Agder 2020. Den 24.2 ble styret gitt melding om at Knutepunkt Sørlandet skulle være vertskap for møte i sekretariatet for regionplan Agder 2020 den 14.3, og med presentasjon av prioriterte prosjekter fra nettverk helse, sosial og omsorg og nettverk oppvekst som innspill til regionplan Agder 2020. I referat etter styremøtet den 30.3 fremkommer at de tre nevnte prosjektene (ref. matrisen) er foreslått som innspill til regionplan Agder 2020 og fordeling av regionale utviklingsmidler i 2013. Styret ba om å bli holdt orientert om utviklingen i saken. Ny orientering ble gitt styret den 15.6 ved at det skriftlige innspillet ble utlevert. Oppfølging Status for prosjekt «regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige», ble drøftet i anledning rådmannsutvalgets møte den 21.6. Leder og sekretær i nettverk helse, sosial og omsorg var til stede. Rådmannsutvalget konkluderte med å be tjenestenettverket orientere kommunene om prosjektet etter sommerferien, herunder beskrive aktuell finansieringsmodell. Dersom ønskelig kan sekretariatet invitere tjenestenettverket til styret for å informere om pågående samarbeidsprosjekter, nettverkets innspill til RUP Agder 2013 og oppfølging av regionplan Agder 2020. 12

REFERAT ETTER MØTE I STYRET FREDAG 15. JUNI KL 09:30 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Tilstede fra styret: Arne Thomassen, Lillesand kommune, Åse Severinsen, Søgne kommune, Johnny Greibesland, Songdalen kommune, Jørgen Kristiansen, Kristiansand kommune, Gunnar Høygilt, Birkenes kommune, Gro-Anita Mykjåland, Iveland kommune, Torhild Bransdal, Vennesla kommune, Ottar Stordal, Unio-K. Tilstede som observatør: Terje Damman, fylkesordfører i Vest-Agder, Jon Olav Strand, fylkesvaraordfører i Aust-Agder. Forfall: Arild Windsland, Birkenes kommune, Arvid Grundekjøn, Kristiansand kommune, Pål Tjøm, LO-K. Tilstede fra rådmannsutvalget Kim Høyer Holum, Søgne kommune, Gro-Anita Trøan, Birkenes kommune, Sten-Albert Reisænen, Iveland kommune, Jan Henning Windegaard, Lillesand kommune, Tor Sommerseth, Kristiansand kommune, John Ånon Jonassen, Knutepunkt Sørlandet. Sakene: Sak 11/12 Godkjenning av referat Referat etter møtet 11.5 ble sendt på e-post til styremedlemmene etter møtet og var vedlagt innkallingen. ENSTEMMIG VEDTAK 1. Referatet godkjennes. Sak 12/12 Møteplan 2. halvår 2012 I samsvar med føringer fra styret har sekretariatet utarbeidet forslag til møteplan som samsvarer med møteplanen for ATP-utvalget 2. halvår 2012. Møtet avklarte at den fremlagte møteplanen ikke er gjennomførbar for flere av ordførerne.

ENSTEMMIG VEDTAK 1. Møteplan 2. halvår 2012 godkjennes med følgende endringer: Møtet 12. oktober 2012 flyttes til 11. oktober 2012 Styret kommer tilbake til møtet med politimesteren. Sak 13/12 Høringsuttalelse om endring av fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder Forslag til brev til Kommunal og regionaldepartementet med høringsuttalelse om endring av fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder ble behandlet. ENSTEMMIG VEDTAK 1. Styret i Knutepunkt Sørlandet stiller seg bak vedlagte høringsbrev. Sak 14/12 Prosjekt næringssamarbeid Prosjektleder William Fagerheim fra Mind The Gap AS ga en grundig presentasjon av prosjektets hovedresultater så langt. Han understreket at dette er en prosess, ikke et arbeid med henblikk på å utarbeide en plan. I den påfølgende diskusjonen ble det fokusert på styrets rolle i forhold til oppfølging av næringssamarbeidet og forankring i forhold til kommunene. Det ble understreket at ordførerne må sette seg sammen for å avklare ambisjonsnivå for det videre arbeid med næringssamarbeid. Styrets leder konkluderte med at det legges opp til en samling med ordførerne etter ferien. ENSTEMMIG VEDTAK 1. Styret tar informasjonen om prosjekt næringssamarbeid til orientering 2. Styret ber rådmannsutvalget komme tilbake med forslag til nærmere organisering og oppfølging av næringssamarbeidet. Sak 15/12 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. Drøfting Ingen saker. Orientering Ingen saker. 2

Melding Knutepunkt Sørlandets innspill til regionalpolitisk utviklingsplan Det ble delt ut et notat fra daglig leder i Knutepunkt Sørlandet og kort redegjort om prosjekter som er Knutepunkt Sørlandes innspill til regionalpolitisk utviklingsplan i Austog Vest-Agder fylkeskommuner. ENSTEMMIG VEDTAK 1. Styret ber om at daglig leder sender ut redegjørelse til styret om hvordan prosjektene er plukket ut. Fylkeshuset i Kristiansand den 19. juni 2012 Arne Thomassen sign Styreleder Knutepunkt Sørlandet Kjell A Kristiansen sign. Daglig leder Knutepunkt Sørlandet Vedlegg: 1 (høringsbrev) Kopi: Rådmannsutvalget, møtedeltakere, postmottak eierkommuner 3