Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker (laktose) og kan få ubehagelige symptomer som magesmerter, luftplager eller løs mage hvis du får i deg mer enn du tåler. Men å ha laktoseintoleranse betyr ikke det samme som å måtte kutte ut alle melkeprodukter fra kostholdet. Mange produkter har et naturlig lavt innhold av melkesukker, og TINE har også flere produkter der melkesukkeret er brutt ned (laktoseredusert) eller fjernet helt (laktosefri). De fleste tåler litt De aller fleste med laktoseintoleranse tåler noe melkesukker. Du bør derfor prøve ut hvor mye du kan tåle. Når inntaket blir for høyt vil du oppleve ubehag, men symptomene er helt ufarlige. Mange kan trene opp magen til å tåle litt mer melkesukker ved å gradvis øke innholdet i kosten over noen uker. Bakteriefloraen i tarmen tilpasser seg slik at den hjelper til å bryte ned melkesukkeret uten å gi ubehagelige symptomer. Når magen har vent seg til litt mer melkesukker, må man passe på å holde inntaket ved like. Laktoseintoleranse Melkesukker (laktose) må spaltes i to før det kan suges opp i tarmen, og spaltingen gjøres ved hjelp av enzymet laktase. Ved laktoseintoleranse har man for lite laktase, og melkesukker passerer ufordøyd gjennom tarmsystemet og kan gi ubehagelige symptomer. Symptomene skyldes at bakteriene i tykktarmen bryter ned melkesukkeret og danner gass, og at sukkeret i seg selv kan trekke væske ut i tarmen og gi løs mage. Sped- og småbarn har stor kapasitet til å fordøye melkesukker, for innholdet i morsmelk er høyt. Men hos alle pattedyr og de fleste mennesker på jorda så blir denne evnen kraftig redusert i barneårene, og man tåler mindre melkesukker. I befolkninger der melk har vært en viktig del av kostholdet i tusener av år beholdes evnen til å spalte melkesukker livet ut, og i Norge er laktoseintoleranse mindre vanlig. Kun 2-5 prosent av etniske nordmenn har laktoseintoleranse, mens på verdensbasis er forekomsten om lag 75 prosent. 2 3

Laktoseintoleranse er ikke allergi Melkeallergi er noe ganske annet enn laktoseintoleranse og skyldes at immunforsvaret reagerer på melkeprotein. Ved melkeallergi skal man unngå all melk og produkter som inneholder melk. Melkeallergi er mest vanlig hos små barn (om lag 5 % av barn under 3 år), og hos de aller fleste er det forbigående. Å kutte ut melkeprodukter kan gi utfordringer for næringsinntaket, særlig kan det være vanskelig å få nok kalsium og jod. For små barn er melk også en viktig kilde til energi, protein og flere B-vitaminer. Man bør ikke ta ut basismatvarer som melk fra kostholdet uten at det er stillet en riktig diagnose. Da bør man samtidig få god veiledning slik at man finner matvarer og kosttilskudd som erstatter de næringsstoffene man går glipp av. De minste har sjelden laktoseintoleranse Laktoseintoleranse er ikke vanlig hos små barn, men kan oppstå midlertidig ved magesyke eller cøliaki. Hos større barn er det mer vanlig, og da særlig hos barn med etnisk opphav fra Sør-Europa og ikke-vestlige land. 4 5

Laktoseintolerante kan bruke mange meieriprodukter De aller fleste med laktoseintoleranse tåler noe melkesukker, gjerne mellom to til syv gram i et måltid. Et beger yoghurt eller 1 dl melk til et måltid kan gå helt greit, mens brunost på en brødskive gjerne kan bli for mye. Et gjennomsnittlig norsk kosthold inneholder ca. 20-25 g melkesukker per dag. På apoteket kan man få kjøpt laktase enzym som spalter melkesukker. Det kan være lurt å ha i reserve i situasjoner der det kan være vanskelig å unngå et for høyt inntak av melkesukker. Ufordøyd melkesukker passerer ned til bakteriene i tykktarmen og virker omtrent som fiber. Det vil si at det har en gunstig effekt på tarmfloraen, men blir det for mye vil man få ubehag. Det beste rådet er å prøve seg frem og finne sitt eget toleransenivå. Melkesukker tåles best når det inntas som en del av et måltid, for eksempel som et lite glass melk til matpakken. Det er fordi maten gjør at melkesukkeret passerer saktere gjennom fordøyelsen, og da blir det bedre tid til å spalte det. Melkesyrebakterier i yoghurt og syrnet melk kan hjelpe deg å fordøye melkesukkeret ved at det frigjøres laktase-enzym fra bakteriene. I tillegg bruker syrnede melkevarianter lenger tid på veien ned i tarmen. Det er årsaken til at man gjerne tåler laktose i syrnede produkter bedre enn i vanlig melk. Tabellen lenger bak viser laktoseinnhold i TINEs produkter og kan være til hjelp for å finne ut hva du bør velge dersom du har laktoseintoleranse. 6 7

Laktosefrie/-reduserte TINE-produkter TINE Laktosefri er helt fri for laktose, men smaker som de ordinære TINE-produktene. I serien finnes lettmelk, kremfløte, matfløte, lettrømme og yoghurt naturell. I tillegg er Biola småflasker (4100 ml) også helt fri for laktose. TineMelk Lett Laktoseredusert har vært på markedet i mange år. Denne melken er noe søtere på smak enn vanlig lettmelk fordi melkesukkeret er spaltet til andre typer sukker med mer søtsmak. Minst 90 % av melkesukkeret er brutt ned. I tillegg er LITAGO Lettere Sjokolademelk og all smaksatt skolemelk laktoseredusert. Svært små mengder i hvitost og smør Det meste av melkesukkeret brytes ned under osteproduksjon. Hvitost tåles derfor vanligvis godt og gjerne bedre jo lengre den er lagret. Hvis bruken av melk må begrenses eller utelukkes, bør man bruke mer hvitoster for å sikre det anbefalte inntaket av kalsium. Disse kan gjerne brukes i sauser og annen mat. De små mengdene melkesukker som finnes i smør, margarin, brød, supper og sauser gjør at disse matvarene kan tåles av de aller fleste som har laktoseintoleranse. Brunoster og prim har et svært høyt innhold av melkesukker og bør som regel unngås av personer med laktoseintoleranse. Laktosefrie TINE-produkter Laktosereduserte TINE-produkter 8 9

Laktoseinnhold i TINEs produkter pr. juni 2011 Laktosefrie produkter kan brukes fritt ved laktoseintoleranse TINE Laktosefri Lettmelk TINE Laktosefri Kremfløte TINE Laktosefri Matfløte TINE Laktosefri Lettrømme TINE Laktosefri Yoghurt Naturell Biola Småflasker (100 ml) Svært lavt laktoseinnhold kan brukes fritt av de aller fleste med laktoseintoleranse per 10 (ca. 1 dl) TineMelk Laktoseredusert 0,2 g LITAGO Lettere Sjokolademelk (laktoseredusert) 0,2 g TINE Ekstra Lett Melk Mild Kakaosmak (skolemelk) 0,2 g Økologisk TINE Lett Melk Smak av bringebær (skolemelk) 0,2 g TineSmør 0,6 g Norvegia, Nøkkel, Jarlsberg og Sveitser, Norbo, Ridder, Edamer, Cheddar 0 0,5 g TINE Camembert, TINE Brie, Normanna, Norzola, Royal Blue, Pultost 0 0,1 g Litt lavere laktoseinnhold tåles i begrensede mengder TINE Kremost 2,7 g Snøfrisk 2, Gamalost 2 g TINE Cottage Cheese 1,5 g TINE Kremfløte 2,9 g TINE Seterrømme 2,9 g Litt lavere laktoseinnhold - forts. TINE Lettrømme TINE Kesam Vanilje Laktoseinnhold omtrent som i melk 1 dl eller 1 beger yoghurt i et måltid tåles ofte TineMelk Syrnet melk (Kefir, Kultur, Cultura,Biola) TINE Drikkeyoghurt TINE Matfløte TINE Kaffefløte LITAGO Sjokolademelk/ TINE Sjokomelk TINE Kesam Original TINE Yoghurt (fruktyoghurt) og Ja (nøkkelhull) TINE Yoghurt Naturell TINE Yoghurt Nyt TINE Yoghurt Mild&Lett naturell Biola Yoghurt med frukt/bær Biola Yoghurt Naturell Go morgen yoghurt med müsli Svært høyt laktoseinnhold TINE Prim Brunoster 3,6 g 2,8 g 4,6-4,8 g 4,0-4,4 g 5,4 g 3,8 g 4,3 g 4,4-4,5 g 4,8 g 5,1-5,2 g 5,8 g 4,4 g 6,6 g 5,3 g 6,2 g 4,3 g 44 g 38-46 g Syrnede produkter, som yoghurt, kesam og syrnet melk, tåles bedre enn nivået av melkesukker skulle tilsi siden melkesyrebakteriene i produktet bidrar i fordøyelsen av melkesukkeret. 10 11

TINE Laktosefri Helt uten laktose, men med like god smak og like mye næringsstoffer. digitaltrykk@tine.no Utgitt juni 2011 Varenr.: 69 556 Mer informasjon om matreaksjoner: Informasjon om melkeallergi og laktoseintoleranse fra TINE og oversikt over laktoseinnhold i TINEs produkter: www.tine.no/laktoseintoleranse Norges Astma og Allergiforbund: www.naaf.no Om mat fra offentlige myndigheter og fagmiljøer: www.matportalen.no Oppskrifter ved ulike allergier og intoleranser: www.allergikokken.no