Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?



Like dokumenter
KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Barn og unges helse i Norge

Helseregistre redder liv

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Oppdatert: Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

100 år med redusert spedbarnsdødelighet

Cancer in Norway 2015

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

ffi Eksamensbesyarelse

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Hva betyr de enkelte dødsårsaksgrupper for utdanningsforskjellene i dødelighet?

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Om statistikken Rapport oppdatert:

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

I0 77/2,5,22. juli 1977 ØMI - STATISTIKK 1975 FOR ALMINNELIGE SOMATISKE SYKEHUS I NNHOLD. Side 1 Omfang og definisjoner 2 Tabellregister 3

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares?

kvalitet i Norge hva vet vi og hvordan nye PPT-mal kan det bli bedre?

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM

Dødelighet og dødelighetstabell

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

To analyser for Sosial ulikhet i helse:

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Dødelighet og dødelighetstabell

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Læringsmål. Rodrigo de Jerez. Tobakkens epidemiologi. Kunnskaper om fordeling av røykevaner i befolkningen nasjonalt og globalt

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Hjerte og karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert:

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

2018-framskrivingene - aldring og innvandring

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Strategiske satsinger på Helsefak

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Om statistikken Rapport oppdatert:

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Cancer in Norway 2014

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

ICD

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

Hvordan går det med de norske polioskadde?

Sjømat og helse hos eldre

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

EUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

Dødelighet og dødelighetstabell

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret

Hepatitt B-vaksinasjon

TIMSS 2003 med få ord

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

Helse og sykdom i Norge

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic Countries

Transkript:

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Forventet levealder menn ca 2006 Sverige Italia Norge 79 år 78 år Ålesund Lillehammer Hellas 77 år Oslo Arendal Belgia Sarpsborg/Fredr.stad 76 år Portugal

Døde per 100,000 personår i årene1994-2003, aldersstandardisert, menn og kvinner samlet, alder 25-69 i 1993

Hvor viktige er dødelighetsforskjellene? Gitt at vi har 1000 18-åringer: I de tre "verste" byene ville omtrent 350 ha falt fra før de blir 75 år I de tre "beste" byene ville omtrent 280 være døde før de ble 75 år

Hva forklarer byforskjellene i dødelighet? Forskjeller i inntekt, utdanning, andel skilte, etc? Innvandring? Flyttinger: - "syke" flytter inn - "friske" flytter ut? Forskjeller i kvalitet i helsetjeneste og forebygging?

Studier av helsetjenestenes kvalitet via analyse av dødsårsakene: - Rutstein DD, Berenberg W, Chalmers TC et al. Measuring the quality of medical care. A clinical method. N England J Med 1976; 294: 582-8. - Korda RJ, Butler JRG. Effect of health care on mortality: Trends in avoidable mortality in Australia and comparisons with Western Europe. Pub Health 2006; 120:95-105. - Nolte E, McKee M. Variations in amenable mortality-trends in 16 high-income nations. Health Policy 2011, in press. - Mustard, C.A, et al. Avoidable mortality for causes amenable to medical care, by occupation in Canada, 1991-2001. Can J Public Health, 2010 Norske eksempler: - Dahl E, Hofoss D, Elstad JI. Educational inequalities in avoidable deaths in Norway: A population based study. Health Sociology Review 2007; 16:146-159. - Hem C, Næss Ø, Strand BH. Social inequalities in causes of death amenable to health care in Norway. Norsk epidemiologi 2007; 17:43-48.

Klassifisering av dødsårsaker iflg Korda, Nolte etc. U-unngåelige dødsårsaker (unavoidable mortality): Forebygging og behandling er i dagens situasjon (praktisk talt) umulig Unngåelige dødsårsaker (avoidable mortality): Dødsårsaker som (praktisk talt) ikke vil forekomme ved optimal forebygging og behandling, tre typer: (1) Behandlingssensitive dødsårsaker (medical care indicators) (2) Politikksensitive årsaker (health policy indicators) (3) Ischemisk hjertesykdom

Spesifikasjon: Unngåelige dødsårsaker iflg. Korda et al (2006) (Alder 75+: Få dødsårsaker pga sykdom regnes som unngåelige.) Alder ICD-10 Behandlingssensitive tilstander Infeksjoner fordøyelseskanalen 0-14 A00-09 Tuberkulose 0-74 A15-19, B90 Difteri, tetanus, akutt poliomyelitt 0-74 A35, A36, A80 Kikhoste 0-14 A37 Septikemi 0-74 A40-41 Meslinger 1-14 B05 Ondartet svulst tykk- og endetarm 0-74 C18-21 Ondartet føflekksvulst 0-74 C44 Ondartet svulst brystkjertelen 0-74 C50 Ondartet svulst livmorhals 0-74 C53 Ondartet svulst livmor ellers 0-44 C54-55 Ondartet svulst testikkel 0-74 C62 Hodgkins sykdom 0-74 C81 Leukemi 0-44 C91-95 Sykdommer skjoldbrukskjertel 0-74 E00-07 Diabetes mellitus 0-49 E10-14 Epilepsi 0-74 G40G41 Kronisk reumatisk hjertesykdom 0-74 I05-09 Hypertensjonssykdom 0-74 I10-13, I15 Cerebrovasculære sykdommer 0-74 I60-69, G45 Luftveislidelser eks. lungebetennelse, influensa 1-14 J00-06, J20-99 Influensa 0-74 J10-11 Lungebetennelse 0-74 J12-18 Astma 0-74 J45-46 Mage- og tolvfingertarmsår, peptisk sår i.n.a. 0-74 K25-27 Blindtarmbetennelse 0-74 K35-38 Bukbrokk 0-74 K40-46 Gallestein, kolecystitt 0-74 K80-81 Nefritt og nefrose 0-74 N00-07, N17-19, 25-27 Prostatahyperplasi 0-74 N40 Mødredødelighet Alle O00-99 Medfødt hjertefeil 0-74 Q20-28 Perinatale dødsfall ekskl. dødfødsel Alle P00-96, A33-34 Uhell, komplikasjoner ved medisinsk behandling Alle Y60-69, Y83-84 Ischemisk hjertesykdom 0-74 I20-25 Politikksensitive tilstander Ondartet svulst, luftrør, bronkie, lunge 0-74 C33-34 Kronisk leversykdom og cirrhose 0-74 Trafikkulykker med motorkjøretøy 0-74

Gj.snittlig dødelighet i de 5 "verste" byene (Skien/Porsgrunn, Gjøvik, Tromsø, Arendal, Oslo) Gj.snittlig dødelighet i de 5 "beste" byene (Ålesund, Molde, Lillehammer, Bergen, Bodø) 350 300 250 200 402 150 319 100 50 117 99 74 52 115 94 Behandlingssensitive Politikksensitive Ischemisk U-unngåelige

Hovedresultat (1) Sammensetningen av dødsårsaker*: - Uunngåelige 55-59 prosent prosent - Ischemisk hjertesykdom 13-20 prosent: - Behandlingssensitive: 15-19 prosent - Politikksensitive (mest lungekreft, trafikkulykker): 6-13 prosent * (Alder 25-69, ti års oppfølging) (2) I forhold til byene med lav dødelighet har byene med høy dødelighet ca 25 prosents høyere dødelighet - både for uunngåelig dødsårsaker - og for alle hovedtyper unngåelige dødsårsaker!

Tolkninger og spørsmål 1) "Overdødeligheten" i byer med høy dødelighet er omtrent lik for både uunngåelige og for unngåelige dødsårsaker og "overdødeligheten" kan neppe forklares med dårlig kvalitet i helsetjeneste og helsepolitikk? 2) Generelle livsomstendigheter, sosiale og historiske betingelser, skaper variasjon i sårbarhet/resistens for alle typer dødsårsaker? 3) Er dødsårsaksklassifiseringen presis, overdriver den skillet mellom uunngåelige og unngåelige dødsårsaker?