Innhold. Forord... 5. Del 1 ARBEIDSMETODER OG LÆRING I UTESKOLEN



Like dokumenter
Innhold. Forord Innledning Om forfatterne... 15

Innhold. Forord Innledning... 13

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Ressurslærer som veileder

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Innhold. Forord... 11

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Udeskolepædagogik i Norden

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Mørkved skole, Brumunddal

Barnehage + Bibliotek = Sant

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Pedagogisk plan

Fladbyseter barnehage

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Newton-kurs 14. april

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Stangnes ungdomsskole

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

Modul nr Gjør matte! 5-7 trinn

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

FAGPLAN, TYSK 8.TRINN. Lærebok: Auf Deutsch 1.

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Den flerkulturelle skolen

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Forskerspiren i ungdomsskolen

Innhold. Forord... 11

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vurdering for læring

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

Observasjon og tilbakemelding

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Designjungelen. Lærerveiledning

Studieplan 2014/2015

Innhold. Forord... 7 En invitasjon til åpenhet, dialog, forklaringer og ny kunnskap... 7

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-51

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Tom Egeland Nostradamus testamente. Spenningsroman

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet

Innhold. Lytte og tale

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

Studieplan 2015/2016

Digitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

Mal for vurderingsbidrag

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Transkript:

Innhold Forord... 5 Del 1 ARBEIDSMETODER OG LÆRING I UTESKOLEN Kapittel 1 Hva er uteskole? Noen begrepsavklaringer... 15 Hans Petter Andersen og Tove Anita Fiskum Undervisningens innhold og karakter... 16 Hvor finner undervisningen sted? Noen romlige begreper... 19 Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis?... 25 Eksempel på en uteskoleløsning... 26 Litteratur... 26 Kapittel 2 Undervisningsmetoder ute og inne den gode sammenhengen... 30 Jon Arve Husby og Tove Anita Fiskum Forarbeid uteaktiviteter etterarbeid... 30 Reduser nyhetsgapet... 31 Uteskole med annen oppbygging... 33 Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis... 38 Et skoleeksempel: En tretrinns rakett mot suksess... 38 Litteratur... 42 Kapittel 3 Utforskende samtale for læring... 44 Eli Munkebye Hvorfor fremme utforskende samtale?... 46 Fra en-til-en-samtale til samtale mellom flere... 47 Hvordan legge til rette for den utforskende samtalen?... 47

8 innhold Læreren som samtalepartner... 50 Hvordan åpne opp dialogen... 51 Er en utforskende samtale alltid en åpen dialog?... 52 Lærerens strategier... 53 Elevgruppesamtale... 56 Litteratur... 57 Kapittel 4 Læringens mange dimensjoner... 59 Jon Arve Husby og Tove Anita Fiskum Kognitiv læring, en krysning mellom et substantiv og en prosess... 61 Affektivt domene... 64 Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis?... 65 Litteratur... 69 Kapittel 5 Uteområdet til inspirasjon og motivasjon for allsidig aktivitet... 70 Tove Anita Fiskum Affordances og hva omverdenen inviterer til... 71 Hvordan benytter barn uteområdet... 73 Naturens mangfold, en kilde til økt og mer allsidig aktivitet... 75 Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis?... 77 Litteratur... 78 Del 2 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Kapittel 6 Grunnleggende ferdigheter og uteskole... 83 Hans Petter Andersen Litt om den skolepolitiske og pedagogiske konteksten... 84 De grunnleggende ferdighetenes plass i dagens uteskole... 85 Tilnærminger til en tydeligere integrering av de grunnleggende ferdighetene i uteskoleaktiviteter... 86 Lesing av stedlig informasjon... 87 Bruk av medbrakte informasjonskilder... 89 Feltkartlegging... 90 Flertrinnsmodell... 92 To eksempler på feltopplegg... 93 På kjøpesenteret... 93

innhold 9 Langs vassdraget... 94 Avsluttende kommentarer... 96 Litteratur... 96 Kapittel 7 Førlesing utenfor klasserommets fire vegger... 98 Haakon Halberg Førlesingsfasen... 98 Uterommet som førlesingsarena... 101 Et samspill mellom klasserommet og uterommet... 103 Førskriving i uterommet... 104 Undervisningsforslag... 106 Litteratur... 108 Kapittel 8 Matematikk ute er inne... 109 Dag Gulaker Glimt fra en utvikling... 109 Skolefaget matematikk... 110 Vi må forstå matematikken... 112 Hvordan kan opplæring gjennomføres?... 114 Hva kan skolen gjøre for at faget skal være synlig, levende nyttig og spennende for elevene?... 115 To eksempler på problemstillinger hvor vi arbeider inne og ute... 118 Litteratur... 120 Kapittel 9 Med digital teknologi i uterommet... 121 Trygve Skavhaug Mobiltelefoner og nettbrett... 121 Hvilke oppgaver trenger vi å løse?... 122 Hva kan digitale verktøy bidra med i forarbeidet?... 123 Hva kan digitale verktøy bidra med i feltarbeidsfasen? Hva med skriving?... 124 Utforsking og dokumentasjon... 124 Foto og video som aktivitet... 127 Informasjon og innhold... 128 Digitale verktøy i etterarbeids- eller bearbeidingsfasen... 129 Noe som ligner på en konklusjon?... 132 Litteratur... 133

10 innhold Del 3 EKSEMPLER OG UTDYPING AV ARBEIDSMÅTER I UTESKOLEN Kapittel 10 Hvordan kan ulike kunnskapsformer berike undervisningen i uteskolen?... 137 Tove Anita Fiskum og Ulla Suul Teoretisk og praktisk kunnskap... 139 Praktisk kunnskap, noen begrepsavklaringer... 139 Den store presisjonen i praktisk kunnskap... 141 Vår kunnskap påvirker hva vi ser... 142 Hvordan kan skolen benytte dette i sin uteskolepraksis?... 143 Litteratur... 145 Kapittel 11 Hvorfor artskunnskap? Artskunnskapens hva, hvorfor og hvordan... 147 Jon Arve Husby og Per Ivar Kvammen For å kunne snakke om naturen... 147 Å kunne navn gir nærhet og følelsesmessig tilknytning... 149 Interesse og å lære å se... 150 Jakt, fiske, høsting fra naturen og artskunnskap... 153 En plante i hånden er bedre enn ti bilder i boka... 153 Teoretisk kunnskap og erfaringsbasert kunnskap ja takk, begge deler... 154 Nøkkelarter og paraplyarter. Rødlistearter og svartelistearter... 155 Artskunnskap, evolusjon og klassifikasjon... 156 Artsnavn er en del av vår tradisjon og kultur... 157 Arbeid med artskunnskap i skole og lærerutdanning. Noen ideer... 159 Litteratur... 162 Kapittel 12 Tidligere bruk og oppfattelse av natur en ressurs i dagens skole... 163 Eli Munkebye og Tove Anita Fiskum Etnobiologi... 163 Tradisjonskunnskap... 164 Barns leik med planter... 169 Hvorfor er tradisjonskunnskap viktig?... 172 Hvorfor er etnobiologi viktig i undervisningen?... 174 Litteratur... 175

innhold 11 Kapittel 13 Farge på tilværelsen... 177 Ulla Suul Fargepigmenter... 178 Pigmentframstilling i Norge... 179 Hvordan kan skolen bruke dette i sin uteskolepraksis?... 180 Fargestoffer... 183 Litteratur... 191 Kapittel 14 Ute i naturlandskapet... 193 Trygve W. Skavhaug Å lese landskapet en grunnleggende ferdighet... 193 Naturlandskapet og bruk av nærmiljøet i undervisning... 194 Det er så lenge siden!... 195 Hva bør vi vite om berggrunnen hvordan kan vi si noe om stein?... 196 Virkeligheten og modellen... 197 Hva kan løsmassene fortelle oss?... 199 Å trene tanken ut fra en observasjon... 201 Hva med landformene?... 202 Mennesket bruker landskapet... 203 Det dramatiske som motivasjon... 204 Historier fra naturen... 205 Kart og naturlandskapet... 206 Feltarbeidet de tre fasene... 207 Vegen videre... 208 Litteratur... 209 Kapittel 15 Forvalteransvaret... 210 Idar Kjølsvik Bakgrunn... 210 Forvalteransvar i lovverket... 211 Religion og naturvitenskap... 215 Hvordan kan skolen bruke dette i sin uteskolepraksis?... 218 Litteratur... 221

12 innhold Kapittel 16 Når natur oppleves som truende... 223 Randi Skaugen Friluftslivstradisjonen i Norge... 223 Fremmedgjøring i forhold til natur... 225 I bjørnens rike... 227 Hvordan kan vi jobbe med dette i skolen?... 233 Litteratur... 235 Kapittel 17 Det bebygde miljøet som læringsarena... 237 Hans Petter Andersen Det bebygde nærmiljøet en lite benyttet læringsarena?... 237 Det typiske nærmiljøet til norske skoler... 239 Noen overordnede tilnærminger i studiet av det bebygde miljø... 241 Skoleanlegget og det nærmeste bruksarealet... 243 Nærmiljøet utenfor skolens bruksareal... 245 Tettsteder og byer... 247 Avsluttende kommentarer... 250 Litteratur... 251 Forfatterne... 252