Forskningsetiske retningslinjer for Nofima

Forskningsetiske retningslinjer for Nofima På samme måte som etikk dreier seg om visjonen om det gode liv, dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode kunnskap. Begrepet forskningsetikk viser til et mangfoldig sett av verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet slik at den er troverdig og bærekraftig i forhold til sine omgivelser. Nofima skal utøve sin faglige virksomhet i henhold til nasjonale og internasjonale krav. De ansatte skal ha nødvendig forskningsetisk kunnskap, og et avklart forhold til problemstillinger knyttet til redelighet, habilitet og uavhengighet. I tillegg til ulike former for regelverk og prosedyrer, er forskningsetikk solid forankret i Nofimas verdigrunnlag og alle i Nofima har et ansvar for at god forskningspraksis etterleves. Problemstillinger knyttet til for eksempel oppdragsforskning og forfatterskap skal være felles for alle enheter i Nofima. I dette dokumentet legges forskningsetiske retningslinjer med følgende oppbygging: generelle vilkår oppdragsforskning forfatterskap uredelig forskning prosedyrer for håndtering av brudd Retningslinjene innebærer i korte trekk Nofima skal utøve sin faglige virksomhet i henhold til nasjonale og internasjonale rådgivende organer, konvensjoner og avtaler (jf. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, NENT, European Group on Ethics in Science and New Technologies (EGE)/EU-kommisjonen, International Committee of Medical Journal Editors, ICMJE (Vancouver-konvensjonen)). Forskerne og alle andre som er delaktig i faglig arbeid eller har lederansvar i Nofima skal ha nødvendig forskningsetisk kunnskap og etterleve anerkjente råd og retningslinjer. Den enkelte forsker og forskergrupper, og alle andre som er direkte eller indirekte engasjert i forskningen skal ha et avklart forhold til problemstillinger knytt til redelighet, habilitet, uavhengighet og det at forskning i sin natur krever åpen diskusjon. Det er den enkelte ansatte som har ansvar for å følge de allmenne forskningsetiske krav. Det gjelder både overfor en selv, overfor sin arbeidsgiver og samfunnet forøvrig. Forskningsetikken har således implikasjoner til organisasjonens personalpolitikk og organisasjonens plass og renommé i samfunnet. Nofima vil i sin forskning og i sitt utviklings- og innovasjonsarbeid utøve god vitenskapelig praksis og avstå fra avvik fra denne praksis i henhold til beskrivelsen som er gitt nedenfor. Det ligger i forskningens frie natur at kontroversielle funn blir offentlig kjent. Dette vil vanligvis skje gjennom publisering i faglige tidsskrift. For å sikre ivaretakelse av Nofimas omdømme påhviler det forskeren, i den grad kontroversielle funn skal kommenteres i media, et ansvar for å avklare dette med sin overordnede, samt koordinere det med kommunikasjonsansvarlig. Det må gjøres et klart skille mellom dokumenterte funn og forskerens personlige syn. Forskere som deltar i samfunnsdebatt representerer i utgangspunktet seg selv, om ikke annet er avtalt. Det må derfor klart fremkomme at synspunktene som fremmes er personlige og ikke Nofimas. Side 1 av 6

God vitenskapelig praksis En grunnlegende forutsetning for at den vitenskapelige forskningen skal være etisk akseptabel og pålitelig, og at resultatene er troverdige, er basert på det faktum at forskningen er gjennomført i henhold til god forskningspraksis (good scientific practice). En god forskningspraksis innebærer at forskningsformål ikke bryter med allmenn moral, etikk og respekt for individets verdighet. God vitenskapelig praksis og forskning innebærer at: Forskningen følger lover og offentlige forskningsetiske retningslinjer. Forskningen planlegges, gjennomføres og rapporteres nøyaktig og på en måte som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig kunnskap. Redelighet, sannferdighet og etterrettelighet er grunnleggende forskningsetiske krav. Dette setter krav til samvittighetsfullt og nøyaktig arbeid, sannferdig dokumentasjon og til forsvarlig oppbevaring av forskningsresultater. De forskningsetiske retningslinjene legger til grunn at den enkelte forsker er ansvarlig for det han/hun er med på. Det skal legges vekt på den åpenhet som er karakteristisk for vitenskapelig virksomhet ved publisering av resultater. Ved publisering og offentliggjøring skal forskeren ta hensyn til andre forskeres kunnskap, arbeid og resultater på en korrekt måte. Andres arbeider skal respekteres og resultater krediteres dets verdi og rettmessige betydning når resultatene publiseres. Spørsmål knyttet til status, rettigheter, arbeidsfordeling og ansvar er avklart og godtatt av alle parter i en forskergruppe/et prosjekt likeså spørsmål om opphavsrett samt rettigheter til forskningsresultater og materiale. Finansieringskilder og øvrig støtte av betydning for gjennomføring av forskningen skal være kjent for dem som deltar i forskningen. Ved publisering og bruk av resultater har forskeren et selvstendig ansvar for å være tydelig og åpen om alle bindinger (oppdragsgiver og finansiering etc.) som kan ha betydning for tilliten til den forskningen/utredningen som er utført. Faglige bedømmelser (for eksempel vitenskapelige stillinger, avhandlinger, prosjektsøknader, tidsskriftartikler) preges av saklighet, objektivitet og åpenhet, selv om disse er av kritisk natur. Forpliktelser i kollegiale forhold innebærer å arbeide i samsvar med forskningsetiske normer. Forskere ved Nofima skal sikre at kontroversielle funn blir allsidig belyst, gjerne i konsultasjon med andre fagmiljøer før funnene offentliggjøres. Ved publisering av kritiske funn eller kontroversielle saker, anbefales det at forskeren konsulterer overordnet før publisering. I slike saker er det viktig at andres fagkompetanse respekteres og benyttes slik at tilstøtende fagområder ikke kommer i dårlig lys når resultater presenteres. Prosjektledere og veiledere tar ansvar i forhold til de forskningsetiske problemer som deres prosjektmedarbeidere og doktorgradstudenter stilles overfor i utførelse av prosjektet. Faglig autoritet skal ikke utnyttes til egen fordel eller brukes krenkende overfor kollegaer i veiledning eller i ledelse. Side 2 av 6

Det legges vekt på god administrativ praksis og god personal- og finansiell forvaltning. I Nofima har alle et ansvar for at god forskningspraksis etterleves. I første rekke hviler det et individuelt ansvar på forskeren og på hvert enkelt medlem i en forskergruppe. Det viktig å bemerke at de forskningsetiske retningslinjene gjelder for alle ansatte i Nofima. Oppdragsforskning Nofimas forskere deltar i anvendte forskningsprosjekter hvor en eller flere eksterne oppdragsgivere, og både private og offentlige finansieringskilder er involvert. I mange tilfeller er prosjektledelsen ekstern. I oppdragsprosjekter utfører Nofima forskning på problemstillinger der det er enighet med oppdragsgiver om oppdraget. Mål, problemstilling, kostnadsramme og åpenhet skal avklares før prosjektet starter. Offentliggjøring av prosjektets omfang, publisering av data, eiendomsrett til resultater osv., skal være i samsvar gjeldende retningslinjer og det som er avtalt mellom partene i prosjektet. Særlig aktsomhet skal vises i prosjekter som har både private og offentlige finansieringskilder. Oppdragsgiver har rett til å påvirke tema og problemstillinger, men ikke resultater. Oppdragsgiver kan heller ikke kreve metodiske valg som Nofima ikke kan stå inne for. Nofima og de enkelte forskere har rett og plikt til å påpeke begrensinger i resultater og metoder. En forsker formidler ikke bare resultater av egne funn i oppdragsprosjekter, men også hele Nofimas troverdighet som kilde til uhildet (krav til ærlighet, nøyaktighet og ansvarsfullhet) kunnskap. Gjennomføring og dokumentasjon av et oppdragsprosjekt hos Nofima kan være like viktig for en oppdragsgiver som den avgrensede innsikten som vinnes i et konkret prosjekt. Det settes derfor store krav til etterrettelighet og dokumentasjon. Forskere som inngår i større forskningsprosjekter har et medansvar for de prosjektene vedkommende er med på. Den enkelte forskers bidrag i forskningsprosjektet skal være avklart og i samsvar med det som er avtalt i forkant. I oppdragsforskning kan det oppstå konflikt mellom Nofima og prosjektet/oppdragsgiver, særlig hvis resultater fra oppdraget er kontroversielle eller kritiske. I slike tilfeller er det viktig at forskeren sikrer at resultatene er godt dokumentert, kritisk vurdert og diskutert med overordnet leder/forskningsdirektør og oppdragsgiver. Publisering/offentliggjøring skal skje i overensstemmelse med det som står i avtaleteksten mellom oppdragsgiver og Nofima. Forskere og Nofima skal sørge for å opprettholde uavhengighet i forhold til tidligere oppdragsgivere. Nofima og den enkelte forsker må unngå avhengighet i forhold til oppdragsgiver som er egnet til å svekke vår rolle som pålitelig samarbeidspartner, eller forskerens mål om å skape resultater basert på redelighet, uavhengighet og vitenskapelige metoder. Bruk av Nofimas navn og logo i markedsføringssammenheng skal reguleres nøye. I tilfeller der oppdragsgivers finansiering er vesentlig for en enkelt forskers eller forskergruppes inntekter, er det viktig å unngå at egeninteresse og oppdragsgivers interesse truer evnen til å opptre uhildet (egeninteressetrussel). Det samme gjelder personlige bånd. Hvis resultatene blir brukt på en selektiv eller tendensiøs måte, er forskeren forpliktet til å ta dette opp. Ved uenighet med oppdragsgiver om tolkning av mandatet for forskningen og/eller forskningsresultatene forholder Nofima seg til dette ved at: 1) Forskningsdirektør/forskningssjef innhenter informasjon fra forsker og fra oppdragsgiver. 2) Rydder misforståelse av veien for å få til konsensus. 3) Søker råd hos nasjonale forskningsetiske komiteer der dette ansees som nødvendig. Side 3 av 6

Rett og plikt til forfatterskap Retten til å delta eller ikke å delta som forfatter av vitenskapelige arbeider er beskrevet i Vancouver-konvensjonen http://www.icmje.org/index.html#aboutur. Det er en intellektuell innsats som gir rett til å være forfatter. Å delta i skapende forskningsarbeid medfører både en rett, men samtidig også en plikt til forfatterskap. Retten til forfatterskap er knyttet til plikten til å utøve denne retten, slik at forfatterlisten på en rett måte oppgir opphavspersonene til en publikasjon. Betingelsene for forfatterskap er utformet for artikler i vitenskaplige tidsskrifter, men bør også gjelde for annen publisering (for eksempel rapporter, artikler, tematiske beskrivelser, foredrag og lignende). Rett og plikt til forfatterskap har den som oppfyller alle punktene nedenfor: Har gitt vesentlige bidrag til den skapende prosessen innen mer enn ett av følgende elementer: idé, planlegging, eksperimentelt arbeid, innsamling av data, analyse av data og tolking av disse. Bidratt aktivt til utarbeiding av publikasjonen, eller stått for en kritisk revisjon av betydning for publikasjonen sin utforming. Skriftlig har godkjent den endelige utgaven av manuskriptet. Kan gjøre greie for detaljer knyttet til eget bidrag, ha deltatt så mye i hele arbeidet at vedkommende kan redegjøre for det overordnede innholdet i manuskriptet, samt diskutere prinsipielle sider ved de øvrige bidragene. Veileder for doktorgradsstudenter må oppfylle de vanlige kriteriene for å ha rett til medforfatterskap. Teknikere, laboranter og andre som yter teknisk bistand gis rett til forfatterskap hvis den skapende innsats oppfyller overnevnte kriterier. For oversiktsartikler må forfatterne ha gjennomlest og kritisk vurdert den litteraturen som er referert. Å ha gjennomlest manus og bidratt til visse endringer gir ikke rett til forfatterskap. Framskaffelse av rammebetingelser (f.eks. overordnet leder, leder av fagområdet) eller framskaffelse av rutinemessige data (f.eks. DNMI, Statistisk sentralbyrå, etc) skal ikke føre til medforfatterskap. Hjelp og støtte av ikke-kreativ art skal uttrykkes under Acknowledgement eller lignende. Den medarbeider som har ytt den største arbeidsinnsats og som har utarbeidet det første manuskriptutkastet skal være førsteforfatter. Den seniormedarbeideren som har det overordnede ansvar for prosjektet, men som også oppfyller kriteriene om forfatterskap, står som sisteforfatter. De andre medarbeiderne rangeres etter deres andel i arbeidet. Dersom det er gitt økonomisk støtte eller annen vesentlig materiell hjelp til et prosjekt skal det alltid opplyses om dette i artikkelen. Sponsorer og de parter (for eksempel forfatterne) som sponsingen er avtalt med har et felles ansvar for å opplyse om forholdet. Resultater fra alle forskningsprosjekter bør som hovedregel publiseres. Dette gjelder også i de tilfellene hvor resultatene ikke er i overensstemmelse med forventninger eller ønsker hos forsker, sponsor eller oppdragsgiver (avhengig av avtale). Side 4 av 6

Skjult dobbeltpublikasjon (identiske eller nær identiske publikasjoner, eventuelt oversatt) skal ikke forekomme. Derimot er parallellpublikasjoner for eksempel på to språk eller til forskjellige fora innen samme språkområde greit når det skjer i åpenhet og i tråd med retningslinjene for tidsskriftene. I alle slike sammenhenger er det viktig å være tydelig på hva som er originalmateriale og sitering av egne publikasjoner. Sitering har som formål å sette det aktuelle arbeidet inn i områdets øvrige forskning og samtidig gi andre forskere berettiget anerkjennelse. Det bør ikke refereres til egne eller kollegers arbeid ut over det som oppfyller nevnte formål, og siteringen skal ikke brukes til kunstig oppblåsing av sitathyppigheten av egne eller andres arbeider. Avvik fra korrekt utøving av rett og plikt til forfatterskap er: Æresforfatterskap innebærer å ta med personer som er kjent med det vitenskapelige arbeidet uten å ha oppfylt kriteriene for forfatterskap. Gjelder ofte overordnede eller andre som kan bidra til å heve artikkelen. Forfatterskap bør ikke nyttes som vennetjeneste, gjenytelse, handelsvare eller kompensasjon for irrelevante ytelser. Plantet forfatterskap (spesiell type æresforfatterskap) er å gi publikasjonen falsk kvalitetsgaranti ved å ta med en høyt anerkjent forfatter uten at vedkommende har bidratt. Avståelse fra forfatterskap er det når en person med rett til forfatterskap ikke oppfyller plikten til forfatterskap (har rett til å være med, men velger selv ikke å være med), og dermed lar andre medarbeidere med eller uten rett til forfatterskap fremstå som de eneste forfattere. Spøkelsesforfatterskap er det når en person med rett til forfatterskap ikke oppfyller pliktene til forfatterskap (har rett til å være med, men velger selv ikke å være med), men får en annen person til å motta et æresforfatterskap. Dermed kan for eksempel publikasjonen framstå som utført av uavhengige eksperter. Uredelig forskning Forskningen ved Nofima skal ikke skjule, fordreie eller forfalske noe, dette være seg i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. Uredelighet innebærer en bevisst vilje til å fordreie virkeligheten og må skilles fra feil i forskningen. Forskere i Nofima som oppdager eller blir gjort oppmerksom på feil i sin forskning, skal innrømme feilen, rette den opp og sørge for at konsekvensene av feilen blir minimale. Avvik fra god forskningspraksis (misconduct in science) skal ikke finne sted i Nofima. For å ha en kvalitativ høy forskning med pålitelige resultater og høy troverdighet, er det viktig at forskerne har god teoretisk fagkunnskap og behersker forskningsprosessen metodisk og praktisk, og at det arbeides etter de krav til yrkesetikk som vitenskapsområdet stiller. Tvilsom tolkning og tvilsom bruk av forskningsresultater er uredelig forskning som Nofima skal motarbeide gjennom å legge forholdene til rette for diskutabel forskning (en forskning som preges av høy grad av åpenhet). Forfalskning, fabrikkering og plagiering er ikke forenelig med den sannhetsforpliktelse som forskerne bekjenner seg til og er ikke akseptert i Nofima. Plagiat av tekst, figurer, data eller ideer bryter med regler og normer for hvem som skal anses som opphav til et forskningsmessig produkt. Fabrikkering av eksperiment er det når forskeren gir inntrykk av at forsøket er gjennomført uten at det er tilfelle. Fabrikkering av data innebærer å bruke data og observasjoner som ikke er i tråd med beskrivelsen eller metoden som beskrives i forskningsrapporten. Fabrikasjon er det også når det presenteres oppdiktede resultater i en forskningsrapport. Side 5 av 6

Forfalskning betyr bevisst endring eller tilpasning av observasjoner og data slik at resultatet blir endret. Vitenskapelig ugrunnet manipulering eller utvalg av forskningsresultater, utelukkelse av resultat eller fakta som er vesentlig for konklusjonene og/eller selektiv bruk av data eller metoder for at sluttresultatet skal passe bedre til teori eller hypotese er også forfalskning. Plagiat er å presentere en idé, et forskningsopplegg, en presentasjon, et manuskript, en artikkel eller annen tekst/tekstavsnitt som sitt eget, dvs. uten henvisning (for eksempel kildehenvisning) til den som har opphavsrett. Tyveri betegnes det når en idé, et forskningsopplegg eller liknende blir presentert eller nyttet av noen som har fått tilgang på det i fortrolighet. Brudd på Nofimas forskningsetiske retningslinjer Mistanker og beskyldninger om mulig brudd på Nofimas forskningsetiske retningslinjer rapporteres forskningsdirektør. Dette gjelder både for de som er ledere for forskningsprosjekter/programmer og for den enkelte forsker. Forskningsdirektør søker råd hos de nasjonale forskningsetiske komiteer der dette ansees som nødvendig. I tillegg skal forskningsdirektør varsler sin overordnede og skriftlig dokumentere forholdets art og karakter. Alvorlige brudd på Nofimas forskningsetiske retningslinjer kan medføre personalsak. ---0--- Forskningsetiske retningslinjer er behandlet og godkjent av styret i Nofima AS i styremøte den 10.-11. november 2009 (Sak 61/09) og trer i kraft umiddelbart. Side 6 av 6