Hvem er vi, og hva gjør vi?

Transkript

1 Hvem er vi, og hva gjør vi?

2 Hvem er vi? De nasjonale forskningsetiske komiteene er tilknyttet Kunnskapsdepartementet og består av komiteer, utvalg og nemnd: NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag NENT Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi NESH Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora GraNSkiNGSuTvalGET Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning Utvalg og nemnd Skjelettutvalget Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger er tilknyttet NESH. Patentnemnda Den etiske nemnda for patentsaker er tilknyttet NENT. De nasjonale forskningsetiske komiteene er faglige, frittstående og uavhengige forvaltningsorganer for forskningsetiske spørsmål. Felles sekretariat De nasjonale forskningsetiske komiteene har et felles sekretariat sentralt i Oslo. Hver komité og hvert utvalg og nemnd har egen sekretariatsleder med forskningskompetanse. En felles stab dekker administrasjon, juss og kommunikasjon. Sekretariatet utgir bladet Forskningsetikk og har redaktøransvar for nettstedet På nettstedet presenteres forskningsetiske tema, blant annet i Forskningsetisk bibliotek (FBIB). Du finner også etiske retningslinjer og andre publikasjoner. I tillegg vil du finne informasjon om komiteenes arbeid, enkeltsaker og referater. 2 Hvem er vi, og hva gjør vi?

3 Hva gjør vi? De nasjonale forskningsetiske komiteene gir råd: når du møter forskningsetiske utfordringer i et konkret prosjekt Hvis du har et forskningsprosjekt som reiser problemstillinger du ønsker å diskutere, kan du når som helst ta kontakt med sekretariatsleder for en av komiteene eller et utvalg/nemnd. når du skal varsle Hvis du skal varsle om mulig uredelighet i forskning, skal dette i første omgang varsles til den enkelte institusjon. Det er forskjellig praksis ved de ulike institusjonene hvordan varsling skal foregå. Sjekk gjerne din institusjons nettsider. Du kan varsle eller melde en mistanke skriftlig til Granskingsutvalget ved å bruke et eget skjema som du finner her: Hvis du lurer på noe om varsling av uredelighet i forskning, ta gjerne kontakt med sekretariatsleder i utvalget. Ved telefonisk kontakt til Granskingsutvalgets sekretariat, kan du gjerne være anonym i første omgang. når du skal klage Hvis du er uenig i et vedtak fattet av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), kan du klage til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). Klagen skal du sende til den regionale komiteen som har fattet vedtaket for ny behandling av søknaden. REK sender deretter klagen videre til NEM. 4 Hvem er vi, og hva gjør vi?

4 Hva er forskningsetikk? Etikk dreier seg blant annet om visjonen om det gode liv. På samme måte dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode forskningen. Begrepet «forskningsetikk» viser til et sett av verdier og normer som skal bidra til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Forskningsetikk omhandler god forskningskikk og relasjonen forskere imellom. Forskningsetikk angår også forholdet mellom forskere og andre mennesker. I tillegg inkluder forskningsetikk krav knyttet til forskerens samfunnsansvar. Grovt sett kan man dermed inndele forskningsetiske normer i tre kategorier (inndelingen følger i hovedsak NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, juss og teologi, s. 6): 1. Normer om forskningens frihet og god forskningsskikk knyttet til forskningens sannhetssøken og uavhengighet og til forholdet mellom forskere, herunder normer for vitenskapelig redelighet, publiseringsetikk med mer. 2. Normer som regulerer forholdet tilindivider (dette inkluderer også dyr) og grupper som berøres direkte av forskningen. 3. Normer om forskningens overordnede samfunnsansvar, herunder forskningens materielle, kulturelle og politiske implikasjoner for samfunnet, samfunnsrelevans, brukerinteresser og akademias ansvar for å opprettholde et velfungerende offentlig ordskifte. Interne normer De internvitenskapelige normene er etter Robert Mertons* utforming gjerne referert til som CUDOS normene (Communism, Universalism, Disinterestedness, Organized Scepticism og Originality). Normene dreier seg hovedsakelig om: At kunnskap er allemannseie At kunnskap er fremskaffet uavhengig av politiske eller ideologiske interesser At ethvert forskningsresultat skal underkastes kritisk prøving av fagfeller *I 1942 formulerte den amerikanske sosiologen Robert K. Merton det han oppfattet som vitenskapens grunnleggende ethos, altså dens normative grunnlag (Merton 1973). 6 Hvem er vi, og hva gjør vi?

5 Dette innebærer blant annet at forskningsresultater som hovedregel skal publiseres og gjøres tilgjengelig for andre forskere og allmennheten. Det innebærer videre at forskere og forskningsinstitusjoner skal sørge for å opprettholde uavhengighet i forhold til oppdragsgiver. En vesentlig del av forskningsetikken er knyttet til normer om vitenskapelig redelighet. Vitenskapelig kunnskap oppstår ved at den enkelte bidrar med sine innsikter, basert på innsikter fremskaffet av andre, og at forskningen underkastes kritisk prøving. Respekt for andres bidrag og rett kreditering er derfor viktig. Dette uttrykkes blant annet i regler for forfatterskap og publisering. Vitenskapelig uredelighet blir ofte spesifisert som såkalt FFP (fabrikkering, forfalskning, plagiering). Mindre dramatiske former for brudd med forskningens interne normer omtales ofte som forskningsetisk diskutable handlinger. All type vitenskapelig uredelighet virker ødeleggende for den tilliten vitenskapssamfunnet er tuftet på. Eksterne normer En stor del av forskningsetikken har som målsetning å sikre at forskningen kommer enkeltpersoner og samfunnet til gode, og at verken personer eller grupper blir skadelidende gjennom forskningen. Etter Den annen verdenskrig og oppgjøret med de grufulle medisinske eksperimentene som ble utført i konsentrasjonsleirene, vokste det frem krav med sikte på å sikre respekt for enkeltmennesket i forskning. Viktig i den forbindelse er ikke minst kravet om fritt og informert samtykke, samt krav om å minimere risiko og skade for deltakere i forskning. I tiden rundt Den annen verdenskrig vokste det også frem en erkjennelse av at forskning, ikke minst mye naturvitenskapelig teknologisk forskning, kan ha ødeleggende, enorme og irreversible konsekvenser. Dette ble spesielt tydelig med Manhattan prosjektet, forskningsprosjektet som ble igangsatt for å utvikle atombomben. Erkjennelsen førte til en større diskusjon om forskerens ansvar og for mange en utvidelse av forskningsetikken til også å omfatte forskerens samfunnsansvar. I praksis innebærer dette krav til den enkelte forsker og til forskningsinstitusjoner om å vurdere og bedømme mulige konsekvenser av forskningen. Kilder: Hvem er vi, og hva gjør vi? 7

6 Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag NEM NEM er nasjonal utkikkspost, opplyser og rådgiver i forskningsetikk innenfor helsefag og medisin. Komiteen informerer og gir råd til forskere, administrasjon, myndigheter og allmennhet om forskningsetiske spørsmål. Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal forhåndsgodkjenne alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter. NEM er koordinerende og rådgivende instans i forskningsetikk for REK og klageinstans for vedtak fattet av REK. Følgende problemstillinger har gjentatte ganger vært gjenstand for klager: Skal prosjektet godkjennes av REK eller ligger det utenfor helseforskningslovens virkeområde? Skal det innhentes informert samtykke, eller kan det innvilges fritak fra dette? Hvis det innvilges fritak, blir spørsmålet om de som blir inkludert i studien, skal informeres om dette og eventuelt gis reservasjonsrett. Er studiens forventede vitenskapelige nytte tilstrekkelig til å legitimere belastninger og eventuell risiko for deltakerne? Er studien forvarlig organisert? NEM og REKs vurderinger reguleres av blant annet helseforskningsloven, forskningsetikkloven, internasjonale konvensjoner og retningslinjer, samt veiledninger som NEM har utarbeidet for spesifikke områder. 8 Hvem er vi, og hva gjør vi?

7 Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi NENT NENT arbeider med forskningsetiske spørsmål innen naturvitenskap og teknologi, medregnet landbruks og fiskeriforskning. I arbeidet støtter komiteen seg til forskningsetiske normer og retningslinjer. Komiteen har utarbeidet egne retningslinjer for sine fagområder. Komiteen behandler enkeltsaker, utgir publikasjoner og arrangerer åpne møter. Typiske spørsmål som NENT blir bedt om å vurdere er: Hva har oppdragsgiver rett til å fastsette ved oppdragsforskning? Når er det akseptabelt at veileder er oppført som medforfatter? Hvilke forpliktelser har forskeren med hensyn til deling av data? Hvordan sikre dyrevelferd i utførelsen av dyreforsøk? Hvordan avveie nytten av personlig informasjon som blir lagret i en databank versus retten til privatliv? NEMD TIlkNyTTET NENT: Den etiske nemnda for patentsaker Patentnemnda Den etiske nemnda for patentsaker er organisert som en nemnd i tilknytning til NENT. Nemnda skal gi Patentstyret et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere om patentsøknader skal avslås fordi oppfinnelse strider mot offentlig orden eller moral (Patentloven 1b) innenfor alle fagområder, men med et spesielt fokus på bioteknologi. Hvem er vi, og hva gjør vi? 9

8 Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora NESH NESH arbeider med forskningsetiske spørsmål innen samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Komiteen har utarbeidet retningslinjer for forskningsetikk innen sine fagområder. Komiteen svarer på henvendelser fra enkeltforskere og forskningsinstitusjoner, uttaler seg i saker som gjelder konkrete forskningsprosjekter, utgir publikasjoner og arrangerer åpne møter. Typiske spørsmål som NESH blir bedt om å vurdere er: Hvordan sørge for at et samtykke er informert og frivillig? Hva skal tilfor å sikre at forskningsdeltakere ikke utsettes for risiko? Hvilke tiltakbidrar til å trygge utsatte grupper i forskning? Hvordan garantere de legitime behov forskningsdeltakere har for å kontrollere informasjon om seg selv og samtidig bidra til god og nyttig forskning? Hvordan garantere best mulig rollefordeling mellom oppdragsgiver og forsker i oppdragsforskning? UTValg TIlkNyTTET NESH: Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger Skjelettutvalget Utvalget vurderer forskning på menneskelige levninger. Forskere som tar sikte på å benytte skjelettmateriale i sin forskning, anbefales å legge frem sine prosjekter for en etisk vurdering. Utvalget har utarbeidet forskningsetiske retningslinjer for fagområdet. Utvalget arbeider etter alminnelige forskningsetiske prinsipper og bestemmelser nedfelt i i eksisterende lovverk samt konvensjoner Norge har sluttet seg til. 10 Hvem er vi, og hva gjør vi?

9 Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning granskingsutvalget Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) er en nasjonal ressurs for universiteter, forskningsinstitusjoner, bedrifter og oppdragsgivere ved behandling av saker om uredelighet i forskning. Ansvaret for å behandle saker om mulig vitenskaplig uredelighet ligger i utgangspunktet hos de enkelte institusjoner eller bedrifter. Granskingsutvalget kan allikevel behandle konkrete henvendelser om påstått vitenskapelig uredelighet og selv ta opp saker. «Med vitenskaplig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grov uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.» (Forskningsetikkloven 5). Utvalget skal sikre en mer enhetlig behandling av alvorlige uredelighetssaker enten disse behandles på lokalt eller nasjonalt nivå. Ved mistanke om alvorlige tilfeller av uredelig forskning som de lokale forskningsmiljøene ikke selv kan eller bør håndtere, bl.a. på grunn av mulige habilitetsproblemer, kan Granskingsutvalget, som nasjonalt organ, ta saken. Hovedansvaret for forebygging av vitenskapelig uredelighet ligger på det lokale nivå, men med støtte fra nasjonalt hold. På det nasjonale nivå samarbeider Granskingsutvalget med De nasjonale forskningsetiske komiteene om å forebygge og informere om vitenskapelig uredelighet. Hvem er vi, og hva gjør vi? 11

10 De nasjonale forskningsetiske komiteene Kongens gate 14, 0153 Oslo Tlf.: ISBN Forskningsetisk bibliotek (FBIB) Forskningsetisk bibliotek (FBIB) er en nettressurs som tilbyr over 80 tekster om sentrale forskningsetiske tema, skrevet av eksperter på området. I det digitale biblioteket finnes også diskusjonseksempler og relevante filmer. FBIB er utviklet som en ressurs til bruk i undervisning av forskningsetikk ved universiteter og høyskoler. signatur.no Januar opplag Foto: Shutterstock/Signatur