Kunnskaps- eller kostnadsleder fremtiden i verdens dyreste land Ragnar Tveterås Sjømatdagene på Hell, 22.1.13
Globalt Forventningene om en blå revolusjon The reason that people have been able to continue to eat more fish in spite of the overexploitation of wild fisheries is because aquaculture production has been booming. In 2, the industry produced 36m tonnes of fish and shellfish. Since 199 the industry has been growing at an average compound rate of around 1% a year. It is probably the world's fastest growing form of food production. (By comparison, farmed meat production grew by 2.8%.) Already, around half of the fresh and frozen seafood consumed by Americans is farmed. Some people believe that, by 23, aquaculture will supply most of the fish people eat. The Economist, 7 th August, 23. Aquaculture's promise is that, within the next three decades, it could produce most of the world's marine produce. At the same time it could help to alleviate poverty and food shortages in some of the world's poorest countries. And if it is done well, it could help to safeguard marine resources for future generations. That, surely, is something to nurture. The Economist, 7 th August, 23.
% growth Men global akvakultur vokser ikke så raskt som før 14 12 5 year moving average 1 8 6 4 2 Vekst i akvakultur produksjonen globalt over ti år: 198-tallet: 17% 199-tallet: 13% 2-tallet: 76% 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 Data source: FAO Fishstat database
22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 1 Metric Tonnes 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Produksjon av noen utvalgte arter 22-213 Atlantic cod Barramundi (IN and TW) Turbot Olive flounder; Korea Rep. Coho salmon European Sea Bass&Bream Rainbow trout Channel Catfish Pangasius, Vietnam Atlantic salmon Tilapia 4
Historien om globale akvakulturnæringer er IKKE en fortelling om treet som vokste inn i himmelen Produksjon i tonn Produksjon i tonn År År
men en historie om STAGNASJON, FALL og endog DØD Produksjon i tonn Produksjon i tonn År År
Maksimal produksjon 2 18 16 14 Produksjonen i 21 for mange sektorer betydelig mindre enn historisk maksimumsproduksjon 12 1 Produksjon i 21 = Maksimal produksjon 8 6 4 2 5 1 15 2 Produksjon i 21
Maksimal produksjon 2 18 16 14 Produksjonen i 21 for mange sektorer betydelig mindre enn historisk maksimumsproduksjon 12 1 Produksjon i 21 = Maksimal produksjon 8 6 4 2 5 1 15 2 Produksjon i 21
Hva forklarer vekst og fall i global akvakultur? Økonometriske analyser på ca 2 akvakultur sektorer 195-21 Testet faktorer som kan påvirke vekst med et batteri av ulike økonometriske (statistiske) modeller
Hva forklarer vekst og fall i global akvakultur? Kjørte ulike varianter av følgende økonometriske modell: lny it lny it-1 = α i D i + β dy1 (lny it-1 lny it-2 ) + β dy2 (lny it-2 lny it-3 ) + β y1 lny it-1 + β y12 (lny it-1 ) 2 + β e1 lne it-1 + β e12 (lne it-1 ) 2 + β a age + β aa age 2 + β t t + β tt t 2, i = aquaculture sector subscript (defined by species and production country), t = year, Y = production volume in metric tonnes, E = production volume in other aquaculture sectors in same country in metric tonnes.
Avtagende vekst en «jernlov»? Det statistisk mest robuste funnet fra de økonometriske analysene: Etter hvert som en akvakultur sektor blir større synker den prosentvise veksttakten
Avtagende vekst en «jernlov»? Stagnasjon scenario Tilbakegang scenario Produksjonsvekst i % Produksjonsvekst i % Vekst Vekst Fall Produksjon i tonn Fall Produksjon i tonn
Avtagende vekst en «jernlov»? Stagnasjon scenario Tilbakegang scenario Produksjonsvekst i % Produksjonsvekst i % Vekst Vekst Fall Produksjon i tonn Fall Produksjon i tonn Kan Norge og norsk lakseoppdrett unngå denne «jernloven»?
En analyse av markedsandeler sier noe om hvilke land og regioner som klarer å vokse sine akvakultur sektorer
Percent of World production 1 Geografisk fordeling av oppdrettsproduksjon over tid: Asia får økende markedsandel og dominerer mer 9 8 7 6 5 4 3 2 1 197 198 199 2 29 21 Africa Americas Asia Europe Oceania
Hvordan klarer Europa seg?
Percent of World production Geografisk fordeling av oppdrettsproduksjon utenom Asia: Europa får stadig mindre betydning 25 22,4 2 19,5 15 1 5 12,2 6,3 4,5 4,2 Africa Americas Europe Oceania 197 198 199 2 29 21
Europa og Norge Akvakultur sektoren i Europa er som europeisk økonomi generelt: Lavere vekst enn resten av verden Dermed synkende betydning i verden Norge har selvfølgelig mange politiske, institusjonelle og økonomiske likhetstrekk med det øvrige Europa Kan Norge likevel være det europeiske unntaket, spesielt innen akvakultur?
To viktige faktorer som skiller akvakultur fra andre sektorer 1) Betydelige negative eksterne virkninger i akvakultur, spesielt relatert til sykdommer og fiskehelse Kan hevdes at de negative eksterne virkningene relatert til sykdommer er større enn i kjøttproduksjon på land 2) Markedssvikt i FoU, spesielt krevende for private selskaper å «appropriere» de økonomiske gevinstene fra FoU Gir private under-investeringer i FoU, og dermed lavere innovasjonstakt enn det som er optimalt
En rolle for politikk Både 1) negative eksterne virkninger knyttet til sykdom og miljø, og 2) markedssvikt i FoU skaper en rolle for politikk Og her har trolig politikere og offentlig forvaltning sviktet i forhold til akvakultur i mange land, inklusive Europa!
Sykdoms eksternaliteter den store akvakultur «dødaren» Har i mange tilfeller ført til store produksjonstap Noen sektorer har aldri kommet tilbake til opprinnelig produksjonsnivå etter sykdomsutbrudd Noen av sektorene i de neste figurene er eksempler på dette
1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 Tonn Vekst og fall til akvakultur sektorer 12 1 8 6 Roho labeo, India Mrigal carp, India Atlantic salmon, Chile Giant tiger prawn, Thailand Flathead grey mullet, Egypt Fleshy prawn, China Milkfish, Taiwan Province of China 4 2
1961 1964 1967 197 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2 23 26 29 Tonn Vekst og fall til akvakultur sektorer 25 2 Common carp, Russian Federation Pacific cupped oyster, France 15 Blue mussel, Netherlands Giant tiger prawn, Philippines 1 5 Giant tiger prawn, Taiwan Province of China Mozambique tilapia, Indonesia Rainbow trout, France
Produksjonsindeks (21=1) Vekst og fall til akvakultur sektorer 5 45 4 35 3 25 Mrigal carp, India Atlantic salmon, Chile Fleshy prawn, China Common carp, Russian Federation Giant tiger prawn, Philippines Mozambique tilapia, Indonesia 2 15 1 5
Hvordan har Atlantisk lakseoppdrett klart seg i et globalt perspektiv? Og da spesielt Atlantisk lakseoppdrett i Norge?
% growth (5 year moving average) Vekst takten til Atlantisk laks har beveget seg ned mot et globalt gjennomsnitt 6 5 Atlantic Salmon Global Atlantic Salmon Norway 4 Aquaculture global total 3 2 1 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21
Produksjonsvekst og produktivitetsvekst En langsiktig bærekraftig produksjonsvekst er i de fleste tilfeller avhengig av produktivitetsvekst I akvakultur er innovasjoner vanligvis årsaken til betydelige fremskritt i produktivitet Mange innovasjoner i akvakultur gir mulighet for mer bærekraftig vekst I noen perioder kan man ha produksjonsvekst fordi økt markedsetterspørsel gir økte priser, på tross av fravær av innovasjoner og produktivitetsvekst Men det er en risiko for at slik vekst er mindre bærekraftig (jfr. Chile)
Produksjon og produktivitetsvekst i lakseoppdrett
1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29F 21F 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Akvakultur sektorer hvor produktivitetsvekst har drevet veksten i noen perioder Metric tonnes 3 2 5 2 1 5 1 5 Tilapia global USD/kg 7 6 5 4 3 2 1 Metric tonnes 14 12 1 8 6 4 2 Pangasius Vietnam USD/kg 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Production (metric tonnes) 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Sea Bream Europe Real Price (Euro per kilo) 7 6 5 4 3 2 1 Produktivitetsvekst gir lavere produksjonskostnader som igjen gir lavere priser i et frikonkurranse marked Source: FAO, GOAL, Kontali
Eksempel på produktivitetsdreven stagnasjon? US catfish Production (Metric tonnes) 35 3 25 Production Catfish, USA Real price of live catfish Real price of live catfish (USD per kg) 2,5 2 2 1,5 15 1 1 5,5
1 Metric tonnes Real export price (USD/kg) Eksempel på produktivitetsdreven stagnasjon? Pangasius i Vietnam 14 12 1 8 6 4 2 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Sources: FAO (1997-29), Kontali and VASEP (21), Kontali and anonymous (212-213) 31
Fremtidig vekst må baseres på nye innovasjoner Trolig er ikke en dobling eller tredobling av produksjon i lakseoppdrett bærekraftig med dagens teknologier Innovasjoner nødvendig på en rekke områder Fôr, fiskehelse, sykdom, rømming, sjø/land, etc. Betyr at kunnskaps- og innovasjonspolitikk i forhold til sektoren vil ha en kritisk rolle
Hvordan opprettholde veksten? Vi må stikke fingeren i jorda (eller kanskje mæra) Vi kan ikke ha mange gode mål for næringen Så vi må prioritere og fokusere!
Hvordan opprettholde veksten? Fokus på følgende mål: Styrke bærekraften i forhold til miljøeffekter og sykdom Styrke langsiktig konkurranseevne gjennom produktivitetsvekst Målene henger sammen og begge krever kunnskaps- og innovasjonspolitikk!
Hvordan opprettholde veksten? Hvilke mål kan vi IKKE prioritere At næringen skal bidra til direkte vekst i sysselsetting I et globalt lønnsledende land må næringen fokusere på å rekruttere og utvikle høykompetente medarbeidere som kan bidra til innovasjon og produktivitet Regional fordeling av arbeidsplasser og verdiskaping Den regionale fordelingen må i større grad bestemmes av regional bærekraft og produktivitet
Regionene må konkurrere på bærekraft Miljøeffekter og sykdommer er eksterne virkninger som må håndteres med kollektive tiltak Regionale kollektive tiltak som omfatter næring og myndigheter er blant de viktigste Regionene må konkurrere om å være mest kompetente og effektive på dokumentasjon og tiltak Dette må i neste omgang reflekteres i konsesjoner og produksjon
Politikerne Dere har en utrolig viktig jobb! Dette er nemlig en næring som ikke kan styres av Adam Smiths usynlige hånd Dvs mange ikke-koordinerte handlinger fører ikke til det beste økonomiske utfallet Utfordringen er at en god næringspolitikk krever mye kompetanse Det er svært lett å trå feil! Så lytt på næringen (men ikke alltid)
Sentrale elementer i en vellykket næringspolitikk Elementer Kompetanse Samarbeid Evolusjon Fleksibilitet Kostnadseffektivitet Kommentarer Alle områder: Konkurranseevne, bærekraft, vekst, etc. Bærekraft og risikostyring Tilpasning til endringer i næringens størrelse, struktur og teknologi over tid Tilpasning til uforutsette og kortsiktige utfordringer/kriser (sykdom, handelsbarrierer, matvaresikkerhet) Høy internasjonal konkurranseevne, også i forhold til kjøtt fra landbruket
Politikernes oppgaver Bygge mer faglig kompetanse som kan støtte partiorganisasjonene og stortingspolitikerne Ikke sett for mange mål når næringen nå må gå løs på den vanskelige veksten 1) Prioriter opp miljømessige og økonomiske bærekraft mål 2) Prioriter ned arbeidsplasser og distriktspolitikk Det fine er at hvis vi lykkes med (1) så vil vi også i større grad lykkes med (2)
Næringen: Arbeidsdelingen for fremtidig vekst Dere må skape mer attraktive arbeidsplasser for kompetente arbeidstagere, bruke mer penger og bli bedre på styring av FoU Politikere og offentlig forvaltning: Dere må prioritere og gjøre det meste riktig Og så må dere begge videreutvikle samarbeidet næring-myndigheter for å sikre en kunnskapsledende næring
% growth (5 year moving average) 198 1982 1984 Dermed kan vi bidra til å sikre vår egen vekst, og kanskje bidra til global vekst i tilførselen av sunne proteiner? 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 6 5 Atlantic Salmon Global Atlantic Salmon Norway 4 Aquaculture global total 3 2 1?
Takk for oppmerksomheten!