ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015
Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE PROBLEMET» Ta eldrebølgen på alvor (fra fokus på unge og rus til også å ha fokus på eldre og rus) Eldres rusproblemer er underkjent, underdiagnostisert og underbehandlet De individuelle og samfunnsmessige omkostningene av eldres rusproblemer øker.
Fremtidsperspektivet Hvordan vil alkoholkonsumet blant morgendagens eldre se ut (når babyboomerne etter hvert blir pensjonister)? Babyboomerne (f. 1946-1964) er i antall større, og bruker mer alkohol enn tidligere kohorter
Utgangspunkt HOD rapport Eldres rusmiddelbruk Alkoholbruk og alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer blant eldre og helsemessige og sosiale problemer blant eldre i LAR Utredning til Helse- og omsorgsdepartementet Juni 2015
Bakgrunn for rapporten I forbindelse med utarbeidingen av ny opptrappingsplan for rusfeltet, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR), Stavanger Universitetssjukehus, i oppdrag å gjennomføre en utredning av to tema innenfor området eldres rusmiddelbruk. Utredningen ble gjennomført i samarbeid med FoU seksjonen ved Avdeling for rusmedisin Kapittel 2 i rapporten er en kunnskapsoppdatering om endringer i alkoholbruk og omfanget og karakteren av de helsemessige og sosiale problemene relatert til alkoholbruk blant eldre
Alkoholvaner og problematisk alkoholbruk blant eldre - kunnskapsstatus Hovedmål: å redegjøre for og oppsummere hvilken kunnskap som eksisterer om alkoholvaner og alkoholrelaterte problemer av helsemessig og sosial karakter i eldrebefolkningen, definert som personer fra 60 år og over. Metode: baserer seg på publikasjoner som presenterer nasjonal statistikk og epidemiologiske undersøkelser om alkoholbruk blant eldre, og på tidligere utførte nasjonale og internasjonale oppsummeringer av alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer blant eldre.
Alkoholvaner blant eldre i Norge Færre avholdne blant eldre de seinere år Middelaldrende og eldre drikker hyppigere sammenlignet med tidligere De fleste eldre synes å drikke i moderate mengder når de drikker Økningen i drikkefrekvens har ikke ført til at eldre i større grad drikker seg beruset Totalkonsum og det å drikke i store mengder avtar med økende alder Basert på tall fra SSB, SIRUS, HUNT og NorLAG
Forklaringer på økt alkoholkonsum blant eldre nordmenn Alkoholbruk er blitt en viktig del av den norske kulturen Økt tilgjengelighet Økt velstand, kontinentale reisevaner Fokus på individualisme og selvrealisering Mediefokus på de antatt gunstige helsemessige virkningene av moderat alkoholbruk
Kohortforskjeller eller livsfaseendringer? Nye generasjoner av velutdannete eldre har et mer liberalt syn på alkohol sammenlignet med tidligere generasjoner Nye generasjoner drar med seg alkoholvaner fra tidlig voksenalder inn i alderdommen Når barna flytter ut får man bedre tid og større frihet, og for mange bedre økonomi Mye tyder på at alkoholkonsumet opprettholdes inn i alderdommen dersom helsen er god Ingen klar sammenheng mellom pensjonering og økt alkoholkonsum Risiko for økt bruk av alkohol og legemidler ved tap av partner
Risikofylt og problematisk alkoholbruk 17 prosent av voksne mellom 16 og 79 år har et risikofylt alkoholforbruk (Halkjelsvik & Storvoll, 2015) 3, 4 prosent av disse er 60 år og eldre Er trolig underrapportert hos eldre (et skjult problem) Forbundet med større skam blant eldre? Helsepersonell unnlater å rapportere eller vil ikke se at eldre kan ha et alkoholproblem Blir ikke avdekket hos mange eldre som bor aleine Er maskert av samtidig somatisk og psykiatrisk sykdom
Hva er et risikofylt drikkemønster hos middelaldrende og eldre? Mann (pr uke) Kvinne (pr uke) Eldre, 65+ (pr uke) Høy risiko > 21 (AE) > 14 (AE) > 7 (AE) Moderat risiko 14-21 (AE) 7-14 (AE) Lav risiko < 14 (AE) < 7 (AE) < 7 (AE)
Risikofaktorer for å utvikle alkoholproblemer i eldre år Bekymring og nedstemthet/angst og depresjon Søvnproblemer Smerter Andre somatiske tilstander Nedsatt fysisk funksjon Begynnende kognitiv svikt Psykososiale belastninger (tap, omsorgsoppgaver) Begrenset sosialt nettverk Ensomhet Premorbiditet
Ulike typer skadelige drikkemønstre hos eldre De som debuterer tidlig ( Early onset drinkers ) drar med seg alkoholproblemet inn i alderdommen De som debuterer seint ( Late onset drinkers ) -personer som begynner å drikke som en reaksjon på en livshendelse eller belastning Periodedrikking eller binge drinking å drikke store mengder alkohol (>5 AE) i løpet av et kort tidsrom, som regel i løpet av en dag
Konsekvenser for helse og funksjon Endringer i metabolisme og kroppssammensetning gjør eldre ekstra sårbare for alkoholens skadevirkninger De skadelige virkningene av alkohol oppstår ofte raskere hos eldre pga. av eksisterende helseproblemer Interaksjon med legemidler øker risiko for helseskader Hos eldre bidrar alkoholinntak til høyt blodtrykk på et tidligere tidspunkt sammenlignet med hos yngre Eldre mer sårbare for å utvikle leversvikt sammenlignet med yngre Økt risiko for brystkreft hos kvinner etter overgangsalder selv ved inntak av moderate mengder alkohol. Økt risiko for fall og skader pga. svekket koordinasjon Økt risiko for mentale helseproblemer
Risikofylt alkoholbruk og psykisk sykdom Kan forsterke eksisterende psykiske lidelser som angst og depresjon Kan være en selvstendig faktor for suicid hos eldre Studier viser at 20 prosent av personer 65+ med depresjonsdiagnose har samtidige alkoholproblemer
Risikofylt alkoholbruk og kognitiv svikt/demens Vedvarende risikofylt alkoholbruk kan påvirke kognitiv fungering og bidra til utvikling av demens Hos eldre er forekomsten av demens nesten fem ganger høyere hos alkoholikere sammenlignet med personer med demens som ikke har alkoholproblemer Kan et moderat inntak av alkohol virke forebyggende på utvikling av Alzheimer sykdom og vaskulær demens?
Alkoholrelaterte skader og ulykker Alkoholens innvirkning på motoriske ferdigheter øker risikoen for fall og andre skader I følge finske studier har alkoholrelaterte dødsfall blitt fordoblet de siste 20 årene Eldre (først og fremst de mellom 60 og 70 år) med for eksempel hoftebrudd rapporteres i økende grad å være alkoholpåvirket. Trafikkuhell/ulykker Det skal mindre mengder alkohol til for å påvirke kjøreferdighetene pga. aldersrelaterte endringer i sanseapparat, koordinasjon og reaksjonstid
Sosiale konsekvenser og konsekvenser for tredjepart Økt forekomst av psykososiale problemer hos pårørende Vold i nære relasjoner (skrøpelige eldre mer utsatt) Omsorgssvikt Nedsatt arbeidsevne og økning i sykefravær
Noen områder der det er behov for økt forskningsinnsats Konsekvensene av alkoholbruk og interaksjon med vanedannende legemidler blant eldre Sammenhengen mellom økt alkoholforbruk og psykososiale faktorer som kan være spesielt utfordrende i eldre år (omsorgsoppgaver, redusert sosialt nettverk) Innvirkning av aldersstereotypier på avdekking av problematisk alkoholbruk hos eldre