VEFSN KOMMUNE - et steg foran SNØSCOOTERLØYPER VEFSN KOMMUNE UTREDNING 1
1. Innhold: 1. Innhold 2 2. Bakgrunn for planarbeidet 2 3. Om planen for snøscooterløyper 2 4. Premisser 2 4.1 Nasjonale forventninger 2 4.2 Regionale føringer 3 4.3 Klagerett 3 4.4 Grunneiers tillatelse 4 5. Beskrivelse av løypeforslaget 4 6. Medvirkning 4 7. Utredningstema 4 8. Økonomi 5 9. Konsekvenser av løypeforslagene 5 10. Utredning av løypene 6 11. Folkehelse 18 12. Støy 19 13. Friluftsliv 20 14. Reindrift 20 15. Forskrift om kommunalt løypenett 21 2. Bakgrunn for arbeidet: Klima og miljødepartementet trakk tilbake forsøksordningen som skulle gi kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring i perioden 2014-2018. Etter kritikk for bruken av forsøksloven til gjennomføre et fullskala forsøk istedenfor å foreta en lovendring m.a. fra Sivilombudsmannen, valgte regjeringen å avslutte forsøket 19 juni 2014. Isteden ble det 10 juli sendt ut høringsforslag om endring av motorferdselloven med tilhørende forskriftsendring for adgang til å etablere kommunale løyper for snøscooterkjøring. Hjemmel ble gitt i ny forskrift 722 den 19.06.2015. 3. Om planen for snøscooterløyper Planen utarbeides etter plan- og bygningsloven. Planen skal ikke oppfattes som kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, selv om løypetraséer skal inntegnes i kartet til kommuneplanens arealdel. Inntegningen er kun for informasjon til øvrig arealplanlegging, og den vil ikke ha selvstendig rettslig virkning. Hjemmelsgrunnlaget for kommunen er motorferdselloven. Planen tar utgangspunkt i endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag. 4. Premisser 4.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. Kommunedelplaner skal utarbeides iht. plan- og bygningsloven med forskrifter. Lovens formål er å fremme en 2
bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Motorferdselloven med forskrift Etter motorferdsellovens 1 er formålet med loven «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» Av lovens forarbeider fremgår det at begrepet naturmiljø skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen «fremme trivselen» innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser. Selv om lovforslaget legger til rette for en viss åpning for motorisert ferdsel til fornøyelsesformål, er det fortsatt et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Det gis ikke tillatelse til etablering av løyper for ATV. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. 4.2 Regionale føringer Som en del av Nordland fylkeskommunes «Fylkesplan for Nordland 2013-2025», er det utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er en oppfølging av planens mål og strategier, og et uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanlegging. Fylkesplanen er retningsgivende for kommunal planlegging. Hovedmålet for arealforvaltningen i Nordland er at den skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. 4.3 Klagerett Et innsigelsessystem etter plan- og bygningsloven med hjemmel i motorferdselloven er, iht. departementet, unødig komplisert for denne type saker. Berørte statlige og regionale organer vil i utgangspunktet kunne klage der de samme forhold etter plan- og bygningsloven 5-4 kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. I tillegg presiseres at også støy og/eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for klage i denne saken. Kommunens vedtak om å etablere snøscooterløype kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snø- 3
scooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. Fylkesmannen er klageinstans. 4.4 Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøskuterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøscooterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. 5. Beskrivelse av løypeforslag Løypene vil berøre mange private grunneiere og gå gjennom et variert landskapsbilde, noe som gir store utfordringer ved plassering av løypene. Totalt vil ca 130 private grunneiere være berørt og må gi sitt samtykke ved fastsetting av løypenettet. 6. Medvirkning Iht. Plan- og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Bred medvirkning er nødvendig for å lage gode og omforente planer som gir ønsket samfunnsutvikling. Planprosessen omfatter samarbeid med berørte offentlige myndigheter, høring, evt. møter med berørte parter og politisk behandling. Prosessen har omfattet: Samarbeid med berørte offentlige myndigheter Grendemøter, folkemøtet og grunneiermøter, samt samråd med frivillige organisasjoner. God dialog med berørte reinbeitedistrikt Høring Politisk behandling Vefsn kommune har vektlagt god informasjon ved varsel om oppstart og første høring, men velger likevel nytt offentlig ettersyn jfr fastsettelse av ny forskrift. Etter høring vil saken bli sendt til kommunestyret i Vefsn for fastsettelse av snøscooterløyper. 7. Utredningstema Følgende temaer er lagt til grunn i utredningen av snøscooterløyper for Vefsn kommune: - verneområder - reindrift - terrenginngrep - friluftsliv - naturmangfold - bolig og hytteområder - landskap/sikkerhet - støy 4
- kulturminner og kulturmiljø - naturverdier og biologisk mangfold 8. Økonomi Det vil være behov for midler til investeringer i oppstartfasen for å få tilrettelagt for løyper, parkering samt skilting og merking. Driftskostnader etter oppstart forutsettes finansiert ved salg av kjørekort. Hvis ikke salg av kjørekort er tilstrekkelig, vil etablering og drift av løypenettet påføre kommunen en ekstra kostnad. Eksempel på kostnader kan være oppkjøring/vedlikehold, merking av traseer osv. Størst andel av løypene vil gå over private eiendommer. Det vil ikke bli lagt opp til økonomisk kompensasjon fra kommunens side for at løypene går over privat grunn. 9. Konsekvenser av løypeforslagene Generelt: Løypene er delt inn i 5 soner for å gjøre det mer oversiktlig. Utredningstemaer er gjennomgått for hver av sonene. Vefsn kommune legger fram forslag 1,2 og 5 på denne høringen. Forslag 3 og 4 er lagt med for å vise helheten av løypenettet som kommune har tenkt seg. Sone 3 og 4 vil da bli utredet på nytt når endelig løypeforslag er fastsatt. Det har blitt avholdt folkemøte på Fru Haugans hotell, bygdemøter angående trasevalg samt møter/samråd med reinbeitedistriktene. Dette for å kartlegge hvor det er mest hensiktmessig å legge løypene. 5
10. Utredning og løypene Kart over de ulike sonene og innspill som har kommet inn. 6
Sone 1 Hundåla Innspill fra Hundåla grendelag: Parkering og start ved Sørgården, etter anleggs/skogsveg opp til Hundålvatnet. Videre er løypa foreslått lagt i rett linje over Hundålvatnet til sør enden hvor den deler seg i to. Den ene løypa foreslås videreført i retning mot Laksen kraftstasjon, videre etter anleggsveg langs Grytåvatnet til Grytå som er foreslått som endepunkt/start. Den andre løypa foreslås videreført inn Grønnlidalen og opp til dammen ved Finnknevatnet. Kart 1: Forslag/innspill til trase. 7
UTREDNINGSTEMA EFFEKTER Verneområder Reindrift Ingen verneområder direkte berørt, men Nasjonalparken Lomsdal-Visten ligger i nærheten av løypa som er tenkt fra Hundålvatnet, inn Grønlidalen og opp til dammene på Finnknevatnet. Løypene går igjennom Jillen- Njaarke reinbeitedistrikt, der det også er kalvingsland. Hvor løypa berører område som blir brukt til vår, sommer og vinterbeite. AVBØTENDE TILTAK Jillen-Njarke vestre siida har ingen innvendinger mot den delen av traseen som går opp til Hundålvatnet, men forbeholder seg retten til stenging ved behov. KONSEKVENS Negativ konsekvens Liten negativ konsekvens Terrenginngrep Friluftsliv Naturmangfold Foreslåtte trase har ikke behov for inngrep. Kommunens friluftskartlegging benevner området som A-område, svært viktig. Området anses som viktigst sommerstid ift adkomst mot nasjonalpark. Løypa vil gå på veg som brukes til adkomst til Hundålvatnet, demning og hytter. Løypa som er tiltenkt frå Hundålsvatnet og ned til Grytåa går igjennom et område som ligger under viktige naturtyper som svært viktig og viktig (naturbase). Løypa blir lagt i området som ikke er kartlagt. Løype forslaget over vannet utgår grunnet flere konfliktsområder. Kutte ut deler av foreslåtte traseer. Ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Negativ konsekvens 8
Bolig og hytteområder Landskap/sikkerhet Støy Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier og biologisk mangfold Ingen permanente boliger i foreslåtte traseer. Hytter ved enden av vegen mot Hundålvatn. Utløsningsområder for snøskred i de indre traseene. Hundålvatnet er regulert og is kan av den grunn være usikker deler av vinteren. Foreslåtte traseer er lite eksponert med unntak av løypeforslag over vatnet som vil være godt synlig. Løype nært bebyggelse/hytter ved enden av vegen til Hundålvatn. Støysone tilsier nedsatt fartsgrense på deler av traseen. Ikke påvist Den delen av traseen som leder mot Hundålvatn går etter etablert anleggs/skogsveg og anses ikke å være i konflikt med tema. Hytteeiere i området kjører scooter på vinterstid på disp jfr 5c. Fartsgrense reduseres der hytter ligger nært veg. Stenging, flytting eller kutte ut løype der det gjelder. Nedsatt fartsgrense. Liten negativ konsekvens Negativ konsekvens Noe konsekvens Ingen konsekvens Ingen konsekvens Vurdering: Løypeforslag fra Sørgården, etter anleggs/skogsveg opp til dammen ved Hundålvatn vurderes som sikker og ikke konfliktfylt. Hundålvatnet er regulert og kan bli mye nedtappet, spesielt på vinteren. Vurderes som arbeidskrevende og usikkert å anlegge snøscooterløype over Hundålvatnet. Deler av foreslåtte trase fra sørenden av Hundålvatnet til Grytåga er rasutsatt og kan ikke foreslås som snøscooterløype. Foreslåtte trase fra Hundålvatnet til Finnknevatnet kommer for nært inn til Lomsdal-Visten nasjonalpark og bør derfor ikke etableres. Av hensyn til reindrifta foreslås at traseen stenges senest 15. april, men kan holdes åpen til 5. mai dersom reinbeitedistriktet samtykker. Forslag: Parkering og start ved Sørgården, etter anleggs/skogsveg opp til dammen ved Hundålvatnet. 9
Kart 2: Kommunens forslag til trase. 10
Sone 2 Herringen Vesterbukta i Hattfjelldal Innspill fra Herringen: Bruke eksisterende handikapløype i Herringen. Løypa foreslås videreført fra Klubbvatnan til Jamtfjelldalsttjønnan for så å gå over mot Jamtvollen og videre til Vestebukta hvor den kobles til løypenett i Hattfjelldal. Videre foreslås det løype fra Sæterstad til Myrnesbukta som går over vatnet til Baagneset ungdomshus og Aspneset camping. Det kom også inn forslag om tilførselsløype fra Reinfjellet til Sjåmoen. Kart 3: Forslag/innspill til trase. 11
UTREDNINGSTEMA EFFEKTER Verneområder Reindrift Terrenginngrep Friluftsliv Naturmangfold Løype fra Sjåmoen/Herringen krysser elv over bru ved Hevelen nært inntil Herringbotn naturreservat og krysser deretter kommunal veg som blir liggende som en buffer mellom reservat og scooterløype. Løypene går igjennom Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Løypa vil gå igjennom områder som brukes til vårbeite og høstvinterbeite. Det er også registrert flyttlei, oppsamlingsområde og ulike anlegg i området. Ingen behov for terrenginngrep i foreslåtte traseer. Kartlagt som et A området, som svært viktig. Utfartsområde vinterstid med oppkjørte skiløyper (Sjåmoen/Kalvmoneset). Løypeforslag er ikke i konflikt med oppkjørte skiløyper som i hovedsak ligger høyere i terrenget. Hoveddelen av løypa har vært brukt som scooterløype i 15 år og anses ikke å være i konflikt med friluftslivet. Jamtfjelldalen er primært brukt som sommerfrilufsområde Løype ved Sjåmoen går over hovednaturtype myr og skog registrert som B- Område og naturtype som er registrert som AVBØTENDE TILTAK Det er bilveg mellom løypa og naturreservatet. Dagens handikap løype går i samme trase. Skiltes særskilt der løypa er nærmest naturreservatet. Samråd med Jillen- Nraarke RBD. Trase mot Grane og Hattfjelldal via Jamtfjelldalen er akseptert, med forbehold fra driverne om å kunne stenge dersom forholdene tilsier det. Løypeforslag fra Reinfjellgårdene mot Sjåmoen er i konflikt med friluftsliv/skiløyper og tas ut. Resterende løype legges i dagens handicapløype. Scooterløypen går i dagens handicapløype som har vært etablert i ca 15 år. KONSEKVENS Liten konsekvens Liten negativ konsekvens Ingen konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens 12
svært viktig og viktig (naturbase) Bolig og hytteområder Landskap/sikkerhet Det er registrert hekkende fugl som Hønsehauk og Musvåk i nærheten av løypa. Deler av løypa blir liggende nært bebyggelse/ftitidsboliger. Løypa vil holde seg for det meste i lavtliggende områder, bortsett fra traseen over Jamtfjelldalen. Avbøtende tiltak blir rasting forbudt. Nedsatt fartsgrense. Noe konsekvens Liten konsekvens Deler av løypa ligger helt i ytterkant av utløpsområder for skred. Stenging av løype ved stor snøskredfare. Støy Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier og biologisk mangfold Løype nært bebyggelse på enkelte områder Ikke påvist Løype går gjennom inngrepsfri natur opptil 5 km fra inngrep Nedsatt fartsgrense Noe konsekvens Ingen konsekvens Vurdering: Eksisterende handikapløype som ender ut i intet på Haugtuva mot Vardefjell foreslås tatt ut. Målet er et sammenhengende løypenett som tjener sin hensikt slik at man får færrest mulig endepunkt på topper osv. Forslag om ny løype fra Sæterstad til Myrnesbukta for så å gå over Fustvatnet til Aspneset camping og Baagneset ungdomshus, er deler i et helhetlig og sammenhengende løypenett og vurderes som hensiktsmessig. Foreslått løype fra Klubbvatnan mot Vesterbukta går innom både Grane og Hattfjelldal kommune og er klarert i forhold til deres planer og videreføring av løypenett i Hattfjelldal. Forslaget om tilførselsløype fra Reinfjellet til Sjåmoen har ikke et naturlig endepunkt med parkering og vil komme i konflikt med et viktig vinterutfarts område. Tilførselsløyper bør ha et naturlig og godt organisert start/stopp punkt, parkering osv. Foreslåtte tilførselsløype foreslås derfor ikke tatt med i løypeforslaget. Forslag: Bruke eksisterende handikapløype med unntak av avstikker som går til Haugtuva. Parkering/innfallsport blir fra Sæterstad, Herringen bygdehus, reingjerde ved Sjåmoen, og Heringbotn. Løype fra Sæterstad mot Myrnesbukta og over Fustvatnet til Aspneset camping og Baagneset ungdomshus åpnes når sikker is er lagt for vinteren. 13
Kart 4: Kommunens forslag til trase. 14
Sone 5 Korgfjellet Innspill: Løypa foreslås lagt fra Osen camping og fra Steinmoen etter gammel E-6 trase til cafe på Korgfjellet. Kart 5: Forslag/innspill til trase. 15
UTREDNINGSTEMA EFFEKTER Verneområder Reindrift Ingen kjente verneverdier i løypetraseen Løypa går igjennom Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Løypa vil gå igjennom områder som brukes til vårbeite og høstvinterbeite. Det er også registrert flyttlei og anlegg i området. Sør for løypa er det kalvingsområdet. AVBØTENDE TILTAK Reinbeitedistriktene har rett til å kreve deler av løypenettet stengt, dersom forholdene i reindrifta tilsier det. Det er avholdt møter med reindrifta, og de samtykker til traseen. KONSEKVENS Ingen konsekvens Negativ konsekvens Terrenginngrep Friluftsliv Naturmangfold Bolig og hytteområder Landskap/sikkerhet Ingen terrenginngrep. Løypa går etter all hovedsak etter gammel E6 over Korgfjellet. Kartlagt som et B området, som viktig friluftsområde. Utfartsområde vinterstid Løypa ligger langsmed/gjennom området hvor fremmede arter oppholder seg. Dette gjelder bla. Horndykkere, Sangsvaner og Kanadagås. Vil gå i nærheten av bolig og hytteområder. Løypa går etter all hovedsak etter gammel E6. Løypa er lagt langs veg, som allerede blir brukt til scooterkjøring gjennom bruk av motorforskriftens 5c. Nedsatt fart, ingen rasting. Nedsatt fart Ingen konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens Liten konsekvens Støy Det er ikke registrert noe skredutsatt område langsmed løypa. Vil gå i nærheten av bolig og Nedsatt fart. Liten konsekvens 16
Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier og biologisk mangfold hytteområder/camping. Noen områder som er registrert som arkeologisk lokalitet. Ingen kjente naturtyper ved løypa. Siden løypa hovedsak går på vei, er inngrepene allerede utført. Liten konsekvens Ingen konsekvens Vurdering: Foreslåtte trase vurderes som uproblematisk og sikker. Utgangspunkt med parkeringsmuligheter vil bli fra Osen camping og Steinmoen. Kryssing av E-6 skjer i kulvert under vegen for så å følge gammel E-6. Av hensyn til bolighus og hytter vil det blir redusert hastighet på deler av strekningen opp mot Korgfjellet. Forslag: Utgangspunkt fra Osen camping og Steinmoen, kryssing av E-6 i kulvert under veg, for så å følge gammel E-6 trase til cafe på Korgfjellet. Kart 6: Kommunens forslag til trase. 17
11. Folkehelse Det finnes i dag lite forskning og nasjonal dokumentasjon på hvordan en ordning med snøscooterløyper vil virke på folkehelsen. Ved å tilrettelegge for rekreasjonskjøring med snøscooter, kan en forvente at ulykkestallene vil stige. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi har i 26 år registrert alle skader knyttet til snøscooterkjøring i Finmark. Studiene viser at ulykkene øker proporsjonalt med tallet på scootere. Hjelmpåbud, bedre kjøreopplæring og utbedring av løyper ser ikke ut til å minske ulykkesrisikoen. - Vi finner tre alvorlige skader eller dødsfall per 1.000 snøscooter per år. Dette er svært høye tall, opplyser professor Torben Wisborg. Han finner ikke høyere skaderatio i noen andre land som publiserer skadestatistikk for snøscootere, blant dem er Sverige, Finland, Canada og USA. Mønsteret i i Finmark er entydig. Skadene skjer ikke under såkalt nyttekjøring. Det er rekrasjonskjøring i og utenfor løypenettet som fører til skader. Dødsstatistikken preges av yngre menn, som enten ramler av eller kjører på hindringer i mørket. Av sikkerhetsmessige årsaker vil det være naturlig at scooterførerne pålegges vikeplikt ovenfor skiløpere og gående i løypetraseen. Mulig fordeler for folkehelsen knyttet til scooterløyper. Videre mener en at forsøksordningen med snøscooter kan ha følgende positive effekt på folkehelsen: 1. Muligheter for å bruke snøscooter kan sees på som en aktivitet som bidrar til at flere innbyggere i vår kommune blir motivert til å dra på tur. Om dette bidrar til at innbyggere som i utgangspunktet ikke ville gått på tur, drar ut på tur, er dette positivt sett i forhold til folkehelse. Eksempel fra Hattfjelldal kommune: Tidligere ble det kjørt skispor med scooter opp til skihytta på Snauryggen hvor det ble solgt kaffe og vafler. Dette var et populært turmål for barnefamilier, da det var ett lett terreng for barn og voksne med pulk å ferdes i. Det ble for noen år siden ulovelig med motorisert ferdsel i området. Dette førte til at skihytta ble et mindre populært turmål og er nå lagt ut for salg pga lite bruk. 2. Økt muligheter til aktivitet og tilgang til friluftsområder kan sees på som i seg selv å øke innbyggernes fysiske aktivietetsnivå. 3. Familier med små barn kan sammen komme seg ut i friluftsområder og være i fysisk aktivitet. 4. Mennesker med funksjonshemming eller av andre grunner ikke kan komme seg ut i friluftsområder uten bruk av snøscooter vil få økt sin mulighet til friluftsopplevelse. 5. Ved å gi muligheter til bruk av snøscooter kan dette øke aktivietsnivået til flere ungdommer som i utgangspunktet ikke ville valgt å dra ut i friluftsområder. 6. Scooterløypene kan fungere som traseer inn til friluftsområder. 7. Løypene kan også brukes til hundekjøring. Mulig ulemper for folkehelsen knyttet til scooterløyper. Forsøksordningen med snøscooter kan også ha negative effekt på folkehelsen: 1. Scootertrafikk kan føre til støy i hytteområder, boligområder og dette bør utredes for de områdende som vil være aktuell. Dette vil avhenge av de ulike traseevalg. 18
Begrensning i kjøretidspunkt kan være en måte å begrense evt. Ulemper knyttet til støy. 2. Innbyggere som ville ha kommet seg ut i friluftsområder ved bruk av ski eller ved å gå, men velger å ta i bruk scooter i stedet vil bidra til å hemme fysisk aktivitet. 3. Naturopplevelse som er knyttet til fred og ro, kan foringes ved scootertrafikk. Skjerming av etablerte populære utfartsområder. Det er en klar formening om at i utfartsområder som i dag er godt etablert for skigåing bør skjermes for valg av scootertrasee. For eksempel vil området Skjåmoen i Vefsn ikke være et godt traseevlag for scooterløyper sett i forhold til et folkehelseperspektiv. Dette er i dag områder som blir mye brukt av innbyggere som ønsker ta seg fram i friluftsområder ved hjelp av egen kraft, og denne friluftsopplevelsen bør ikke forringes. 12. Støy Ved planlegging av snøscootertrasè, er det viktig at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder blir ivaretatt. For en snøscootetrasè vil føre til en ny støykilde i hverdagen. Beregning av støysoner til scootertrasè, skal bergenes rødsone 50m fra senter scootertrasè, gulsone 1400m senter scootertrasè. Dette er ut fra 60km/t, som gir en grenseverdi i gulsone L5AF 40 og rødsone L5AF 70. Støyømfintlige bygg (hytter, bolig, ect.) som ligger innenfor dette, anbefales det å utføre en støyberegnig, hvor gul og rød sone vises. Tiltak som kan utføres er redusert fartsgrense, skjerpe inn tidspukt og tidsrom for kjøring eller å legge om løypen. Målinger viser at snøscootere avgir følgende lydeffekt: - LWA = 105 db med kjørehastighet 24 km/t i plant terreng. - LWA = 110-112 db med kjørehastighet 42 km/t i plant terreng. - LWA = 119 db ved kraftig akselerasjon. Støy i friluftsområder en utfordring Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur og friluftsområder støymessig: - Hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdienen. - Når den støyende virksomhet pågår. Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravære av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbare fremmede lyd prinsippet uønsket. Snøscootere kan være hørbare som enkeltpassering i avstansder 1,5-2 km dersom mottakerområdet ligger høyt i terrenget. I utredningen for løypeforslaget i Vefsn kommune er støy utredet for hver enkelt løypesone under støy. 19
13. Friluftsliv Ved etablering av snøscooter løyper i Vefsn kommune har kommunen tatt hensyn til friluftslivet ved at det ikke er lagt løyper i store friluftsområder som Mosåsen, Reinfjell, Dolstadåsen, Toven, Drevvatn, Elsfjord og inntil Lomsdal Visten nasjonalpark. 14. Reindrift Det har vært tett og god dialog med reindriftsnæring i form av møter og telefon dialog, helt fra tidlig til i oppstartfasen av etablering av snøscooterløyper og under hele prosessen. Vefsn kommune og reindrifta har vært enige om å få dette til. Reindrifta har blitt hørt og de er tilfreds med at de har mulighet for å stenge deler av løypa når de kommer med rein på våren som skal kalve. Det med stengerett er et kriterie for å få dette til fra reindrifta sin side, og dette har det vært stor enighet om. Reindrifta har strekt seg langt. Men de ser verdien med et løypenett, som kan føre til mindre ulovlig kjøring. Reindrifta er opptatt av at løypa skal tjene sin hensikt, ved at løypa ikke stopper en fjelltopp el. 20
Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter i Vefsn kommune Fastsatt av Vefsn kommunestyre xx.xx..2015 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven), og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (motorferdselforskriften). 1 Formål Forskriften skal ut fra et samfunnsmessig helhetssyn gi bestemmelser om bruken av kommunalt løypenett for snøscooter i Vefsn kommune. 2 Åpning og stenging av løypenettet Løypenettet åpnes tidligst 1. januar og stenges senest 5. mai. Løype nr. 2 og 5 stenges senest 25. april. Dersom forholdene tillater det og det ikke er rein i området, kan kommunen i samråd med reinbeitedistriktene og Fylkesmannen vurdere å utsette stengetid fram til 5. mai. Åpning og stenging kunngjøres på kommunens hjemmeside og i lokal dagsavis. Det er kjøreforbud i løypenettet fra kl. 23:00 til kl. 07:00. Kommunen kan stenge løypenettet med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. Kommunen skal stenge deler av eller hele løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta. Fylkesmannen kan stenge deler av eller hele løypenettet når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta, jfr. motorferdselsforskriftens 9 første ledd, andre setning. 3 Bruk av løypenettet For løypenettet i kommunen gjelder de nasjonale bestemmelser for hastighet etter vegtrafikkloven. Maksimal hastighet er 60 km/t. Farten skal tilpasses de lokale forhold. Det må kjøres med redusert hastighet (inntil 20 km/t) på steder med kort avstand (< 50 m) mellom løypa og bebyggelse (gjelder både hus og hytter). Maksimal hastighet ved kryssing av vei er 20 km/t. Lavere hastighet skal skiltes på de aktuelle stedene. Det er påbudt med hjelm både for fører og passasjer. Fører av snøscooter har alltid vikeplikt for skiløpere / annen ferdsel. Ferdsel i løypenettet skjer på eget ansvar. All ferdsel skal skje så skånsomt som mulig, av hensyn til planteliv, dyreliv og friluftsliv. 4 Skilting og merking Løypenettet skal skiltes og merkes i henhold til gjeldende veileder / standard for fysisk sikring av snøscooterløyper. Midlertidige skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper. 21
5 Drifting og tilsyn Kommunen har ansvar for å gjennomføre skilting og merking av løypenettet, og vurdere behov for stenging av løypenettet. Deler av løypenettet kan prepareres ved behov, dersom kommunen har tilgjengelig utstyr og personell for dette. 6 Løypebredde Maksimal bredde på trasè er 4 meter. 7 Parkering og rasting Snøscooter som parkeres ved løypenettet, skal plasseres slik at den ikke hindrer eller er til fare for annen ferdsel. I soner som er skiltet Rasting tillatt < 30 m > er det tillatt å parkere i forbindelse med rasting inntil 30 meter fra senter av løypa til begge sider. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypetrasèen er ikke tillatt. Det må kjøres med redusert hastighet (inntil 20 km/t) i forbindelse med rasting. 8 Kjøretillatelse og gebyr Pris på løypekort og gebyr fastsettes av kommunestyret. Det må kjøpes en personlig kjøretillatelse før kjøring i løypenettet. Det selges kjøretillatelser for enkeltdager og for sesong. Pris fastsettes ved justering av kommunens gebyrregulativ årlig. Utsalgssteder for kjøretillatelser kunngjøres samtidig som åpning av løypenettet. 9 Straffeansvar Kjøring i løypenettet uten å medbringe gyldig kjøretillatelse, medfører tilleggsgebyr. Overtredelse av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, fører til anmeldelse. Det vises for øvrig til motorferdselslovens 12 (straffeansvar): Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, straffes med bøter. 10 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. 22
23