Fairtrade Norge Årsrapport 2010
Fairtrade Norge Norske forbrukere viser handlekraft i vanskelige tider Finanskrise, naturkatastrofer og andre makroforhold har resultert i at importører og dagligvarehandelen fikk et sterkere fokus på lavpris og egne merkevarer i 2010. Produkter med merverdier, som Fairtrade, var ikke lenger en så sentral del av strategien for å kapre kunder og ta markedsandeler. Dette ga seg utslag i at en del mindre produktgrupper, nisjeprodukter og fersk frukt fikk redusert hylleplass. Til tross for sviktende omsetning på noen kjerneprodukter, økte totalomsetningen av Fairtrade-merkede produkter i 2010. Fairtrade fokuserte i 2010 på å forenkle budskapet om hva Fairtrade-systemet er. Gjennom en åpen, direkte og ærlig kommunikasjon vil vi oppnå at flere forstår og støtter Fairtrade aktivt. Samtidig vil en slik åpen og ærlig kommunikasjon redusere risiko for at enkelthendelser eller endringer i deler av systemet reduserer tillit til kvalitet og effekt av Fairtrade. Kommunikasjonen vår bærer preg av at nettopp gjennom aktiv deltagelse fra forbrukere kan vi oppnå resultater. Deltagelse er nøkkelen til både å skape vekst og å posisjonere oss i markedet. Med assistanse fra vårt nyopprettede markedsråd som består av tre store og ikke-konkurrerende lisenstakere, skal vi lage kampanjer fremover som i større grad inkluderer lisenstakere og distributører. På denne måten fremmer vi et forent budskap og lisenstakerne får mer eierskap til Fairtrade. Både i markedsføring og i kommunikasjon vektlegger vi å dokumentere effekten av Fairtrade, at Fairtrade bidrar til utvikling i fattige land, og at utviklingen tar tid. Vi skal i større grad vektlegge at fremskritt skjer kun gjennom aktive valg når forbrukere handler. Hvert eneste kjøp bidrar! Introduksjon av mange nye merkeordninger og initiativ som er beslektet med Fairtrades virksomhet eller fagområde har skapt økt interesse hos både myndigheter, næringsliv og forbrukere. Mange valgmuligheter kan være forvirrende for forbrukerne. I tillegg kan mangel på kvalitet og uavhengighet hos noen merkeordninger i verste fall føre til likegyldighet hos forbrukere og mindre interesse i næringslivet. Det er også slik at produsentene i fattige land får økt arbeidsmengde og kostnader som resultat av alle sertifiseringer som kreves for å omsette råvarene. Samtidig er det viktig å se at noen sertifiseringsordninger kan være komplimenterende til Fairtrade og kan skape dokumenterbare resultater. Fairtrade ser med spenning fremover hvordan de seriøse og uavhengige sertifiseringsordningene kan tilby rammeverk som muliggjør en mer rettferdig og bærekraftig handel. Stiftelsen Fairtrade Norge vil fortsette sin lederrolle i Norge. Vi vil vinne oppslutning blant næringsliv og forbrukere gjennom konstruktiv markedsføring og forvaltning. Vi så fra en sammenfatning av vitenskapelig forskning om Fairtrade publisert i 2010 at handel av Fairtradesertifiserte produkter direkte bidrar til å bedre økonomi hos sertifiserte bønder. I tillegg bidrar Fairtrade til demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen, kvinners deltagelse i beslutningsprosesser, samt kunnskap og selvtillit hos bøndene. Dette resulterer i at fattige bønder kan øke sin produktivitet og konkurransedyktighet, og lettere planlegge og utvikle eget jordbruk og lokalsamfunn. For Fairtrade Norge bar året 2010 preg av et moderat bemannet sekretariat og at vi hadde flere fødsels- og foreldrepermisjoner. Det gjorde at noe aktivitet ble redusert. Likevel har de ansatte lagt mye hardt arbeid som har generert gode resultater og høyt aktivitetsnivå. Jeg takker alle ansatte for strålende innsats både ved å utvikle kvaliteten av vårt arbeid i Norge, og for å skape resultater for fattige produsenter i Afrika, Latin Amerika og Asia. Jeg vil også takke Arne Bjerke som gikk av som styreleder ved stiftelse- og partnermøte i 2010. Han var en aktiv bidragsyter til vår fremgang gjennom mange år. Ny styreleder Gunhild Ørstavik har lagt sitt første år bak seg og vi lar oss inspirere av hennes kunnskap om miljø- og utviklingsspørsmål, hjerte for fattige bønder og sin positive vilje. Daglig leder, Erik Hager Dette er Fairtrade Norges stiftere: 2
Stiftelsen Fairtrade Norge Fairtrade årsrapport Fairtrade Norge og internasjonalt Stiftelsen Fairtrade Norge ble stiftet i 1997. Fairtrade er en internasjonal merkeordning for mer rettferdig råvarehandel mellom bønder og arbeidere i utviklingsland og importører i Nord. De internasjonale Fairtrade-standardene innebærer at de sertifiserte produsentene i Afrika, Asia og Latin- Amerika blant annet få økt markedsadgang, tryggere arbeidsforhold og mottar en garantert minstepris for råvarene sine. Bedre økonomi og arbeidsforhold gir bønder og arbeidere mulighet til å ta styring over eget liv, planlegge framtiden og bidra til positiv utvikling i lokalmiljøet. Fairtrade-merking av produkter er en konkret og pålitelig løsning for importører og forbrukere i Norge som ønsker å bidra til mer rettferdig handel og utvikling i fattige land. Fairtrade Norges hovedoppgaver er å oppmuntre og bistå leverandører i Norge til å tilby flere Fairtrade-merkede produkter på det norske markedet, samt informere norske forbrukere om hva Fairtrade er og hva de bidrar til når de kjøper Fairtrade-merkede produkter. Styret: Styreleder: Gunhild Ørstavik (privat) Nestleder: Guri Tajet (FIVH) Styremedlem: Jose Louis Ramos (Det Kgl. Selskap for Norges Vel) Styremedlem: Ola Fæhn (privat) Styremedlem: Linn Hemmingsen (privat) Styremedlem: Yul Shah Malde (KN) Styremedlem:: Marianne Størseth (ansattes representant) Varamedlem: Nina Sundqvist (privat) Varamedlem: Ragnhild Olaussen (Vennskap Nord/Sør) Varamedlem Celine Marie Hasle (Changemaker) Sekreteriatet: Daglig leder: Erik Hager Markedssjef og nestleder: Lena Nøstdahl Kontorleder: Wenche Wangsmo Markedsansvarlig storhusholdning: Marianne Størseth Ansvarlig for markedsaktiviteter: Åshild Røynstrand Prosjektkoordinator: Andreas F. Sørensen Produktsjef: Helle Mjøs Fairtrade internajonalt 2010 var et år med ustabilitet i råvaremarkedet og med naturkatastrofer som ga ytterligere påkjenninger for mange allerede utsatte produsenter. Et eksempel på dette er vulkanutbruddet på Island. Utbruddet fikk vidtrekkende konsekvenser. Stansen i flytrafikken førte til at blomsterplantasjer i Afrika ikke fikk eksportert blomstene sine til Europa. Uken flystansen varte ble det trolig kastet ca. 4 millioner blomster daglig i Øst-Afrika. Med ustabilitet i råvaremarkedet, naturkatastrofer og sviktende avlinger, har produsenter, importører, myndigheter og støttespiller gått sammen med Fairtrade Internasjonalt (FLO) for å utvikle systemet slik at det er enda mer robust til å takle katastrofer og ustabilitet i markedet. Vi vil trekke frem noen av områdene FLO har jobbet med i 2010. En egen klima- og katastrofestrategi er utviklet av FLO. Klimastrategien har to hovedprioriteringer for hva Fairtrade må gjøre; 1: hjelpe produsentene med å tilpasse seg klimaendringene og begrense sin egen negative innvirkning på klimaet, 2: posisjonere Fairtrade som et redskap for å takle og motvirke klimaendringer og gjøre produsenter, handelsaktører og forbrukere oppmerksom på dette. I 2010 opplevde verden en kaffepris som var høyere enn på 14 år. Årsakene var spekulasjon i råvareoppkjøp, dårlige avlinger og økte produksjonskostnader. Selv om høye råvarepriser kan være en fordel for den enkelte bonde, ble det til et stort problem for mange kooperativer som hadde bundet sine avtaler på et tidligere tidspunkt og til lavere råvarepris. FLO gjennomførte derfor i 2010 en revidering av Fairtrade-minimumspris, premium og Fairtrade-standardenes krav til handelskontrakter, slik at bøndene nå mottar mer rettferdige betingelser. Barnearbeid i kakaosektoren i Vest- Afrika er et alvorlig og aktuelt tema som FLO har jobbet mye med 2009 og 2010. Fattigdom er hovedårsaken til at barnearbeid finner sted, og en mer rettferdig råvarebetaling er Fairtradesystemets aller viktigste bidrag i kampen mot barnearbeid. I tillegg til at Fairtradestandardene forbyr barnearbeid, har FLO i 2010 iverksatt en rekke tiltak, de fleste i tilknytning til de særlig utsatte landene Ghana og Elfenbenskysten. Alle FLOs liaison-offiserer har for eksempel nå fått opplæring i bekjempelse av barnearbeid. Det foregår en dialog med kooperativene i Ghana og Elfenbenkysten om hvorfor barnearbeid er skadelig og hvordan kooperativene selv kan bekjempe det. Alle sertifiserte kooperativer i Ghana og Elfenbenskysten kobles i tillegg sammen med barnerettsorganisasjoner, ILO, arbeidsdepartementet og andre ideelle organisasjoner. 3
Produsenthistorier Fairtrade-systemet omfatter omtrent 1,2 bønder og arbeidere i 60 land. Regner vi med bøndenes familier, kan vi si at Fairtrade bidrar til utvikling for ca. 5 millioner mennesker i fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Her er to eksempler på hvordan Fairtrade virker inn på bøndenes liv. Kakao fra Ghana Mer enn 14 millioner mennesker i 30 utviklingsland lever av å dyrke kakao, og ca. 90 % av verdens kakao dyrkes på små, familieeide gårder. Bøndene har ofte ikke tilgang til markedsinformasjon om hva kakaoen deres er verdt, og mange får meget lav betaling av uærlige oppkjøpere. Fattigdom blir resultatet, noe som igjen fører med seg problemer som tvangs- og barnearbeid foreldre har ofte ikke råd til å sende barna på skole, men ser seg nødt til å ha dem som fulltids arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt. Fairtrade-sertifisering betyr at kakaobonden, som må være medlem av et Fairtrade-sertifisert kooperativ, får en råvarebetaling som skal muliggjøre en bærekraftig produksjon og skolegang for barna. Kooperativet får også en ekstra pott penger som ofte brukes på tiltak som skole og helsetilbud, eller på utstyr som gjør produksjonen mer effektiv eller miljøvennlig. Et viktig ledd i Fairtrades kamp er samarbeid mellom kakaokooperativene og lokale barnerettsorganisasjoner. Det finnes ennå ingen norsk Fairtrademerket sjokolade, men flere utenlandske Fairtrade-merkede sjokolader finnes i norske butikker, Divine er en av dem. Sjokoladehuset Divine har en spesiell historie; 45 % av sjokoladehuset eies av ghanesiske kakaobønder som er organisert i kooperativet Kuapa Kokoo, et stort kooperativ bestående av over 40 000 bønder i ca. 1300 landsbyer. I tillegg til at Fairtrade-sertifiseringen sikrer bøndene rettferdig betaling og stadig bedre arbeids- og levekår, får de som deleiere både økonomisk utbytte fra Divines overskudd og direkte makt i internasjonal kakaoindustri. Vin fra Sør-Afrika I Norge er vi mest vant til å drikke vin fra Europa, men stadig flere får smaken på vin som dyrkes av småbønder eller på plantasjer i Sør-Afrika og Latin-Amerika. I Latin-Amerika har mange småbønder blitt mindre konkurransedyktige som følge av handelsliberalisering og lave råvarepriser gjør det vanskelig å forsørge familien. I Sør-Afrika er deler av vindruesektoren fremdeles preget av Apartheid-etterlevninger som rasisme og ingen makt til de ansatte, i tillegg til at alkoholisme og medfølgende fattigdom og lidelser et utbredt problem. John Swarts har i 13 år jobbet på vingården Cilmore, et par timers kjøring fra Cape Town, Sør-Afrika. Her bor han sammen med kona Emily og barna Abigale (5) og Bricare (14). Familien bor i et beskjedent murhus, men har nå fått strøm og innlagt vann. - Det er mye bedre enn før. Da var Emily engstelig for å gå ut i mørket å hente vann. Det er det slutt på nå, forteller John. Utbedring av boforholdene var nødvendig for at Cilmore fikk Fairtradesertifisering i 2007. John er medlem i arbeiderkomiteen som bestemmer hvordan arbeidernes felles Fairtrade-pott skal brukes. Han sier det ikke selv, men grunnen til at han er valgt av sine kolleger er nok at han er en av få avholdsmenn blant arbeiderne, og de stoler på at han tar gode beslutninger på alles vegne. En av Fairtrade-standardene som gjelder bare for Sør-Afrika, er at arbeiderne skal eie en andel av plassen de arbeider på. Dette følger opp regjeringens jordbruksreform som skal endre på det faktum at hvite eier nesten all jord. På Cilmore skal arbeiderne eie og få inntektene fra en del av jorden som inngår i den vanlige driften. John gleder seg til dagen da de eier jorda.- Jeg vil være takknemlig. Jeg vil stå ved siden av åkeren og si: Dette er mitt land. Jeg er min egen sjef. 4
Omsetning i Norge Fairtrade handler om rettferdig råvarehandel med fattige utviklingsland i Afrika, Asia og Latin- Amerika, og salg av Fairtrade-merkede produkter i Nord er det som bringer velferd til bønder og arbeidere. Å bidra til at det stadig selges mer Fairtrade-merkede produkter i Norge er derfor en av Fairtrade Norges viktigste oppgaver. Den totale omsetningsveksten av Fairtrade-merkede varer i Norge var i 2010 på 16,4 %. Det betyr at norske forbrukere kjøpte produkter for omtrent 350 millioner kroner. De produktgruppene med størst prosentvis vekst var bomull, sjokolade, blomster og krydder. Vi ser at norske forbrukere fortsetter den gode trenden med å kjøpe Fairtrade-merkede blomster i hverdagen, mye takket være Mester Grønn som har blomstene godt synlig i butikkene sine. Også veksten av kaffe var merkbar i 2010. Det er spesielt på arbeidsplassen og storhusholdningsmarkedet økningen av Fairtrade-merket kaffe var størst. I 2010 kom det også flere bomullsprodukter i butikkene, blant annet herrebukser, barnetøy, sko og undertøy. Det var imidlertid sjokolade og kakao Fairtrade Norge hadde størst fokus på i løpet av året, og det er hyggelig å se at det er flere aktører som har lansert nye produkter. I 2010 kom blant annet Good-sjokoladen med fire smaksvarianter fra Cloetta. Sjokoladen har fått god distribusjon i norske dagligvarebutikker. Divine Chocolate hadde også økning i salg og fått bedre distribusjon på diverse utsalgssteder. Man ser også at profileringsartikler og gavemarkedet økte generelt innen ulike produktgrupper. Til slutt er det en glede å trekke fram at det offentlige har økt sitt fokus etter rettferdige handlede varer og etterspør stadig flere Fairtrade-merkede produkter. 5
Fairtrade Norges arbeid i 2010 Fairtrade Norges arbeid er å engasjere kommersielle aktører, forbrukere, kommuner, myndigheter, organisasjoner og andre til å bidra til en mer rettferdig handel. Målinger viser at 70 % av norske forbrukere kjenner til Fairtrade-merket. Det er derimot langt færre som har god kunnskap om hva Fairtrade er. Derfor fokuserte vi i 2010 på å øke kunnskap blant nordmenn, og på den måten engasjere dem og få dem til å gå i butikken og kjøpe Fairtrade-merkede produkter. Fairtrade-magasinet Et av tiltakene vi gjorde for å øke kunnskap i Norge, var å lage et Fairtrade-magasin. Det 28-siders magasinet ble trykket opp i 150.000 eksemplarer og distribuert gjennom de 27 Fairtrade-kommunene i landet. 17.000 eksemplarer ble også distribuert til ledere innenfor dagligvaresektoren gjennom Handelsbladet FK. I magasinet kunne du lese om Fairtradeambassadører, nye produkter, hvordan Fairtrade fungerer, og historier om råvareprodusentene. Fairtrade-fighter Hvert år deler Fairtrade Norge ut en pris for årets Fairtrade-fighter. I 2010 gikk prisen til Vinjerock, en festival som arrangeres hvert år i Jotunheimen nasjonalpark. Vinjerock ble tildelt prisen fordi de flere år på rad har tilbudt gjestene sine en lang rekke Fairtrademerkede produkter. I tillegg viser de et enormt engasjement for Fairtrade og er med å bidra til kunnskapsbygging blant sitt publikum. Eirik Høyme Rogn og hans crew mottok stolt diplomet på hovedscenen foran flere tusen festivaldeltakere. World Fair Trade Day World Fair Trade Day ble markert med konserter, appeller og produktsmaking på Grünerløkka i Oslo 8.mai 2010. Verdens første Fairtrade ungdomsklubb Dragen mottok sitt diplom av ordfører i Oslo, Fabian Stang. Fotoutstilling Under Fairtrade-ukene på høsten satte vi opp to store fotoutstillinger som viste bilder fra produsentland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Den ene ble satt opp på Rådhusplassen i Oslo, den andre på Festplassen i Bergen. Også en mini-utstilling ble satt opp i kantinen i NorgesGruppens lokaler. En liten forklarende tekst beskrev hvert bilde og var med å bygge kunnskap hos publikum. Bildet under viser bananplukkeren Maybel på VREL bananplantasje i Ghana. Fairtrade-kommuner Fairtrade-kommune er en utnevnelse for kommuner som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. I en Fairtrade-kommune spiller kommunen på lag med andre samfunnsaktører som organisasjoner, handelsnæringen, private ildsjeler og næringslivet for å øke forståelsen og bevisstheten rundt handel og forbruk. I 2010 kom det til seks nye kommuner og ved utgangen av året var det 27 Fairtrade-kommuner i Norge. Fairtradekommunene er veldig viktige i kampen mot verdens fattigdom og kommunene hjelper i stor grad til med Fairtrade sin vekst i Norge. Dette er et resultat av alle arbeidstimene styringsgruppene i de forskjellige Fairtrade-kommunene bruker på aktivt informasjonsarbeid for å nå ut til alle innbyggerne i sin kommune. 6
Regnskap 2010 7
Fairtrade Norge Storgata 11, 0155 Oslo Tlf: 23 01 03 30 Fax: 23 01 03 31 www.fairtrade.no www.facebook.com/fairtrade