Fagplan for filosofi med barn (30 studiepoeng) Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret.

Fagplan for filosofi med barn (30 studiepoeng) Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innledning Studiet er delt i to moduler, hver på 15 studiepoeng: "Filosofi med barn - teori og praksis" og "Filosofihistorie, etikk og vitenskapsfilosofi". Man kan avlegge eksamen i hver av modulene, men 15 studiepoeng "Filosofihistorie, etikk og vitenskapsfilosofi" kan bare tas etter at man har tatt "Filosofi med barn- teori og praksis". Det betyr at man kan avlegge eksamen i 30 studiepoeng "Filosofi med barn" eller i 15 studiepoeng "Filosofi med barn - teori og praksis". Filosofi er kommet inn i skolen gjennom generelle mål, prinsipper og arbeidsmåter for skolen som helhet og for de enkelte fag, og mer konkret som et av tre hovedområder i kristendoms,-religionsog livssynskunnskap (KRL): Elevene skal her sette seg inn i enkelte utvalgte filosofer og i etisk teori. I tillegg finner vi filosofisk stoff i de fleste fag, for eksempel språkets betydning i norsk, vitenskapssyn i natur- og miljøfag og samfunnsfag bare for å nevne noe. I Kunnskapsløftet har det vært gjennomført et nasjonalt prosjekt med filosofi med tanke på å styrke filosofi som fag og tilnærmingsmåte i skolen. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2007 er det ett av sju fagområder som heter Etikk, religion og filosofi samtidig som det legges vekt på barns medvirkning generelt, blant annet gjennom samtale og evne til å formulere egne synspunkter. Gjennom å trene opp "evnen til undring, til å stille spørsmål og finne mulige forklaringer" skal elevene, i følge L97, øve seg i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte. Elevene skal også få "øvelse i å uttrykke seg klart - i argumentasjon, drøfting og bevisførsel" og utvikle evne til kritisk tenkning. Dette er en måte å forholde seg til kunnskap og kunnskapstilegnelse på som har klare fellestrekk med filosofi som metode. Det legges også vekt på fellesskapet i klassen, hvordan læringsmiljøet henger sammen med det sosiale miljøet. Det sentrale i "Filosofi med barn" er den filosofiske samtale hvor barna filosoferer selvstendig rundt grunnleggende spørsmål gjennom dialog med andre. I denne dialogen utvikles evnen til å etterprøve egne og andres resonnementer, til å formulere spørsmål og problemstillinger og til å gi begrunnede svar. En slik filosofisk samtale kalles et undersøkende fellesskap og siktemålet er å søke sannhet og utvikle fortrolighet med seg selv og sin egen tilværelse. Dette er viktig i et samfunn hvor det ikke lenger er selvsagt å legitimere en bestemt moral eller tenkemåte ut fra religion eller andre autoriteter. Spørsmålet blir da hvordan vi skal komme fram til hva som er sant og godt. Fornuftig utredning og dialog er kanskje den eneste veien å gå. Dette studiet skal styrke studentene i deres egen bevisste håndtering av filosofiske spørsmål og dilemmaer og gjøre dem bedre i stand til å hjelpe elevene i deres. Arbeidsmåten passer godt for lese- og skrivetrening. Sosialt viser det seg at svake elever (faglig og/eller sosialt) har utbytte av denne form for undervisning ved at hver enkelt elev blir sett, at evnen til å lytte står sentralt og at ikke fasitsvar står i sentrum. Mange har erfart at elevenes motivasjon og selvtillit styrkes. En grunntanke ved den filosofiske samtalen er å legge grunnlag for og fremme dialog og toleranse. Målgruppe Studiet kan tas i fjerde studieår av allmennlærerutdanningen. Studiet er rettet inn mot førskolelærere og lærere, men også andre som arbeider i barnehage eller skole eller som arbeider med barn/ungdom i andre sammenhenger kan søke opptak. Det er en forutsetning at deltakerne kan forholde seg til en gruppe barn/ungdom gjennom studietiden. 1

Mål Studentene skal: - utvikle innsikt i fagets idé og den plass det kan ha i alle skolens fag og som eget fag - utvikle evne til å stimulere barns selvstendige tenkning og handling - tilegne seg kunnskap om de sentrale filosofiske og vitenskapsteoretiske problemstillingene og holdningene gjennom historien - tilegne seg kunnskap om tidligere erfaringer med "Filosofi med barn" - oppøve ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere filosofiske samtaler med barn - oppøve ferdigheter i å delta i og ta ansvar for utviklingen av et undersøkende fellesskap - oppøve ferdighet i å skrive loggbok og i å hjelpe barna med det samme - utvikle evne til å skape et undervisningsmiljø som fremmer forståelse og respekt, sannhetssøken, åpenhet og evne til dialog mellom mennesker av ulik livsoppfatning - få impulser og utfordringer til faglig og personlig vekst og utvikling Innhold Modul 1 Filosofi med barn - teori og praksis består av følgende to hovedemner: - Filosofi med barn teori - Filosofi med barn praksis Modul 2 Filosofihistorie, etikk og vitenskapsfilosofi består av følgende to hovedemner: - Filosofihistorie og etikk - Vitenskapsfilosofi Modul 1 Filosofi med barn - teori og praksis (15 studiepoeng) Filosofi med barn - teori I dette emnet skal studentene bli kjent med grunnleggeren av "Filosofi med barn", Matthew Lipman, hans teorier, praksis og tekster. I tillegg til andre sentrale personer og teorier knyttet til arbeidet med filosofi med barn. Studentene skal - tilegne seg kunnskap om sentrale personer og teorier om barn og filosofi - både ut fra litteratur og ut fra virksomhet på internett - tilegne seg kunnskap om begrepet "undersøkende fellesskap - tilegne seg forståelse for betydningen av en strukturert filosofisk prosess - tilegne seg kunnskap om de enkelte ledd i den filosofiske samtale og prinsippene og grunnene for loggbokskriving - forstå betydningen av en bevisst holdning til filosofiske spørsmål - kjenne til hvordan arbeid med filosofi (kan) drives i barnehager, skoler og i fritidsvirksomhet Filosofi med barn - praksis Studentene skal kjenne til hvordan man driver med filosofi sammen med barn og ungdom, med særlig vekt på virksomhet i grunnskolen. Denne kunnskapen skal bygge på både studier og egen aktivitet, som student og som lærer. Sentralt står også fortrolighet med lærerens ikke-autoritære og søkende rolle i det undersøkende fellesskapet. Studentene skal - kunne vise til aktuelle rammeplaners muligheter for arbeide med filosofi med barn i praksis - kunne bruke filosofiske fortellinger, øvelser og leker som utgangspunkt for filosofisk samtale mellom barn - kunne arbeide med struktur - kunne føre loggbok fra slike samtaler og hjelpe elevene med det samme 2

- innse betydningen av regler og holdninger som fremmer et godt samarbeidsklima i arbeidet med barn og mellom barn - kunne gjøre relevante og holdbare distinksjoner og argumentasjoner i samtale og loggbok Modul 2 Filosofihistorie, etikk og vitenskapsfilosofi (15 studiepoeng) Filosofihistorie og etikk I dette hovedemnet er formålet at studentene skal bli kjent med sentrale filosofiske temaer og med noen representative tenkeres forståelse av virkeligheten og menneskets muligheter for å erkjenne denne, samt deres menneskesyn og etikk. Emnet vil dekke målområdet filosofiske tolkninger av mennesket, verdier og normer, men også gå utover dette særlig med hensyn til erkjennelsesteori. Studentene skal - tilegne seg kunnskap om virkelighetsforståelse og kunnskapsidealer gjennom tidene, særlig hos Sokrates, Platon, Aristoteles, Descartes, Hume og Kant og i det 19. og 20. århundre - tilegne seg kunnskap om menneskesyn hos Sokrates, Platon, Aristoteles, Kant, Kierkegaard, Marx og Sartre. Og generelt hvordan synet på mennesket har forandret seg i lys av filosofiske, religiøse og vitenskapelige idéer - tilegne seg kunnskap om etiske forestillinger og idealer hos de samme personene/epokene - tilegne seg kunnskap om elementær etisk teori som for eksempel forskjellen mellom verdier og normer og mellom konsekvensetikk og pliktetikk og kunne argumentere, problematisere og personlig relatere seg i normative verdispørsmål Vitenskapsfilosofi Formålet med dette emnet er at studentene skal få et bevisst forhold til språket som et verktøy for tenkning og erkjennelse, elementære kunnskaper i logisk teori og øvelse i argumentasjon i etiske spørsmål. Dette er nødvendig for å kunne hjelpe barna videre i deres undersøkelser. Studentene skal - kunne bruke enkle, formelle redskaper for logisk analyse - ha arbeidet med tolkning, presisering og definisjon av begreper og utsagn - tilegne seg kunnskap om forskjellen mellom deduksjon og induksjon og mellom tilstrekkelig og nødvendig betingelse og disse begrepenes betydning for forskjellige årsaksforklaringer - tilegne seg kunnskap om likheter og ulikheter mellom naturvitenskapelige og hermeneutiske tilnærmingsmåter Organisering og arbeidsmåter Studiet er basert på selvstudium, pedagogisk veiledning på nett og samlinger/kursdager på Høgskolen i Oslo. Det vil bli laget studieplaner med oppgaver, øvelser og pedagogisk veiledning. Kursdagene vil i hovedsak være konsentrert om den praktiske metoden, dvs. filosofisk samtale og loggbokskriving. I tillegg kan man få veiledning i forhold til egen undervisning via nettet. Opplæring via internett gir stor fleksibilitet i forhold til hvor og når man vil studere. Studentene får studiemateriellet distribuert raskt og effektivt. Internett skal benyttes som medium i undervisningen i kombinasjon med samlinger og e-post. Dette gjelder både administrativt og faglig i forbindelse med organisering, undervisning, veiledning, arbeidskrav og eksamen. Forelesninger Det vil i liten grad være forelesninger hvor det gjennomgås stoff som kan leses på egen hånd. Studentene skal lese pensum med hjelp av studieplaner med øvelser og oppgaver på nettet. Undervisningen på samlingene vil være konsentrert om innføring i praksis. IKT 3

Studentene må kunne bruke IKT til kommunikasjon og til å hente kunnskap som ikke ligger i pensumlitteraturen. I tillegg vil nesten alle beskjeder og all veiledning skje ved hjelp av IKT. Man må ha datamaskin med tilgang til Internett. Av nettleser anbefales Explorer 4.0 eller nyere. Det er ikke nødvendig med IKT-kompetanse utover generell tekstbehandling ved studiestart. Filosofiske samtaler Studentene skal delta i filosofiske samtaler og etter hvert selv ta ansvaret for dem i løpet av samlingene. Deltakelse i samtalene er obligatorisk (se avsnittet Arbeidskrav under). I tillegg skal den enkelte ha filosofiske samtaler med barn i egen klasse/gruppe. Øvingsoppgaver Disse er ment som en hjelp i studentenes selvstudier og vil være knyttet til sentrale deler i pensum. De blir lagt ut på nettet og kan leveres inn til vurdering etter eget ønske. Loggskriving Studentene skal skrive logger både fra samtalene de selv deltar i på samlingene og fra samtalene de leder i egen klasse/gruppe. Disse loggene, eller deler av dem, skal kunne publiseres på studiets eget nettsted. Se avsnittet Arbeidskrav (under). Praksisøvelser Praksisøvelser er en sentral del av studiet, og studentene skal gjennom disse få erfaring med å lede filosofiske samtaler med barn. Praksisøvelsene er nødvendig også for to av de loggene som utgjør en del av arbeidskravene. Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Det kan avlegges eksamen i: - Modul 1: Filosofi med barn teori og praksis (15 studiepoeng) og - Modul 2: Filosofihistorie/vitenskapshistorie (15 studiepoeng), forutsatt at modul 1 Filosofi med barn teori og praksis er gjennomført og bestått eller - Modul 1+2: Filosofi med barn (30 studiepoeng) Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i modul 1 Filosofi med barn teori og praksis kan avlegges: - Deltakelse i filosofiske samtaler og føring av logg (minst to samtaler). - Forberedelse og ledelse av filosofiske samtaler i egen klasse/gruppe og føring av logg (minst to samtaler) - En faglig oppgave som skal ta opp sentrale temaer i pensum. Oppgaven skal være på 5-10 sider. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i modul 2 Filosofihistorie, etikk og vitenskapsfilosofi kan avlegges: - Modul 1 Filosofi med barn teori og praksis skal være gjennomført og bestått - En faglig oppgave som skal være knyttet til pensum i filosofihistorie/vitenskapshistorie. Oppgaven skal være på 5-10 sider. 4

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i modul 1+2 Filosofi med barn kan avlegges: - Deltakelse i filosofiske samtaler og føring av logg (minst to samtaler) - Forberedelse og ledelse filosofiske samtaler i egen klasse/gruppe og føring av logg (minst to samtaler) - To faglige oppgaver: Begge skal ta opp sentrale temaer i pensum. Oppgavene skal være på 5-10 sider. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Modul 1, Filosofi med barn teori og praksis Eksamen består av en individuell skriftlig fem timers eksamen. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Modul 2, Filosofihistorie, etikk og vitenskapsfilosofi Eksamen består av en individuell skriftlig fem timers eksamen. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Modul 1+2, Filosofi med barn Eksamen består av en individuell skriftlig syv timers eksamen. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Hjelpemidler til eksamen: Kunnskapsløftet. Når det avlegges eksamen i hver av modulene, slås karakterene sammen til én felles karakter for 30- poengsenheten. Karakterene for de to modulene teller likt. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F benyttes ved ikke bestått eksamen. 5

Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for eksamen A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har fremragende kunnskaper, og en særlig god evne til selvstendig refleksjon i forhold til arbeidsmåter og retninger innenfor området Filosofi med barn og/eller fortrolighet med filosofiske og vitenskapsteoretiske problemer. Viser særlig godt refleksjonsnivå i forhold til det filosofiske arbeidet i barnehagen/skolen og forståelse for kravet om at læreren må åpne for barnas refleksjon og erfaringer. Har meget gode kunnskaper, og en meget god evne til selvstendig refleksjon i forhold til arbeidsmåter og retninger innenfor området Filosofi med barn og/eller fortrolighet med filosofiske og vitenskapsteoretiske problemer. Viser meget godt refleksjonsnivå i forhold til det filosofiske arbeidet i barnehagen/skolen og forståelse for kravet om at læreren må åpne for barnas refleksjon og erfaringer. Har gode kunnskaper, og en god evne til selvstendig refleksjon i forhold til arbeidsmåter og retninger innenfor området Filosofi med barn og/eller fortrolighet med filosofiske og vitenskapsteoretiske problemer. Viser godt refleksjonsnivå i forhold til det filosofiske arbeidet i barnehagen/skolen og forståelse for kravet om at læreren må åpne for barnas refleksjon og erfaringer. Har begrensede kunnskaper, og en begrenset evne til selvstendig refleksjon i forhold til arbeidsmåter og retninger innenfor området Filosofi med barn og/eller fortrolighet med filosofiske og vitenskapsteoretiske problemer. Viser begrensede refleksjonsnivå i forhold til det filosofiske arbeidet i barnehagen/skolen og forståelse for kravet om at læreren må åpne for barnas refleksjon og erfaringer. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap om området Filosofi med barn og/eller fortrolighet med filosofiske og vitenskapsteoretiske problemer, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Viser liten evne til refleksjon i forhold til det filosofiske arbeidet i barnehagen/skolen og forståelse for kravet om at læreren må åpne for barnas refleksjon og erfaringer. Utilstrekkelige kunnskaper om arbeidsmåter og retninger innenfor området Filosofi med barn og/eller fortrolighet med filosofiske og vitenskapsteoretiske problemer og liten eller ingen evne til refleksjon i forhold til det filosofiske arbeidet i barnehagen/skolen og forståelse for kravet om at læreren må åpne for barnas refleksjon og erfaringer. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter. 6

Pensum Modul 1 Inga Bostad og Helge Svare: Samtaler om filosofi. HIOs skriftserie. 2003. (70 sider) Brenifier, Oscar (2004). Bare spør! Metoder for samtale i klasserommet. CAF Cappelen Akademisk Forlag, (100 s). Børresen, Beate og Malmhester, Bo (2003): La barna filosofere. Høyskoleforlaget (100 s.; Del 1, s. 13-125) Børresen, Beate og Malmhester, Bo (2008): Filosofere i barnehagen. Fagbokforlaget (100 s., kapittel 1 4) Haglund, Liza (2002): Filosofi med barn - några reflektioner. Barn, utgitt av NTNU (10 s.) Lipman, Matthew, A. M. Sharp og F. S. Oscanyan (1980): Philosophy in the Classroom. Philadelphia (150s.; 31-40, 54-204). Malmhester, Bo og Ragnar Ohlsson (1999): Filosofi med barn. Stockholm: Carlsson Bokförlag (220s., s.15-31, 65-169, 269-277, 315-410). Matthews, Gareth B. (1980): Philosophy and the Young Child. Harvard Univ.Press (100s.) Thomas Nagel: Hva er meningen? Libro forlag 2003 (Kap. 2 og 7, 23 sider) Ohlsson, Ragnar (2002): Tolerans och sanning. Barn, utgitt av NTNU (3 s.) Filosofiske tekster for barn, 200 s. Hjemmesider på internett, 50 s. Modul 2 Den nye lille filosofiboka fra Fagbokforlaget: Ralph Henk Vaags: Filosofiens hovedspørsmål (90 sider) Hilde Bondevik og Inga Bostad: Tenkepauser. Filosofi og vitenskapsteori. Akribe forlag. 2003. (300 sider) Björn Haglund: Hva er kunnskap? Ur Filosofiska frågor - äventyr i tankens värld (1998). red. Staffan Carlshamre. Stock-holm: Utbildningsradion. Thomas Nagel: Hva er meningen? Libro forlag 2003 (Kap. 3-6 og 8 10, ca 50 sider) Richard Norman: Humanisme. Humanist forlag. 2007. (Kap. 4, 43 sider) Lars Fr. H. Svendsen: Hva er filosofi. U-forlaget. 2003. (s. 80 146; ikke kap.9) (50 sider) Platon: Menon (60 sider) Aristoteles: Den nikomakiske etikk. (Utdrag fra Bok 1, 8 sider) Simone de Beauvoir: Innledningen til Det annet kjønn. Pax 1992(14 sider) Thomas Kuhn: The structure of scientific revolution. Kap.1, 4 og 5. (22 sider) 7

Leonard Nelson: The Socratic Method i Thinking Children and Education. 1993. (Ed. M. Lipman). (9 sider) Arne Næss: Refleksjoner rundt helhetssyn, sannhet og kunnskap i Festskrift til A.H. Winsnes, Oslo 1959. (23 sider) Hans Skjervheim: Deltakar og tilskodar. (17 sider) J.J.C. Smart: Riss av et system for en utilitaristisk etikk. (Utdrag, 28 sider) 8