Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Like dokumenter
BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

Lokalt akuttmedisinsk team

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Risten Utsi & Torben Wisborg.

Akuttmedisin for allmennleger

Samarbeid mellom helseforetak og kommuner

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene

Den eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

Dekanmøtet på Svalbard Toralf Hasvold Professor dr med Sentersjef for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Britt Blaunfeldt Petersen Kommuneoverlege Hattfjelldal kommune Oslo

Evaluering av SATS Norge

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars

Noen betraktninger. Og tips

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Akuttutvalgets mandat

Koronar hjertesykdom

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Akutte rusmiddelforgiftninger

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Erfaringer med RETTS prehospitalt

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Før vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

Hvem bør gjøre hva - og når?

Grunnkurs i førstehjelp

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet

Eksamen AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Eksamen. 23. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

Hjertesvikt LAT-dagene 4.februar 2014

Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

Harry Svendsen, prosjektleder kommunene i Østre Agder. Oslo 4. desember 2012

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

ROS-ANALYSE for Hattfjelldal.

Kvalitet og samhandling

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Har Helsetilsynet rett i sin påstand om venstrehåndsarbeid på legevaktene?

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Eksamen. 20.mai AMB2001 Grunnleggende helsefag/grunnleggjande helsefag. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Telemedisin Arena - Videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKe)

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

KSU «Trygg akuttmedisin»

Eksamen. 29. mai AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA

Gjennombruddsprosjekt Sykehjem. Den norske legeforening 2008

Prehospital akuttmedisin Hvordan avveie responstid mot faglig innhold? Guttorm Brattebø Haukeland Universitetssykehus

Akutte sykdomssymptomer

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus i Norge hvor gode er vi?

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten


Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

KOLS-behandling på avstand

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer

Originale undervisningsopplegg i distrikt og utplassering på alle studieår

INNHOLDSFORTEGNELSE AKUTT-CHATEX

Eksamen. 28. mai AMB2001 Grunnleggjande helsefag/grunnleggende helsefag. Programområde: Ambulansefag. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Transkript:

Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert, prof. UNN/UiT

Bjarkøy kommune 500 innbyggere langt mot nord

Slik ser realiteten ut

Bakgrunn for Bjarkøymodellen Situasjonen i 2000 Lang avstand til sykehus Fravær av lege Ingen ambulansetjeneste Ambulansebåt ofte opptatt andre steder Resultat Perioder med utilstrekkelig akuttmedisinsk beredskap Lokale ressurser Veldrevet sykehjem med døgnkontinuerlig vaktordning Lokalbefolkningen kontakter sykehjemmet direkte ved akutt sykdom

Bjarkøymodellen NOU 98 Prehospital trombolyse (PHT)-prosjektet i Troms og Finnmark Oppstart i høst 2000 Sykepleierne og legesekretær får opplæring i basale og avanserte akuttmedisinske prosedyrer Felles akuttøvelse 2 timer hver 6.uke Akuttutstyr plassert på sykehjemmet Utkallingsrutiner fra AMK-Harstad Bruk av eksisterende vaktordninger for sykepleierne Ambulansetjenesten og helsesøster knyttes til teamet Vår intensjon Bedre det akuttmedisinske tilbudet til befolkningen Styrke sykepleiernes kompetanse gjennom intern fagopplæring Forebygge stressrelaterte plager Gjøre jobben i vår kommune attraktiv Gi et rimelig og livskraftig tilbud til kommunen

Bjarkøymodellen I dag 15 kompetente førstehjelpere med gode rutiner på tverrfaglig samhandling Akutteamet har mellom 10-15 utrykninger per år Varsling skjer fortsatt fra pasient direkte eller via AMK sentral Kostnadseffektiv- lite ressurskrevende gjennom bruk av eksisterende vaktordninger og intern fagopplæring Delegasjon til: A-HLR ZOLL M - Hjertestarter Intravenøs medisinering Prehospital trombolyse (PHT)

Det lokale akuttmedisinske team ad modum Bjarkøy Foto: M. Gilbert

Lokal trening på stabilisering, diagnostikk og akuttbehandling av pasient med akutte brystsmerter

HLR samt monitorering

Prosjektarbeidet - 2008 Et flerdelt forskningsprosjekt - Akuttmedisinsk klinikk Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) - Nasjonal senter for distriktsmedisin (NSDM) Del 1: Spørreundersøkelse i Troms og Finnmark om involvering av sykepleiere ved akutte hendelser i kommunen Publisert en artikkel i Tidsskriftet 2011. Del 2: En intervjue undersøkelse med deltakerne i akutteamet om deres opplevelse og forventing i forhold til å bli involvert i akutte hendelser i kommunen Del 3: En prospektiv studie hvor alle utrykninger der sykepleiere blir involvert blir registrert fortløpende

Noen resultat fra undersøkelsen i Troms og Finnmark Sykepleierne i distriktskommuner trener regelmessig på akuttmedisinske prosedyrer Mange kommuner har tettsteder med lang avstand til legevakt og ambulansestasjon ( over 20 minutt), hvor det foreligger et tilbud fra pleie- omsorgstjenesten Lokalbefolkningen kontakter ofte sykepleierne direkte ved akutt sykdom Flere kommuner bruker sykepleiere i lokale akutteam Ingen kommune involverer denne ressursgruppen så aktivt som Bjarkøy kommune

Fra prosjekt til brosjyre Informasjonspakke for lokal akuttmedisinsk teamtrening Gjøre erfaringene fra vårt arbeid med Bjarkøymodellen tilgjengelig for andre interesserte kommuner Informasjonshefte med maler, caser og utstyrsliste Målgruppe: Kommuner med liknende forhold og interesse for lokal akuttmedisinsk kompetanseheving Ferdigstilt juni 2012 med støtte fra Helsedepartementet

Og resultatet ble.. Viktige endringer gjennom arbeidet med informasjonspakken Strukturerte øvelser etter faste maler Kort repetisjon av øvelsens viktigste momenter Loggføring i egen akuttjournal

Teamtrening i Bjarkøy Deltakerskjema: Sepsis Ansvar: Legekontoret Sted: Sykehjemmet Dato: Mann, 76 år Føler seg i dårlig form, tung i pusten. Blek, kald. Frostanfall i går, tok 2 Paracet, ble litt bedre. Hurtig respirasjon. Fryser, kaldsvetter. Info ved ankomst: Angina. Infarkt for ca. 5 år siden. TUR B-operert for ca. 1 år siden. Ellers frisk. Svie ved vannlating. Temp rekt. 39,5 grad Tiltak: Videre forløp

Teamtrening i Bjarkøy Eksempel på utfylling av OBSERVATØRMAL Ansvar: Legekontoret Sted: Sykehjemmet Tema: SEPSIS OBSERVATØR Mann, 76 år Føler seg i dårlig form, tung i pusten. Blek, kald. Frostanfall i går, tok 2 Paracet, ble litt bedre. Hurtig respirasjon. Fryser, kaldsvetter. Dato: Info ved ankomst: Angina. Infarkt for ca. 5 år siden. TUR B-operert for ca. 1 år siden. Ellers frisk. Svie ved vannlating. Temp rekt. 39,5 grad Tiltak: Ring 113 Respirasjonsfrekvens 22/ min O2-tilførsel, O2-metning 94% /BT 140/100/ puls 100 reg/ temp.39,5 EKG CRP> 160 Legg inn venflon. Ringer iv. 500ml Videre forløp Etter 30 minutt: BT 110/70, Puls: 120, RF 24, økende somnolent, kald perifert 02 metning: 90% Tilatk: 02: 10 liter, mere væske iv, vurder: antibiotika iv før transport sykehus Hurtig transport til sykehus Evaluering: Gjennomføring: Ledelse/ansvar:

Mal for teamtrening- Observatør Repetisjon Sepsis: temp: > 38 eller < 36 grad, puls > 90/min, RF > 20/min BT: ok Septisk sjokk. Sepsis pluss hypotensjon til tross for væskeinfusjon OBS: fallende blodtrykk, stigende pulsfrekvens: tegn på utvikling av sjokk!! For å sikre oxygentilførsel til vitale organer, hjerne, nyrer, sentraliseres blodomløp og pas. blir kald perifert på ekstremitetene. Økende somnolens er tegn på alvorlig sirkulasjonsvikt Differentialdiagnoser sjokk: Kardiogen: ved stort hjerteinfarkt Hypovolemisk: ved stort blodtap Allergisk: anafylaktisk reaksjon

Akuttjournalen NAVN K M FØDSELSNUMME R ADRESSE Sykehistorie: 1.Alder 2.Tidligere sykdommer 3.Aktuelt nå 4.Symptomdebut 5.Varighet 6.Skadetidspunkt Medikamenter: Klokkeslett : : : : : : : : : Morfin 10 mg/ml Nitroglycerin ASA(Dispril)300mg Væske, Ringer i.v. Metalysebehandling: Klexane iv. Metalyse (vektjusert) Klexane sc (vektjusert) Adrenalin 1mg/ml Atropin Cordarone 50mg/ml Pasientstatus: Bevissthet (våken, åpner øynene, pupiller, tale, bevegelse) Luftveier (frie, blokkering, skade) Åndedrett Sirkulasjon Temperatu r (frekvens, lyder, cyanose, overflatisk, kompensasjonsmuskulatur) (hud, puls, BT, kapillærfylling) (temperatur, unngå nedkjøling) Vitalparametre: Klokkeslett : : : : : : : : : BT / / / / / / / / / Puls SpO2 Resp.frekv. Temp. Bl.s. EKG Defipads O2 l/min. Traumeundersøkelse: Hode/ Nakke (pupiller, brudd) Brystkasse Mage Hofter/Bekken/ Rygg Ekstremiteter Blødninger Forløp: (stabil, pneumothorax) (myk, hard) (mistanke om brudd stabilisere) (skade, brudd, blødning) ----------------------------------- underskrift spl.

Konklusjon I distriktene kontakter lokalbefolkningen ofte den hjelpen som er nærmest sykehjemmene - ved akutt alvorlig sykdom Lokale akuttmedisinske team i distriktene bør i større grad inkludere de faggruppene som fins i kommunen, blant annet ansatte i pleie og omsorgstjenesten Vellykket akuttmedisinsk teamtrening krever kontinuitet, enkel og systematisk opplæring samt etablering av gode utkallings og utrykningsprosedyrer

Takk