Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen.

1

FORORD Dette er den 2. rusmiddelpolitiske handlingsplanen som fremlegges kommunestyret i Røyken. Den forrige planen omfattet perioden 2004 2008. Svært få av de vedtatte tiltakene i den eksisterende planen er gjennomført. Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal være en helhetlig plan. Intensjonen er å se sammenhenger innen rusfeltet og iverksette tiltak for å redusere og forebygge skader i forbindelse med rus. Planen omfatter derfor forebyggende, regulerende og rehabiliterende tiltak. Planen er delt i 3. Del I innholder et sammendrag av bakgrunnsmateriale, overordnede strategier, mål og tiltak. Del II er Alkoholpolitiske retningslinjer, delegasjonsreglement og forskrifter. Del III er bakgrunnsmateriale. Alkoholpolitiske retningslinjer for Røyken kommune implementeres altså fra nå av i den helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen. Arbeid i henhold til sosialtjenesteloven kap. 6 er fremhevet spesielt, fordi NAVhar særlig ansvar for tiltak for rusmisbrukere. Arbeidsgruppen håper at så mange som mulig vil sette seg inn i både plandelen, reguleringsdelen og bakgrunnsmateriale, at vedtak i den nye planen blir gjennomført i planperioden, og at debatten om ruspolitikken holdes varm. Planen foreligger i en kortversjon Hvis vi i det hele tatt skal ha en sjanse, burde det snart være klart, at behandlingen i institusjon, kun er en bit at det vi trenger. Å få bukt med rusen, er det minste problemet vi har. Det er det fort gjort å bli kvitt. Men hvis vi skal starte et nytt liv, er gjelden vi har pådratt oss, nettverket vi mangler, tennene vi mangler, hjemmet vi ikke har, som ofte vil være en avgjørende faktor, for hvorvidt vi klarer å forbli rusfri. Kjell Skar fra brukerorganisasjonen RIO. Uttale på rusmiddelpolitisk seminar 16.3.2007 (Se referanseliste) 2

INNHOLDSFORTEGNELSE Planen i lommeformat (kortversjon) 4 Kap. 1 Sammendrag 5 Kap. 2 Innledning 6 2.1 Kommunens lovpålagte oppgaver i forhold til rus 6 2.1.1 Alkoholloven 6 2.1.2 Nav Ansvar i henhold til Lov om sosiale tjenester 6 2.2 Kommunale vedtak som ligger til grunn for planen 7 Kap 3 Strategier, mål og tiltak 3.1 Eksisterende strategier og tiltak i Røyken kommune 8 3.2 Tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2004 2008 arbeidsgruppens rapport 9 3.3 Strategier og mål for rusmiddelpolitikken i Røyken kommune 2009 2013 10 3.4 Tiltak i perioden 2009 2013 10 3.5 Budsjett i perioden 2009 2013 12 3.6 Gjennomføring og oppfølging i perioden 2009 2013 13 Kap 4 Bakgrunnsmateriale og kartlegging 4.1 Oppsummering av bakgrunnsmateriale 14 4.2 Oppsummering av kartleggingen 16 4.3 Arbeidsgruppens vurdering av kartleggingen 18 3

4

KAPITTEL 1 SAMMENDRAG I henhold til lov, er kommunen pålagt å regulere tilgjengeligheten til alkohol, og yte helse- og sosialtjenester knyttet til rus og rusproblematikk. Kommunen har en rusmiddelpolitisk handlingsplan, som er vedtatt rullert i 2008. Konsumet av alkohol har økt de siste årene i Norge totalt, og også i Røyken kommune. Illegale rusmidler og reseptbelagte legemidler er også en del av rusfeltet, men det er vanskelig å kartlegge omfang og eventuelt misbruk i kommunen. Det er utarbeidet nasjonale strategiplaner for områder som omfatter, eller er relevant for den lokale ruspolitikken. Strategiplanene, handlingsplan for Røyken kommune og det etiske budsjettet må danne grunnlaget for strategier, mål og tiltak i den kommunale ruspolitikken. Intervjuer og gruppesamtaler viser at det kan være vanskelig å kartlegge rusproblemer hos enkeltindivider, og at det er behov for kompetanseheving blant offentlig ansatte, forbedring av rutiner og systemer, og samordning. Dessuten at det er behov for å stramme opp kontrollvirksomhet i forhold til salgs- og skjenkesteder. Foreslåtte tiltak tar utgangspunkt i det som er avdekt i kartleggingen. 5

KAPITTEL 2 INNLEDNING 2.1 Kommunens lovpålagte oppgaver i forhold til rus Kommunen skal i følge Alkoholloven redusere skadene av alkohol ved regulerende tiltak. Kommunen er også, i henhold til Lov om kommunale tjenester, pålagt å yte helsetjenester til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Tjenester til rusmisbrukere er lovfestet i Lov om sosiale tjenester. I Røyken er sosialtjenesten en del av NAV(fra 2008). Sentrale lover som må ligge til grunn for kommunens ruspolitikk er derfor: o Alkoholloven o Kommunehelsetjenesteloven o Sosialtjenesteloven 4-1 og Kap. 6 o Lov om spesialisthelsetjenesten m.m 2.1.1 Alkoholloven Tilgjengeligheten til alkohol er i Norge regulert i bestemmelser i Lov om omsetning av alkoholholdige drikk m.v (Alkoholloven). Lovens formål er beskrevet i Kapittel 1, som omhandler alminnelige bestemmelser. 1-1. Lovens formål: Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholdige drikkevarer. 2.1.2 Nav ansvar i henhold til Lov om sosiale tjenester Nav har lovpålagt ansvar for å forebygge sosiale problemer, og for tjenester til rusmisbrukere. Det rusfaglige arbeidet i Nav skal først og fremst rette seg mot sekundær- og tærtiærforebyggende arbeid, men Nav skal også følge med på utviklingen i kommunen (Jf. 3-1). Lov om sosiale tjenester 4-1: Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det." Kapittel 6 i Lov om sosiale tjenester omhandler særlige tiltak for rusmisbrukere: 6

Lov om sosiale tjenester 6-1. Hjelpetiltak: Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. På tilsvarende måte skal det gis råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Dette opplegget kan blant annet omfatte oppnevning av støttekontakt, etablering av støtteopplegg på arbeidsplassen, andre tjenester etter denne loven og kontakt med primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kan behovet for egnet institusjonsplass ikke dekkes, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak. Sosialtjenesten skal følge opp klienten i behandlingsopplegget gjennom samtaler og om nødvendig hjemmebesøk, og ved å legge til rette nødvendige tiltak ved avslutningen av et eventuelt institusjonsopphold. Sosialtjenesten skal utarbeide tiltaksplan for rusmiddelmisbruker som er i institusjon etter vedtak med hjemmel i 6-2 eller 6-2a. Kongen kan gi forskrifter om innholdet i tiltaksplanen. NAV skal altså: o o o o o o o o Kartlegge rusmisbruk og motivere til endring via systematisk og målrettet jobbing med både misbrukere og pårørende. Vurdere lokale tiltak før det eventuelt vurderes tverrfaglig spesialisert behandling (poliklinisk eller døgntiltak). Foreta innsøking til avrusning, poliklinisk- og døgnbehandling Oppfølging av rusmisbrukerer før, under og etter døgnbehandling Igangsette og drive lokale tiltak og sørge for god tilbakeføring og tilrettelegging av individuelt tilpasset "ettervern" i kommunen. Innsøking og oppfølging av brukere i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Vurdere tilbakehold i institusjon uten eget samtykke, jf. 6-1a, 6-2, og 6-2a i Lov om sosiale tjenester. Igangsette kontrolltiltak og ansvarsgrupper rundt gravide rusmisbrukere i samarbeid med andre instanser. 2.2 Kommunale vedtak som ligger til grunn for planen Til grunn for planen ligger følgende vedtak i kommunestyret: o Programområde 3.8. Mål 3: Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal rulleres i andre halvår av 2008 o PS 20/08 08/763 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Det ble sendt orientering til rådmann i november om endring av fremdriftsplanen: o RS 08/763 - F61 7

KAPITTEL 3 STRATEGIER, MÅL OG TILTAK I 2004 ble det vedtatt en rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2004 2008. I planen er det listet opp tiltak som var iverksatt og under drift i 2004, og tiltak som skulle iverksettes i planperioden. Under følger 3 oversikter: o Oppstilling av tiltak knyttet til rus, som gjennomføres innenfor ordinær drift. Av disse er mange sammenfallende med de som er listet opp som allerede igangsatte/pågående tiltak i kommunen (jf. pkt 5.1.i planen for 2004 2008). Det må understrekes, at i tillegg gjennomføres selvsagt tiltak i henhold til lovpålagte oppgaver. o Rapportering av de tiltakene som er satt opp som vedtatte tiltak i planen 2004 2008 o Forslag til tiltak for perioden 2009 2013. Arbeidsgruppen har forsøkt å foreslå tiltak, som vil være en videreføring, utbygging og strukturering av de pågående tiltakene, og som baserer seg på de innspillene vi har fått gjennom kartlegging og gruppesamtaler. 3.1 Eksisterende strategier og tiltak 3.1.1 Eksisterende strategi Eksisterende strategi for rusmiddelpolitikken i Røyken kommune er Rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2004 2008. 3.1.2 Eksisterende tiltak Listen er ikke uttømmende. Tiltak Primærforebyggende Arbeid med rus i skolefag AV-OG-TIL kampanje for rusfrie soner Helsestasjonen (barn og foreldre, gravide) Helsestasjon for unge Skolehelsetjenesten. Samtale med alle elevene i 8. klasse Psykiatrisk sykepleier/ungdomspsykiatrisk team Konsekvensforedrag for foreldre og elever Natteravner og Mc-ravner Sekundærforebyggende Onsdagsklubben Jentegrupper Slt-samarbeidet Mandagsmøtet Psykiatrisk dagsenter Ansvar Skolene Slt-koordinator og soneledere Helsetjenesten Helsetjenesten Helsetjenesten Psykiatritjenesten Politi og helsetjenesten Frivillig organisert Barneverntjenesten og politiet Skolene og helsetjenesten Slt-koordinator (rådmann) Politi, barnevern, Nav, helsetjenesten Psykiatritjenesten 8

Boveileder Nettverk rus/psykiatri Tærtiærforebyggende Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Individuell plan Regulerende tiltak Kontroller og internkontroller NAVog psykiatritjenesten Psykiatri, politi, bestillerenheten, hjemmetjenesten, barneverntjenesten, Nav Nav Tverretatlig Jurist i kommunen (ansvarlig salgs- og skjenkebevilling) Tjenesten er satt ut til Securitas I tillegg nevnes spesielt tverrfaglige forum som Nav(herunder sosialtjenesten) deltar i: o Rusforum: Rusfaglig samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene Buskerud. En gang i året. o Rusteam: Rusfaglig møte mellom alle kommunene i Buskerud. Fylkesmannen innkaller 2 ganger i året. o Samarbeidsmøter med Avdeling for rus og psykiatri (ARP) og kommunene i nedre Buskerud (Hurum, Røyken, Drammen, Lier og Nedre Eiker). En gang i mnd. o Nettverk rus/psykiatri/helse i nedre Buskerud arrangeres av Fylkesmannen to ganger i året. Dette er et forpliktende samarbeid forankret hos rådmannen i hver av kommunene. En videreføring av dette er Nettverk rus/psykiatri i Røyken kommune. 3.2 Tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2004 2008 arbeidsgruppens rapport I Rusmiddelpolitisk plan 2004 2008 ble det vedtatt følgende tiltak i prioritert rekkefølge: Tiltak Opprette stilling til oppsøkende virksomhet og forsøke å få til et interkommunalt samarbeid med Hurum på dette området Opprette stillinger som miljøarbeider i hver av de 3 oppvekstområdene Opprette boenhet til mennesker med dobbeltdiagnosen rus/psykiatri Sette i gang skoleprosjektet SOTUS (Smertefri overgang til ungdomsskolen) Oppfølge AKAN i kommunesamfunnet Åpne for at kommunens lokaler (skoler og fritidsklubber) kan benyttes utenom ordinær drift til barne- ungdomsaktiviteter Opprette tverrfaglig gruppe rundt gravide Rapport Ikke iverksatt. Det er for tiden ikke utetjeneste eller oppsøkende virksomhet i Røyken kommune Ikke iverksatt Ikke iverksatt. Personer med problemer knyttet til rus/psykiatri er bosatt i institusjon, hos familie, venner eller har uavklarte boforhold. Jf. Boligsosial handlingsplan Iverksatt. Det er etablerte rutiner for overgang fra barneskole til ungdomsskole. Delvis fulgt opp. AKAN er lagt til den enkelte enhet. AV-OG-TIL har arbeidsliv som en rusfri sone. Røyken kommune har ikke jobbet aktivt med denne sonen. Ikke iverksatt. Ikke iverksatt. Få eller ingen gravide 9

rusmisbrukere. Videreføring og utvidelse av ATG (arbeidstreningsgruppe) i regi av sosialtjenesten Gjennomføre kompetansehevingstiltak rusmisbrukere registrert i kommunen Videreført Ikke satt i system 3.3 Strategier og mål for rusmiddelpolitikken i Røyken kommune i perioden 2009 2013 Overordnet strategi for ruspolitikken i Røyken kommune: Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2009 2013 I tråd med nasjonale strategier, lokale planer og kunnskap og forskning om rus har Røyken kommune følgende mål for ruspolitikken: Hovedmål: Begrense forbruk av rusmidler ved hjelp av forebyggende tiltak, og med det begrense skadevirkninger som følger av bruk av rusmidler, begrense gjennomsnittsforbruket av alkohol, og heve den gjennomsnittelige debutalder for alkohol. Delmål: 1) Klare holdninger til rusmidler 2) Forebygge skadevirkninger av rus, med særlig fokus på barn og unge 3) Kunnskapsbasert arbeid, med fokus på kompetanseheving i personalet 4) Samordning av tjenestetilbudet, både til enkeltpersoner og grupper av innbyggere 5) Øke kontrollfrekvensen for å komme på minst lovpålagt nivå 3.4 Tiltak for perioden 2009-2013 De tiltak som er nevnt her, er felles tiltak i kommune og politi, og eventuelt andre aktører: Allerede iverksatte tiltak videreføres. Vedtatte tiltak skal iverksettes i løpet av planperioden. Tiltak Ansvar Beskrivelse Primærforebyggende tiltak 10

Forebyggingsprogram i skole og barnehage Kommunalsjef oppvekst Det oppnevnes en arbeidsgruppe som vurderer ulike forebyggingsprogrammer i forhold til rus i skole og barnehage. Arbeidsgruppen skal: - vurdere behov for ny kartlegging og eventuelle effektmålinger. - implementere konsekvensforedraget til politiet og helsetjenesten i dette. Forslag ferdigstilles i løpet av 2.semester 2009 Systemarbeid Rådmann Gjennomgang av rutiner ved bekymring i forhold til rus. Herunder: - Rutiner rundt svangerskap og rus Forslag legges frem i løpet av 2. semester 2009 Håndbok Rådmann Utarbeidelse av håndbok for bekymring knyttet til rusproblemer. - målgruppe barn, unge og foreldre. Kompetansehevingsprogram for ansatte Oppfølging av Lov om sosiale tjenester Fritidstilbud for barn og unge Sekundærforebyggende tiltak Illegale rusmidler Rådmann NAVog slt-koordinator Kultur og servicetorg (fritid barn og unge) Politiet og sltkoordinator Ferdigstilles innen utgangen av 2009 Det lages en helhetlig kompetansehevingsplan for rusfeltet. Planen skal være klar første semester i 2009, og omfatte perioden 2009 2013. Det gjennomføres en årlig dialog med politirådet og leder for Nav. Dialogen synliggjøres i møtereferatet Primærforebyggende arbeid knyttet til rus, som rusfrie aktiviteter, implementeres i den pågående utvikling av fritidstilbudet til barn og unge. Det utarbeides rutiner og tiltakskjede for: - avdekking av bruk av illegale rusmidler som involverer barn og unge (under 18 år). - avdekking av omsetning av illegale rusmidler som involverer barn og 11

Forslag legges frem 1. semester 2009 Tærtiærforebyggende tiltak Boveileder NAV Stilling som boveileder gjøres fast unge Individuell plan Regulerende tiltak Retningslinjer og kontroll for alkoholpolitikken Kommunalsjef helse og sosial/pleie og omsorg Jf. alkoholpolitisk plan. Stillingen ble vedtatt i årsbudsjettet for 2009 Gjennomgang av bruk av individuell plan. Er under arbeid - Det skal tas særlig hensyn til barn og unge i retningslinjene. - Arbeid med kontroller og internkontroller skal prioriteres. - Det er en målsetting at prinsippet om lett å få og lett og miste skal gjennomføres. - Det gjennomføres en årlig dialog med politirådet, leder for næringsrådet og ansvarlig for salgs- og skjenkebevillinger. Dialogen synliggjøres i møtereferatet 3.5 Budsjett i perioden 2009 2013 Budsjettet er et foreløpig overslag. Det må i tillegg utarbeides budsjett for hvert enkelt tiltak Tiltak Kostnader Budsjett Forebyggingsprogram i skole Vikartimer Ikke beregnet og barnehage Utarbeidelse av materiell Systemarbeid Ordinær drift Håndbok Kompetansehevingsprogram for ansatte Oppfølging av Lov om sosiale tjenester 3-1 Fritidstilbud for barn og unge Illegale rusmidler Ordinær drift Trykksak 50.000 Eksterne forelesere, 300.000 kursmateriell o.l. Kommunen har pr. dato 50.000 i 4 år eksterne midler Informasjonsarbeid Ingen direkte kostnad Omprioritering av arbeidsoppgaver og Budsjettpost Kultur og Servicetorg (fritid barn og unge) Ikke beregnet. Mulig effektivisering 12

Boveileder Regulerende tiltak Individuell plan personalressurser Lønn og sosiale omkostninger Økt fokus på kontroller og sanksjoner Omprioritering av arbeidsoppgaver og personalressurser Ca. 500.000 Ikke beregnet Ikke beregnet. Mulig effektivisering 3.6 Gjennomføring og oppfølging i perioden 2009 2013 Målet med en struktur rundt gjennomføring og oppfølging av planen, er å sikre at vedtatte tiltak enten blir gjennomført, eller at det blir begrunnet hvorfor vedtatte tiltak ikke gjennomføres. Meldinger om fremdrift i arbeidet oversendes Politirådet etter oppsatt plan. Det er vedtatt i kommunestyret at referater fra Politirådet skal oversendes kommunestyret som meldinger. Politirådet gjennomfører årlige dialogmøter med NAV, og med leder i Næringsrådet og ansvarlig for salgs- og skjenkebevillinger. Målet med møtene skal være at politirådet skal være godt orientert om russituasjonen i kommunen, og å drøfte viktige problemområder. Dette bør danne grunnlag for videre oppfølging i etatene. Sosiale problemer knyttet til rus, bør sees i sammenheng med kommunens og politiets arbeid innen rusfeltet for øvrig, og regulering i henhold til Alkoholloven. Saker i forbindelse med gjennomføring og iverksetting følger vanlig saksgang for politiske vedtak, der dette er nødvendig. Ansvarlige etter planen delegerer oppgaver og saksansvar til enheter/ansatte i kommune og politi. Det opprettes en arbeidsgruppe i siste del av planperioden, som får i oppdrag å evaluere arbeidet i forhold til den vedtatte planen. 13

KAPITTEL 4 - BAKGRUNNSMATERIALE OG KARTLEGGING 4.1 Oppsummering av bakgrunnsmateriale 4.1.1 Kommunens arbeid med planen Planperioden har vært fra februar 2008 mars 2009. En tverretatlig arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til plan, og deltatt i veiledningsprosjekt med Borgestad Kompetansesenter. Planen har vært på offentlig høring 1. 4.1.2 Hva forventet arbeidsgruppen å finne? Arbeidsgruppen forventet å finne at også offentlig ansatte kan oppleve det som vanskelig å avdekke rusproblemer og/eller konfrontere de det gjelder ved mistanke om rusmisbruk. Dessuten at omfanget av ungdom som bruker rus, og debuterer tidlig, er voksende. 4.1.3 Regulering av salg og skjenking Alkoholloven regulerer salg og skjenking av alkohol i Norge. 1-7 a omhandler kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v. Kapittel 4 omhandler den kommunale skjenkebevilling. Det er 1 vinmonopol og 12 salgssteder for øl i Røyken. Røyken kommune følger alkohollovens maksimaltid for salgsbevilling. Lukketid for spisested/serveringssted er kl. 01.00 og for puber, barer, diskotek og restauranter med dans kl. 02.30. Av budsjettmessige årsaker, er det gjennomført 1 kontroll pr. sted i 2007. Dette er mindre enn det loven pålegger kommunen å gjennomføre. I perioden 2004 2008 er ingen fratatt bevilling, men det har blitt gitt noen advarsler. 4.1.4 Faglitteratur om rus et eksempel I bakgrunnsmaterialet er det henvist til psykiateren Hans Olav Fekjær og boken RUS. Dette er ment som et eksempel på fortolkning og presentasjon av statistisk materiale og forskning, og ikke som den eneste sannhet. Det som presenteres i del III, er forbruk (fordeling), motiver, skadevirkning og forebygging.dette er kun utdrag fra boken RUS. Boken kan være en nyttig referanse, fordi den byr på vinklinger som kanskje er alternativer til den folkelige oppfatning av rus og rusproblemer. 4.1.5 SIRUS rapport om det norske drikkemønsteret Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) publiserte i 2007 en rapport om det norske drikkemønsteret. Rapporten analyserer utviklingen i måten norske kvinner om menn drakk på i perioden 1979 2004. Rapporten konkluderer med at måten norske kvinner og menn drikker alkohol på har ligget forbausende fast i perioden, med unntak av 3 forhold: 1) Stadig flere 1 Borgestadklinikken kompetansesenter har byttet navn og heter nå Kompetansesenter rus region sør (tilknyttet Borgestadklinikken). 14

drikker alkohol, særlig gjelder dette kvinner. 2) Det har skjedd en endring i hva vi drikker, forenklet kan vi si at vin har erstattet brennevin 3) Vi drikker hyppigere enn før. 4.1.6 Alkoholholdige drikker omsetningstall og forbruk Omsetningstallene for alkohol har økt både i Norge totalt og i Røyken kommune. Tallene kan påvirkes av både holdninger, alkoholpolitikk og kjøpeevne. Forbruket av alkohol er ikke jevnt fordelt. Tall fra RusStat, viser at i 2006 ble det omsatt 6,46 liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år i Norge totalt en økning på over 1 liter ren alkohol, hvis vi sammenligner med tall fra 1986. I 2007 hadde 75 prosent av gutter i alderen 15 20 år dukket alkohol og 80 prosent av jentene i samme aldersgruppe. I 2007 drakk ungdom gjennomsnittelig 4,83 liter ren alkohol i Norge totalt 2. Lokalt innsamlede tall viser at den totale omsetning av alkohol i Røyken kommune i 2007 var 1 001 736 liter, fordelt på 373 460 liter på vinmonopolet, 628 276 liter på salgsstedene og 55 043 på skjenkestedene. Den totale omsetning av alkohol i Røyken kommune omregnet til ren alkohol i 2002 71 894 liter ren alkohol I 2007 var tallet 89 456, altså en økning på 17562 liter ren alkohol. Omsetningen i 2007 tilsvarer i gjennomsnitt 6,56 liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år i 2007, altså litt over gjennomsnittet for Norge totalt, hvis vi sammenligner med tall fra 2006. 4.1.7 Narkotika statistikk Beslag av narkotika henger sammen med hvor store ressurser politiet kan bruke på narkotikakriminalitet. Tall fra RusStat viser at det er ikke mulig å lese noen tydelige tendenser ut av nasjonale statistikker som omhandler beslag av narkotika i Norge totalt. Det er gjort beslag av alle type kjente illegale narkotiske stoffer, og det er gjort både små og store beslag. Det er heller ikke mulig å lese tydelige tendenser ut av de tallene Røyken lensmannskontor har levert for beslag av narkotika. I 2006 ble det bleslaglagt små mengder Cannabis, kokain, Extacy/GHB og litt større mengder Rohypnol og Anabole Steroider. 4.1.8 Reseptbelagte legemidler statistikk Tall fra reseptregisteret viser at det i 2007 var 72,9 brukere av benzodiazepiner gruppe N05CF (benzodiazepinlignende sovemidler) pr. 1000 innbygger pr. døgn i Norge totalt. Tilsvarende tall i Røyken var 73 I oversendt dokument fra Reseptregisteret, foreligger også tall på kodeinpreparater (opiater), og antidepressiva. Disse er ikke tatt med her, da det både er usikkert hva som ligger til grunn for tallene, og hvilken relevans tallene har i denne sammenhengen. 4.1.9 Nasjonale strategier og planer 2 For 2008 var det tilsvarende tallet 4,33 liter ren alkohol. 15

Det er utarbeidet flere nasjonale strategier og planer, som må ligge til grunn for den kommunale rusmiddelpolitikken. Tendensen i planene er: brukerorientering, tverrfaglighet/samordning, tilgjengelighet og lavterskeltilbud, fokus på barn og unge, utsatte og sårbare grupper og forebyggende tiltak. Følgende planer er nevnt: Opptrappingsplan for rusfeltet, Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 2011, Opptrappingsplan for psykisk helse, regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse, På vei til egen bolig, Handlingsplan mot fattigdom, sammen mot barne- og ungdomskriminalitet. 4.1.10 Lokale strategier og planer Kommunens overordnede strategier er samlet i den politiske Handlingsplanen for Røyken kommune. Innen rusfeltet må det, i tillegg til lovpålagte oppgaver, særlig legges vekt på det forebyggende perspektivet, som er fremhevet i punkt 2.8 om kommunale tjenester. Videre må det etiske budsjettet legges til grunn, der de som spesielt skal ivaretas er barn og unge, eldre og syke og de med spesielle hjelpebehov. Røyken kommune har også en næringsplan for perioden 2007 2009, der målet er å legge til rette for et styrket lokalt arbeidsmarked. Arbeidet må dessuten settes i sammenheng med Boligsosial handlingsplan, som er kommunens strategi for boligtilbud til vanskeligstilte, herunder rusmisbrukere og personer med problematikk knyttet til både rus og psykiatri. 4.2 Oppsummering av kartleggingen 4.2.1 Nøkkeltall for kommunen I 2007 var det 17819 innbyggere i Røyken. Av disse var 10083 i aldersgruppen 25 66 år. Verdien for Røyken kommune er 3,5 på indeks for levekårsproblemer, som er beregnet ut fra sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledighet overgangsstønad og lav utdanning. 3,5 betyr at Røyken kommer svært godt ut på denne statistikken. 4.2.2 Ungdomsundersøkelsen fra 2006 I Røyken ble det gjennomført ungdomsundersøkelser i 2003 og 2006 i samarbeid med Borgestad Kompetansesenter. Undersøkelsen ble gjennomført på de 3 ungdomsskolene, og de som er intervjuet er derfor under 15 år (jf. pkt. 4.1.6) Antallet som ikke hadde smakt alkohol, og antallet som oppgir å bare ha smakt alkohol noen få ganger holdt seg ganske stabilt fra 2003 2006. De fleste som drikker oppgir at de gjør dette på privatfest sammen med venner. Mange av de som svarer at de har drukket alkohol, svarer nei på spørsmål om de har gjort noe i beruset tilstand som de angrer på, og langt færre svarer ja på samme spørsmål. Ca. 40 prosent av jentene og 30 prosent av guttene svarer at de har opplevd nærhet når de har drukket alkohol, og en nesten like høy prosent svarer at de har opplevd sterkt vennskap. De fleste svarer at de aldri har prøvd hardere rusmidler (illegale rusmidler). 4.2.3 Politiets tall på rusrelaterte problemer 16

Lensmannskontoret i Røyken registrerte i 2007 17 anmeldte forhold for kjøring under påvirkning av rus. Politiet har 2-3 oppdrag pr. helg knyttet til uro i private hjem (husbråk), der rus (alkohol) nesten alltid er en medvirkende faktor. Det ble registrert ca. 100 tilfeller av vinningskriminalitet og 25 voldssaker. Rus er en medvirkende faktor i flertallet av disse sakene. 4.2.4 Intervjuer med enheter og fritidsklubb Det ble gjennomført intervjuer med ledelsen i kommunale enheter, politiet, rektor for Røyken videregående og leder for den private fritidsklubben. Arbeidsgruppen har vurdert svarene som ble gitt. Navhar registrert ca. 40 personer med omfattende rusproblematikk, og 17 personer er registrert med dobbeltdiagnosen rus/psykiatri. 7-10 personer er i Legemiddelassistert rehabilitering. Med utgangspunkt i intervjuer kan vi si at NAV, psykiatritjenesten og barneverntjenesten til en hver tid har oppfølging av personer med rusproblemer. Barneverntjenesten har likevel ikke mange med et erkjent og registrert rusproblem. Utover dette avdekkes det lite rusproblemer i møte mellom brukere og det offentlige. Det eksisterer lite kvantitativt materiale i forhold til rus i kommunen. De fleste unge som henvender seg til det offentlige om rus, er bekymret for jevnaldrende. De som ble intervjuet definerer det som et rusproblem hvis det går utover en persons evne til å fungere med daglige/hverdagslige gjøremål. Det kan bli definert slik, selv om personen selv ikke opplever rusbruken som et problem. De som i hovedsak yter tjenester til barn, definerer all bruk av rusmidler som et rusproblem hvis personen er under 18 år. (Dette gjelder likevel ikke absolutt). Viktige utfordringer er behov for økt kompetanse og større bevissthet rundt rusproblemer, og mangel på tid til å avdekke rusproblemer. Mange av ønskene og behovene som kom frem omhandlet bedring av rutiner og systemer, og kompetanse til å avdekke rusproblemer. Dessuten tettere samarbeid og mer tverrfaglighet. 4.2.5 Gruppesamtaler Ansatte i barneverntjenesten ser rusproblemer, både hos ungdom og foreldre. De har også inntrykk av at de som ruser seg er yngre, og at rus gir status i noen miljøer. Barneverntjenesten ser også en økning i saker som omfatter psykiatri. Politiet har flest oppdrag knyttet til ordensforstyrrelser, og uro i private hjem. Rektorene ser lite rusproblemer i skoletiden. Skjenkestedene ser i hovedsak ut til å fungere godt, men det er bråk i tilknytning til skjenkesteder. Salgs- og skjenkestedene er opptatt av å unngå handelslekkasjer. De tiltak som foreslås er i tråd med det som kom frem i intervjuer med enhetsledere og andre. Politiet mener imidlertid at alkoholpolitikken bør være mer restriktiv enn den har vært de siste årene. 4.2.6 Holdninger til rusfrie soner tall fra Synnovate 17

Røyken kommune mottar tall fra Synnovate, som måler hvilke holdninger innbyggere i Røyken har til rusfrie soner. Undersøkelsen viser at toleransen for bruk av alkohol i de fleste situasjoner er stabil. Røyken skiller seg ikke dramatisk ut i forhold til Norge totalt. 4.3 Arbeidsgruppens vurdering av funn fra kartleggingen Innbyggere i Røyken konsumerer gjennomsnittelig omtrent like mye alkohol som gjennomsnittet i Norge. Svarene vi har fått, sier lite om hvordan konsumet er fordelt. Ungdomsundersøkelsen viser at en del ungdom under 15 år har smakt alkohol, og at bemerkelsesverdig mange av dem oppgir å ha hatt positive opplevelser i forbindelse med alkoholbruk. Det er registrert personer med omfattende rusmisbruk i flere etater, men likevel ser det ut som om det er vanskelig å avdekke rusproblemer. De fleste av de som er intervjuet, mistenker at det er flere enn de man er kjent med pr. dato, som har et rusproblem, altså at det er store mørketall. Med tanke på den demografiske sammensetningen i kommunen, kan det hende at denne bekymringen bør dempes noe, men med tanke på totalkonsumet i kommunen er det likevel grunn til å tro at det er noe hold i den felles bekymringen. Beslag fra politiet sier ikke nok om reell omsetning og bruk av illegale rusmidler. Hvis kjøpekraft og tilgjengelighet har innvirkning på alkoholkonsum, bør vi merke oss at gjennomsnittsinntekten i Røyken er høy, og at lukketidene på salgsstedene ligger tett opp mot lovens maksimaltid. Forskning viser at mye av alkoholen konsumeres hjemme, og vi bør derfor merke oss at skjenkestedene står for en liten andel av den totale omsetningen. Nordmenns måte å drikke på er fortsatt fyllepreget. Mange rektorer sier at de tror en del ungdom fester i helgene. Vi bør også merke oss at politiet oppgir å ha flest oppdrag knyttet til rus natt til lørdag og søndag, til sommeren og festivalarrangement. Kunnskap om at tradisjonell forebygging har hatt liten effekt, peker på ensidig fokus på skadevirkninger. Vi bør derfor merke oss svar fra ungdomsundersøkelsen, og at prosent ungdom som oppgir å ha hatt positive opplevelser i forbindelse med rus, er høyere enn prosent som oppgir å ha hatt negative opplevelser i forbindelse med rus. Dessuten at barneverntjenesten er kjent med at noen ungdommer ruser seg, selv om de er kjent med skadevirkningene. Arbeidsgruppen vil særlig peke på noen problemområder: Det ser ut som om rutiner og systemer ikke er gode nok til å avdekke rusproblemer, eller avkrefte/bekrefte ved mistanke om rus. Det er stort behov for kompetanse innen rusfeltet blant ansatte i kommunen. Det er behov for å styrke det tverretatlige samarbeidet og utvikle felles forum der rus er tema. Flere primærforebyggende tiltak er ønsket, som fritidstilbud og trygge steder for ungdom å være. Bosetting av personer med rusproblemer og tilbud til bostedsløse er langt fra tilfredsstillende. Misbruk av reseptbelagte og vanedannende medikamenter er et lite fokusert og utforsket område innen rusfeltet i kommunen. 18

19