INNHOLDSFORTEGNELSE. Kapittel 1 bakgrunnsmateriale

Transkript

1 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 bakgrunnsmateriale 1.1 Kommunens arbeid med planen ( 3.1.1) Hva forventet arbeidsgruppen å finne? (3.1.2) Regulering av salg og skjenking (3.1.3) Faglitteratur om rus et eksempel (3.1.4) SIRUS rapport om det norske drikkemønsteret (3.1.5) Alkohol omsetning og forbruk (3.1.6) Narkotika statistikk (3.1.7) Reseptbelagte legemidler statistikk (3.1.8) Nasjonale strategier og planer (3.1.9) Lokale strategier og planer (3.1.10) 16 Kapittel 2 Kartlegging 2.1 Nøkkeltall for kommunen (3.2.1) Ungdomsundersøkelsen fra 2006 (3.2.2) Politiets tall på rusrelaterte problemer (3.2.3) Intervjuer med enheter og fritidsklubb (2.2.4) Gruppesamtaler (3.2.5) Holdninger til rusfrie soner (3.2.6) 25 Vedlegg Oversikt over vedlegg 26 Vedlegg Referanseliste 36 2

3 KAPITTEL 1 BAKGRUNNSMATERIALE 1.1. Kommunens arbeid med planen (3.1.1) Røyken kommune har deltatt i prosjekt i regi av Borgestad kompetansesenter, der arbeidsgruppen har vært i nettverk sammen med Hurum kommune. En arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til plan. Kommunen fikk invitasjon til deltakelse i prosjektet høsten 2007, og fikk positivt svar på innsendt søknad. Det ble avholdt møte med representanter fra Borgestadklinikken og kommunen På møtet deltok: o Siri Svenkerud, Borgestadklinikken o Kjetil Christensen, Borgestadklinikken (prosjektleder) o Bjørn Orhagen, rådmann o Rune Kjølstad, ordfører o Hege Hjørund, sosialfaglig ansvarlig NAV o Susanne Vist, slt-koordinator På møtet ble det oppnevnt en lokal arbeidsgruppe for planarbeidet. Det var en premiss fra Borgestad kompetansesenter at kommunen skulle oppnevne en koordinator, og at vedkommende skulle jobbe med planen tilsvarende 1 dag pr. uke. Borgestad kompetansesenter har derfor betalt et beløp tilsvarende 10% av koordinatorens lønn. Det var også et krav fra Borgestad kompetansesenter at ansvarlig for salgs- og skjenkebevillinger skulle være med i gruppen. Øvrige medlemmer ble valgt, fordi de jobber med rus og rusproblematikk i sitt daglige virke. Enhetsleder for etatene bestemte selv hvem de ville oppnevne til arbeidsgruppen. Følgende ble oppnevnt: o Susanne Vist, slt-koordinator, prosjektleder o Hege Hjørund/Lena Gulbrandsen, NAV (sosialtjenesten før sommeren 2008) o Eli-Karin Nakken, barneverntjenesten o Marianne Lian/Viktor Valaker, Røyken lensmannskontor o Magne Nilsen, jurist rådmannens stab Arbeidsgruppen hadde første møte Det har vært avholdt møte i arbeidsgruppen ca. 1 gang pr. måned. Arbeidsgruppen har ikke vært fulltallig på alle møtene. Representanter fra arbeidsgruppen deltok på oppstartseminar i regi av Borgestad kompetansesenter og oppfølgingsseminar Arbeidsgruppen har gjennomført kartlegging av lokale forhold i form av intervjuer og gruppesamtaler. I tillegg har arbeidsgruppen stått for innsamling av materiale, planlegging og fremdrift, involvering og diskusjon om relevante tema og problemstillinger. Arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan i Røyken og Hurum ble omtalt i Røyken og Hurums avis (forside, s.6 og lederkommentar). 3

4 Det ble orientert om oppstart av arbeidet med planen i politiråd 13.2 og slt-arbeidsutvalg Det har også i senere møter blitt gitt orienteringer til politiråd og slt-arbeidsutvalg. Prosjektleder ga en kortfattet orientering til utvalg for oppvekst og utvalg for helse og sosial/pleie og omsorg Høringsutkastet har vært bearbeidet i arbeidsgruppen i 2 runder før det ble sendt ut på offentlig høring, siste gang Forslag til høringsutkast ble oversendt medlemmene i politirådet på e-post Det er derfor arbeidsgruppen, og ikke rådmann, som står ansvarlig for det utsendte høringsutkastet. Videre fremdrift: Delmål Mottaker Frist Planen sendes ut på høring Se følgebrev Frist for innsending av Arbeidsgruppen v/prosjektleder høringsuttalelser Endelig forslag sendes Arbeidsgruppen Politiråd Endelig forslag sendes Politiske fagutvalg Drøfting av endelig forslag Arbeidsgruppen Politiråd Politisk sak Rådmann og politisk sekretariat Vedtak Kommunestyret Iverksetting Administrasjonen mars mars Hva forventet arbeidgruppen å finne (3.1.2) Det man i utgangspunktet tenker om rus og rusproblemer, kan være med på å styre det man ser etter, særlig hvis tankene ikke uttales. Arbeidsgruppen brukte derfor et møte til gjennomgang av hva man mener man vet om russituasjonen i kommunen. Fordi alle medlemmene i arbeidsgruppen, med unntak av prosjektleder og jurist, har direkte kontakt med personer med rusproblemer, er forventningene i stor grad basert på erfaring fra jobbsituasjon. De innbyggerne ansatte i sosial-, barnevern, psykiatritjenesten og politiet møter, er likevel bare et lite utvalg av innbyggerne i kommunen. Noen av disse har omfattende problemer knyttet til rus, som ikke er representativt for innbyggerne i Røyken som helhet. Eksempler på hva medlemmene i arbeidsgruppen brakte frem: Arbeidsgruppen vet at det er en del klager på støy, vold og slossing knyttet til rus, og at rus ofte er et moment i trafikkulykker og drukningsulykker. Arbeidsgruppen tror at det kan være vanskelig å avdekke rusproblemer, og at det er en del mørketall, både i forhold til alkohol og illegale rusmidler. Dessuten at det er foreldre som ruser seg. Arbeidsgruppen tror at problemet med ungdom som ruser seg, og debuterer tidlig i tenårene med alkohol, er voksende. Arbeidsgruppen mistenker at ungdom under 18 år får kjøpe alkohol. Arbeidsgruppens samlede kompetanse baserer seg på erfaring og kunnskap fra jobbsituasjon, faglitteratur, statistikk og undersøkelser, utdanning og inntrykk fra media. 4

5 1.3 Regulering av salg og skjenking (3.1.3) Alkoholloven 1-7a omhandler kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v. Når kommunen skal vurdere om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet vektlegge antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakterstedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Kapittel 4 i Alkoholloven omhandler den kommunale skjenkebevilling, og sier hva kommunen kan regulere i forhold til skjenking, omfang av bevilling, vilkår knyttet til bevilling, tidsinnskrenking, ambulerende skjenkebevilling, alkoholfrie drikker (plikt til å ha dette som alternativ), og utøvelse av bevilling. Eksisterende salgs- og skjenkebevillinger i kommunen: Lukketider: o 9 steder med skjenkebevilling i kommunen o 1 vinmonopol (selvbetjeningspol) o 11 salgssteder for øl o Uteservering stenger kl o Lukketid for spisested/serveringssted er kl o Lukketid for puber, barer, diskotek, restauranter med dans Røyken følger alkohollovens maksimaltid for salgsbevilling. I perioden er ingen fratatt bevilling, men det har blitt gitt noen advarsler. Det ble av budsjettmessige årsaker gjennomført 1 kontroll pr. salgs- og skjenkested i 2007, mens Alkoholloven pålegger kommunen å gjennomføre 3 ganger antall salgs- og skjenkesteder pr. år, og minst 1 gang pr. salgs- og skjenkested. Kommunen kan vedta lokale retningslinjer for sanksjoner ved brudd på Alkoholloven. 1.4 Faglitteratur om rus et eksempel (3.1.4) Det er her henvist til psykiateren Hans Olav Fekjær og boken RUS. Dette er ment som et eksempel på fortolkning og presentasjon av statistisk materiale og forskning, og ikke som en absolutt sannhet. Det som presenteres her, er forbruk (fordeling), motiver for å bruke rusmidler, skadevirkninger og forebygging. Dette er kun utdrag fra boken RUS. Boken kan være en nyttig referanse, fordi den byr på vinklinger som kanskje er alternativer til den folkelige oppfatning av rus og rusproblemer. Det er tidsmessige årsaker som gjør at det ikke er vist til et bredere grunnlag faglitteratur. Forbruk alkohol 5

6 Fekjær viser at alkoholomsetningen endrer seg. I Norge har alkoholomsetningen vært statistikkført siden 1851, og omsetningen har svingt sterkt. Dette gjenspeiler i følge Fekjær tre forhold: 1) befolkningens holdninger, 2) alkoholpolitikken 3) Kjøpeevnen. Statistikken viser at omsetning svinger med kjøpeevnen, men at endringer i politikk og holdninger likevel har vært sterke nok til å dominere den langsiktige utviklingen (s.59). (Vedlegg 1) Rundt 80% av befolkningen drikker mindre enn gjennomsnittet. Halve befolkningen drikker mindre enn 1/3 av gjennomsnittsforbruket. Det er et mindretall stordrikkere som bringer gjennomsnittsverdien såpass høyt (s.59). Fordeling av forbruket er svært ujevnt. Det er unge menn som har det høyeste alkoholforbruket, men velstående drikker mest (de har størst kjøpeevne). Likevel bruker velstående en relativt mindre andel til beruselse (s.68). Dette er vist i figur (vedlegg 2). Forbruk narkotika Undersøkelser om bruk av narkotika, viser at hovedtyngden av bruken fortsatt er å finne blant unge. Bruken av Cannabis har særlig økt, og i 2003 svarte mellom prosent at de har brukt disse stoffene. Et stort flertall blant norsk ungdom bruker aldri noe ulovlig stoff, og de fleste nøyer seg med å prøve (Fekjær: s ). (Vedlegg 3) Blant de som bruker ulovlige stoffer, er det en karakteristisk rekkefølge: Først alkohol, så hasj, deretter sentralstimulerende stoffer og til slutt heroin. Men på hvert trinn av utviklingen er det et stort flertall som ikke går videre til neste stoff. Det er ikke tilfeldig hvem som bruker ulovlige stoffer, og det er en overvekt av individer som generelt ikke trives så godt. Dette er også en tendens når det gjelder hasj, særlig utenfor Oslo, der bruken i høyere grad er et avvik. (Fekjær: s. 75, 76, 83). Det er viktig å merke seg at Fekjær hevder velkjente risikofaktorer for stoffmisbruk (f.eks skolevansker, atferdsvansker, mobbing) predikerer tungt stoffmisbruk bedre enn prøving av hasj Motiver for å bruke rusmidler Hovedlinjer i debatten om motiver for bruk av rusmidler stiller biokjemi opp mot psykologi og atferdsfag - om vi bruker rus for å kjemisk å stimulere lystsentre i hjernen, eller om kulturell læring har en avgjørende innflytelse på hvordan vi oppfatter atferden. (s. 86). Fekjær argumenterer for at sosiokulturelle faktorer spiller en større rolle for bruk og misbruk enn stoffenes kjemiske egenskaper. Fekjær sier likevel at stoffenes kjemiske egenskaper ikke er likegyldige (s. 90). De sosiokulturelle faktorene som nevnes er: o Gruppetilhørighet o Tradisjoner o Stoffenes juridiske stilling o Tilgjengelighet o Sosiale normer o Kostnader o Psykologiske faktorer o Symbolverdi 6

7 Fekjær hevder at alkoholen kan brukes som symbol og til ritualer, som f.eks for å skille hverdag og fest. Han mener alkohol fungerer godt til dette, fordi rus er et handikap i arbeidssituasjoner (s.93). Eksempler på hvordan Fekjær mener rus kan fungere som symbol og til ritualer er: o For å skille hverdag og fest o Som voksenhetssymbol o Som mandighetssymbol o Frigjort oppgjør mot fordommer (narkotika) o Total forkastelse av voksensamfunnets verdier skrekkblandet fryd og status (narkotika) (s.94) o Symbolsk avgrensning av brukergrupper (s.95) o Status. F.eks har bruk av vin og kokain tradisjonelt blitt brukt i byene og av bedrestilte. (s.96) Fekjær hevder dessuten at kjemisk rus kan bli brukt som alibi for nederlag, som angstdempere og alibi for handlinger og unnlatelser. (kap. 12 og kap. 13). Skadevirkninger Fekjær hevder skadervirkninger kan omfatte de fleste deler av kroppen: Det er påvist sykdommer av alkohol i alle kroppens organer unntatt det indre øre (s.169). Han hevder befolkningen har fått inntrykk av at det er alkoholikere og narkomane som er det største samfunnsproblemet, men mener å kunne vise at det er flest problemer knyttet til akutt rus, og at problemer av alkohol er langt mer omfattende enn narkotika. Ut fra et tallgrunnlag trekker han følgende konklusjoner: o Akutte problemer knyttet til fyll er langt mer utbredt enn helseplager og sykdommer knyttet til langvarig høyt forbruk o Ettersom kritikk for drikking oftest skyldes uønsket fylleatferd (s.161), viser tallene for krangel og kritikk at atferdsproblemer er langt mer utbredt enn helseproblemer, ulykker eller sykdom. Fordi atferden rammer andre mennesker, er langt flere mennesker rammet av atferdsproblemene. (s.156) Antallet skadevirkninger vi kan forvente å få av rus, rammes av det som kalles forebyggingsparadokset : Hvis en ved forebygging eller behandling får gjort noe med de som har svært høy personlig risiko, vil de fleste skadevirkningene likevel bestå. Mennesker med moderat forbruk pr. uke har lav individuell risiko, men likevel kommer de fleste skadevirkningene i denne gruppa, først og fremst fordi antall mennesker med moderat forbruk er så høyt. (s.158). Forebyggingsparadokset slår spesielt sterkt ut på alkoholfeltet. En meget stor del av skadene kommer hos mennesker særlig yngre menn som ikke er daglige drikkere og som har et moderat forbruk pr. uke. Dette er påvist gjennom forskning først i USA og senere i Norge (s. 158). (Vedlegg 4) Fekjær hevder videre at hensynsløs rusatferd er det mest utbredte av alle rusproblemene, særlig rammes kvinner og barn, og særlig i private hjem.(s. 164) 7

8 Norske tall viser at mennesker siste år (da undersøkelsen ble gjennomført) var blitt kritisert minst tre ganger av sine nærmeste for drikkingen. Det som kritiseres er sjelden selve drikkingen, men hensynsløs rusatferd. (s.164). Rus er dessuten ofte en faktor i kriminalitetsbildet. Narkotika er sterkt involvert i vinningsforbrytelser, og alkohol dominerer ved ulike typer voldsforbrytelser. En studie bekrefter at blant menn som utøvet partnervold, var voldsutøvelse 7-11 ganger så sannsynlig på dager hvor de drakk alkohol som på andre dager (s. 166). Forebygging Fekjær har et eget kapittel om forebygging, og prøver å forklare hvorfor den tradisjonelle forebyggingen har hjulpet så lite. Som den såkalte Nordahl-rapporten 1 også har vist, er det så å si ingen forebyggingsprogrammer i skolen som har vist seg å ha dokumenterbar effekt. Fekjær hevder at De uttalte politiske føringene går ikke ut på at forebygging skal ta sikte på å redusere selve rusmiddelskadene mest mulig. Forebyggingen skal derimot ta sikte på å oppnå respekt for lovene ved at enhver bruk av rusmidler som kom inn i vår kultur etter 1960 (og derfor er forbudt) skal forebygges. Det er ikke farlighetsgraden, men lovligheten som skal styre forebyggingen Politikere og statlige organer baserer seg på en hypotese om at et alkoholvennlig samfunn kan klare å fjerne eller minimalisere bruken av de nyere rusmidlene. Dette kan være en undervurdering av ungdoms åndsevner. Det er et budskap som neppe har mulighet for å lykkes, selv om det har ført til mange velmente, men overdrevne skremsler om narkotika. De uttalte politiske føringer for alkoholforebygging er ganske annerledes. Her er det uutalte budskapet tvert om at man skal redusere skadevirkningene uten å redusere den allmenne bruken Rusforskningen kan imidlertid fortelle at dette i svært liten grad er mulig. Forskningen har påvist at totalforbruket av alkohol har stor innflytelse på de målbare skadevirkningene. Årsaken til disse premissene fra dominerende politikere er en idé om at skader av ulovlige rusmidler skyldes onde stoffer, mens skader av alkohol derimot skyldes feilaktig bruk av et godt stoff. (Fekjær 2004: s ) I følge Fekjær er problemet med tradisjonell forebygging at rusproblemet er individualisert. Budskapet er at rus er farlig for deg selv, og at dette fører til neglisjering av opplysning om samfunnets rusproblemer hva vi kan gjøre sammen. Fekjær foreslår et forskningsbasert fokus i forebyggingen med følgende punkter: o Vekt på å bevisstgjøre og drøfte motiver for bruk o Vekt på rusatferdens skadevirkninger for andre o Fokus på at skadevirkninger av akutt rus er betydelig mer utbredt o Forskningsbasert opplysning om 1 Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier 8

9 o Den generelle rusbrukens betydning (gjennomsnittsforbruket) o Ruspolitikkens virkninger o Omfanget av skader av alkohol og narkotika (s.302) I det Fekjær foreslår som forebyggende innsats ligger dessuten at forebyggere må erkjenne at det er argumenter både for og i mot bruk av alkohol, og at ungdom ofte finner argumenter for (s.305). Ungdom har dessuten forventninger om alkoholens magiske effekter, og det er derfor viktige å også jobbe i forhold til dette. Det betyr: o Avveiing av argumenter for og mot bruk av alkohol (i motsetning til ensidig fokus på skadevirkninger/argumenter mot) o Fjerning av myter om alkohol (om magisk virkning) (s.308) Voksne bruker ofte alkohol som symbol, mens ungdom oftere bruker det for å oppnå rus (s. 309). Fekjær mener dessuten at ruspolitikk er forebygging. Flere faktorer gjør at behandling bare i begrenset grad kan redusere våre rusproblemer. Dette er fordi: o En dominerende del av skadevirkningene skyldes enkelttilfeller av rus (s. 157), som i liten grad er noen inngangsbillett til behandling og vanskelig kan anses som sykdomspreget. o De fleste avhengige eller misbrukere ønsker ikke behandling (s.212) o Hos dem som kommer til behandling, er stor skade allerede skjedd på forhånd o Behandlingsresultatene er tross alt begrenset Studier forteller at endringer i skadevirkning er en forutsigbar konsekvens av endringer i totalforbruket. Totalforbruksteorien er godt underbygd. Det innebærer at totalforbruket er ikke den eneste, men den dominerende faktor som styrer skadenes omfang. Andre faktorer som spiller inn både på individ- og samfunnsnivå er drikkemåten, og samfunn med en fyllepreget drikkemåte (som Norge) har relativt større skadevirkninger (s.313). Totalforbruket kan endres ved politiske vedtak. Ideelt sett kunne man sett for seg at man forsøkte å gjøre nordmenn måteholdne, slik at de kun drakk alkohol til måltider og på en mindre fyllepreget måte. Men dette har vist seg å være vanskelig (s.314). 1.5 SIRUS` rapport om det norske drikkemønsteret (3.1.5) I 2007 publiserte Statens institutt for rusmiddelforskning SIRUS - en rapport om det norske drikkemønsteret. Rapporten er basert på intervjuer foretatt over en periode på 50 år, og den er derfor også i internasjonal sammenheng ganske unik. Rapporten analyserer utviklingen i måten norske kvinner og menn drakk på i perioden , og er basert på kunnskap om at sosial bakgrunn og alder påvirker måten vi drikker på. Den baserer seg videre på ulike variabler knyttet til drikkesituasjon. Metoder, utvalg og begrensninger ved datainnsamling er grundig beskrevet i rapporten. 9

10 I oppsummeringen konkluderer rapportskriverne med at måten norske menn og kvinner drikker alkohol på har ligget forbausende fast i perioden , med unntak av 3 forhold: o Stadig flere drikker alkohol, særlig gjelder dette kvinner o Det har skjedd en endring i hva vi drikker, forenklet kan vi si at vin har erstattet brennevin o Vi drikker hyppigere enn før Utdrag fra kapitlene i rapporten: o Alkoholpolitikken i perioden har vært preget av liberalisering o Liberalisering kommer først og fremst til uttrykk gjennom bevillingspolitikk o Liberaliseringen har blitt godt mottatt av et flertall i befolkningen o Alkoholforbruket har økt over tid. Alkoholforbruket skyldes økt bruk av øl, og fremfor alt vin o Det har vært en tendens til økt drikkefrekvens i alle grupper, men særlig blant arbeidere, studenter og kvinnelige pensjonister o Andel dagligdrikkere har økt i alle grupper, med noen unntak o Andelen som anga å ikke ha drukket i løpet av siste år viste en betydelig nedgang i løpet av 1960-årene o Andelen avholdende har alltid vært større blant kvinner enn menn, men andelen avholdende kvinner synker o I internasjonal sammenheng, er det relativt få avholdende i Norge o Hvilken type alkoholholdig drikk man foretrekker, henger sammen med bl.a. alder, kjønn, inntekt, yrke og sivilstatus, men det ble mer og mer vanlig å drikke øl og vin utover 90-tallet, mens bruk av brennevin og hjemmebrent har avtatt. o Hvor beruset man drikker seg, henger sammen med kjønn, alder, sivilstatus, utdannelse, hva man drikker og hvor man drikker. o Mengde konsumert alkohol henger sammen med kjønn, utdannelse, alder, sivilstatus, yrkessituasjon, og bosted o Alkoholforbruket var særlig høyt i Osloregionen o Økningen i alkoholforbruket i perioden, skyltes først og fremst at de nye generasjonene som drakk alkohol, drakk mer enn generasjonene før dem drakk da de var på deres alder. o I perioden økte rusfrekvensen i alle aldersgrupper. Det var ingen tendens til økt antall russituasjoner i tidsrommet o I rapporten brukes begrepet generasjonseffekten. Denne gjør at vi kan forvente at alkoholforbruket i Norge vil fortsette å øke. Man bør forvente at nye generasjoner legger seg til egne drikkevaner o Det har skjedd en tilnærming av preferansene for drikk mellom de ulike sosialgruppene i perioden o Menn drakk seg hyppigere beruset enn kvinner i alle grupper o Studenter og arbeidere drakk seg oftest beruset o Antall russituasjoner økte, særlig for kvinner 10

11 o Lørdag er den dagen det er mest vanlig å drikke her til lands, etterfulgt av fredag. Helgene stod for nesten 70 prosent av drikkesituasjonene o Med noen unntak, foregikk størsteparten av drikkesituasjonene i eget hjem o Alkoholinntaket var større på et drikkested eller hjemme hos andre, enn når en drakk hjemme hos seg selv o Det totale antall drikkesituasjoner på utesteder har gått opp o Svært få oppga at de drakk alene sist de drakk o Alkoholinntaket pr. gang hadde en tendens til å øke med selskapets størrelse o I perioden har størrelsen på det uregistrerte alkoholforbruket holdt seg omtrent uendret o Forbruket av illegal og hjemmelaget alkohol har gått ned, mens forbruket av taxfreevarer og grensehandel har økt, og viste en meget sterk økning fra o 1 prosent av den norske befolkningen oppga i 2004 at de drakk vin til maten på hverdager, mot 36 prosent i Italia. På den måten er det feil å si at nordmenn har tilnærmet seg et kontinentalt drikkemønster 1.6 Alkohol omsetning og forbruk (3.1.6) Forbruk: jf. kap 1.4 og 1.5 Omsetning Omsetningstallene for alkohol har økt både i Norge totalt og i Røyken kommune. Tallene kan påvirkes av både holdninger, alkoholpolitikk og kjøpeevne. Forbruket av alkohol er ikke jevnt fordelt. (jf og 15.) Tall fra RusStat, viser at i 2006 ble det omsatt 6,46 liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år i Norge totalt en økning på over 1 liter ren alkohol, hvis vi sammenligner med tall fra I 2007 hadde 75 prosent av gutter i alderen år dukket alkohol og 80 prosent av jentene i samme aldersgruppe. I 2007 drakk ungdom gjennomsnittelig 4,83 liter ren alkohol i Norge totalt. Lokalt innsamlede tall viser at den totale omsetning av alkohol i Røyken kommune i 2007 var liter, fordelt på liter på vinmonopolet, liter på salgsstedene og på skjenkestedene. Den totale omsetning av alkohol i Røyken kommune omregnet til ren alkohol i 2002 var liter ren alkohol I 2007 var tallet , altså en økning på liter ren alkohol. Omsetningen i 2007 tilsvarer i gjennomsnitt 6,56 liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år i 2007, altså litt over gjennomsnittet for Norge totalt, hvis vi sammenligner med tall fra Økning i salg har vært størst på vinmonopolet. På skjenkestedene (samlet) har det vært en nedgang i salgstallene i perioden (Vedlegg 5) Tallene viser ikke hvor mange av kundene som er bosatt i andre kommuner. Den viser heller ikke om innbyggere i Røyken handler alkohol andre steder, f.eks vise de ikke tax-free handel. Vi bør regne med at noen av de som handler (særlig på vinmonopolet) bor i andre kommuner, men også at innbyggere i Røyken handler utenfor kommunens grenser. Oversikt over steder med salgs- eller skjenkebevilling i kommunen: Salgsbevillinger: 11

12 1. Coop Mega Rortunet, Slemmestad 2. Joker Nærsnes 3. Kiwi Bødalen 4. Kiwi Rortunet 5. Kiwi Røykentorget 6. Kiwi Spikkestad 7. Meny, Rortunet, Slemmestad 8. Prima Åros A/S, Rimi, Åros 9. Ramton Camping, Ramton 10. REMA 1000 Slemmestad 11. REMA 1000 Spikkestad Vinmonopolet med lokaliteter på Rortunet, Slemmestad Alminnelige skjenkebevillinger (skjenkesteder i kommunen) 1. Bizco spiseri, Slemmestad 2. Classic Pizza, Røyken 3. Gamle Slemmestad Pub, Slemmestad 4. Gamle Baker`n Pub og Pizza, Åros 5. Kjekstad Golfkafe, Golfbanen, Røyken 6. Kronen Kina Kro, Røyken 7. Ramton Camping, Ramton Ungdom og forbruk I 2007 hadde 75 prosent av gutter i alderen (15 20) år drukket alkohol, i følge tall fra RusStat, og 80 prosent av jentene. Dette er mindre enn i 1993, da 81 prosent av guttene og 84 prosent av jentene hadde drukket alkohol. I 2007 var gjennomsnittsalder for første gangs bruk 14,8 år for øl, 15,3 for vin g 15,3 for brennevin (med unntak av Oslo). I ungdomsundersøkelsene som ble gjennomført i 2003 og 2006 var respondentene under 15 år. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallene fra RusStat. I 2007 drakk ungdom (15-20 år), i følge tall fra RusStat, gjennomsnittelig 4,83 liter ren alkohol i Norge totalt. Ungdom i alderen år drakk gjennomsnittelig 2,46 liter ren alkohol. Guttene drakk gjennomsnittelig 5,73 liter ren alkohol og jentene gjennomsnittelig 4.10 liter ren alkohol. 1.7 Narkotika statistikk (3.1.7) Antall beslag henger sammen med hvor store ressurser politiet kan prioritere å bruke på narkotikakriminalitet. Tall for beslag av narkotika kan derfor si like mye om politiets innsats, som hvor mye narkotika som er i omsetning. Politiet kan beslaglegge store mengder stoff på en aksjon, og vekt på aktive stoffer i det som beslaglegges kan variere i stor grad. Antall beslag har økt betydelig fra begynnelsen av 1990 tallet og frem til I 1991 ble det gjort 621 beslag, mens i 2006 ble det gjort 5025 beslag. 12

13 Mengden beslaglagte stoffer har ikke økt i takt med dette, men har vært ujevn på en måte som gjør det umulig å lese noen tendens ut av statistikken. I 2004 var 1 beslag av heroin på 61,3 kilo. I 2002 var antall beslaglagte Exstacy-tabelletter , mens det i 2006 var I 1995 ble det beslaglagt kilo Cannabis, mes det året etter ble beslaglagt 711 kilo. I 2006 var tallet 1519 kilo. I 2006 ble det beslaglagt benzodiazipiner (tabelletter), 2700 kilo khat og opiodholdige medikamenter. Det ble også belsaglagt heroin, kokain, LSD og amfetamin. I Røyken er 117 enkeltpersoner siktet i narkotikasaker i perioden 2000 til Totalt er det registrert 390 saker, (ikke alle med person fra Røyken), 139 forelegg, 15 førstegangsforhold. Det er registrert 117 saker med besittelse, 4 dopingbeslag, 46 brukersaker, og 54 saker med besittelse ved pågripelse. Antall saker fordeler seg slik i perioden (juni) Årstall Saker (Frem til juni) 20 Saker starter oftest ved ransaking ved vinningskriminalitet, funn ved husbråk/vold, eller kontroll av kjøretøy. Det er få saker med kun narkotika som oppstart. 1.8 Reseptbelagte legemidler statistikk (3.1.8) Tall fra reseptregisteret viser at det i 2007 var 72,9 brukere av benzodiazipiner gruppe N05CF Benzodiazipinlignende sovemidler (zopiklon og zolidem) 2 pr innbygger pr. døgn i Norge totalt. Tilsvarende tall i Røyken var 73. I oversendt dokument fra Reseptregisteret, foreligger også tall på kodeinpreparater (opiater), og antidepressiva. Disse er ikke tatt med her, da det både er usikkert hva som ligger til grunn for tallene, og hvilken relevans tallene har i denne sammenhengen. Misbruk av reseptbelagte og vanedannende medikamenter er et lite fokusert og utforsket område innen rusfeltet i kommunen. 1.9 Nasjonale strategier og planer (3.1.9) 2 Bruk av zolpidem kan føre til fysisk og psykologisk avhengighet. Risikoen øker med dosen og behandlingens varighet, og er større hos pasienter med tidligere psykisk sykdom, alkohol- eller narkotikamisbruk. Slike pasienter må holdes under nøye oppsyn ved bruk av preparatet. Om fysisk avhengighet er utviklet, vil en brå behandlingsstopp etterfølges av abstinenssymtomer som hodepine eller muskelsmerter, ekstrem angst og anspenthet, rastløshet, forvirringstilstand og irritabilitet. Kilde: Felleskatalogen 13

14 Hovedtrekk i nasjonale mål og strategier Strategiplanene som er nevnt over, er utarbeidet av ulike regjeringer med ulike politiske program. Likevel er det fellestrekk i planene. I alle strategiplanene legges det vekt på å se flere faktorer i sammenheng, og rusfeltet settes i sammenheng med helse, arbeid, inntekt, bolig og kriminalitet. Uavhengig av regjering, understrekes også det verdigrunnlag som helse-, omsorgs-, og velferdspolitikken skal tuftes på; respekt for det enkelte menneske, uansett livssituasjon. Noen faktorer som kan fremheves er derfor: o Verdigrunnlag o Brukerorienterte offentlige tjenester o Tverrfaglighet og samordning o Tilgjengelighet og lavterskeltilbud o Barn og unge o Utsatte og sårbare grupper o Forebyggende tiltak Det er regjeringen som utformer rusmiddelpolitikken på nasjonalt nivå, og legger frem handlings- og strategiplaner. Kommunens mål og strategier for rusfeltet, må settes i sammenheng med nasjonale mål og strategier. Her er valgt strategi- og handlingsplaner innenfor helse- omsorg- og velferd, og justis. Samlet sett viser planene hvilken retning de siste års regjeringenr har ønsket innen disse områdene. Følgende planer er nevnt: o Opptrappingsplan for rusfeltet o Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering o Opptrappingsplan for psykisk helse o Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse o På vei til egen bolig o Handlingsplan mot fattigdom o Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet Opptrappingsplan for rusfeltet Planen omfatter regjeringens overordnede strategier og mål innen rusfeltet. Den overordnede strategien har fem hovedmål: o Mål 1:Tydelig folkehelseperspektiv o Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse o Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering o Mål 4: Forpliktende samhandling o Mål 5: Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Planen er utgitt av helse- og omsorgsdepartementet og løper til perioden

15 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Planen er regjeringens overordnede mål og strategier for habilitering og rehabilitering. Det overordnede målet er å endre den (mangel på) posisjon og prestisje som rehabilitering har innen helse- og omsorgstjenesten. Det er ti punkter som står sentralt i strategien: o Tilstrekkelige ressurser på habiliterings- og rehabiliteringsområdet o Styrking av den politiske styringen av arbeidet o Styrking av brukermedvirkning o Nært samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og samfunns/ departementsområder o Få tiltak som individuell plan og koordinering til å fungere etter intensjonen o Samlet gjennomgang av situasjonen for private organisasjoner o Oppfølging av kommunens lovpålagte oppgaver o Styrking av faglig kvalitet og status knyttet til habiliterings- og rehabiliteringstjenestene o Ivaretakelse av verdigrunnlaget for habilitering og rehabilitering o Rehabiliteringsarbeidet skal bidra til å bedre og bevare funksjonsnivå Planen er utgitt av helse- og omsorgsdepartementet og omfatter perioden Opptrappingsplan for psykisk helse Planen var den daværende regjeringens strategiplan for psykisk helse, og omfattet både voksne, og barn og unge. Planen omfattet både kommunale, fylkeskommunale og statlige tiltak, som tallfesting av boliger, årsverk, dagsenterplasser, støttekontakter, kultur- og fritidstilbud og styrking av behandlingstilbud. Planen omfattet også mål om samarbeid med frivillige organisasjoner. Planen ble utgitt av helse- og omsorgsdepartementet og omfattet perioden Strategiplan for barn- og unges psykiske helse Det overordnede målet i planen er å bidra til en god psykisk helse for barn og ungdom. Planen ble utgitt av regjeringen Bondevik II, og var et samarbeid mellom flere departementer. Den retter seg mot barn og unge under 18 år, med enkelte tiltak for ungdom opp til 20 år. For å nå dette målet har Regjeringen valgt å fokusere på: o Barn og unges møte med samfunnet o Barn og unges møte med tjenestene o Kunnskap og kompetanse i tråd med barn og unges behov Planen inneholder 100 konkrete tiltak. Strategien på vei til egen bolig 15

16 Planen er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Den er underskrevet av flere statsråder. Hovedmålene i strategien har vært o Motvirke at folk blir bostedsløse o Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting o Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Husbanken og sosial- og helsedirektoratet har det nasjonale ansvar for tilrettelegging og koordinering. Planen omfattet perioden Det er utgitt en rapport om resultatene av strategien. Handlingsplan mot fattigdom Planen er regjeringens strategi for å avskaffe fattigdom. Mål og strategier i planen er: o Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid o Alle barn skal kunne delta og utvikle seg o Bedre levekårene for de vanskeligst stilte o En helhetlig og tverrsektoriell innsats mot fattigdom Planen var vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet Planen omfatter den forrige regjeringens strategi for å forhindre at barn og unge utvikler en kriminell karriere. Målsettingen med strategien har vært å o Sikre forutsigbar og rask oppfølging av den enkelte unge lovbryter gjennom forpliktende og strukturert samarbeid o Tilrettelegge for skreddersydd og samordnet bruk av virkemidlene innenfor strafferetten og samfunnet for øvrig Planen ble utgitt av justis- og politidepartementet og omfattet perioden Den bør også sees i sammenheng med stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn, som blant annet baserer seg på det faktum at 6 av 10 innsatte i fengsel har et rusproblem Lokale strategier og planer (3.1.10) Denne planen bygger videre på Rusmiddelpolitisk handlingsplan Borgestad kompetansesenter har gjennom veiledning pekt på områder hvor planen kan forbedres og utvikles. Den rusmiddelpolitiske handlingsplanen er en kommunedelsplan, og må settes i sammenheng med nasjonale strategiplaner og kommunale planer. 16

17 Handlingsplan for kommunen Kommunens overordnede strategier er samlet i den politiske Handlingsplanen for Røyken kommune. Denne er videre delt inn i programområder, som har kommunedelsplaner. I den kommunale ruspolitikken, og forvaltning av tjenester innen rusfeltet, må alle områdene sees i sammenheng. Innen rusfeltet må det, i tillegg til lovpålagte oppgaver, særlig legges vekt på det forebyggende perspektivet, som er fremhevet i punkt 2.8 om kommunale tjenester 3. Etisk budsjett Ruspolitikken i kommunen må utarbeides i tråd med det etiske budsjettet, som sier at de som spesielt skal ivaretas er o Barn og unge o Eldre og syke o De med spesielle hjelpebehov Boligsosial handlingsplan Planen er kommunens strategi for utvikling av boligtilbudet for kommunen, herunder bolig for vanskeligstilte og de med spesielle hjelpebehov. I planen vises det til mangel på boliger til spesielt vanskeligstilte, og spesielt gjelder dette personer med problematikk knyttet både til rus og psykiatri (dobbeltdiagnose). Næringsplan for Røyken kommune Ruspolitikken i kommunen må også sees i sammenheng med den næringspolitiske planen for Røyken kommune, der hovedstrategien er: o Å legge til rette for styrket lokalt arbeidsmarked, med særlig vekt på service- og tjenesteytende virksomhet i kommunens lokale sentra Næringsplanen nevnes spesielt, fordi konfliktaksene i ruspolitikken er spesielt tydelige i forholdet mellom næringspolitikk og sosial- og helsepolitikk. 3 Planen er rullert 17

18 KAPITTEL 2 KARTLEGGING 2.1 Nøkkeltall for kommunen (3.2.1) Undersøkelsen Russituasjonen i Norge viser at drikkemønster henger sammen med variabler som kjønn, alder, inntekt, utdanning, yrke og sivilstatus. Det vil derfor være interessant å se på noen nøkkeltall for Røyken kommune. Demografi Tallene er hentet fra styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene (Styringshjulet). Røyken kommune har et areal på 112,9 kvm. Pr var innbyggertallet Fremskreven statistikk viser et forventet folketall på innbyggere i Forventet innbyggertall for 2015 er Tabellen under viser hvordan befolkningen fordeler seg i aldersgrupper, og forventet fordeling i Helse- og sosialtjenester Under er presentert utvalgte tall fra Styringshjulet Variabel Tall Registrert Enslige forsørgere 15.4 % Inntekt Ligningsåret 2005 Indeks for levekårsproblemer 3, Kriminalitet og 2006 Langtidssykemeldte 209 per 1000 i arbeidsstyrken Andel enslige stønadsmottaker av alle stønadsmottakere. Prosent Tabell 2 Barnetrygd 31/ Gjennomsnittlig bruttoinntekt for bosatte personer 17 år og over. Tallet for kvinner er Tabell 3 6 Indeks for levekårsproblemer. Skala fra 1 10 beregnet ut fra sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledighet, overgangsstønad og lav utdanning, der lav score betyr en lav andel. Røyken scorer lavest på sosialhjelp (1) og høyest på dødelighet (6) og arbeidsledige (5) Tabell 4 7 Anmeldte lovbrudd. Gjennomsnitt for 2005 og 2006 per 1000 innbyggere. Gjennomsnitt for 2005 og 2006 per innbyggere. Gjerningskommune. Tabell 7 18

19 Langtidsmottak sosialhjelp og Sosialhjelpstilfeller år 4,6 pr Barn med barnevernstiltak 27,6 pr Driftsutgifter - sosialtjenesten 472 kroner per innbygger helsetjenesten 1310 kroner per innbygger pleie og omsorg 9878 kroner per innbygger Årsverk for helse- og sosialpersonell Individuell plan psykiske Ja, både voksne barn/unge lidelser Kommunale boliger Verdien for Røyken kommune i 2006 var 3,5 på indeks for levekårsproblemer, som er beregnet ut fra sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledighet overgangsstønad og lav utdanning. 3,5 betyr at Røyken kommer svært godt ut på denne statistikken 2.2 Ungdomsundersøkelsen (3.2.2) I Røyken ble det gjennomført undersøkelser for å kartlegge ungdoms forhold til rus, både i 2003 og i Undersøkelsen ble gjort i samarbeid med Borgestad kompetansesenter. På bakgrunn av veiledningen fra Borgestad Kompetansesenter, ble det ikke prioritert å gjennomføre en ny ungdomsundersøkelse dette året. Respondentene var elever ved de 3 ungdomsskolene i kommunen, og 90 prosent av utvalget deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen fra 2006 viser at over halvparten av elevene driver ukentlig eller oftere med idrett. Mer uorganiserte former for samvær skjer i hovedsak gjennom at elevene besøker hverandre hjemme. Rortunet var også oppgitt som et møtested i Antallet elever som røyket daglig gikk ned i perioden fra 2003 (7,4 prosent) til 2006 (5 prosent). Av de som røyket, var det 30,7 prosent som oppgav at de var under 12 år første gang de prøvde å røyke. Antallet som ikke hadde smakt alkohol, og antallet som bare har smakt noen få ganger holdt seg stabilt fra I 2006 var det langt flere 8. klassinger som svarte at de aldri hadde smakt alkohol, enn i Sammenlignet med 2003 var det langt flere som opplyste at de fikk alkohol fra venner og kjente. De fleste som drikker oppgir at de gjør dette på privatfest sammen med venner, og dette var en økning fra ,5 prosent svarte at de drakk oftest på lørdager. 8 Totalt sykefravær utover arbeidsgiverperioden i Sykepengetilfeller over 8 uker pr personer i arbeidsstyrken. Løpende tilfeller i 2004 og 2005 og avsluttende tilfeller 2005 og Tabell Stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp i 6 måneder eller mer og stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp i 6 måneder eller mer og arbeidssøker og Tabell Barn med barnevernstiltak i løpet av året. Per 1000 barn 0-17 år pr i hjelpetiltak og 5,5 pr under omsorg. Tabell Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Tabell Samarbeid, brukermedvirkning og individuell plan. Røyken har svart ja på 6 av 6 spørsmål om bruk av individuell plan i arbeid med psykisk helse. Tabell Kommunalt disponerte boliger til personer med psykiske lidelser og til rusmiddelbrukere. Tabell

20 Undersøkelsen konkluderer med at elevene på ungdomsskolene stort sett har et nøkternt forhold til alkohol, og et reflektert forhold til hvilke konsekvenser utstrakt bruk av alkohol i ung alder kan ha. Over 25 prosent oppgir at de har hatt hodeverk/vært dårlig dagen etter de har drukket alkohol. Like mange oppgir at de har opplevd gode diskusjoner når de har drukket. Over 20 prosent av guttene og 10 prosent av jentene oppgir å ha opplevd gode seksuelle situasjoner når de har drukket. 7,9 prosent av guttene og 3,6 prosent av jentene av guttene oppgir å ha kommet i klammeri med politiet, 2,3 prosent av guttene og 4,8 prosent av jentene oppgir å ha opplevd ubehagelige/uønskede seksuelle situasjoner når de har drukket. Rundt ¾ svarer nei på spørsmål om de har gjort noe i beruset tilstand som de angrer på, og rundt ¼ svarer ja. 40,4 prosent av jentene og 32,8 prosent av guttene svarer at de har opplevd nærhet når de har drukket, og en nesten like høy prosent svarer at de har opplevd sterkt vennskap. Det er altså en høyere prosent som oppgir å ha hatt positive opplevelser når de har drukket, enn de som oppgir at de har hatt negative opplevelser 14. De fleste elevene oppgir at de aldri har prøvd hardere (illegale, red.anm.) rusmidler og de kjenner heller ikke noen som bruker slike rusmidler. Elevene som er spurt er yngre enn respondentene i statistikken til RusStat. Ungdomsundersøkelsen fra 2006 oversendes på forespørsel. 2.3 Politiets tall på rusrelaterte problemer (3.2.3) Politiet hadde i anmeldte forhold for kjøring under påvirkning av rus. Det er ca. 2-3 oppdrag pr. helg i forbindelse med bråk i private hjem (husbråk), og rus (alkohol) er nesten alltid en faktor i disse situasjonene. Politiet hadde ca. 100 tilfeller med vinningskriminalitet, og i slike saker er rus ofte medvirkende. Det var registrert 25 voldssaker (legemsfornærmelse) og i 75 prosent av disse sakene er rus involvert. Politibetjenter som kjører patrulje, opplever området i Slemmestad sentrum natt til lørdag og søndag som et problemområde der det blant annet har vært flere voldsepisoder i løpet av de siste årene. Tall for narkotika fra Røyken lensmannskontor: Jf. pkt Intervjuer med enheter og fritidsklubb (3.2.4) Oversikt over hvem som er intervjuet er vedlagt (vedlegg 6). Materialet fra intervju og samtaler kan fås ved henvendelse til prosjektleder. Det ble gjennomført en kartlegging sommeren og høsten Kartleggingen bestod av intervjuer med politi, kommunale etater og leder for den private fritidsklubben. Det ble også avholdt gruppemøter med inviterte deltakere. I tillegg ble det gjort forsøk på å få svar fra 14 Undersøkelsen er utformet slik, at en respondent kan svare at man både har hatt positive og negative opplevelser i forbindelse med at man har drukket. 20

21 personer med rusproblemer, men det har ikke vært benyttet en offensiv fremgangsmåte for å gjennomføre intervjuer av denne typen, av hensyn til de det gjelder. Noen av svarene er basert på erfaringer med svært få personer. Selv om ingen av intervjuobjektene har oppgitt Navn eller identifiserbare data, mener arbeidsgruppen likevel at personvernet best ivaretas ved at svarene formidles som sammendrag. 2 anonyme svar på spørreskjema besvart av personer med rusproblemer er vedlagt. Disse må utelukkende leses som eksempler, og ikke som representative svar. Målet med kartleggingen var å få et inntrykk av hva forskjellige aktører vet, eller mener om russituasjonen i kommunen. Spørsmålene var kopiert fra en intervjuguide utformet i Kvitseid kommune, utdelt på oppstartseminar med Borgestad kompetansesenter. I tillegg har prosjektleder formulert spørsmål til pedagogisk-psykologisk tjeneste, brukere og fritidsklubbene. I forståelsen av svarene som ble gitt, må det tas hensyn til at intervjuene og gruppemøtene ble gjennomført som samtaler. Det er ikke tilstrebet en vitenskapelig eller forskningsmessig gjennomføring av kartleggingen, da det ikke er ressurser til det i kommunen. Av samme grunn ble det heller ikke vurdert mer omfattende intervjuer og kartlegging. Vurdering av svarene fra intervjuer o Det er få personer i kommunen med erkjent rusproblem o Det avdekkes lite rusproblemer i møter mellom brukere og det offentlige o Det er lite kvantitativt materiale i forhold til rus i kommunen o Rus sees først og fremst som ordensforstyrrelser og episoder i Slemmestad sentrum natt til lørdag og søndag, Ramton camping på sommeren og deler av arrangementet på Fjordfestivalen, og husbråk som politiet rykker ut på. I tillegg et område der det er bosatt personer med omfattende rusproblemer o Salgsstedene vet at det foregår langing, men at dette er vanskelig å bevise o Antallet kjente tilfeller av gravide rusmisbrukere er nær ingen o Antallet kjente tilfeller av barn med skader som skyldes mors alkoholforbruk under svangerskapet (føtalt alkoholsyndrom/føtale alkohol effekter - FAS/FAE) er nær ingen o Mange tror at ungdom drikker mye i helgene o Mange tror at ungdom debuterer tidligere med alkohol enn før (rundt 8. trinn) o Flertallet av de unge som henvender seg til offentlige etater i forbindelse med rus, er bekymret for jevnaldrende o De som jobber i de forskjellige etatene tror at det er store mørketall o Samarbeidet rundt legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fungerer godt. I Røyken brukes både Metadon og Subutex o Noen mener at kommunen ikke har gode nok tilbud til de brukerne som har problemer knyttet både til rus og demens (alkoholdemens). Arbeidsgruppen har i etterkant av intervjuene gruppert spørsmål og svar Hva er et rusproblem? Rusavhengighet/rusproblemer kan defineres i henhold til IDC 10 (diagnosehåndbok) og diagnose F-10 og F-19 (avhengighetssyndrom) 21

22 I Røyken blir et rusproblem definert slik i av de som ble intervjuet: o All bruk av rusmidler (alkohol og illegale stoffer) hvis personen er under 18 år. Dette gjelder likevel ikke absolutt o Hvis det går utover en persons evne til å fungere med daglige/hverdagslige gjøremål o En persons bruk av rusmidler kan bli definert som rusproblem, selv om personen selv ikke opplever rusbruken som et problem. Kartlegging av personer med rusproblem Det gjøres få registreringer i kommunale etater der rus er den primære grunn til henvisning. Rusproblemer kan likevel avdekkes etter hvert. Unntaket er Nav, som får henvendelser direkte relatert til rusproblemer. Henvendelsene kommer gjerne til servicetorget, som videresender henvendelsen til Nav. Personer med rusproblemer kan også være i direkte kontakt med fastlege, som kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Det kan derfor være personer med omfattende rusproblemer som aldri registreres hos Nav. De som ser flest personer med omfattende rusproblemer er Nav, psykiatritjenesten, politiet og barnevernet. Barneverntjenesten ser i tillegg noen med som er i risikosonen for å få rusproblemer, eller som eksperimenterer med rus. Ansatte på helsestasjonen for unge mener at noen av de som besøker helsestasjonen kanskje har rusproblemer, men at dette kan være vanskelig å avdekke. Psykiatritjenesten har ca brukere som har problemer knyttet både til rus og psykiatri, noen av disse er også demente. Det er det samme tallet som oppgis fra NAV. Det betyr imidlertid ikke at alle de som er registrert hos psykiatritjenesten er de samme som er registrert hos Nav (arbeidsgruppen har ikke sjekket om det er slik). Det er mellom 7-10 LAR-brukere i kommunen. Pr. dato er det ingen på venteliste. Alkohol er det rusmiddelet som sees oftest i forbindelse med rusmisbruk. Det er kjent at noen har rusproblemer med bruk av piller/medikamenter eller illegale rusmidler, og noen bruker flere typer rusmidler. Rutiner Etatene har ikke utarbeidet egne rutiner i forbindelse med bekymring eller mistanke om rusproblemer, men følger generelle rutiner for bekymring og henvisning videre. Utfordringer Utfordringer det ble pekt på i kartleggingen var blant annet o Behov for større bevissthet rundt rusproblemer o Lav motivasjon for rusfrihet, særlig hos unge rusmisbrukere o Mangel på tid til å avdekke rusproblemer o Atferdsproblemer på skolene (vi vet lite om dette er knyttet til rusproblematikk) 22

23 Samarbeid mellom etatene Eksempler på ønsker/behov som kom frem: o Fra barnevernet: at flere melder fra tidligere og at man skriftliggjør bekymringer o Fra fritidsklubben: synlig politi o Fra bestillerenheten: kartlegging av problemer rundt eldre og rus o Fra helsestasjonen for unge: tettere samarbeid med politi og barnevern o Fra ppt: tettere samarbeid med psykiatri, barnevern og helse også på saksbehandlernivå, og opprettholdelse av tverrfaglig team Kommentarer, innspill og forslag til vedtak Forslag som kom frem: o Deltakelse fra foreldre o Boveileder o Hjelp til forvaltning av økonomi for rusmisbrukere o Forebyggende tiltak o Sosialarbeider i full stilling på skolen o Arenaer der man kan treffe andre ansatte for faglig diskusjon og oppdatering o Styrking av ungdomshelsetjenesten o Felles og kjente rutiner for alle som avdekker et rusproblem o Avklarte retningslinjer for tverrfaglig samarbeid og ansvar i aktuelle saker o Forum der man blir kjent med hverandres rutiner o Oppbygging av kompetanse 2.5 Gruppesamtaler (3.2.5) Antatte problemområder: o Ansatte i barneverntjenesten ser ofte rus, særlig i ungdomssaker, men også foreldre som ruser seg o Foreldre selv tar ikke kontakt med barneverntjenesten på bakgrunn av egne rusproblemer o Barneverntjenesten opplever en økning i saker som omfatter psykiatri o Barneverntjenesten har inntrykk av at de som ruser seg er yngre. De yngste er år o Barneverntjenesten mener at i noen ungdomsmiljøer gir rus status o Barneverntjenesten mener at noen ungdommer mener oppturen er verdt nedturen når det gjelder bruk og eksperimentering av illegale rusmidler. Kunnskap om skadevirkninger skremmer ikke nødvendigvis nok til å slutte o Barneverntjenesten mener at rusproblemer fortsatt er tabubelagt o Politiet har flest oppdrag knyttet til ordensproblemer og vold i hjemmet (i forbindelse med rus) o I de oppdragene politiet har, er det hovedsakelig alkohol som er årsak til problemer knyttet til rus o Politiet ser likevel tilfeller av overmedisinering og/eller illegale rusmidler 23