RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Transkript

1 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning Definisjon av rusmisbruk Rusmiddelpolitiske nasjonale mål Helse og omsorgsplan Lovverket Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Narkotika Rusmiddelsituasjonen i Tinn Alkoholomsetning Narkotikarelatert problematikk Strategier og mål Tiltak Eksisterende tiltak Nye tiltak 9 2

3 1.0 INNLEDNING 1.1 DEFINISJON AV RUSMISBRUK Når bruk av rusmiddel går ut over de oppgavene og funksjonene som skal ivaretas i familien de følelsesmessige båndene mellom mennesker slik at det blir problematisk og forstyrret av at en annen bruker rusmiddel. Frid A. Hansen ved Borgestadklinikken. 1.2 RUSMIDDELPOLITISKE NASJONALE MÅL Regjeringen sin politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Den overordnede målsettingen er videre delt opp i fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4: Forpliktende samhandling Mål 5: Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Rusmiddelproblemene er sammensatte. Planen bør være både tverrfaglig og tverretatlig. Den bør omfatte alle sier av kommunenes rusmiddelarbeid. Hensikten er at kommunenes rusmiddelpolitiske arbeid ses i sammenheng. Det rusforebyggende arbeidet i kommunen er av avgjørende betydning for å nå det nasjonale målet om reduksjon av sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk. Hovedmålsettingen for dagens alkoholpolitikk er at en i størst mulig grad skal hindre at alkoholskader oppstår. Selv om Norge har et lavere alkoholforbruk enn andre land, ser en likevel på det som et alvorlig problem, og satser på forebyggende arbeid. En skiller ikke lenger på hvilke type rusmiddel som er benyttet, men søkelyset er lagt på konsekvensene. Rusmiddelbruk er ikke bare et sosialt problem, det er blant annet et helseproblem. Helse og sosialloven gir innbyggerne lik rett til tjenestetilbud, uavhengig av alder og problem. En forutsetning for å løse problem som knytter seg til alkohol og narkotika er tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet omfatter helse- og 3

4 sosialtjenesten, skole, kultur- og organisasjonsarbeid m.m. På den måten kan en hindre at rusmiddelpolitikken blir avgrenset til næringspolitikk og/eller arbeid i sosialtjenesten for de som trenger behandling. Dette gir oss anledning til å samle ressursene i kommunen, og arbeide aktivt for å få en felles problemforståelse, slik at vi kan gå sammen om forebyggende arbeide og tiltaksarbeid. 1.3 HELSE OG OMSORGSPLAN Tinn kommunes Helse- og omsorgsplan er overordnet Rusmiddelpolitisk handlingsplan, og føringene fra denne er hensyntatt. 2.0 LOVVERKET Lovverket legger rammer og føringer for den kommunale rusmiddelpolitikken. Vi viser særlig til følgende lover. Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdige drikk m.v. (alkohollova) Lov av 24. juni.2011 Lov om helse og omsorgstjenester. Lov av 19. desember 1982 nr 66 om helsetjenester i kommunene. (helsetjenesteloven) Lov av 9. juni 1998 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) Lov av 19. november 1992 nr 100 om barneverntjenester (barnevernlova) Lov av 5.august 1994 nr 55 om vern av smittsomme sykdommer (smittevernloven) Lov av 28. april 1961 nr 2. om psykisk helsevern. 3.0 RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE 3.1 ALKOHOL Størsteparten av alkoholkonsumet kommer fra registeret innlands omsetning. Konsumet har økt jevnt fra rundt 4,0 l i rein alkohol pr. innbyggere over 15 år i 1967 til 6.37 l i I tillegg kommer konsumet av uregistrert alkohol, lovlig og ulovlig f.eks. konsum i utlandet, tollfrie kvoter, hjemmeproduksjon og smugling. Økning i alkoholkonsumet skyldes flere faktorer bl.a. 1. Endringer i drikkemønster fra relativt sjeldne drikkeepisoder med forholdsvis stort alkoholinntak til i tillegg et mer kontinentalt drikkemønster med vin til maten. 4

5 2. Endringer i ferie og reisevaner. 3. Generelt bedre økonomi blant folk. 4. Månedlig liberalisering med hensyn til tildeling av salgs- og skjenkeløyver. Årlige ungdomsundersøkelser viser at gjennomsnittsalder for alkoholdebut gjennom de siste årene har vært rundt 14,5 år. (Det spores en liten positiv økning i debutalderen.) Konsumet i aldersgruppa år har fra 1990 til 2007 akt fra 4,02 til 5,73 l i rein alkohol for gutter og fra 2,08 til 4,10 l rein alkohol for jenter. Økningen i konsumet skyldes m.a. at alkohol har blitt mer tilgjengelig, flere penger blant ungdom, økt aksept for bruk av alkohol og endringer i de voksnes drikke- mønster. Alkohol er fremdeles det største rusproblemet her i landet: Hvert fjerde dødsfall blant unge menn er alkoholrelatert. Alkohol tar nesten 10 ganger så mange liv hvert år som narkotika. Økning i konsumet blant jenter er en særskilt utfordring: Uønsket sex/graviditet, seksualisert vold, uønsket atferd m.m. Alkoholens virkning på fosteret. 3.2 NARKOTIKA I Norge har tallet på aktive injiserende narkotikaavhengige i de seinere årene vært regnet som stabilt på rundt Det spores en viss nedgang i bruken av ecstasy og opiater, og det ser ut til at økningen i tallet på brukere av cannabis og amfetamin har flatet noe ut. Samtidig meldes det om økning i illegalt bruk av Temgesic, Subutex og Metadon. Tallet på overdosedødsfall ligger høyt i Norge sammenlignet med andre land, men med en betydelig nedgang i de senere årene. Denne nedgangen skyldes m.a. en betydelig satsing på legemiddelassisterende behandling (LAR) og satsing på lavterskel helsetilbud. Cannabis/hasj er det narkotiske stoffet som helst ungdom i alderen år rapporterer å ha brukt. På landsplan rapporterer 8 % i 1990 at de noen gang hadde prøvd cannabis. Tallet økte til 18.8 % i år Siden da har det vært en nedgang til 11.2% i Nedgangen har jf. Medieoppslag også holdt frem i Samme tendensen ser ut for å gjelde for en del andre narkotiske stoffer som ungdom rapporterer noen ganger å ha brukt.. 5

6 Prosent av ungdom i Norge år som oppgir at de noen ganger har brukt forskjellige stoffer. Stoff Cannabis/hasj 8,0 18,8 11,0 «Sniffet» 8,3 6,7 5,5 Amfetamin og lignende 1,2 3,9 3,2 Kokain/crack 0,5 2,5 2,4 LSD (1994) 0,4 1,8 0,6 Ecstasy (1994) 0,3 3,0 1,8 GHB (2001) - 1,1 0,6 Heroin og lignende 0,5 0,6 0,6 Rusmiddel satt med sprøyte 0,3 1,6 0,6 Årstall i parentes gjelder eldste dataregistrering. (Kilde: Sirus; Rusmidler i Norge 2007) 4.0 RUSMIDDELSITUASJONEN I TINN Tinn kommune foretok en Ungdata-undersøkelse som NOVA (Norsk institutt for forskning om velferd, oppvekst og aldring) gjennomførte i samarbeid med Tinn kommune forsommer og høst Kompetansesenter rus region sør, Borgestadklinikken (KoRus - Sør) har utarbeidet rapporten. Undersøkelsen fra Tinn omfatter flere områder av ungdommenes liv: Foreldre og venner Trivsel og tilfredshet Fritidsaktiviteter og tidsbruk Trening og kosthold Skolekonflikt og skulk Mental helse Atferdsproblemer, vold og mobbing Rusmiddelbruk og tilgjengelighet Undersøkelsen ble gjennomført blant fire årskull: 8. klasse, 9. klasse og 10. klasse på ungdomsskolene i kommunen (forsommer 2011) og videregående kurs 2 i kommunen (høst 2011). Denne undersøkelsen følger planen som eget vedlegg. 6

7 4.1 ALKOHOLOMSETNING Salg av alkohol i dagligvarehandel er anslått til liter for Det er gitt skjenkebevilgning til 23 serveringssteder, i tillegg kommer festivaler og andre arrangementer. Retningslinjene ved salg av alkohol og oppfølging av dette foreligger i Alkoholpolitiske retningslinjer. 4.2 NARKOTIKARELATERT PROBLEMATIKK NAV foretok våren 2011 en kartlegging av personer over atten år med rus og psykiatri problematikk. Inngangsvilkåret var at denne problematikken førte til nedsatt funksjonsevne. Til kartleggingen ble kartleggingen BrukerPlan benyttet. Det var en øyeblikks kartlegging basert på saksbehandlers skjønnsmessige vurdering. 30 personer ble kartlagt, og det tilsvarer 0,623 % av befolkningen over 18 år. Disse personene er kjent i NAV og har vært, eller er, brukere av NAV, og vil ikke gi ett korrekt bilde av rusmiddelsituasjonen i hele kommunen. I kartleggingen var 80 % menn og 20 % kvinner. 10 % var mellom 18 og 24 år. 30 % har barn, hvorav 6.67 % har en andel omsorg for barn. Rusprofil av de som har liten til ingen kontroll på rusingen: Rusmiddel Underkategori av rusmiddel Andel % Alkohol 6,7 Cannabis 13,3 Opiater Metadon 6,7 Sentralstimulerende 16,7 Amfetamin 16,7 Metaamfetamin 13,3 Andre sentralstimulerende 3,3 Legemidler* 13,3 Annet rusmiddel 3,3 *ikke foreskrevet av lege, midler som er anskaffet illegalt. Andel som injiserer er 30 %. 7

8 Andel med dobbeltdiagnose problematikk er 80 %. Andel personer med sterkt nedsatt funksjonsevne med rus og psykiatri i flere varianter under 25 år er 25 %, mellom 25 og 29 år er 12,5 %. Av disse er 25 % kvinner. Av disse kom kartleggingsverktøyet at 13,3 % var i akutt fare for liv. Det som kom frem i kartleggingen og som virket klart negativt inn på resultatene var mangler på aktivitet Vi ser også at boligproblematikk har en sterk påvirkning på en persons funkjsonsnivå. 5.0 STRATEGIER OG MÅL Bidra til at Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Psykiatriplan og Alkoholpolitiske retningslinjer samordnes til en plan, underlagt Helse- og omsorgsplan for Tinn kommune. Sikre at brukeren får et best mulig helhetlig og faglig godt tilbud, hvor brukeren selv deltar og ansvarliggjøres i arbeidet med å finne løsninger på egne problemer. Hindre at enkeltpersoner eller grupper i faresonen skal videreutvikle sine problemer. Alle som har ansvar for og jobber med barn og unge i kommunen må spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet. Bidra til å bedre kommunens helhetlige botilbud. Brukerne blir tatt med på råd ved utforming eller endring av tjenestetilbud. Tjenesteutøverne har fokus på forebygging, tilrettelegging og mestring i praksis Når behov vurderes, vedtak skrives og tjenester utøves, rettes oppmerksomheten mot muligheter og motivasjon for mestring hos den enkelte bruker. Sette brukerens behov i sentrum. Legge til rette for at brukerne kan medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Legge til rette for reell brukermedvirkning for alle. Gi brukeren den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i sin situasjon og innholdet i den tjenesten som skal ytes. Etablere arenaer for sosial trening, nettverksbygging og meningsfylte aktivitetstilbud. Bidra til å øke tjenesteyternes kompetanse på rus. 8

9 Bidra til å gi et bedre og mer effektivt behandlings-, etterverns- og omsorgstilbud til rusmisbrukere. Bidra til samarbeid med pårørende. Bidra til at pårørende får nødvendig informasjon og veiledning om kommunen sitt tilbud til disse. 6.0 TILTAK 6.1 EKSISTRENDE TILTAK: Tverretatlig gruppe for barn og unge SLT og politiråd (Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet.) Prosjekt «Styrking av innsats mot barnefattigdom» Rusundersøkelse blant barn og unge i Tinn (Nasjonal standard) BrukerPlan (Kartlegging av personer med rus- og psykiatriproblematikk) Nattevandrere (Røde Kors) Transport hjem for en 50-lapp MOT Holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. Kvalifiseringsordningen (NAV) Rehabiliteringsteam Koordinerende tillitsperson (Samarbeid NAV og psykiatritjenesten) Inn på tunet Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 6.2 NYE TILTAK Bidra til å utarbeide en helhetlig plan for rus og psykiatri. Herunder kartlegging av rusmiddelavhengige ved å benytte BrukerPlan årlig. Kreve aktivitet etter individuell vurdering til alle som mottar økonomisk sosialhjelp. Oppdatere kompetansen om rusmidler og skadevirkninger av rusmisbruk hos alle som jobber med barn, unge og rusmisbrukere. Bidra til at rusavhengige får et bedre botilbud. 9