HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Transkript

1 HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD INNLEDNING Lovgivning Lister regionens arbeid med planen BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Illegale rusmidler og vanedannende legemidler BESKRIVELSE OG UTVIKLING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I LISTER KOMMUNENE Kartlegging Politi Barnevern Ungdomsskole Videregående skole Helsestasjon Ungdomsundersøkelse Psykisk helse NAV Kommunelege Hjemmebaserte tjenester Alkoholforbruk i Lister kommunene Bruk av vanedannende medikamenter RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Nasjonale mål og strategier Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mer forpliktende samhandling Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Lister regionens mål og strategier Forebygging Behandling og oppfølging av rusmiddelavhengige Alkoholpolitikk TILTAK Tiltak forebygging Tiltak behandling og oppfølging av rusmiddelavhengige Alkoholpolitiske tiltak Spesifikke tiltak for den enkelte kommune Farsund Tiltak forebygging Behandling og oppfølgning av rusavhengige Flekkefjord Tiltak forebygging Lyngdal Tiltak forebygging

3 Tiltak behandling og oppfølging av rusmiddelavhengige Kvinesdal Tiltak forebygging Tiltak behandling og oppfølging av rusmiddelavhengige Sirdal Tiltak forebygging Tiltak behandling og oppfølging av rusmiddelavhengige Hægebostad Tiltak forebygging Tiltak behandling og oppfølging av rusmiddelavhengige ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Lister kommunenes arbeid med alkoholpolitiske retningslinjer Kommentarer til punktene i retningslinjene GJENNOMFØRING AV PLANEN Samarbeid Økonomi Evaluering og rullering av planen REFERANSER Vedlegg 1 Alkoholpolitiske retningslinjer Vedlegg 2 Reaksjonsformer for brudd på salgs- og skjenkebestemmelser Vedlegg 3 Alkoholpolitiske retningslinjer med saksutredning Vedlegg 4 Diverse artikler; Sirus Vedlegg 5 Kommunerapport; Sirus Vedlegg 6 Totaloversikt på beslag og kjennskap til bruk av illegale rusmidler Vedlegg 7 Totaloversikt antall solgte liter alkohol i Lister Vedlegg 8 Beskrivelse av forebyggende tiltak 3

4 FORORD Etter alkohollovens 1-7d er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Kommunene i Lister ble utfordret av Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken til å skrive en interkommunal helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunene i Lister skrev samarbeidsavtale, og arbeidet med planen startet opp mars Denne planen er resultatet av det interkommunale samarbeidet. I de fleste tilfeller er det naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikk i sammenheng. Det betyr at man må se de rusmiddelpolitiske utfordringene i sammenheng, prioritere forebyggende tiltak og hjelpetiltak ut i fra kommunenes situasjon og behov. Rusmiddelproblemer er sammensatt. Dette tilsier at en rusmiddelpolitisk handlingsplan både bør være tverrfaglig og tverretatlig, samt på tvers av kommunegrensene. Den bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Dette innebærer alle typer forebyggende tiltak, som for eksempel bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusavhengige. Hensikten med en rusmiddelpolitisk handlingsplan er å: sikre at kommunens ruspolitiske arbeid sees i sammenheng redusere sosiale- og helsemessige problemer knyttet til rus fremme helhetstenkning i holdningsskapende og forebyggende arbeid videreutvikle tverrfaglig samarbeid Arbeidsgruppens overordnede mål med planen, er at den skal være med på å: Å forebygge og redusere samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av alkohol og annen rusmiddelmisbruk i Lister regionen. I alkoholpolitikken er det kryssende interesser. Man skal ta hensyn til sosiale og helsemessige forhold, og samtidig se næringsinteressene i alkoholpolitikken. I Norge er det likevel en tradisjon at helse- og sosialpolitiske hensyn har blitt høyt prioritert, og regjerningen anbefaler kommunene å vektlegge det forebyggende arbeidet. I denne planen er det i tillegg lagt vekt på at det rusforebyggende arbeidet i Lister kommunene samordnes og koordineres på en god tverrfaglig og tverretatlig måte. Videre burde tjenestene i dette arbeidet se på alternative løsninger på tvers av kommune grensene, samt vurdere interkommunale samarbeid. 4

5 1.0 INNLEDNING 1.1 Lovgivning Kommunene i Norge er gjennom ulike lover pålagt å gjennomføre en rekke oppgaver innenfor rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989, revidert 1. juli Lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991, nr. 81. Lov om barneverntjenester av 17. juli Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli Lov om vern av smittsomme sykdommer av 5. august 1994, nr. 55. Lov om psykisk helsevern av 2. juli Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011, nr. 30 Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011, nr. 29 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18. desember januar 2004 ble det i Norge gjennomført en rusreform. I praksis betyr dette at ansvaret for å tilby behandling for rusmiddelmisbruk ble overført fra fylkeskommunen til staten ved de regionale helseforetakene. Statlige myndigheters mål er at behandling av rusmiddelavhengige skal utvikles til en tverrfaglig spesialisttjeneste, som fokuserer på helhetlig og individuell basert tilnærming, der både sosialfaglige og helsefaglige perspektiver skal vektlegges. Rusavhengige ble også gitt samme rettigheter som andre pasienter, etter pasientrettighetsloven. Denne gruppen fikk også lovfestet rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven. Sosialtjenestens ansvar ble ikke endret, og tjenesten har fortsatt ansvaret for å tilby og iverksette tiltak utenfor institusjon. Kommunen har videre ansvaret for å henvise rusmiddelavhengige til behandling og helsetjenester ved behov. Det skal også tilbys hjelp til nærmiljøet til den rusavhengige, og vedkommende sin familie. I perioden 2007 til 2010, med forlengelse til 2012, har det foregått en opptrapping innen for rusfeltet, kalt opptrappingsplanen. Denne planen omfatter hele rusområdet, og inneholder tiltak innenfor forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Gjennom opptrappingsplanen skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for ut fra de fem hovedmålene i planen: Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mer forpliktende samhandling Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende 1.2 Lister regionens arbeid med planen Kvinesdal kommune søkte om midler fra Kompetansesenter rus region sør for å skrive en ny rusmiddelpolitisk plan for kommunen. Kompetansesenter rus region sør ga midler til en ny plan, under forutsetning av at det ble utarbeidet en interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan i Lister. Dette ble tatt opp med rådmennene i Lister og politisk vedtatt i hver enkelt kommune. Sirdal kommune har gått med på avtalene, men vil ta en politisk beslutning om å vedta planen, når den er ferdigstilt. Avtalen om helhetlig interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan ble inngått mellom Kompetansesenter rus region sør og kommunene i Lister. 5

6 Planen er laget med utgangspunkt i eksisterende planer i kommunene, felles alkoholpolitiske retningslinjer for Lister, samt en ny kartlegging av nå-situasjonen i Listerregionen. Det ble bestemt at planen skal inneholde tre hovedområder med tiltak, disse er forebygging, behandling og oppfølging av rusavhengige samt alkohol politiske tiltak. Planen vil også inneholde en spesifikk tiltaksdel for hver enkel kommune. Arbeidet i prosjektperioden har bestått av kartlegging i kommunene, innhenting av informasjon i kommunene i form av møter i arbeidsgruppe og ressurspersoner i kommunene, drøfting av både eksisterende tiltak og forslag til nye tiltak, samt kompetanseheving og erfaringsutvekslinger på seminar i regi av Kompetansesenter rus region sør, Borgestadklinikken Arbeidsgruppen har bestått av en representant fra hver av de seks Lister kommunene. Hvilken person i kommunene som skulle sitte i arbeidsgruppen ble bestemt internt i kommunene. Arbeidsgruppen har bestått av følgende: Anita Abrahamsen SLT koordinator Farsund Toralf Førland soneleder Psykisk helse Flekkefjord Trine Aunevik SLT koordinator Lyngdal Terese Vidringstad ruskonsulent Kvinesdal Jorunn Tonstad/Eliane Husistein rus/psykiatri Sirdal Terje Bakken rus/barnevern Hægebostad Linda Aanesen Slettebø Lister Rusteam (prosjektkoordinator) I etterkant ser man at det har vært svært hensiktsmessig å ha medlemmer i arbeidsgruppen som jobber med rus, samt medlemmer som arbeider mot et mer forebyggende aspekt. Arbeidsgruppen valgte å organisere arbeidet innad i sine kommuner med egne grupper, disse gruppene har vi kalt ressursgrupper. Gruppene har vært bidragsytere i forbindelse med planarbeidet, spesielt i kartleggingsfasen og tiltaksfasen. Arbeidsgruppen valgte i fellesskap at ressursgruppen skulle bestå av personer fra følgende tjenester/etater: Politi Barnevern Helsestasjon/familiesenter Kommunelege/legevakt Skole; Ungdomsskole/Videregående skole SLT Kultur NAV Psykiske helsetjenester Kommunenes salgs- og skjenkeansvarlige ble holdt utenfor denne gruppen, da vi valgte å organisere arbeidet på en slik måte at prosjektkoordinator opprettet en egen arbeidsgruppe med alle salgs- og skjenkeansvarlige i Lister kommunene. Denne arbeidsgruppen jobbet med de alkoholpolitiske retningslinjene. Dette arbeidet kan leses mer om under kapittel

7 2.0 BESKRIVELSE AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, og denne vil normalt speiles i lokale forhold. Med rusmidler mener vi her alkohol, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus. 2.2 Alkohol Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra SIRUS 1 viser til at det er mellom og stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010). En kvinne regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren alkohol 2 hver dag i gjennomsnitt, og en mann om han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. Stordrikkerne er mest utsatt for problemer og skader som følge av sitt alkoholforbruk. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessante: Totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Vi finner at desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen, desto flere storforbrukere og desto større omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt sentralt mål for forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Totalomsetningen av alkohol har vist en økende tendens siden 1993, bortsett fra i , hvor det var en liten nedgang. I 1993 var totalforbruket 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I 2009 var totalforbruket 6,68 liter ren alkohol. Figur 1 viser den årlige økningen i totalomsetning fra 1999 og fram til og med Av figuren framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin øker mest (Edland-Gryt 2010). 1 Statens institutt for rusmiddelforskning cl ren alkohol tilsvarer 0,25 liter brennevin eller vel ei hel flaske vin eller vel 2 liter pilsnerøl. 7

8 Figur 1 Ren alkohol pr. innbygger over 15 år * Inkluderer rusbrus ( SIRUS gjennomfører årlige spørreundersøkelser om bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom i alderen år. Disse undersøkelsene viser at omtrent 80 % av ungdommene har drukket alkohol noen gang (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Debutalderen har vært mer eller mindre stabil over flere tiår. Siden årtusenskiftet har gjennomsnittsalderen for første gangs bruk av alkohol vært mellom 15 og 15,5 år (ibid). Øl var den drikkesorten flest oppgav å ha drukket. Andelen jenter som oppgir å ha drukket alkohol har vært større enn andelen gutter i de senere årene, men gutter har fremdeles et høyere konsum enn jentene. Dette kan forklares ved at de drikker større mengder når de drikker eller at de drikker oftere, eller begge deler. Samtidig ser vi at jentenes alkoholforbruk nærmer seg guttenes. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre gjorde på samme alder. I perioden sa nesten to av tre ungdommer at de hadde vært beruset i løpet av de seks siste månedene. Det var en noe større andel jenter enn gutter som oppgav at de hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene, mens det var flere gutter enn jenter som oppgav å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de seks siste månedene. Alkoholbruk siste 4 uker har vært relativt stabil i perioden , og ca. 60 % av åringene sa de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 4 ukene (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Hvis vi ser på aldergruppen år, så har beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk økt fra 3,98 liter ren alkohol i 1994 til 6,24 liter i 2008 ( Det drikkes også betydelige mengder uregistrert alkohol i Norge, i form av legalt tilvirket hjemmelaget øl eller vin eller illegalt hjemmebrent brennevin, i tillegg til smuglervarer og alkohol importert i forbindelse med utenlandsreiser. I Norge antas det uregistrerte forbruket å utgjøre ca % av totalforbruket (Rusmidler i Norge, 2009). 8

9 Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer på hverdager, bl.a. i forbindelse med mat og ved kulturelle anledninger. En økende middelklasse med god økonomi bidrar også til økt salg av alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge de siste årene, når vi justerer for kjøpekraften. Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere gjennom økning i antall skjenkesteder. Antall skjenkesteder totalt i Norge har økt fra i 1992 til i Andelen som har skjenkebevilling for gruppe 3 (høyst 60 % vol) er nå 83 %, mens den i 1992 var på 40 %. Antall vinmonopol har økt fra 109 i 1992 til 248 i Antall salgssteder har gått noe ned i perioden dette skyldes nedgang i antall dagligvareforretninger. Det er vanskelig å fastslå de eksakte kostnadene samfunnet påføres som følge av alkoholmisbruk. Samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik laget en beregning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i 2004 som viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen. De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak, men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus. Det anslås at det ferdes sjåfører i trafikken hver dag under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Tallene er usikre, og det er grunn til å tro at dette er et moderat anslag. Undersøkelser viser at to av tre drepte sjåfører er påvirket av rusmidler (Actis, 2008). I 2008 var det 387 dødsfall i Norge som skyldes bruk av alkohol som underliggende dødsårsak (Edland-Gryt 2010). I disse tallene ligger ikke dødsfall som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har vært med i bildet. Av 27 personer som begikk drap i Norge i 2009, var gjerningspersonen påvirket av rusmidler i omlag 50 % av tilfellene ( Alkohol er også det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir Rapport 06/2005). Alkohol beveger seg lett over i morkaken og finnes i fostervannet når den gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt skadelig for hjernens og sentralnervesystemets utvikling, og gir økt risiko for abort, fosterdød, redusert fostervekt, for tidlig fødsel, krybbedød, misdannelser, forstyrrelser i tenkeevnen, atferdsproblemer og i verste fall føtalt alkoholsyndrom (FAS), som er en av de hyppigste årsaker til mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av graviditeten, og man kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folkehelserapport 2010/2: 29). 9

10 2.3 Illegale rusmidler og vanedannende legemidler Selv om de totale helseskadene og sosiale problemene knyttet til alkoholbruk er langt større enn de knyttet til narkotikabruk, mener befolkningen at narkotikabekjempelse er det myndighetene bør satse på. Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Blant annet av den grunn er det vanskelig å få fram pålitelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser av ungdom i alderen år, noe som kan gi en pekepinn på utviklingen på dette området. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5 % at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har også vært en klar nedgang, fra årtusenskiftet og frem til 2008, i andelen som stiller seg positive til legalisering av cannabis og som sier at de ville prøvd cannabis dersom det var legalt. En liten prosentandel av ungdommene i alderen år oppgir at de noen gang har brukt andre illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir flest å ha sniffet, ca. 5,1 % i Tendensen for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy, er den samme som for cannabis. Det var en liten økning i andelen som oppgav bruk av disse rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen som oppgir bruk av slike rusmidler ( Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var , hvorav holdt til i Oslo og holdt til utenfor Oslo (Amundsen, 2010). Det er i hovedsak heroin (ca. 85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i Norge ( Fra midten av 1980-tallet og frem til årtusenskiftet økte antall narkotikarelaterte dødsfall i Norge, med en topp på 338 dødsfall i 2001 i følge tall fra Kripos. Etter dette har antallet gått ned, og i 2009 døde 183 personer som følge av narkotikabruk ( Narkotikadødsfall i Norge er i hovedsak relatert til inntak av heroin, og der stoffet er inntatt gjennom injisering (røyking av heroin medfører en vesentlig lavere risiko for dødsfall). Injisering er en spesielt risikofylt måte å innta narkotika på, og de høye tallene for antall overdosedødsfall i Norge er et uttrykk for dette. Overføring av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt skjer også lettere ved injisering enn ved andre inntaksmåter. Det er vesentlig flere narkotikadødsfall blant menn enn kvinner. Det antas at kvinneandelen blant injeksjonsmisbrukerne utgjør ca. 1/3, mens kvinneandelen blant dødsfallene de siste årene har vært prosent. En grunn til at antallet som dør som følge av overdose har gått ned de siste årene, kan være den store økningen i antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1998 og fram til i dag ( Substitusjonsbehandling med metadon ble gjort til en landsdekkende behandlingsform for opioidavhengighet fra I 2009 var det pasienter i behandling ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge. Det var nye personer i behandling dette året, mens 279 stod på venteliste. Det har vært en jevn økning i antall LAR-pasienter fra 1999, hvor det var 719 personer i behandling ( Helsedirektoratet har anslått at ca mennesker med opioidavhengighet vil kunne dra nytte av LAR i Norge, men anslaget er usikkert. 10

11 Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser etter straffelovens 162 og legemiddelloven har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til Etter dette har antallet sunket noe ( Figur 2 Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser Det er også viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden fra 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler, mens det fra har holdt seg ganske stabilt ( Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er skjult misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om ( Det er viktig å huske at rusmiddelproblematikk som følge av bruk av alkohol/narkotika/ legemidler - rammer hele familier, og spesielt barn. Helsedirektoratet anslår at minst barn i Norge vokser opp i familier som sliter med rusproblemer. Dette er barn som ofte må ta på seg en voksenrolle og ta ansvar for seg selv og andre familiemedlemmer. Dette er en gruppe som er risikoutsatt for selv å utvikle rus- og psykiske problemer. 11

12 3.0 BESKRIVELSE OG UTVIKLING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I LISTER KOMMUNENE 3.1 Kartlegging Alle Lister kommunene har i forbindelse med tidligere planer gjennomført kartlegginger i sine kommuner. Da kommunene ikke har skrevet og gjennomført kartlegginger samtidig tidligere, samt at kommunene i kartleggingen har innhentet funn og data fra ulike tjenester og etater, valgte arbeidsgruppen for interkommunal plan å gjennomføre en felles kartlegging når vi skulle i gang med arbeidet. For å få en ønsket oversikt over rusmiddelsituasjonen i Lister kommunen ble en intervjuguide utarbeidet av Kompetansesenter Rus Sør, benyttet. Det er tall og data fra denne kartleggingen, samt tall fra Reseptregisteret og data fra ungdomsundersøkelser i Farsund, Lyngdal, Sirdal og Hægebostad som danner grunnlag for vurderingen av rusmiddelsituasjonen i Lister kommunene. Farsund og Lyngdal gjennomførte i begynnelsen av 2011 en ungdomsundersøkelse fra Ungdata på ungdoms- og videregående skoler i Farsund og Lyngdal. Undersøkelsen er finansiert av Farsund og Lyngdal kommune, og utført av forskningsinstituttet NOVA. I Lyngdal var svarprosenten på 85 prosent, fordelt på alle ungdomsskoleelever og elever første år på videregående skole i Lyngdal. Det var jevn kjønnsfordeling. I Farsund var svarprosenten på 82 % på ungdomsskole og på videre gående skole var svarprosenten 72 %. Her det en forholdsvis jevn kjønnsfordeling på ungdomskolen, mens det på videregående skole var høyere prosentandel gutter som besvarte undersøkelsen, enn jenter. Sirdal og Hægebostad laget selv undersøkelsen sammen med Audnedal, Marnadal og Åseral, som også ble gjennomført i første halvdel av 2011, de hadde en samlet svarprosent på 92 % (ungdomskole). Denne undersøkelsen har blitt kjørt i alle 10 klasser og 2 trinn på videregående. Vi har valgt å utelukke svarene fra videregående, da det var en svært lav svarprosent, og den ikke vil kunne være representativ. Noen av tallene i denne undersøkelsen vil gjelde for alle kommunene som har vært med i undersøkelsen. Flekkefjord og Kvinesdal har de siste årene ikke gjennomført noen ungdomsundersøkelser, og er derfor ikke representert med egne tall. Det er imidlertid vurdert dit at data fra ungdomsundersøkelser fra Farsund, Lyngdal, Sirdal og Hægebostad er representativt for Lister regionen. Dette kan man si på bakgrunn av hva ungdomskolene og videregående skoler i Lister har svart i kartleggingen. Ikke alle tjenestene i alle kommunene har besvart kartleggingen. Vi har likevel valgt å ta med data fra tjenestene, da svarene fra de andre kommunene er forholdsvis like og derfor representative for Lister regionen Politi Tall fra politiet viser at samtlige Lister kommunene i 2010 lå lavere enn normalt når det kommer til å kjøre i ruspåvirket tilstand. Det er også svært få saker hvor rus har vært en medvirkende faktor i følge data fra politiet. Farsund, Flekkefjord, Lyngdal og Kvinesdal ligger noe høyere på statistikken i forhold til utrykning til husbråk/ordensforstyrrelse, enn Sirdal og Hægebostad. Farsund skiller seg ut fra de andre kommunene når det kommer til antall anmeldte voldstilfeller der rus er involvert, hvor de i 2010 hadde 46 episoder. Dette er 12

13 noe høyere enn normalt, vanligvis ligger den på ca 30 i snitt pr. år. De andre Lister kommunene har betydelig lavere tall enn dette. Politiet i Listerkommunene sier at sakene de har i all vesentlighet gjelder personer bosatt i kommunene. De som lager støy i turistsesongen er de bosatte ikke turistene. I Sirdal kommune er imidlertid 50 % av sakene i forhold til bosatte i kommunen. Cannabis/marihuana er det illegale stoffet som det blir gjort flest beslag på, og som man har kjenneskap til bruk i Lister kommunene. Når det gjelder andre illegale rusmidler er det i gjennomsnitt 2-3 beslag som har blitt gjort i forhold til amfetamin, illegale medikamenter og anabole steroider. Flekkefjord kommune har som eneste kommune i Lister gjort beslag både på Ectasy/GHB og heroin. For å se en totaloversikt på beslag og kjennskap til bruk av illegale rusmidler, se vedlegg 6. Når det gjelder utviklingen av rusmiddelsituasjonen i Lister de siste 3 5 årene, svarer samtlige polititjenester i Lister at det ser ut til å være en positiv utvikling i forhold til at det er lite rekruttering til det tunge rusmiljøet. Det ser ut til å være slik at alkohol fortsatt er det største partydopet. Ungdom og bruk av alkohol er relativt vanlig, også blant ungdom under 18 år. Politiet i Lister er fornøyd med samarbeidet med de kommunale etatene/tjenestene, men samarbeide må reguleres i forhold til andre viktige oppgaver som politiet har, på bakgrunn av ressursmangelen i politiet. I Lister regionens kommuner opplever politiet at de ikke har tilstrekkelige ressurser til arbeidet de skal gjøre. I Hægebostad kommune har politiet kun kontortid 3 timer (hver tirsdag), utenom eventuell etterforskning. Den eneste kommunen som har godt bemannet med politiressurser er Sirdal kommune, dette da de har svært høyt antall av turister. Politiet i Flekkefjord ser frem til at kommunen skal få egen SLT koordinator. Politiet i Farsund ønsker og imøteser mer samarbeid med alle kommunale etater og påpeker at politiet kan bidra med og har kompetanse på Ved mistanke om tegn og symptomer til rusmisbruk Barnevern Barneverntjenestene i Lister ble fra 2010 organisert i et interkommunalt samarbeid (Hægebostad har samarbeid med Audnedal). Lister barnevern består av Lister kommunene Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal og Sirdal. Lister barnevern har vært i drift i et godt år, grunnlaget for å se konjunkturer er derfor noe vanskelig. Av de 280 bekymringsmeldingene (sendt fra andre tjenester/etater) omhandlet 75 av meldingene rus som en medvirkende faktor. Når man ser etter begrunnelser i bekymringsmeldinger, undersøkelser og tiltaksbildet, så er rus på linje med vold og psykiatri et av hovedelementene i de fleste barnevernssakene, ofte i kombinasjon med samværskonflikter. Ca80 % av alle meldingene som omhandler rus går videre til en undersøkelse etter Lov om barnverntjenester 4-3. Når det gjelder frivillige tiltak der rus er en medvirkende faktor tar ca30 % i mot frivillige tiltak. Her påpeker Lister barnevern at noen barn blir plassert på bakgrunn av at foreldrene ikke samtykker til frivillige tiltak. Lister barnevern har hatt flere omsorgssaker der rus var en medvirkende faktor. Det var i 2010 flere akuttplasseringer, men ikke alle akuttplasseringene har ført til omsorgssak. I Lister kommunene var det i 2010 tre 13

14 omsorgssaker der rus var en medvirkende faktor, og to frivillige plasseringer. Lister barnevern har også hatt flere saker med rus i svangerskapet. Hægebostad har noe andre tall. I 2010 hadde Hægebostad en bekymringsmelding der rus var en medvirkende faktor, samt en undersøkelses sak. Når det gjelder antatt estimerte foreldre med rusproblemer i kommunen, svarer barnevernet i Hægebostad 10 til 20, som de har indikasjon på. Disse får de imidlertid ikke meldinger på. Når det gjelder eldre barn og ungdommer er høyt skolefravær og generell adferdsproblematikk en gjenganger. Enkelte ganger ligger ruseksperimentering til grunn. Dette betyr ikke at det ikke forekommer mer rusproblemer og/eller bruk av illegale rusmidler, men at barnevernet ikke får inn disse meldingene. Lister barnevern vet at det foregår eksperimentering med rusmidler fra tidlig ungdomsskolealder, men Lister kommunene skiller seg noe fra hverandre. I Lyngdal var det 2010 flere ungdommer som testet ut rusmidler, blant annet var det flere sniffetilfeller. I Farsund har barnevernet kunnskap om at det i noen ungdomsmiljøer testes både rusmidler og seksuell utagering. I Flekkefjord er det utfordringer i forhold til skoleproblematikk knyttet til skulk og ungdommer som strever psykisk. Utviklingen det året Lister barnevern har eksistert, er knyttet til mange bekymringsmeldinger i forhold til foreldre med små barn. Innholdet i meldingene omhandler generelt rus, psykiatri og vold/seksuelle overgrep. Barnevernet er kjent med at det i Flekkefjord kommune, både hos foreldre og ungdom, finnes mye rus og psykiatri problematikk. I Kvinesdal kommune meldes det til barnevernet en del i forhold til rus og alkoholproblematikk. Barnevernet mener imidlertid ikke at de andre Lister kommunene slipper denne problematikken. Tvert i mot kan det tyde på ulik praksis eller kultur for å melde bekymring til barnevernet i forhold til denne problematikken. I Hægebostad opplever man at utviklingen er stabil. Barnevern og politi samarbeider noe om kvelds- og nattilsyn ved arrangementer, og det kan virke som dette har hatt effekt. De største utfordringene Lister Barnevern opplever i forhold til rusproblematikk er knyttet til å ha gode avdekkingsmetoder og oppfølging knyttet til denne problematikken. I 2012 vil barnevernet jobbe ekstra for å tilegne seg gode verktøy og rutiner i forhold til dette, og ønsker opplæring fra Kompetansesenter Rus Sør. I løpet av 2011 skal barnevernet omgjøre en av stillingene til ungdomsarbeider, som blant annet skal jobbe med kjernegrupper og oppsøkende ungdomsarbeid, dette ønsker de å utvide til to stillinger i løpet av Lister barnevern jobber hele veien med å være offensive i forhold til tverrsektorielle samarbeidspartnere, men påpeker at de er avhengige av andre deler av hjelpeapparatet til å bistå familier med behandling, oppfølging og veiledning knyttet til foreldrerollen. I Hægebostad sliter man med mye av samme problematikken som Lister generelt. Rusmiddelproblemene hos barn, unge og voksne er svært skjult og folk sier ikke i fra, samt at det i kommunen er lite politiressurser. Videre savnes engasjement fra andre tjenester i kommunen Ungdomsskole På ungdomskolene i Farsund og Lyngdal ble det i starten av 2011 gjennomført ungdomsundersøkelsen Ungdata (av SLT koordinatorene i kommunene). Kvinesdal ungdomsskole har ikke hatt ungdomsundersøkelser siste årene, men det er et sterkt ønske fra skolen at dette gjennomføres. I Flekkefjord har man ikke rusundersøkelser blant ungdom, men 9 klasse får et helseskjema der spørsmål angående røyk og alkohol blir tatt opp. Sirdal og Hægebostad har ungdomsundersøkelser i 5 kommuners ruskartleggingen, men det er ikke 14

15 skolen som selv gjennomfører denne. Skolene i Lister er av den oppfatning at debutalderen til ungdom ligger rundt ca 14 år, men at jentene ofte er tidligere ute med debuten enn gutter. Skolene får sin informasjon om ungdommenes festvaner fra det de hører ungdommene snakker om på skolen. Før helger hører man mye snakk om fester som skal skje og etter helgen hører man ungdommene snakke om festene de har vært på. I forhold til ungdoms alkoholforbruk, har skolene i Lister observert mye likt. Ungdommen drikker både øl, vin, rusbrus og sprit. I Kvinesdal har skolen observert en drikkekultur som skiller seg fra de andre kommunene. Skolen melder at ungdom ofte møtes tidlig på ettermiddag og begynner å drikke, for så å slutte tidlig på kvelden. Ellers sier en av ungdomskolene i Farsund at de opplever mindre fester nå enn tidligere, men ikke nødvendigvis at konsumet har minket; kun antall fester. Ingen av ungdomskolene i Lister har observert bruk av illegale rusmidler. Når det gjelder utviklingen de siste årene, er skolene noe uenige i utviklingen. En ungdomsskole i Farsund og en i Lyngdal mener det har vært en positiv utvikling, og en minskning i drikking blant ungdom. Flekkefjord mener det er forskjell fra kull til kull, men at det ikke er noen trend på særlig endring. Kvinesdal ungdomsskole mener utviklingen er nokså lik, men det kan se ut som at debutalderen synker. Den andre ungdomskolen i Lyngdal mener det har vært en markant økning ved at drikking har blitt mer vanlig blant ungdommer som tidligere ikke ville bruke alkohol. Alkohol og rus er tema som inngår i Kunnskapsløftet, disse temaene skal derfor undervises i og jobbes med i RLE, naturfag og samfunnsfag. Ungdomskolene i Lister har ulike forebyggende tiltak. Flere av skolene er med i Fri, noen av skolene er MOT skoler og har tidligere vært med i Kjærlighet og grenser. Noen skoler har tidligere vært MOT skoler og savner dette, samt mer samarbeid med politiet. I Hægebostad har de en introduksjonsdag for elever på 8 trinn med ski og slalåm, dette er midler fra barneverntjenesten. På 9. trinn har de et opplegg som går på psykisk helse. Ungdomskolene i Lister har forskjellige rutiner i forhold til en elevs rusmiddelbruk. De fleste av ungdomsskolene tar kontakt med foreldrene, eventuelt politi, helsesøster, barnevern og andre instanser som er aktuelle. Ungdomskolene i Flekkefjord og Kvinesdal har egne grupper i kommunen som jobber blant annet i forhold til dette (Basisgruppe i Flekkefjord og Ressursgruppe i Kvinesdal). I Farsund og Lyngdal arbeides det med å opprette kjernegrupper. Når det gjelder skolens rutinerom bekymring i forhold til foreldres rusmisbruk, så har ingen av skolene i Lister klare rutiner på dette. Flere etterlyser gode rutiner på dette feltet. Skolene er imidlertid alle enige om at de ville tatt kontakt med barnevernet og eventuelt sendt en bekymringsmelding. I Sirdal har de fulgt opplegget Barn i rusfamilier, og skolen føler dette var et godt tiltak. Skolene generelt savner samarbeid med politiet, samt tetter og bedre samarbeid med barnevernet. Videre ønskes det mer kompetanse i forhold til rus. I Flekkefjord savner de en ruskoordinator som kan ha oversikt og kontakt med de andre tjenestene og brukerne; som koordinerer rusarbeidet i kommunen Videregående skole Ved Lister videregående skole har ingen av avdelingene hatt egne rusundersøkelser, men noen av avdelingene (i Farsund og Lyngdal) har vært med på Ungdata undersøkelsene. I forhold til debutalder sier skolene at de har inntrykk av at jentene og guttene debuterer likt. Noen av 15

16 avdelingene mener gutter muligens debuterer noen tidligere. Når det gjelder skolens observasjoner av elevenes alkoholbruk sier skolen at det registreres at det festes i helgene og på fritiden, men muligens mindre enn før. Videregående skoler med internat har regler som gir forbud mot alkohol på internatområdet, og omfanget er ikke så stort. På videregående i Sirdal har skolen god grunn til å anta at alkoholforbruket er lavt når det er sesong. Idrettsutøvere som blir tatt for bruk av alkohol får sanksjoner. Det observeres svært lite i forhold til illegale rusmidler. Det har på noen av skolene muligens vært noe bruk av hasj. De videregående skolene i Lister har ulike rutiner når det gjelder bekymring i forhold til elevers rusmiddel bruk. Skolene i Lister opplyser at det tas kontakt med foreldrene hvis eleven er under 18 år, er de over 18 år tar de kontakt med eleven selv. Er det snakk om illegale rusmidler kontaktes politiet. Lister videregående i Flekkefjord har eget reglement ved mistanke om beruselse og endret adferd, samt et tverrfaglig team som består av lærer, rektor, rådgiver og skolehelsetjeneste (lege og helsesøster). Utviklingen i forhold til ungdom og rusmidler er stabil og kanskje noe nedadgående, har skolene inntrykk av. Det kan imidlertid også avhenge av årskull; noen årskull er roligere enn andre. Skolene har forskjellige forbyggende tiltak, generelt har skolene holdningsskapende tema som tas opp jevnlig i norsk og samfunnsfag, samt besøk fra politi. KVS i Lyngdal har et seminar om illegale rusmidler. I Sirdal nevner de totalforbud mot alkohol på alle skoleturer, som et forebyggende tiltak. Skolene ønsker seg mer kompetanse på rus, samt at det er viktig for skolene å vite hvem de skal ta eventuelle bekymringer videre til (av tjenester) Helsestasjon Helsestasjonen har sjeldent ungdommer som har henvendt seg til dem med spørsmål om rus. Tema rus kommer imidlertid opp i andre samtaler ungdommer kommer til helsestasjonen for. Når ungdom tar opp dette tema er det ofte spørsmål i forhold til egen uttesting av alkohol, hvor farlige rusmidler er, hvilken virkning de ulike rusmidlene har og lignende. Ungdommene som snakker med helsesøster, mener ofte selv at de ikke har et problematisk forhold til rusmidler ungdommene bagatelliserer ofte bruken av rus, mens helsestasjonen kan oppleve ungdommens bruk av rusmidler som problematisk. Det er lite eller ingen registrering av ungdom og bruk av illegale rusmidler. Helsestasjonene er av den oppfattelsen at alkohol er rusmiddelet som ungdommen i Lister benytter seg av. Helsestasjonene opplever liten kontakt fra skolene i forhold til bekymring om ungdoms rusmisbruk. Skolene kan godt ta kontakt for andre ting, blant annet fravær, og så kan rus komme opp i den sammenhengen. Utviklingen de siste tre til fem årene har vært stabilt, men at det varierer noe fra år til år. Det påpekes imidlertid at debut alderen er på vei nedover i forhold til alkohol. Når det gjelder graviditet og rusmisbruk så har besvarelsen variert fra kommune til kommune. Hægebostad og Lyngdal helsestasjon har ikke hatt noen gravide rusavhengige i Flekkefjord og Farsund helsestasjon sier de har hatt gravide rusavhengige. I Farsund ble dette meldt til NAV, som fulgte videre opp derfra. Flekkefjord helsestasjon har en 0-tolereanse i forhold til graviditet og rus. Jordmor har kurs og oppfølging av gravide, og da blir det informert om rus/alkohol og skadelige effekter. Alle gravide i Flekkefjord skal få et kartleggingsskjema om rus (TWEAK), og dette mener helsestasjonen i Flekkefjord kunne vært felles for Lister kommunene. 16

17 Helsestasjonene i Lister er alle enige om at de ønsker mer samarbeid mellom tjenestene i kommunen. Behovet for jevnlig samarbeidsmøter med blant annet skole og politi er ønskelig. I Flekkefjord savner de en ruskoordinator som kan ha oversikt og kontakt med de andre tjenestene og brukerne; som koordinerer rusarbeidet i kommunen Ungdomsundersøkelse Resultatet viser at 53 prosent av ungdommene i ungdomskolen, i Lyngdal, aldri har drukket noen form for alkohol, mens 26 prosent opplyser at de kun har smakt noen få ganger. På videregående skole viser svarfordelingen på samme spørsmål henholdsvis 39 prosent som aldri brukt noen form for alkohol, og 21 prosent har smakt noen få ganger. I Farsund er svarfordelingen slik at 43 prosent aldri har drukket noen form for alkohol, mens 27 prosent bare har smakt noen få ganger. På spørsmål om hvor mange ganger ungdommen har drukket så mye alkohol at man tydelig har kjent seg beruset, de siste seks månedene, er svarfordelingen slik at 73 prosent av Lyngdalsungdommen aldri har gjort dette, ca 10 prosent en gang og 3 prosent svarer mer enn 10 ganger. I Farsund svarte ungdommene på samme spørsmål følgende; aldri 71 prosent, 8 prosent hadde gjort det en gang og ca 6 prosent hadde gjort det mer enn 10 ganger. Ungdomsundersøkelsen i Sirdal og Hægebostad med flere viser at det er en større andel 10. klassinger som har drukket alkohol i år, enn i fjor. 20 % har drukket en gang, 27 % har drukket opp til flere ganger. I Hægebostad svarte 96 % av elevene, i fjor, at de hadde aldri drukket alkohol. I år svarer 73 % at de ikke har prøvd alkohol. I Sirdal har 41 % drukket alkohol. Dette er mindre en i fjor. Flere jenter enn gutter drikker alkohol, i år som i fjor. Andel jenter og gutter som har drukket alkohol har økt likt med 6 % hver, sammenliknet med i fjor. Når det gjelder debutalder (for å ha drukket så mye som en enhet med alkohol) har både Farsund og Lyngdal høyest andel prosent på 14 år, med henholdsvis 14 prosent i Farsund og ca 12 prosent i Lyngdal. Samtidlig svarer 49 prosent i Farsund at de aldri har drukket så mye, og i Lyngdal svarer 55 prosent det samme. Blant dem som drikker er den vanligste måten å skaffe seg alkohol på gjennom venner, dette er likt for Farsund og Lyngdal. 10 prosent, i begge kommunene, oppgir å ha tatt alkohol hjemme. 7 prosent av ungdommen i Lyngdal får alkohol av andre voksne, eller andre voksne kjøper til dem, i Farsund er svarprosenten her 10 prosent. 3 prosent av ungdommene i Lyngdal og 8 % prosent av Farsundsungdommen får alkohol av foreldrene sine. Videre oppgir 10 prosent i Lyngdal og 21 prosent i Farsund at de får lov å drikke av sine foreldre, 71 prosent i Lyngdal får ikke lov å drikke, mens i Farsund oppgir 60 prosent av ungdommen at de ikke får drikke. I begge kommunene svarer hele 19 prosent at de ikke vet om de får lov å drikke. I Hægebostad og Sirdal oppgir ungdommen at debutalder for alkohol er 14.1 år for elevene i 10. klasse. 20 % av elevene som har drukket alkohol, har drukket hjemmebrent.. De fleste av dem som har drukket hjemmebrent bor i Sirdal og en av de andre kommunene som er med i undersøkelsen. 23 % oppgir at det aldri har blitt snakket om alkohol i hjemmet, og de vet ikke om de får lov av foreldre å drikke alkohol. Bare 8 % av deres foreldre oppgir at de ikke har snakket om alkohol med dem. Ungdommene svarer at et opplever betydelig mindre drikkepress nå, enn tidligere år. Når det gjelder alkoholdrikking i nære omgivelser svarer 37 prosent at de har en mor som aldri drikker og 27 prosent har en far som aldri drikker i Farsund. I Lyngdal svarer ungdommen på samme spørsmålet 52 prosent og 42 prosent. Ca 2 prosent av ungdommene i Farsund og Lyngdal svarer at de har en mor og/eller far som drikker daglig. Ungdommene i 17

18 Farsund oppgir at de har foreldre som drikker flere ganger i uka, henholdsvis 2 prosent opplyser mor og 4 prosent opplyser far. På samme spørsmål i Lyngdal er svarfordelingen 2 prosent (mor) og 3 prosent (far). Når det gjelder spørsmål om venners alkoholvaner viser undersøkelsen at andelen som mener venner drikker, er høyere enn andelen som selv sier at de bruker alkohol, og ungdommen tror venner drikker oftere enn ungdommen selv oppgir, dette gjelder for både Farsund og Lyngdal. På spørsmål om ungdommen i løpet av det siste året har brukt illegale rusmidler; hasj/marihuana eller andre narkotiske stoffer, svarer 96 prosent at de aldri har brukt verken hasj/marihuana eller andre narkotiske stoffer, i Farsund. I Lyngdal svarer ungdommen 98 prosent på samme spørsmål. 5 prosent av ungdommene i Farsund og Lyngdal har, en eller flere ganger, i løpet av siste året sniffet (for eksempel lim), mens ca 3 prosent av ungdommene i Lyngdal har brukt enten hasj/marihuana eller andre narkotiske stoffer det siste året. Blant ungdommen i Farsund er svarfordelingen 4 prosent som i løpet av de siste året har brukt hasj/marihuana eller andre narkotiske stoffer. I Sirdal og Hægebostad svarer 115 elever av 118 at de ikke har prøvd andre rusmidler, dvs. 97 %. 3 elever har prøvd andre rusmidler. Alle de elevene som har prøvd andre rusmidler, har også drukket alkohol (tall som gjelder for alle kommunene i undersøkelsen) Psykisk helse Alle psykisk helsetjenestene i Lister har brukere med kombinasjonsproblematikk rus/psykiatri. Det er ikke lett å vurdere dette, men kommunene mener det er store mørketall. Type rusmidler som psykisk helsetjenestene møter på i arbeid med brukere dreier seg om både alkohol, medikamenter og illegale rusmidler. Kommunen i Lister har følgende antall brukere i LAR; Farsund 14, Flekkefjord 8, Lyngdal 11 og Kvinesdal 7, Sirdal og Hægebostad har under 4 brukere. Lyngdal kommune har som en av flere kommuner i Lister valgt å legge utdelingene av LAR til psykisk helse, som gir tjenesten noen utfordringer i forhold til brukerne. LAR utdelingen vanskeliggjør tillitsforholdet mellom tjenesten og brukere, og det blir mer utfordrende å ha samtaler med disse brukerne i forhold til rus. Ingen av de andre kommunene som har LAR utdeling innen for psykisk helse har i kartleggingen nevnt at dette er en utfordring, det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at de ikke ser dette som en utfordring. Flere av kommune i Lister ser utfordringer i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne sine. Dette dreier seg om at brukere ikke klarer å overholde avtaler, som vanskeliggjør planlegging av hjelp og behandling. Brukere er ofte påvirket av rusmidler under samtaler, som gjør det vanskelig å få frem noen temaer. En annen utfordring som dukker opp er få behandlingsmuligheter for brukere i Lister. Dette fører til lange ventetider; når brukere er motivert for behandling er det ventetid, og når det er ledig plass i behandling er ikke brukeren motivert lenger. Sirdal og Kvinesdal tar opp utfordringen med foreskrivningene av A og B preparater, som vanskeliggjør oppfølgingsarbeidet av brukerne. De psykisk helsetjenestene i de resterende kommunene har ikke sagt noe om denne utfordringen, om det er en utfordring i hos dem vites derfor ikke. De psykiske helsetjenestene i Lister mener utviklingen de siste årene har vært forholdsvis stabil. Både Sirdal og Lyngdal har en oppfatning av at det er en noe større bekymring i 18

19 forhold til et ungt miljø som vokser frem. Flekkefjord og Kvinesdal har hatt en pågang av flere LAR-brukere. Flekkefjord har fått LAR-brukere som har flyttet til kommunen og de har også observert en økt tilgjengelighet på sterke illegale rusmidler, samt en økning i omsetning av metadon og subutex/suboxone. Flekkefjord kommune har også opplevd flere dødsfall knyttet til rusmiljøet (i 2010 hadde kommunen fire). Farsund har opplevd mindre pågang, men mener dette muligens kan komme av omorganisering på systemnivå; veien mellom psykisk helse og sosial var kortere før. Psykiske helsetjenester i Lister er alle enige om at de ønsker tettere samarbeid mellom dem som jobber med rusavhengige. Bedre koordinert arbeid i forhold til brukerne. Tjenestene i Lister kommunene må være flinkere til å utnytte hverandres kompetanse. Samt at flere i de psykiske helsetjenestene i Listerkommunene ønsker mer kompetanse på fagfeltet rus. I Flekkefjord savner de en ruskoordinator som kan ha oversikt og kontakt med de andre tjenestene og brukerne; som koordinerer rusarbeidet i kommunen NAV I Lister kommunene er det varierende tall på antall klienter som er i kontakt med NAV, som har rusmiddelrelaterte problemer. I Hægebostad opplyser NAV at de har under fem klienter med rusrelaterte problemer, Sirdal har ca 10, Flekkefjord anslår å ha rundt 30 klienter, mens Kvinesdal, Lyngdal og Farsund alle har mellom 40 til 50 klienter med rusrelaterte problemer. Alderen på klientene er fra 20 årene opp til 60 årene, og det er en klar overvekt av menn som er i kontakt med NAV i forhold til rusproblemer. Alkohol som rusproblem er en gjenganger hos mange av klientene til NAV i Lister. De fleste med omfattende rusproblemer vil etter hvert også slite med sin psykiske helse. Alle NAV kontorene i Lister har brukere med dobbeltdiagnoser. I Lister kommunene generelt har NAV i de siste årene hatt få gravide rusavhengige. Fire av kommunene har hatt oppfølging av ca 1 gravid rusavhengig. NAV har i disse tilfellene gitt oppfølging med urinprøver, oppfølging med hjemmebesøk, ansvarsgrupper og noe samarbeid med andre instanser. Noen av kommunene i Lister gir uttrykk for at de skulle ønske seg bedre og klarere rutiner for samarbeid i forhold til gravide rusavhengige, og generelt i forhold til rus og graviditet. NAV i Lister tilbyr følgende hjelp til brukere med rusmiddelproblemer: Opplysning, råd og veiledning 17 i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se også Helse- og omsorgstjenestelovens kap. 3 (gjeldende fra ). Individuelle plan (Hotjl 7-1. Koordinerende enhet jfr. hotjl 7-3) Samtaler med veileder Ansvarsgrupper Jobb/skole/dagtilbud Støttekontakt og hjelp i forhold til fritid/nettverk Oppfølging Tilbud om deltakelse i selvhjelpsgrupper 19

20 Økonomisk rådgivning Innsøkning til behandling til spesialisthelsetjenesten Bolig og boveiledning Legemiddelassistert rehabilitering Oppfølging fra Lister Rusteam Noen av kommunene i Lister har en boligsosial handlingsplan, men det jobbes nå med å utarbeide en felles boligsosial handlingsplan i Lister. Her burde det vies oppmerksomhet til arbeidet med rusavhengige og bolig, da dette er et området som er utfordrende, både når det kommer til å finne egnede boliger til denne gruppen og få til oppfølging i bolig. Et område som samtlige NAV kontor i Lister mener det burde satses mer på. Når det gjelder utfordringer NAV har i forhold til rusmiddelproblemer hos brukerne sine, så dreier dette seg om utfordringer knyttet til brukerne, men også utfordringer på systemnivå; i forhold til brukergruppen så er de en gruppe som er preget av ustabilitet og liten motivasjon for å endre livssituasjon, samt at de har vanskeligheter med å nyttiggjøre seg tiltak som NAV kan tilby. På systemnivå er det en utfordring at det er svært lange ventetider for å komme inn i langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten, samt at det også er lite behandlingsmuligheter for brukere i fylket. Det nevnes også utfordringer i forhold til utskrivning av B preparater, som vanskeliggjør den praktiske oppfølgingen for blant annet NAV. Utviklingen i forhold til rusmiddelrelaterte problemer i Lister har de siste årene forholdt seg stabilt. Det er lite nyrekruttering til det tunge rusmiljøet. NAV i Lister ønsker mer og bedre samarbeid med andre tjenester i kommunen, blant annet psykisk helse og fastlegene. Om man i møter kan avklare forventninger til hverandres tjenester og ansvarsområder, vil samarbeidet og kommunikasjonen bli bedre og klarere. Man må bli flinkere til å dra nytte av hverandres kompetanse på tvers av tjenester og kommunegrensene Kommunelege Det har vært vanskelig for kommunelegene å svare på spørsmålene i kartleggingen, da det ikke finnes noe register for opplysningene som er ønsket. Det kommunelegene kan si noe om er at det er en stor del som oppsøker lege med rusrelaterte problemer, alt fra ungdommer til eldre. Pårørende kommer også i mange sammenhenger med bekymring i forhold til ektefelle, barn og foreldre. Ofte kommer pasienter til legen i forbindelse med annen problematikk, for eksempel søvnvansker. Det er høyt forbruk av legale B-preparater og smertestillende medikamenter, men grensen mellom bruk og misbruk er vanskelig. Legene er oppmerksomme på dette, da Vest Agder over flere år har ligget høyt på statistikken når det kommer til utskrivning av resepter (B-preparater og smertestillende). Det har derfor vært høyt fokus på dette blant legene. I 2005 drev staten et prosjekt som rettet seg dirkete mot den enkelte lege, og de grepene som ble tatt da begynner nå å vise resultater. Behandling med vanedannende medikamenter er en stor utfordring, da disse medikamentene skal hjelpe pasienten til et akseptabelt liv, samtidig som medikamentene er vanedannende. Utviklingen de siste årene opplever kommunelegene som lite økende og stabil. Det er færre tyngre rusavhengige som tilhører det tunget miljøet. I forhold til medikamenter så vet man at det har vært noe illegal omsetning. 20