Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Transkript

1 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3

2 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Steinkjer kommune i 2005 : Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat : 2005:3 Prosjektnr. : 1683 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Finansieringskilde Prosjektleder Medarbeider Finansieringskilde Referat Sammendrag Emneord : Rusbruk blant unge i Steinkjer kommune : Steinkjer kommune : Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget : Gunnar Nossum : Åse Sandberg : Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget : Steinkjer kommune gjennomførte våren 2005 en spørreskjemaundersøkelse for å kartlegge bruk av rusmidler blant 8.-, 9.- og 10.-klassingene i Steinkjer kommune. Nord-Trøndelagsforskning har analysert dataene og presenterer resultatene fra undersøkelsen i dette notatet. : Norsk : Rusmidler, Ungdom, Misbruk Dato : Oktober 2005 Antall sider : 48 Pris : 50, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Postboks 4057, 7726 STEINKJER telefon: telefaks:

3 i FORORD Steinkjer kommune ved samordningsgruppen for lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) ønsket i løpet av skoleåret 2004/2005 å følge opp ruskartleggingsundersøkelsene som de gjennomførte i 1991 og De tidligere undersøkelsene var det Bjørn Gunnar Ericson og Morten Steine som gjennomførte, og de er utgitt i HiNTs arbeidsrapportserie. Begge disse tidligere undersøkelsene hadde en bredere problemstilling som ønsket å kartlegge ungdommenes livsstil. Undersøkelsen ble, nå som tidligere, gjennomført på ungdomskoletrinnet, altså 8., 9. og 10. klassetrinn. Dette er en periode i de unges liv hvor det er store endringer i forhold til deres rusbruk, noe det er viktig å ha i mente når resultatene leses. Steinkjer kommune ønsket å se resultatene fra denne undersøkelsen i forhold til en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i Verdal og Levanger kommune for ett år siden. Hovedårsakene til dette er at spørsmålene i disse undersøkelsene i stor grad er like og at det er lenge siden de forrige undersøkelsene i Steinkjer ble gjennomført. Vi vil takke Steinkjer kommune og SLT for oppdraget. Bjørn Gunnar Ericson ved SLT har hatt kontakt med ungdomskolene og gjennomført den praktiske datainnsamlingen. Steinkjer, oktober 2005 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn for undersøkelsen Problemstillinger 1 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Prosedyre Databehandling Kommentar til datakvalitet 4 3. RESULTATER Bruk av tobakk Røyking Snus Oppsummering Bruk av alkohol Andeler som har drukket alkohol Debutalder Drikking de siste fire ukene Hjemmebrent Beruselse Hvordan elevene skaffer seg alkohol Drikking blant venner Oppsummering Narkotika Bruk av narkotika Venners bruk av cannabis Tilgjengelighet Holdning til cannabis Oppsummering Fornøydhet Foreldreholdninger Fritidsaktiviteter Kjæreste Hovedkonklusjoner 29 LITTERATUR 31 Vedlegg 1: Spørreskjema

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Prosentandeler som har drukket de ulike alkoholtypene i løpet av de siste 4 uker : Andelen av medelevene som de tror har prøvd cannabis i forhold til de som oppgir at de har prøvd cannabis, fordelt på kommune og klassetrinn : Andelen som driver med de ulike fritidsaktivitetene, fordelt på klassetrinn : Antall ganger ungdomskoleelevene har vært full, i forhold til om de har kjæreste, fordelt på kjønn : Andelen venner som de tror har brukt hasj, i forhold til om de har kjæreste, fordelt på kjønn : Antall ganger ungdomskoleelevene har vært full, i forhold til relativ alder på kjæresten, fordelt på kjønn : Andelen venner som de tror har brukt hasj, i forhold til relativ alder på kjæresten, fordelt på kjønn 28

7 v TABELLER Tabell side 3.1: Røyking, fordelt på kommune og klassetrinn 7 3.2: Snusbruk, fordelt på kommune og klassetrinn 8 3.3: Alkoholbruk, fordelt på kommune og klassetrinn 9 3.4: Gjennomsnittlig debutalder blant de som hadde drukket alkohol, fordelt på kommune og klassetrinn : Hjemmebrent, fordelt på kommune og klassetrinn : Antall ganger full - minimumsestimat, fordelt på kommune og klassetrinn : Hvordan alkohol skaffes, fordelt på kommune og klassetrinn : Drikking blant venner, fordelt på kommune og klassetrinn : Andel som har benyttet de ulike narkotiske stoffene, fordelt på klassetrinn og kommune : Andel som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer, fordelt på klassetrinn og kommune : Andel som har blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene, fordelt på kommune og klassetrinn : Andel som mener de kan skaffe hasj på 2-3 dager, fordelt på kommune og klassetrinn : Legalisering av hasj, fordelt på kommune og klassetrinn : Lyst til å prøve cannabis risikofritt, fordelt på kommune og klassetrinn : Tilfredshet med livet, fordelt på kommune og klassetrinn : Fått smakt alkohol hjemme, fordelt på kommune og klassetrinn : Fått med alkohol på fest, fordelt på kommune og klassetrinn : Foreldrereaksjon på å være full, fordelt på kommune og klassetrinn : Foreldre kjenner vennene, fordelt på kommune og klassetrinn : Samhold i familien, fordelt på kommune og klassetrinn : Kjærester, fordelt på klasse 25

8

9 vii SAMMENDRAG Bakgrunn Steinkjer kommune ønsket å gjennomføre en ruskartleggingsundersøkelse i skoleåret 2004/2005. Dette er en oppfølging av tidligere undersøkelser som kommunene har hatt ansvaret for i 1991 og I de senere årene har NTF hatt ansvaret for flere undersøkelser i ulike kommuner, Steinkjer kommune valgte derfor å benytte omtrent samme spørreskjema som NTF hadde benyttet tidligere. Resultater 80 % oppgir å aldri ha røykt tobakk, dette er om lag ti prosentpoeng høyere enn på Innherred for ett år siden. Andelen daglige røykere (4 %) i vår undersøkelse er lavere enn på Innherred (6 %) og lavere sammenlignet med landsomfattende undersøkelser. For enkelte grupper er det flere som daglig bruker snus enn som røyker. Snusbruken er høyere enn i landsomfattende undersøkelser. Selv om det fortsatt er en mye større andel gutter som bruker snus daglig (8 %), så har også en del jenter begynt å bruke snus daglig (1 %). I Steinkjer er øl den mest vanlige alkoholtypen, omtrent 23 % har drukket øl de siste 4 ukene. Brennevin, cider og rusbrus følger deretter på %, mens vin er minst populært og under ti prosent har drukket det de siste 4 ukene. Hjemmebrent er et vanlig rusmiddel i Steinkjer, blant 10.-klassingene har to av tre smakt hjemmebrent. Dette er færre enn på Innherred for ett år siden, men flere enn gjennomsnittlig i nasjonale undersøkelser. I forhold til vårt minimumsestimat har 10.-klassingene vært full litt over fem ganger, mens 8.- og 9.-klassingene har vært full en gang. Dette er litt lavere enn tilsvarende tall på Innherred for ett år siden. I forhold til nasjonale undersøkelser er cannabisbruken lite utbredt. Mens det i Steinkjer er 3,8 % av 10.-klassingene som oppgir å ha brukt hasj er det tilsvarende tallet i nasjonale undersøkelser på 8,9 %. Mellom en og to prosent oppgir å ha brukt andre narkotiske stoffer, dette er omtrent på samme nivå som tidligere undersøkelser og som landsgjennomsnittet. Cannabis virker å være forholdsvis lett tilgjengelig, i 10. klasse tror nesten 40 % at de kan skaffe hasj på 2-3 dager, noe som er omtrent på samme nivå som på Innherred for ett år siden. Rundt fem prosent mener at omsetning av hasj bør legaliseres og litt flere oppgir at de har lyst til å prøve hasj dersom det ikke var noen fare for å bli arrestert. Dette er litt flere enn i undersøkelsen på Innherred, men betydelig færre enn i landsgjennomsnittet som ligger på rundt 10 %. I mange sammenhenger er en markant forskjell mellom 9. og 10. klasse. Dette gjelder også i forhold til foreldrereaksjoner. F.eks. ville over 60 % av foreldrene til 8.- og

10 viii 9.-klassingene mislikt det meget sterkt at de unge kom hjem full, mens blant foreldre til 10.-klassinger er det tilsvarende tallet under 30 %. Av de opplistede fritidsaktivitetene er TV/data mest populært, med idrett like bak. Det er over 60 % av ungdommene som driver med begge disse aktivitetene. Musikk er fritidsaktivitet for over 40 % av de unge, mens andre fritidsaktiviteter drives av under 20 %. Ungdomskafeen brukes av relativt få. I denne undersøkelsen er det med et spørsmål om ungdommene hadde kjæreste og alder på denne kjæresten. For å se om dette har noen betydning i forhold til rusbruk, har vi sett på hvor mange ganger de har vært full i forhold til om de har kjæreste. Svarene viser at de som har kjæreste har vært full markant flere ganger enn de som ikke har kjæreste. Gjennomsnittet for de som ikke har kjæreste er at de har vært full under en gang, mens gjennomsnittet for de som har kjæreste nå ligger på omtrent fem ganger. Det er spesielt blant de som har eldre kjærester at alkoholbruken er betydelig høyere enn for de som ikke har kjæreste. Gjennomsnittlig har de med eldre kjærester har vært full over fem ganger, og guttene i denne gruppen ligger på over seks ganger.

11 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Steinkjer kommune i regi av SLT-gruppen, ønsket skoleåret 2004/2005 å gjennomføre en ruskartleggingsundersøkelse. Dette er en oppfølging av undersøkelser som Bjørn Gunnar Ericson og Morten Stene gjennomførte i 1991 (NTDH arbeidsrapport nr. 35 (1991)) og i 1995 (HiNT arbeidsnotat nr. 5 (1995)). Disse tidligere undersøkelsene hadde som mål å kartlegge ungdommenes livsstil. Årets undersøkelse er, i likhet med de i 1991 og 1995, såkalte populasjonsundersøkelser. De vil si at samtlige personer i den aktuelle alderen er med i undersøkelsen. Ettersom samtlige personer i den aktuelle gruppen er spurt unngås eventuelle utvalgsfeil. Spørreskjemaet som ble benyttet er et som Nord-Trøndelagsforskning (NTF) har utviklet med bakgrunn i flere tidligere undersøkelser som NTF har gjennomført. Flere av spørsmålene har vi hentet fra SIRUS sine årlige undersøkelser, men spørsmålsformuleringene har blitt endret på bakgrunn av egne erfaringer. Steinkjer kommune hadde et ønske om at det ble tatt med et spørsmål i forhold til fritidsaktiviteter. Det var også ønskelig å ta med et spørsmål som kjærester. Ellers var spørsmålene i store trekk de samme ved denne undersøkelsen som ble benyttet ved en undersøkelse i Innherred samkommune for ett år siden. 1.2 Problemstillinger Følgende problemstillinger ønsket belyst i undersøkelsen: 1. Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Steinkjer kommune? 2. Hvordan er omfanget i forhold til tidligere undersøkelser gjennomført i området og i Steinkjer kommune?

12

13 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Steinkjer kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 887 ungdomsskoleelever i Steinkjer. 387 av elevene gikk ved Egge ungdomsskole og 500 ved Steinkjer ungdomsskole. Vi har svar fra 784 elever, altså fra 88 % av alle elevene. Det antas at frafallet skyldes vanlig fravær. Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om en ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 %. Totalt sett må svarprosenten betraktes som meget bra, men et viktig spørsmål er om de knappe 12 % som ikke deltok, skiller seg vesentlig fra resten. Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt, eller at frafallet er forskjellig fra tidligere undersøkelser. I undersøkelsen som ble gjennomført i 1995 var svarprosenten på 95. Totalt sett var den en liten overvekt av gutter blant de som svarte, 50,6 % av alle svar er fra gutter. Det er i 9. klasse at overskuddet av gutter er størst med nesten 53 %, mens det i 8. klasse er et lite jenteoverskudd Undersøkelsestidspunktet Undersøkelse ble gjennomført fredag 29. april i tredje time i alle klassene og på begge skolene. Det er en fordel at undersøkelsen gjennomføres samtidig i alle klassene, slik at en unngår at elevene diskuterer hva de skal svare. Det kan være noen som skal tøffe seg for de andre og det kan påvirke svarene til de andre. I 1991 ble undersøkelsen gjennomført fredag 11. januar og i 1995 onsdag 25. januar. Årets undersøkelse ble altså gjennomført tre måneder senere enn de son ble gjennomført tidligere, men det er ingen ting som tyder på at svarene endres markant over så kort tid. Imidlertid endres rusbruken mye i løpet av tiden de unge er på ungdomskolen og spesielt i forhold til alkoholbruk er debuten for mange i løpet av denne tiden. 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som gjennomføres årlig av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Etter hvert som vi har gjennomført flere undersøkelser har mange av spørsmålene blitt endret, en god del har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til.

14 4 I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, klassetrinn). Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk). Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, problemer i forhold til bruk). Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål". Fritidsbeskjeftigelse og kjærester. 2.4 Prosedyre Spørreskjemaene ble distribuert av en person fra Steinkjer kommune. Han orienterte klasselærerne om hvordan de skulle gjennomføre undersøkelsen. Under gjennomføringen var han tilgjengelig for spørsmål. Vedkommende samlet inn skjemaene og fraktet dem NTF for analyse. 2.5 Databehandling Ved NTF ble spørreskjemaene dataregistrert og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. 2.6 Kommentar til datakvalitet I undersøkelser av denne typen er både over- og underrapportering potensielle trusler mot kvaliteten på de dataene en innhenter. Overrapportering innebærer at informantene gir uttrykk for at hendelser forekommer oftere enn de i realiteten gjør i vår sammenheng vil dette være særlig aktuelt i forhold til at en sier en bruker alkohol og narkotika uten at en egentlig gjør det. Bakgrunnen for overrapportering kan være feil utfylling og misforståelser av spørsmål, men den mest relevante årsaken i denne aldersgruppa vil nok være bevisst useriøs utfylling fra respondentenes side. En måte å ha en viss kontroll på overrapporteringsproblemet på, kan være å spørre om informantene har brukt et oppdiktet stoff. I en undersøkelse om bruk av doping blant skoleelever (Skretting 2003) fant en at en prosent rapporterte bruk av et oppdiktet stoff. Etter en gjennomgang av spørreskjemaene fra undersøkelsen, var hovedinntrykket at de aller fleste hadde vært seriøse i utfyllingen av skjemaene. Underrapportering eller at respondentene unnlater å rapportere hendelser som i realiteten har skjedd vil sannsynligvis være et større problem i undersøkelser som omhandler sensitive tema, som jo bruk av alkohol og narkotika er. Dette er atferd som en vil ha grunn til å holde skjult fordi det kan få direkte konsekvenser for enkeltpersoner dersom det blir kjent. Å sikre at respondentene har tillit til egen anonymitet er det viktigste tiltaket for å begrense underrapporteringsproblemet.

15 5 Vi har ikke noen indikasjoner på at over- eller underrapportering er noe stort problem i denne undersøkelsen. Alt i alt vil vi konkludere med at datakvaliteten er god i denne undersøkelsen.

16

17 3. RESULTATER Vi har valgt å presentere resultatene ved å sammenligne mellom Steinkjer kommune og Innherred samkommune (Innherred). Tallene for 8. og 9. klasse er presentert samlet mens 10. klasse står for seg selv. Årsaken til dette er at det for de alle fleste spørsmålene er en markant endring mellom 9. og 10. klasse mens det er relativt liten forskjell mellom 8. og 9. klasse. Dersom en ønsker å sammenligne tallene mellom kommunene må en se på kolonene som inneholder de samme aldergruppene. Vi har valgt å ikke sammenligne tallene med tidligere undersøkelser som er gjort i Steinkjer fordi spørsmålsformuleringene er ulike og svarprosenten i 1991 og 1995 på enkelte spørsmål er for lav Bruk av tobakk Røyking I ett av spørsmålene i spørreskjemaet ble det spurt om vedkommende røkte. Svarfordelingen vises i tabellen under. Tabell 3.1: Røyking, fordelt på kommune og klassetrinn Røyking Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Har aldri røkt 73,9 59,7 85,5 70,1 Har aldri røkt daglig, og sluttet helt nå 10,1 12,2 6,0 7,7 Har røkt daglig, men sluttet helt nå 2,2 2,3 2,1 1,5 Røyker, men ikke daglig 10,0 15,9 3,9 14,2 Røyker daglig 3,9 9,9 2,5 6,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (830) (352) (518) (261) Tabellen viser at det er få som røyker daglig. Det er færre som røyker daglig i Steinkjer enn det var i Innherred samkommune, dette gjelder både i den yngste aldersgruppen og i 10. klasse. Om lag 20 % av 10.-klassingene oppgir at de røyker, men de fleste røyker ikke daglig. Dette er om lag seks prosentpoeng mindre enn blant 10.-klassingene i Innherred samkommune. I 8. og 9. er også andelen som har røkt lavere i Steinkjer enn i Innherred samkommune. Totalt er det om lag 80 % av ungdomskoleelevene i Steinkjer som aldri har røkt, det tilsvarende tallet ved ungdomskolene i Innherred samkommune er om lag 70 %. I rapport nr. 5/2003 fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Bruk av rusmidler blant norske åringer) oppgir 18 % at de røyker daglig (Skretting og Bye 2003). I

18 8 deres undersøkelse var det bare ungdom i 10. klasse trinn som var spurt, men de ligger betydelig over det vi har funnet i Steinkjer (6,5 %) Snus Snus ble fram til på 1970-tallet stort sett brukt av eldre menn, og det var få snusbrukere under 25 år. Senere har imidlertid særlig unge gutter blitt en ny stor brukergruppe. På landsbasis brukte i rundt 18 % av guttene i alderen år daglig eller av og til snus (Sanner og Dybing 2000). Etter at det ikke ble tillatt å røyke på serveringssteder, har tobakksbransjen satset en god del for å beholde kundene. Ettersom det er forventet en nedgang i bruken av røyketobakk, har bransjen utviklet mange nye typer snus som også passer bedre for personer som tradisjonelt ikke har brukt snus. Tabell 3.2: Snusbruk, fordelt på kommune og klassetrinn Snus Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Har aldri brukt snus 75,7 68,1 83,8 71,9 Har brukt snus enkelte ganger 18,1 22,2 13,1 17,7 Bruker snus daglig 4,6 7,1 2,5 8,5 Har brukt snus tidligere, men har sluttet 1,7 2,6 0,6 1,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (835) (351) (519) (260) Totalt oppgir 79 % (73 % i Innherred) å aldri ha brukt snus. Blant 10.-klassingene er det flere som daglig bruker snus i Steinkjer enn i Innherred, mens det blant de yngste er omvent. Samlet sett er det fem prosent av ungdomskoleelevene både i Steinkjer og på Innherred som daglig bruker snus. Det er mulig at en kan ane virkningen av røykeloven, og at det er det som er årsaken til at andelen som røyker i Steinkjer nå er litt lavere enn på Innherred for ett år siden og at snusbruken er høyere (for 10. klasse). Dersom en antar at det er en relativt konstant andel i befolkningen som har behov for en eller annen form for tobakk, vil det føre til økt snusbruk når røykingen avtar. Det er en betydelig faglig uenighet i ulike fagmiljø om hvor helseskadelig bruk av snus er, men det er en utbredt oppfatning om at snus er mindre skadelig enn røyking. (Dagbladet 19. aug. 2004) Oppsummering Om lag 80 % av ungdomsskoleelevene i Steinkjer oppgir at de aldri har røkt eller brukt snus. Andelen som røyker daglig ligger på om lag fire prosent.

19 9 Det er færre som røyker daglig enn som bruker snus daglig, andelen som bruker snus daglig ligger på om lag fem prosent. Blant 10.-klassingene var det nesten ni prosent som svarte at de brukte snus daglig, mens det er litt over seks prosent som daglig røyker blant 10.- klassingene. 3.2 Bruk av alkohol Selv om en i Norge har en 18-års aldersgrense for kjøp av alkohol, vil majoriteten ha drukket alkohol før en har nådd denne alderen. I en landsoversikt for 2003 hadde 84 % av 10.-klassingene drukket alkohol (Skretting og Bye 2003). Det er imidlertid tidligere avdekket betydelige regionale variasjoner i forbruket, hvor ungdom fra Nordland og Midt-Norge er funnet å drikke mest (Skretting 2000) Andeler som har drukket alkohol I undersøkelsen er det spurt om hvor mange ganger de hadde drukket så mye at de ble fulle. Tabell 3.3: Alkoholbruk, fordelt på kommune og klassetrinn Beruselse Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Har kjent seg beruset 27,5 62,0 17,1 59,3 Har ikke vært beruset 72,5 38,0 82,9 40,7 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (837) (353) (520) (262) Om lag 70 % av ungdomsskoleelevene har ikke drukket så mye at de har vært full. Denne andelen synker raskt og i 10. klasse er det ca. 40 % som ikke har vært full. Litt under 15 % av alle elevene i Steinkjer har vært full over 5 ganger, mens litt over 16 % av alle har vært full men færre enn 6 ganger. Blant 10.-klassingene er det bare noen få prosentpoengs forskjell mellom kommunene, mens det i 8. og 9. klasse er markant færre som har vært full i Steinkjer enn i Innherred samkommune Debutalder Gjennomsnittlig alder første gang en drakk så mye alkohol at de kjente seg beruset (debutalder), er framstilt i tabell 3.4. I en del undersøkelser blir debut definert som når de har drukket minst en enhet alkohol, mens vi bruker beruselsesdebut. Undersøkelser som har hatt med begge spørsmålsformuleringene konkluderer med at beruselsesdebut er om lag seks måneder senere enn tidspunktet de drakk en alkoholenhet for første gang. Dersom en skal sammenligne mellom undersøkelser, er det viktig å være klar over denne forskjellen.

20 10 Tabell 3.4: Gjennomsnittlig debutalder blant de som hadde drukket alkohol, fordelt på kommune og klassetrinn Debutalder Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Alder 13,0 14,0 13,1 14,3 Antall (N) (231) (211) (77) (145) Det virker som om debutalderen er lav sett i forhold til andre undersøkelser, det en imidlertid må ta med i betraktning, er den lave gjennomsnittsalderen. Desto eldre ungdom en inkluderer, jo flere debutanter (som trekker gjennomsnittlig debutalder opp) vil det også være. Den gjennomsnittlige alderen elevene var første gang de drakk seg full er litt over 13 år for 8.- og 9.-klassingene, mens den er litt over ett år eldre for 10.-klassingene. Det er små forskjeller mellom Steinkjer og Innherred, men debutalderen er litt lavere på Innherred enn i Steinkjer Drikking de siste fire ukene Elevene ble spurt om de hadde drukket alkohol og eventuelt hvilke alkoholtyper de hadde drukket de siste fire ukene. Figuren under viser hvor stor andel som oppgav å ha drukket henholdsvis alkoholholdig cider, rusbrus, øl, vin og brennevin. Cider og rusbrus har kommet til de senere årene og derfor er det ikke med i 1997 og Drikking de siste 4 uker ,9 26,5 26,1 23,1 27, ,9 17,5 19,2 % ,5 9,9 5 0 Cider Rusbrus Øl Vin Brennevin ISK Steinkjer Figur 3.1: Prosentandeler som har drukket de ulike alkoholtypene i løpet av de siste 4 uker

21 11 Figur 3.1 viser at det er en god del flere av ungdomskoleelevene i Innherred enn i Steinkjer som har drukket de ulike alkoholtypene. Unntaket er vin som det er like stor andel i begge gruppene. Det er spesielt når det gjelder cider og rusbrus som har en markant lavere andel i Steinkjer enn på Innherred. Det har den senere tid også vært en del oppslag i avisene om at det totale forbruket av disse alkoholtypene er redusert, men det har vi ingen tallmessig dokumentasjon for. Imidlertid kan kanskje dette være en del av årsaken til den store forskjellen. I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) oppgir 40 % av 10.-klassingene å ha drukket brennevin de siste 30 dagene. I den nasjonale undersøkelsen (ibid.) er rusbrus mest populært (44 %), etterfulgt av brennevin (40 %) og øl (38 %). Cider er det 30 % som har drukket, mens det bare er 18 % som oppgir å ha drukket vin de siste 30 dagene. Andelen av 10.-klassingene i Steinkjer som har drukket de ulike alkoholtypene ligger omtrent på samme nivå eller lavere enn for landet som helhet. Tallene for 10. i Steinkjer er øl 43 %, brennevin 35 %, rusbrus 31 %, cider 28 % og vin 17 % Andelene som har drukket, øker med alderen når det gjelder alle alkoholtypene. Det at øl, cider og rusbrus er lettere tilgjengelig, vil naturlig nok gjenspeile seg i forbruket, og da særlig blant de yngste. Tilgjengeligheten av brennevin vil sannsynligvis øke med alder, bl.a. fordi en i økende grad får kontakt med personer som er gamle nok til å kjøpe på Vinmonopolet Hjemmebrent Når det gjelder hjemmebrent, oppgav totalt 23 % å ha drukket mer enn et par slurker, 19 % bare en slurk eller to noen få ganger, mens 58 % oppgav å aldri ha drukket hjemmebrent. Tabell 3.5: Hjemmebrent, fordelt på kommune og klassetrinn Hjemmebrent Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Aldri smakt 58,4 27,7 69,6 34,7 Har smakt, men bare en slurk eller to 20,5 14,4 17,7 22,1 Har smakt mer enn et par slurker 21,1 57,9 12,7 43,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (838) (354) (519) (262) Det er markant flere i Innherred samkommune enn i Steinkjer som har drukket mer enn et par slurker hjemmebrent, mens andelen som bare har smakt er den samme (19 %). På Innherred er det spesielt de yngste som i større grad enn i Steinkjer har drukket hjemmebrent. I 10. klasse er det sju prosentpoeng flere i Steinkjer enn på Innherred som ikke har smakt hjemmebrent.

22 12 Det at brennevin får en økt betydning i drikkemønsteret for de eldre ungdommene kan ha en sammenheng med økt bruk av hjemmebrent. På landsbasis oppgir 32 % i aldersgruppen år at de har drukket mer enn et par slurker hjemmebrent (Skretting 2000), altså en betydelig lavere andel enn vi finner. Dette er med på å bekrefte at ungdom i Nord-Trøndelag har større erfaring med hjemmebrent enn ungdom i resten av landet. Den samme landsomfattende undersøkelsen viste f.eks. at for landet som helhet hadde 45 % av ungdom i alderen år drukket mer enn et par slurker hjemmebrent. På fylkesnivå var tilsvarende tall i Nord-Trøndelag 74 % det høyeste i landet (ibid.) Det er interessant at den mye omtalte "heimbrentaksjonen" ikke har hatt noen innvirkning på hjemmebrentdrikkingen i den aldersgruppen som vi har sett på Beruselse Elevene ble spurt om et anslag over antall ganger de hadde vært full. Svaralternativene var aldri, 1-5 ganger, 6-10 ganger, ganger, ganger og mer enn 40 ganger. Dette gir oss en mulighet til å estimere hvor mange ganger de ulike gruppene i snitt har vært full. Ettersom det i svaralternativene er intervall, vet vi f.eks. ikke hvor mange ganger vedkommende som har krysset av ganger har vært full. Det kan være 21 ganger, men det kan også være 40 ganger. Vi har da valgt å lage et minimumsestimat ved å bruke den laveste verdien i alle intervallene. Dersom en grupperer dette i forhold til klassetrinn og kommune får en tabellen under. Vi fikk inntrykk av at dette var et spørsmål som var godt utfylt og at de tallene som fremkommer gir et godt bilde av alkoholbruken. Tabell 3.6: Antall ganger full - minimumsestimat, fordelt på kommune og klassetrinn Full antall ganger Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Ganger full 1,5 6,8 1,0 5,1 Antall (N) (837) (353) (520) (262) Ikke overraskende er det en klar tendens til at beruselsesfrekvens øker med alder. Mens 93 % av 8.-klassingene aldri hadde vært beruset, var det 74 % av 9.-klassingene og bare 41 % av 10.-klassingene som aldri hadde vært beruset. Dette er høyre tall enn vi fant i den tilsvarende undersøkelsen i 2004 i Innherred, altså har flere av ungdommene på Innherred enn i Steinkjer vært full. I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) oppgir 15 % av 10.-klassingene å ha drukket seg full mer enn 40 ganger, det tilsvarende tallet i vår undersøkelse er fem prosent.

23 3.2.6 Hvordan elevene skaffer seg alkohol Hvordan skaffer du deg vanligvis alkohol? Denne spørsmålsformuleringen er brukt i spørreskjemaet for å prøve å avdekke den vanligste kilden som elevene har for å skaffe seg alkohol. 13 Tabell 3.7: Hvordan alkohol skaffes, fordelt på kommune og klassetrinn Hvordan alkohol skaffes Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Fått eller kjøpt av andre ungdommer 22,5 39,4 13,3 38,6 Fått av mor, far eller søsken 9,1 14,4 12,9 23,5 Tatt hjemme uten lov 5,0 4,0 5,3 3,2 Kjøpt av voksne 0,7 3,7 1,8 3,6 Kjøper selv 0,8 0,6 1,4 2,4 Ikke vært aktuelt (har ikke drukket) 61,8 39,4 65,3 28,7 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (832) (348) (519) (251) Tabellen over viser svarfordelingen i forhold til klassetrinn og kommune, og den viser at den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på er å få eller kjøpe av andre ungdommer. 39 % av 10.-klassingene svarer at det er den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på. Det er bare fem prosent av elevene på ungdomsskolen som tar hjemme uten lov. Det er mer enn tre ganger så mange (16 %) som får alkohol fra person i nær familie. I Steinkjer er det betraktelig mer vanlig at ungdommene får alkohol fra foreldre eller søsken enn på Innherred. Totalt 16 % av ungdommene i Steinkjer oppgir det som den vanligste kilden, det tilsvarende tallet på Innherred var 10 %.

24 Drikking blant venner "Drikker dine venner mer enn de burde" var også ett av spørsmålene. Tabell 3.8: Drikking blant venner, fordelt på kommune og klassetrinn Drikker dine venner mer enn de burde Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Ja, nesten alle 2,0 4,5 2,1 5,4 Ja, nokså mange 12,1 18,5 7,3 19,7 Ja, men bare noen få 38,7 41,8 34,0 51,0 Nei, ingen som jeg vet om 47,2 35,2 56,6 23,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (833) (352) (518) (259) Tabellen viser at de fleste synes at noen blant vennene drikker for mye, f.eks. 51 % av 10.-klassingene syntes det. En så stor andel som 43 % av 8. og 9.-klassingene synes at noen av deres venner drikker mer enn de burde, det er kanskje litt overraskende når en vet at det bare er 17 % av 8. og 9.-klassingene som er vært beruset Oppsummering Om lag 60 % av 10.-klassingene har vært beruset, dette er ca. på samme nivå som samme aldergruppe i Innherred og som nasjonale undersøkelser har funnet. I 8. og 9. klasse er andelen som har vært beruset lavere i Steinkjer (17 %) enn på Innherred (28 %) Andelen som har drukket ulike alkoholtypene de siste fire ukene er mellom tre og ni prosentpoeng lavere i Steinkjer enn på Innherred. Dette gjelder ikke for vin, hvor nivået er omtrent det samme. Til gjengjeld er dette den alkoholtypen som er minst populær, det er bare ca. ti prosent som har drukket vin de siste fire ukene. For de andre alkoholtypene ligger bruken på prosent i Steinkjer, mens det på Innherred ligger på prosent. Hjemmebrent er et populært rusmiddel blant ungdomskoleelevene, spesielt blant 10.-klassingene er det mange som har drukket hjemmebrent. Andelen som har drukket hjemmebrent er lavere i Steinkjer enn på Innherred. Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på, er å få eller kjøpe av andre ungdommer. Mange mener at en del av vennene drikker for mye, men de fleste mener at det gjelder bare er noen få av vennene.

25 3.3 Narkotika Narkotikamisbruk begynte å få en viss utbredelse i Norge først på slutten av 60-tallet, og da i forbindelse med hippiekulturen. I dag er stoffmisbruk i liten grad ideologisk forankret, og har også fått et noe større omfang enn tidligere (Olsen 1996). En betydelig andel av norsk ungdom har kontakt med miljøer hvor narkotika er lett tilgjengelig. Bruk av "tyngre" narkotiske stoffer som amfetamin, heroin og morfin så tidligere i stor grad ut til å forutsette at en hadde vært igjennom en fase med bruk av "lettere" stoffer som cannabis (Pedersen 1992). Senere forskning viser imidlertid at ungdommer som bruker narkotika i dag ikke nødvendigvis starter med tobakk og alkohol, for så å gå videre på hasj (Pedersen 2002) Bruk av narkotika Tabellen under viser hvor store prosentandeler blant de ulike klassetrinn og tidspunkt som oppgir at de har brukt ulike typer narkotika Tabell 3.9: Andel som har benyttet de ulike narkotiske stoffene, fordelt på klassetrinn og kommune Bruk av ulike narkotiske stoff Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Hasj 2,1 4,8 1,7 3,8 Amfetamin 1,0 1,4 1,2 1,1 Opiater 1,0 1,1 1,2 2,3 Ecstasy 1,0 0,9 1,2 1,0 Brukt sprøyte 0,4 0,6 0,4 0,4 Beroligende 1,7 1,4 0,6 3,1 Sniffet 9,0 13,7 1,9 2,3 I undersøkelsen vi gjorde på Innherred i 2004 var det overraskende mange som oppgav å ha prøvd sniffing nesten dobbelt så mange hadde prøvd dette sammenlignet med tidligere undersøkelser i Verdal. Vi fant ingen god forklaring på dette, og det var ingen andre (verken politi eller hjelpeapparat) som kunne bekrefte vårt funn. Dersom tallene stemte var det bekymringsfullt at over 10 % av ungdomsskoleelevene på Innherred hadde prøvd sniffing. I årets undersøkelse fra Steinkjer er frekvensen av sniffing mer normal, i ESPAD-undersøkelsen fra 2003 (Skretting og Bye 2003) kommer det fram at om lag fire prosent av 10.-klassingene i Norge hadde prøvd sniffing. Med unntak av sniffing er det ikke de store forskjellene mellom tallene vi finner i Steinkjer og de vi fant i fjor på Innherred. Det er litt færre som har brukt hasj, mens det er litt flere som har prøvd opiater i Steinkjer enn på Innherred. 1 Sniffing av løsemidler tas med under narkotika, selv om sniffing ikke er straffbart (bare dumt!!).

26 16 Av de stoffene som egentlig hører inn under begrepet narkotika, er det hasj som flest har brukt, totalt 19 personer eller 2,4 % har brukt hasj (2,9 % på Innherred). I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) er det 8,9 % av 10.-klassingene som oppgir å ha brukt cannabis en eller flere ganger, altså mer enn dobbelt så stor andel som i vår undersøkelse (3,8 %). I enkelte europeiske land som f.eks. Frankrike og Storbritannia ligger andelen blant 10.-klassingene som har brukt cannabis en eller flere ganger på 35 % (ibid.). Tabell 3.10: Andel som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer, fordelt på klassetrinn og kommune Bruk av narkotiske stoff (Sniffing er ikke med) Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Har brukt ett eller flere ulovlige stoffer 3,4 6,0 1,9 6,5 Har ikke brukt noe ulovlige stoffer 96,6 94,0 98,1 93,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (828) (348) (519) (261) Det er 27 elever på ungdomsskolene i Steinkjer som har prøvd/bruker narkotika, altså når en fjerner de som har sniffet, det utgjør 3,5 % av alle. Dette er den samme andelen som vi fant på Innherred i I Steinkjer er det 10 jenter og 17 gutter som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer. På Innherred i 2004 var det en liten overvekt av jenter som hadde brukt narkotika. Det er svært vanlig for de som har brukt ulovlige rusmidlene at de har brukt/prøvd flere av rusmidlene. Det virker som om det blir færre som prøver/bruker narkotika, men de som bruker har et tyngre misbruk, og befinner seg i en verre situasjon enn tidligere. I landsomfattende undersøkelse gjort av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) i 2004 blant ungdom mellom år, blir det opplyst at: 6,4 % har sniffet 13,4 % har brukt cannabis 3,5 % har brukt amfetamin 1,9 % har brukt ecstasy 0,8 % har brukt heroin Dersom en ønsker å se SIRUS-undersøkelsen i sammenheng med denne lokale undersøkelsen, må en ta hensyn til at aldersgruppene er forskjellige. SIRUS har som nevnt tidligere år, i mens denne undersøkelsen omfatter en lavere aldersgruppe. Av de 27 som har brukt ett eller flere ulovlige narkotiske stoffer er det 19 som har brukt andre stoffer enn hasj. Dette er en gruppe en kan kalle "hardbruker". Denne

27 17 hardbrukergruppen i Steinkjer er på 8 jenter og 11 gutter. På Innherred i 2004 var det en overvekt av jenter i denne gruppen (19 jenter og 15 gutter). Beregninger fra SIRUS viser at det har vært en markant økning av tyngre misbruk de siste årene (Mot stoff nr ) Venners bruk av cannabis I spørreskjemaet var det også et spørsmål om hvor mange av de 10 nærmeste venner eller bekjente som en tror har prøvd marihuana eller hasj. Dersom det tallet multipliseres med 10 får en prosentandel som de unge selv tror har prøvd cannabis. Hasjbruk 12,0 10,0 8,0 % 6,0 4,0 2,0-8. og og Innherred Steinkjer Andelen som oppgir å ha brukt Andelen som de TROR bruker Figur 3.2: Andelen av medelevene som de tror har prøvd cannabis i forhold til de som oppgir at de har prøvd cannabis, fordelt på kommune og klassetrinn Vi ser at nivået på oppgitt bruk og antatt bruk blant venner varierer tilnærmet likt. Imidlertid ligger nivået på antatt bruk på omtrent det dobbelte av oppgitt bruk. En grunn til overrapporteringen på antatt bruk av cannabis kan være at mange har eldre venner/bekjente som muligens bruker cannabis i større grad Tilgjengelighet Hvor mange som er tilbudt ulike typer narkotika gir en indikasjon på tilgjengelighet. Naturlig nok oppgav større andeler å ha blitt tilbudt ulike typer narkotiske stoffer enn å ha brukt de samme stoffene. Mellom to og fire ganger flere har blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene enn som har brukt de samme stoffene.

28 18 Tabell 3.11: Andel som har blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene, fordelt på kommune og klassetrinn Tilbudt de ulike narkotiske stoff Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Hasj 6,1 9,9 4,2 11,1 Amfetamin 2,2 4,8 1,9 3,8 Opiater 2,3 2,5 1,7 4,2 Ecstasy 3,8 4,2 2,9 3,4 Det ser altså ut til å være størst tilgjengelighet av cannabis, fulgt av ecstasy, amfetamin og opiater. Det var ingen store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjaldt andeler som oppgav å ha blitt tilbudt ulike typer narkotika. Det ble også spurt om en trodde en kunne få tak i litt marihuana eller hasj i løpet av 2-3 dager dersom en ønsket det. Tabellen under viser svarfordelingen på dette spørsmålet i forhold til klassetrinn og kommune. Tabell 3.12: Andel som mener de kan skaffe hasj på 2-3 dager, fordelt på kommune og klassetrinn Skaffe hasj på 2-3 dager Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Ja 25,1 36,3 23,3 38,1 Nei 33,5 27,5 33,5 22,3 Vet ikke 41,5 36,3 43,2 39,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (837) (353) (519) (260) Ut fra tabell 3.12 kan en si at cannabis oppleves som forholdsvis lett tilgjengelig, og lettest tilgjengelig for de eldste ungdommene. Det er små forskjeller mellom kommunene. I landsomfattende undersøkelser blant ungdommer fra år, utført av SIRUS, blir det opplyst at 67 % mener de kan skaffe cannabis i løpet av 2-3 dager Holdning til cannabis Det ble stilt to holdningsspørsmål om cannabis: 1. Mener du marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? 2. Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli arrestert, ville du da prøve det?

29 19 Tabellen under viser svarfordelingen på spørsmålet om legalisering av kjøp og salg av hasj sett i forhold til kommune og klassetrinn. Tabell 3.13: Legalisering av hasj, fordelt på kommune og klassetrinn Legalisering av hasj Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Ja 4,8 3,1 3,1 7,3 Nei 87,9 91,0 89,4 84,7 Vet ikke 7,3 5,9 7,5 8,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (837) (354) (520) (262) Det virker som om 10.-klassingene i Steinkjer er mer liberale enn sine jevnaldrende på Innherred. Andelen som ønsker å legalisere hasj er dobbelt så høg i Steinkjer som på Innherred. For 8. og 9. klasse finner en ikke det samme bilde, de er derimot mer restriktive enn sine jevnaldrende på Innherred. Totalt sett er det den samme andelen på rundt fire prosent både i Steinkjer og på Innherred som ønsker at det skal bli legalt å omsette hasj. På Innherred var det 9.-klassingene (5,4 %) som var mest for en legalisering, mens i Steinkjer er det 10.-klassingene (7,3 %) som er mest positiv til lovlig omsetning av hasj og cannabis. I tabellen under ser vi svarfordelingen på spørsmålet om de hadde lyst til å prøve cannabis dersom de ikke ble arrestert. Tabell 3.14: Lyst til å prøve cannabis risikofritt, fordelt på kommune og klassetrinn Lyst til å prøve hasj? Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Ja 2,9 4,0 2,1 8,4 Nei 86,5 87,8 93,5 82,1 Vet ikke 10,6 8,2 4,4 9,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (837) (352) (520) (262) Blant 8. og 9.-klassingene er omtrent samme andelen både på Innherred og i Steinkjer som kunne tenke seg å prøve hasj dersom det ikke førte til noen straffereaksjon. I 10. klasse derimot er andelen over dobbelt så høg i Steinkjer som på Innherred. På Innherred er det omtrent den samme andelen som kunne tenke seg å prøve hasj som også har prøvd det, men overraskende nok er det ikke de samme personene. Blant 10.- klassingene i Steinkjer er det omtrent dobbelt så mange som har lyst til å prøve som oppgir å ha prøvd hasj. I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) oppgir 13-

30 20 14 % av 10.-klassingene å kunne tenke seg å prøve hasj dersom det ikke var fare for å bli arrestert av politiet Oppsummering 2,4 % av ungdomsskoleelevene i Steinkjer har prøvd cannabis en eller flere ganger og det er under det halve av landsgjennomsnittet. Bruken av cannabis blant ungdomskoleelevene på Innherred var i 2004 på 2,9 %. Mellom en og to prosent av ungdomsskoleelevene oppgir å ha brukt de andre narkotiske stoffene vi spurte etter. Det er omtrent på samme nivå som i nasjonale undersøkelser, men tallene er svært små og må tolkes med forsiktighet. Andelen som medelever tror har benyttet cannabis er omtrent på det dobbelte av andelen som oppgir at de bruker hasj. Cannabis ser ut til å være forholdsvis lett tilgjengelig, særlig i 10. klasse, hvor 38 % trodde de kunne skaffe cannabis på 2-3 dager. Under fem prosent mener at omsetning av hasj bør legaliseres og omtrent like mange oppgir at de har lyst til å prøve hasj dersom det ikke var noen fare for å bli arrestert. Dette er betydelig færre enn landsgjennomsnittet som ligger på rundt 10 %. Vi finner at det er sammenheng mellom røyking, bruk av alkohol og bruk av narkotika. F.eks. røyker nesten halvparten daglig av de som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer. Også nesten halvparten av de som har brukt narkotika har vært full mer enn 40 ganger. Dobbelt så mange av 10.-klassingene i Steinkjer har lyst til å prøve hasj i forhold til på Innherred, åtte mot fire prosent. 3.4 Fornøydhet Det var ett spørsmål som gikk på generell tilfredshet med livet. Spørsmålsstillingen var følgende: "Mange mener det er vanskelig å være ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden?" I tabellen under har vi vist svarfordelingen i forhold til klassetrinn og kommune. Tabell 3.15: Tilfredshet med livet, fordelt på kommune og klassetrinn Tilfredshet med livet alt i alt Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Tilfreds 68,2 68,3 73,6 69,8 Både/og 25,7 26,2 19,0 20,9 Utilfreds 6,1 6,5 7,4 9,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (802) (347) (520) (262)

31 21 Tabellen viser at flertallet er tilfreds med livet. Andelen som ikke er tilfreds med livet er litt høyere i Steinkjer enn på Innherred. Mellom klassetrinnene er forskjellene små, rundt 70 % er tilfreds, ca. åtte prosent er utilfreds og resten har havnet på både/og. 3.5 Foreldreholdninger "Har det hendt at mor og/eller far har gitt deg øl, vin eller andre alkoholholdige drikker hjemme?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 3.16: Fått smakt alkohol hjemme, fordelt på kommune og klassetrinn Drukket hjemme sammen med mor eller far Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Ja, flere enn tre ganger 10,6 27,3 8,9 22,8 Ja, to eller tre ganger 8,5 22,2 10,2 17,4 Ja, en gang 14,1 13,1 13,1 17,0 Nei, aldri 66,8 37,5 67,8 42,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (716) (352) (519) (259) Tabellen over viser at det er ganske vanlig at ungdomskoleelever får smake alkohol hjemme, 1/3 i 8. og 9. har fått smakt hjemme en eller flere ganger. I 10. klasse er det nesten tre av fem som har fått smakt hjemme. Det er overraskende at omtrent ti prosent av åringene har fått alkohol hjemme mer enn tre ganger. Det andre holdningsspørsmålet var: "Har det hendt at mor/og eller far har gitt deg øl, vin eller brennevin/hb til å ha med på fest?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 3.17: Fått med alkohol på fest, fordelt på kommune og klassetrinn Fått med alkohol på fest Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Ja, flere enn tre ganger 1,8 11,4 1,5 13,4 Ja, to eller tre ganger 0,4 5,7 1,5 8,4 Ja, en gang 2,6 6,0 1,5 5,0 Nei, aldri 95,1 77,0 95,4 73,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (719) (352) (519) (261) Tabell 3.17 viser at det er mye mindre vanlig at ungdomskoleelever får med seg alkohol hjemmefra enn at de smaker hjemme. I 10. klasse har nesten 30 % fått med

32 22 seg alkohol på fest en eller flere ganger. Blant 8.- og 9.-klassingene er det bare noen få prosent som har fått med alkohol på fest, men kanskje er det heller ikke en veldig stor andel som får lov til å dra på fest hvor det drikkes alkohol? Forskjellene fra undersøkelsen i 2004 på Innherred er små. Det tredje holdningsspørsmålet var: "Hvis du drakk deg full (beruset) på en fest og foreldrene dine fikk vite det, hva tror du de ville synes om det?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 3.18: Foreldrereaksjon på å være full, fordelt på kommune og klassetrinn Foreldrereaksjon Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. De ville mislikt det meget sterkt 61,1 33,6 60,3 27,3 De ville mislikt det 22,7 27,4 19,0 26,5 De ville trolig mislikt det 12,7 20,5 15,1 29,6 De ville ikke bry seg særlig om det 1,8 14,0 2,9 10,8 De ville synes det var i orden 1,7 4,6 2,7 5,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (715) (351) (517) (261) På dette spørsmålet er det en markant forskjell mellom 8./9. og 10. klasse, noe som mest sannsynlig kommer av tradisjonene omkring konfirmasjonsalderen. Forskjellen er ikke veldig stor når det gjelder svaralternativet som går på at de synes det er helt i orden, men derimot det som går på at foreldrene ville mislikt det meget sterkt er forskjellene svært store. I forhold til fjorårets undersøkelse på Innherred er det ikke de store forskjeller. Det fjerde av disse spørsmålene var: "Foreldrene mine vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 3.19: Foreldre kjenner vennene, fordelt på kommune og klassetrinn Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Stemmer helt 56,3 56,8 63,6 57,5 Stemmer godt 28,9 29,0 24,3 30,3 Stemmer noenlunde 12,2 11,1 8,9 10,0 Stemmer ikke særlig godt 1,4 1,7 1,9 1,5 Stemmer ikke i det hele tatt 1,3 1,4 1,3 0,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (720) (352) (519) (261)

33 23 I tabell 3.19 finner en ikke noen stor forskjell mellom aldersgruppene. Det er heller ikke de store forskjellene mellom Innherred og Steinkjer. Det femte av disse spørsmålene var: "Det er godt samhold i familien vår?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 3.20: Samhold i familien, fordelt på kommune og klassetrinn Kommune Innherred (04) Steinkjer (05) 8. og 9. kl. 10. kl. 8. og 9. kl. 10. kl. Stemmer helt 56,3 45,2 59,7 54,1 Stemmer godt 27,1 34,4 28,4 30,1 Stemmer noenlunde 11,5 15,9 9,3 11,6 Stemmer ikke særlig godt 3,2 2,6 1,7 2,3 Stemmer ikke i det hele tatt 1,8 2,0 1,0 1,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (719) (352) (518) (259) Det er lite sannsynlig at samholdet i familien endrer seg i forhold til alderen til barna, da er det mer sannsynlig at det er de unges holdninger som endrer seg! På Steinkjer endrer svarene seg mindre når alderen øker enn på Innherred. 3.6 Fritidsaktiviteter Steinkjer kommune ønsket at vi skulle ta med spørsmål om en del fritidsaktiviteter. Dette er derfor nye spørsmål og vi har ingen sammenligning med andre undersøkelser.

34 24 Fritidsaktiviteter 100,0 80,0 60,0 % 40,0 20,0 0,0 TV/data Idrett Musikk Andre fritidsaktiviteter 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ungdomskafé i sentrum Figur 3.3: Andelen som driver med de ulike fritidsaktivitetene, fordelt på klassetrinn Figur 3.3 viser at det er TV/data og idrett som er de vanligste fritidsaktivitetene, men ungdomskafé i sentrum er brukt av få. Spesielt blant 8.-klassingene er det få som besøker ungdomskaféen. Forskjellene mellom aldergruppene er små, unntaket er ungdomskaféen. Den primære målgruppene for ungdomskaféen er imidlertid ikke 8.-klassingene.

35 Kjæreste I årets undersøkelse ble det også spurt om vedkommende hadde kjæreste, og eventuelt alderen på kjæresten. Disse spørsmålene har vi ikke hatt med tidligere, men vi hadde en mistanke om at det hadde betydning for rusbruken og ønsket derfor å ha det med i årets undersøkelse. Tabell 3.21: Kjærester, fordelt på klasse Kjæreste Klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja, har fast kjæreste 10,9 10,0 22,6 14,5 Ja, men ikke nå 46,0 44,6 41,4 44,0 Nei 43,1 45,4 36,0 41,5 Totalt (100,0) (100,0) (100,0) 100,0 Antall (N) (780) Tabell 3.21 viser at det er mer vanlig med kjæreste blant 10.-klassingene enn blant de yngre. Som for mange av de andre spørsmålene går skillet mellom 9. og 10., og tallene for 8. og 9. klasse er omtrent like. Vi har valgt å se på denne variabelen i forhold til hvor ofte de har vært full og hvor stor andel av vennene de mener har brukt narkotika. Antall ganger full - minimumsestimat 10,0 9,0 8,0 Antall ganger totalt 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Jenter Gutter Totalt - Ja, har fast kjæreste no Ja, har hatt kjæreste Nei Totalt Figur 3.4: Antall ganger ungdomskoleelevene har vært full, i forhold til om de har kjæreste, fordelt på kjønn