Bergen, Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Transkript

1

2 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser i Bergen (i 1999, 22, 24 og 26), i Sogn, Odda, Bømlo og Fitjar, Stord, Tysnes, Ålesund, Kvam og Fyllingsdalen. Denne undersøkelsen i Voss kommune ble gjennomført i månedsskiftet mai/juni 27. Ungdommens rusvaner endres som kjent med økt alder, og bildet vi presenterer gjenspeiler situasjonen for ungdommene på denne tiden like oppunder avsluttet skoleår. Undersøkelsen er gjennomført blant tre årskull: 8. klasse, 1. klasse og 2 år videregående skole. Fokus har primært vært rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene. I tillegg til selve rusatferden har vi sett på noen av de forholdene ved situasjonen i hjemmet som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene er svært bra fylt ut, og det har vært svært stor oppslutning (over 99 % av de tilstedeværende). Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, våre lokale kontaktpersoner i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen Stiftelsen Bergensklinikkene

3 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i støpeskjeen, i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år) og andre år på videregående skole (VK 1, ca år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, arenaene for rusing, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Særlig foreldrenes signaler viser seg å være viktig. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene mener om når ungdom kan bruke alkohol og regler for når de kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi de forebyggende tiltak en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol, tobakk og narkotika? Når debuterer de med alkohol? Hvilket bilde har ungdommene av foreldrenes holdninger til ungdommenes alkoholbruk, og hvilken betydning har et slikt bilde for rusatferd? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? 3

4 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse Alle de 3 ungdomsskolene og de 5 videregående skolene i Voss kommune var med i undersøkelsen. Til sammen deltok 534 elever, som er 84,6 % av skolenes elever (94 elever var fraværende undersøkelsesdagen). For elevene som var tilstede var svarprosenten Kjønnsfordelingen var 52,2 % og 47,8 % gutter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige klassetrinnene var: 8. klasse: 53 % 47 % gutter 1. klasse: 42 % 58 % gutter 2.vg, alm.f: 59 % 41 % gutter 2.vg., y.fag: 58% 42% gutter Framgangsmåte Elevene fikk en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Skjemaene er blitt scannet av Salgs og Markedsføringsinstituttet i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

5 RESULTATER Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hvor ofte brukes alkohol? På Voss finner vi en synkende andel av avholdsungdom med økende alder, både blant gutter og (figur 1). Det er litt flere avholdende gutter enn på 8. klassetrinnet (56% gutter og 5% ), og det er ingen på 8.trinnet som bruker hver uke. På 1. klassetrinnet er det større andel gutter enn som bruker alkohol jevnlig (37% mot 17%), mens det er flest som svarer at de bruker alkohol av og til (56% av jentene og 25 % av guttene). På videregående, allmenn studieretning, er det litt flere enn gutter som bruker alkohol jevnlig, hhv 63% mot 58%. På yrkesfaglig studieretning er det mindre forskjell på og gutter, 66% mot 63% gutter som bruker alkohol jevnlig. Figur 1. Kor ofte brukar du alkohol? Aldri Smakt få gonger Av og til 1-3 ggr i månaden Kvar veke VK1 A VK1 A Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 De vanligste alkoholtypene. Øl Blant jentene på 8. klassetrinnet var det 7% som aldri hadde drukket øl og nesten like mange gutter, 67% (figur 2). På 1.klassetrinnet er andelen ungdommer som aldri drikker øl redusert til 19% hos jentene og 25% hos guttene. På videregående skole er andelen unge som aldri drikker øl under 2% og lavest hos guttene på yrkesfaglig studieretning der bare 4% aldri drikker øl. 5

6 Figur 2. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Kvar veke 2-3 g pr mnd. 1 g pr mnd. Sjeldnare Aldri VK1 A VK1 A Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 De vanligste alkoholtypene. Rusbrus I 8.klasse er det over 6% av guttene og jentene som aldri drikker rusbrus. Andelen som aldri drikker rusbrus synker til hhv 1% for jentene og 22% for guttene i 1.klasse. Det er generelt flere som drikker rusbrus enn gutter og tydeligst vises dette på videregående skole. Det er likevel ingen på videregående som drikker rusbrus hver uke. Figur 3. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Kvar veke 2-3 g pr. mnd. 1 g pr. mnd. Sjeldnare Aldri VK1 A VK1 A Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 6

7 De vanligste alkoholtypene. Vin På Voss er det svært få, både gutter og, som oppgir å ha drukket vin ofte. En del har smakt på vin, men dette er definitivt ikke den foretrukne alkoholtypen på Voss. På videregående er det noen flere enn gutter som drikker vin 1-3 ganger pr. måned eller oftere. Figur 4. Kor ofte drikk du vin? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri VK1 A VK1 A Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 De vanligste alkoholtypene. Brennevin På 8. trinnet er det over 9% som aldri har drukket brennevin. Andelen på 1.trinnet er hhv. 58% for jentene og 39% for guttene. På videregående er andelen gutter som sjelden eller aldri drikker brennevin 84% på allmennfaglig studieretning og 62% på yrkesfaglig. Tilsvarende tall for jentene er 62%. Det er svært få som oppgir å drikke brennevin hver uke. 7

8 Figur 5. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri VK1 A VK1 A Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Debutalder alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den gruppen som har debutert. Den gjennomsnittlige debutalderen var 14,2 år for og 13,6 år for gutter. Utviklingsforløpet er ganske likt for både gutter og, men guttene debuterer gjennomgående litt tidligere enn jentene (figur 6a). 8

9 Figur 6a. Debutalder alkohol for 1. klassingar 27 Voss (for dei 81/77% som har debutert) Prosent Alder Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 På videregående skole (figur 6b) er gjennomsnittlig debutalder for guttene 14,6 år, mens den for jentene er 14,3 år. Det er stort sett parallelle utviklingsløp, men jentene debuterer tidligere enn guttene fra det året de fyller 15 år. Figur 6b. Debutalder alkohol for 2. klasse vidaregåande skule 27 Voss (for dei 96/93% som har debutert) Prosent Alder Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 9

10 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. Figur 7. Tydeleg rusa siste 6 månader 1 9 Ingen gong 2-4 ggr 5-1 ggr Meir enn VK1 A VK1 A Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 På alle klassetrinn er det flere enn gutter som har vært tydelig beruset på Voss siste halvår (figur 7). På videregående skole er det en ganske stor andel som ruser seg ofte, 64% av jentene på allmenn studieretning og 56% på yrkesfaglig, og hhv 57 og 59% av guttene oppgir å ha vært tydelig beruset mer enn 5 ganger siste 6 måneder. Konsum siste gang Ungdommene ble også spurt om hvor mye de drakk siste gangen. Figurene under viser mønsteret for de mest vanlige alkoholtypene, øl og rusbrus/cider. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på ungdomskoletrinnet begge årene, for begge kjønn (figur 8a 8d). For de aller fleste i denne aldersgruppen er det snakk om opp til en flaske pils, en mengde som for uerfarne alkoholbrukere kan gi en rusvirkning. Det største konsumet har, ikke overraskende, gutter i videregående skole, som drikker betydelig mer øl enn jentene, og betydelig mer enn de yngre guttene. 1

11 Figur 8a. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Voss klasse 1. klasse 2. kl. allmennf. 2. kl. yrkesf Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 8b. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Voss klasse 1. klasse 2. kl. almennf. 2. kl. yrkesf Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 11

12 Når det gjelder rusbrus/cider, angis relativt små mengder, det vil si opp til en flaske eller to for de fleste, spesielt blant de yngste (figur 9a 9d). Selv om mange av de yngre oppgir å ha drukket rusbrus/cider, er det likevel snakk om relativt små mengder. Det er noen som drikker litt større mengder, 3-5 flasker, spesielt på videregående skole, men også blant både på 8. og 1.trinnet. Det er relativt få gutter som drikker større mengder rusbrus. Figur 9a. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Voss klasse 1. klasse 2. kl. almennf. 2. kl. yrkesf Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 9b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Voss klasse 1. klasse 2. kl. almennf. 2. kl. yrkesf Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 12

13 Røyking og snus Det er nesten ingen som røyker på 8.klassetrinnet (figur 1). Andelen ikkerøykere på 1.trinnet er stor, men der var en liten gruppe som svarte at de røyker hver dag eller hver uke, noen flere gutter en (5,1% av jentene og 12,3% av guttene). Flest dagligrøykere finnes hos elevene på videregående, yrkesfaglig studieretning, der 34% av jentene og 23% av guttene oppgir å røyke daglig. Det er gjennomgående flere som ikke røyker enn guttene, med unntak på yrkesfaglig studieretning der det er flere ikke røykere blant guttene. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2 for 8. klasse gutter 4% og 3%; 1. klasse gutter 16% og 18% (Statens Tobakkskaderåd, 21); og i 23 for aldersgruppen år: gutter 23% og 22% (Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk, 24). I 26 var det 2,3 % av unge år som røykte daglig (Statistisk sentralbyrå. 27). Figur 1. Frekvens røyking Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje VK1 A VK1 A Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 27 Generelt er det lite snusbruk blant elevene på Voss (figur 11). Der er noen gutter på 1.trinnet (15%) og videregående som oppgir å bruke snus hver dag (16% for guttene på allmenne fag og 23% på yrkesfag). Andelen som oppgir å bruke snus er, for nesten alle gruppene, noe høyere enn de som røyker. 13

14 Figur 11. Frekvens snusbruk Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje VK 1 A VK 1 A VK 1 Y VK 1 Y Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler, bortsett fra cannabis, er det snakk om ettsifrete tall, fordelt mellom frekvensmålene 1 gong, 2-3 gonger, og Meir enn 3 gonger. Dette gjelder i all hovedsak elever i den videregående skolen. Når det gjelder bruk av cannabis er det 97-98% av ungdommene på 8. og 1.trinn som oppgir å aldri brukt cannabis. Andelen på videregående er litt lavere, der jentene på yrkesfaglig studieretning kommer dårligst ut med 7%, mens det på allmennfaglig er 91% av jentene som aldri har brukt cannabis. Tallene for guttene er 78% på yrkesfaglig og 75% på allmennfaglig. 14

15 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter Figur 12 viser sammenhengen i 27 mellom deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter og hyppighet av å ha vært tydelig beruset. Her deltok syttiåtte prosent av ungdommene på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens 22% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 13% på 8. klassetrinnet, 18 % på 1. klassetrinnet og på 2. videregående hhv 22% på allmennfag og 4% på yrkesfag. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Idrett er den fritidsaktiviteten som flest er med i, 48 prosent, i tillegg deltar 9% i treningsstudio/ aerobics. Etter idrett er 4H/speidergruppe den aktiviteten flest deltar i, og høgest deltagelse hos de yngste elevene (21% av 8.trinnet og 13% på 1.trinnet. Totalt 12%). Tjueto prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. I underkant av 5% oppgav å delta i fritidsklubb. På spørsmål om hvilke nye tiltak ungdommen ønsker seg i kommunen svarte 57% at ungdomshus var svært viktig, 54% fritidsklubb og/eller ungdomskafè og over 5% ville ha ungdomsdiskotek. Til tross for at svært mange ungdommer allerede er medlem i idrettslag osv, syntes rundt 6% av elevene at nytt treningsstudio eller bedre idrettsanlegg for ute og inne aktiviteter er svært viktig. Sammenhengen mellom deltakelse i fritidsaktiviteter og rusing kommer tydeligst frem i andelen som har vært hyppig tydelig beruset de siste seks månedene og mest tydelig hos jentene. Figur 12. Rusing og fritid Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger 1 Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 15

16 Skoletrivsel Undersøkelsen tar også opp spørsmål om skoletrivsel. Det viser seg at over 9% av ungdommene trives godt eller veldig godt på skolen. Der er en klar sammenheng mellom skoletrivsel og alkoholbruk. Blant de som liker seg svært godt på skolen, er det en dobbelt så høg andel som ikke har vært tydelig beruset siste seks måneder, som blant de som ikke liker seg i det hele tatt (47% mot 23%). Motsatt, blant de som ikke liker seg i det hele tatt er det over dobbelt så stor andel som har vært beruset mer enn 1 ganger (39% mor 16%). Holdninger og regler hjemme I figur 13 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i større grad faste regler, og jentene har i større grad faste regler enn det guttene har. Det er her et kraftig skille mellom videregåendetrinnet og de andre. Det er en tendens til at det er blitt en større andel av ungdommen som opplever at de kan komme hjem når de selv vil, og færre som alltid har avtale. Figur 13. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? kl. 8.kl. 1.kl. 1.kl. VK1 A VK1 A VK1 Y VK1 Y Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 16

17 Vi spurte ungdommene om hva de opplevde at foreldrene mente om ungdom sin alkoholbruk, og om regler og praksis hjemme for alkoholbruk, og for avtaler om når de unge skal være hjemme om kvelden. Som figur 14 viser mener flertallet av foreldrene at unge ikke bør drikke alkohol i det hele tatt, eller ikke før fylte 18 år, slik de unge oppfatter det. Bildet er ganske likt for begge kjønn. Det er en tendens til at en noe større andel av guttene på 8.trinnet opplever klarere holdning hos foreldra, mens det er motsatt tendens blant jentene på 8.trinnet. Figur 14. Kva meiner foreldra dine om ungdom sin alkoholbruk? Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på 8.kl. 8.kl. 1.kl. 1.kl. VK1 A VK1 A VK1 Y VK1 Y Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol ser vi tilsvarende bilde som for foreldrenes mening (over), flertallet blant de yngste oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur

18 Figur 15. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? kl. 8.kl. 1.kl. 1.kl. VK1 A VK1 A VK1 Y 1 VK1 Y Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Figurene 16 a til d viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger; Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. På 8.trinnet var det stort sett jevnt mellom 95 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen, til å drikke hjemme eller ha med på fest, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve Hos elevene på 1.trinnet er det noen flere i alle gruppene som får alkohol hjemme, og det synker ytterligere til eldre elvene blir. Det mest spesielle er at ingen gutter på allmenn studieretning og noen få på yrkesfaglig, svarer at de ofte får drikke alkohol hjemme eller til å ha med på fest. Figur 16a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 18

19 Figur 16b. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 16c. Får du alkohol av foreldra dine? VK I allmenne fag Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 19

20 Figur 16d. Får du alkohol av foreldra dine? VK I yrkesfag Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 I figur 17 viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av siste seks månedene. Det er klart de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. At andelen gutter som alltid har fast tid avviker fra mønsteret kan ha en forklaring i at de har fått strengere regler hjemme nettopp på grunn av rusing tidligere. Figur 17. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden ,9 53, ,6 49,5 66,7 42,9 Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 2 15,4 1 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 2

21 Figur 18 viser tilsvarende sammenheng mellom rusing og de unges oppfatning av foreldrenes holdning til unges alkoholbruk. Det er klart at de som oppfatter mindre strenge holdninger hos foreldrene viser en større andel som har drukket seg tydelig beruset siste seks måneder. Figur 18. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter oppfatning om foreldras meining om dei unge sin bruk av alkohol ,2 44, Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på , ,1 2,6 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Likeledes ser vi i figur 19 at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Figur 19. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter kva reglar dei har heime om ungdomen sin bruk av alkohol? ,1 45,9 41,4 6, ,8 31,8 23,1 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Gjer som eg vil Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 21

22 Trøbbel på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under viser vi andelen av de unge som angir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. Det er relativt små tall på 8. klassetrinnet, men økende på de andre trinnene. Tabellen viser at det særlig er guttene i de to eldste aldersgruppene som er utsatt for å havne i slike uønskete situasjoner. Det er flere elever på yrkesfag som oppgir å ha havnet i krangel eller slagsmål enn elever på allmennfaglig studieretning. Der hvor jentene gjennomgående skårer høyere enn guttene, på alle alderstrinn, er problemer i fht venner. Dette kan ha sammenheng med at det for generelt betyr mer hva venninnene/vennene mener og tror. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Voss 27 (N=521) Vgs Vgs. 8.kl 1.kl allm.fag yrkesfag Krangel Slagsmål Skade på klede/verdigjenstandar Mist pengar/verdisaker Utsett for ran eller tjuveri Problem med politiet Problem i høve foreldre Problem i høve vener Utsett for ulykke/skader Samleie utan prevensjon Ufrivillig/angra sex

23 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av tre alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røykerdaglig, med unntak av elevene på yrkesfaglig studieretning der både guttene og jentene ligger over landsgjennomsnittet. Tallene for alkoholbruk viser, sammenliknet med andre vestlandskommuner, at unge på Voss ikke skiller seg ut når det gjelder hvor ofte de drikker alkohol. Der er ett unntak. Jentene på 1.trinnet skiller seg ut i fht på samme alder i de andre kommunene, ved at bare 7% av jentene svarte at de aldri hadde smakt alkohol. Jentene på allmennfaglig studieretning er de som oftest (5 ggr el mer) har vært beruset siste halvåret. I denne sammenhengen er det viktig å huske at får høgere promille enn gutter av lik mengde alkohol, at de forbrenner alkohol seinere slik at rusvirkningen varer lengre, og de utsettes dermed for større skader i kroppen. Når det gjelder bruk av cannabis er dette lite utbredt på ungdomstrinnet. Høgest forekomst av cannabisbruk finnes hos jentene på yrkesfaglig studieretning der 3% har brukt cannabis en eller flere ganger. Til sammenlikning har 11% av ungdommer i alderen 15-2 år i Norge brukt cannabis noen gang (Sirus, 27). Bruk av andre narkotiske middel er lite utbredt. Vi fant en viss sammenheng mellom skoletrivsel og rusing. De som trivdes svært godt ruset seg sjeldnere, og de som ikke trivdes i det hele tatt ruset seg oftere. Det var også en sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder enn blant de som var med i slike. Vi fant også klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, regler for når de unge skal være hjemme om kvelden, og hva de unge oppfatter at foreldrene mener om unges alkoholbruk. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt 23

24