Ungdom og rusmidler 2005

Transkript

1 Ungdom og rusmidler 25 En undersøkelse i Bømlo og Fitjar kommuner om bruk av rusmidler på 8. og 1. klassetrinn og på 2. år videregående skole Arvid Skutle, Erik Iversen & Randi Vartdal Knoff Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen November 25

2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i august 25 to undersøkelser blant skoleungdommer, fra henholdsvis Bømlo og Fitjar. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Vi har valgt ut tre årskull: 8. klasse, 1. klasse og 2 år videregående skole. Fokus har primært vært rusmiddelforbruket, men også noen av omkringliggende årsaksfaktorene. Vi valgte å utarbeide en felles rapport for Bømlo og Fitjar. Fordelen er at man kan få et mer samlet inntrykk av situasjonen innen, og mellom, to nærliggende kommuner. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene er veldig bra fylt ut, og det har vært en veldig stor oppslutning. Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, våre lokale kontaktpersoner i begge kommuner, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 4.november 25 Prosjektgruppen Stiftelsen Bergensklinikkene 2

3 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Derfor kom disse to undersøkelsene i stand. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i støpeskjeen, da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år) og andre år på videregående skole (ca år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer ungdommen har til rusmiddelbruk, arenaene for rusing, og fritidssituasjonen, blir således viktig. En analyse av forholdet mellom disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene kan være med å gi de forebyggende tiltak en viss retning. Begreper og fenomener som sosiale normer, forventninger til rusmidler, holdninger til rusing og såkalte flertallsmisforståelser, står også sentralt i undersøkelsene. Forventninger til alkoholens virkninger er en viktig utløsende årsak til drikking: Ens tro på at alkoholen gjør en mer sosial, senker fryktnivået og at man tør gjøre mer. En annen faktor som øker sjansen for rusmiddelbruk er ens subjektive normer til handlingen. Dette handler om hvordan personen opplever andres meninger hvorvidt han/ hun bør drikke eller ruse seg, og i hvilken grad personen vektlegger disse meningene. Ungdommen kan gjerne oppleve mors eller fars hevede pekefinger om ikke å drikke på klassefesten. Men hvis foreldrenes meninger ikke vektlegges, øker sjansen for drikking på festen. Ved inngangen til tenårene har foreldre vanligvis en stor innflytelse, men den avtar noe med årene. Derimot blir venners meninger viktigere etter hvert. En tredje viktig årsak til alkoholbruk er den såkalte flertallsmisforståelsen: At man tror alkoholbruk blant jevnaldrende er mer utbredt enn det som virkelig er. En slik faktor kan bidra til å legitimere og forsterke egen alkoholbruk Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Når debuterer de med alkohol, og i hvilken sammenheng skjer dette? Hvilke sammenhenger er det mellom omfanget av rusing og faktorer som alkoholforventninger, flertallsmisforståelse? 3

4 Hvilket bilde har ungdommene av foreldrenes holdninger til ungdommenes alkoholbruk, og hvilken betydning har et slikt bilde for rusatferd? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? 4

5 METODE OG GJENNOMFØRING Rekruttering Fra Bømlo deltok elever fra Bremnes ungdomsskule, Rubbestadneset skule, Moster skule, Hillestveit skule, Bømlo vidaregåande skule, og fra Rubbestadnes Yrkesskule. De to skolene fra Fitjar var Rimbareid barne- og ungdomsskole og Fitjar vidaregåande skule. Til sammen deltok 569 elever fra de to kommune, hvorav 419 fra Bømlo og 15 fra Fitjar, til sammen 56% jenter og 44% gutter. Kjønnsfordelingen i Bømlo-utvalget var 48% jenter og 52% gutter, mot 66% jenter og 34% gutter på Fitjar. Den skjeve kjønnsfordelingen på Fitjar skyldes relativt få deltagende gutter fra videregående skole. På ungdomsskoletrinnet var kjønnsfordelingen her 5/5. Kjønnsfordelingen på Bømlo var slik (jenter/gutter): 8. klassetrinnet: 47/53 1. klassetrinnet: 61/39 2. videregående skole allmennfaglig studieretning: 66/34 2. videregående skole yrkesfaglig studieretning: 39/61 Fitjar: 8. klassetrinnet: 49/51 1. klassetrinnet: 51/49 2. videregående skole allmennfaglig studieretning: 83/17 2. videregående skole yrkesfaglig studieretning: 87/13 På grunn av den ujevne kjønnsfordelingen, samt gutters og jenters nokså ulike rusmiddelprofiler, velger vi å presentere resultatene for gutter og jenter separat, på de respektive alderstrinnene, for de respektive kommunene. 5

6 Framgangsmåte Elevene fikk en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. På slutten av skjemaet var det dessuten åpne felt, der ungdommene kunne komme med kommentarer til fritidstilbudet for unge i sitt nærmiljø. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Skjemaene er blitt scannet av Salgs og Markedsføringsinstituttet i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

7 RESULTATER Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hvor ofte brukes alkohol? Bømlo For å unngå for mye tall og resultatbeskrivelser vil vi i teksten kun ta for oss hovedtendensene. Figurene er relativt oversiktlige, med kjønnsseparate fremstillinger, og på tvers av de tre alderstrinnene, for hver av kommunene. Andelen avholdne fra alkohol er blant guttene, som ventet, klart synkende med årene, fra 64% på 8. klassetrinnet til 12% på 2. videregående skole (figur 1a). På andre siden av frekvens-skalaen ser vi den motsatte tendens, med økende tall med økende alder. Det er en relativt høy andel jevnlige alkoholbrukere (enten kvar veke eller 1-3 ggr i månaden ) på 2. videregående skole (snitt 54%), spesielt på yrkesfaglig studieretning. Figur 1a. Kor ofte drikk du alkohol? Gutar Bømlo aldri nokre få gonger av og til 1-3 ggr i månaden kvar veke 2 8. klasse 1. klasse 2.kl.vgs. Jentene har ett tilsvarende alkoholmønster, med stadig færre avholdne med økende alder (figur 1b). Utviklingen for jentene er likevel vesentlig forskjellig guttenes, ved at nedgangen avholdne er spesielt stort fra 8. klasse til 1. klasse. Det er betydelig færre alkoholavholdne jenter enn gutter på 1. klassetrinnet (21% vs. 4%) og på 2. året videregående skole (7% vs. 13%). Andelen jevnlige alkoholbrukende jenter (se definisjon over) på 1. klassetrinnet er 32% (mot guttenes 19%) og på 2. videregående skole 64% (mot guttenes 54%). 7

8 Figur 1b. Kor ofte drikk du alkohol? Jenter Bømlo aldri nokre få gonger av og til 1-3 ggr i månaden kvar veke 8. klasse 1. klasse 2.kl.vgs.. Fitjar Her følger en tilsvarende beskrivelse fra Fitjar kommune. Hvor ofte brukes alkohol? Også på Fitjar finne vi en synkende andel av avholdsungdom med økende alder, både blant gutter og jenter (figur 1c og 1d). Det er likevel flere avholdne gutter enn jenter allerede fra 8. klassetrinnet (8% vs. 5%), og denne tendensen holder seg også på 1. klassetrinnet. Det er forholdsvis få gutter fra Fitjar på videregående skole, noe som gjør det umulig å si noe om utviklingstrendene opp til dette trinnet. Blant jentene er det 44% med en jevnlig alkoholbruk på videregående skole. På 1. klassetrinnet er det relativt sett flere gutter enn jenter med et slikt jevnlig forbruk av alkohol (24% vs. 13%). Det ble i januar 22 gjennomført en liknende undersøkelse rundt unges rusvaner i Stord og Fitjar. Man kan ikke sammenlikne resultatene fra disse to undersøkelsene direkte, men noen få spørsmål er sammenfallende. De fleste av resultatene i undersøkelsen i 22 er slått sammen og ikke vist kommunevis. På spørsmål om alkoholbruk kan man antyde noen sammenlikninger mellom skolene i Fitjar. I 22 svarte 35% av alle ungdomsskoleelevene (dvs. 8., 9. og 1.klasse) at de aldri hadde brukt alkohol. I 25 svarte over 6% av 8.klassingene og i underkant av 4% av 1.klassingene at de aldri har brukt alkohol. Dette kan indikere at antallet avholdne elever i ungdomskolen har økt. Når det gjelder videregående skole svarte rundt 2% av elevene i 2.klasse at de ikke hadde brukt alkohol. Tallet for 22 var 4,2% (og det var blant elever i 1. klasse). Når det gjelder alkoholbruk hver uke ser det ut til at der i 25 er noen få flere som bruker alkohol hver uke enn i 22, mens det i kategorien 1-3 ganger i måneden er betydelig færre, hhv 4% mot 7%. 8

9 Figur 1c. Kor ofte drikk du alkohol? Gutar Fitjar aldri nokre få gonger av og til 1-3 ggr i månaden kvar veke 2 8. klasse 1. klasse 2.kl.vgs. Figur 1d. Kor ofte drikk du alkohol? Jenter Fitjar aldri nokre få gonger av og til 1-3 ggr i månaden kvar veke 2 8. klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 9

10 Bømlo: De vanligste alkoholtypene. Øl Andelen ungdommer som drikker øl er stigende med økende alder, spesielt blant jentene (figur 2a og 2b). Mens 86% av jentene på 8. klassetrinnet aldri hadde drukket øl (mot guttenes 73%) var tilsvarende tall på 1. klassetrinnet bare 34% (mot guttenes 45%). Blant 1. klassingene var det flere jenter enn gutter som drakk øl 1 gong i veka eller oftare og 2-3 gonger pr. månad, enn gutter (23% mot 19%). På videregående skole var det guttene som drakk øl oftest. I 8. og 1. klasse var det klart flere av begge kjønn som ikke drakk øl enn i 21. Figur 2a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Gutar Bømlo klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Figur 2b. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Jenter Bømlo klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri 1

11 Fitjar: De vanligste alkoholtypene. Øl Blant jentene på 8. klassetrinnet var det 53% som aldri hadde drukket øl (mot guttenes 9%) (figur 2c og 2d). Tilsvarende tall på 1. klassetrinnet 65% blant jentene og 43% blant guttene, altså flere som ikke drakk øl blant 1. klasse jenter enn 8. klasse jenter. Det var også mer hypping øldrikking blant jenter 8. klasse enn blant de jevnaldrende guttene (16% mot 5%). Blant 1. klassingene var det flere jenter enn gutter som drakk øl 1 gong i veka eller oftare og 2-3 gonger pr. månad, enn gutter (23% mot 9%). På videregående skole var det ca. 3-4% som angav at de drakk så ofte, blant både gutter og jenter. Figur 2c. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Gutar Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri 11

12 Figur 2d. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Jenter Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Bømlo: De vanligste alkoholtypene. Rusbrus Fra 8. klassetrinnet til 1. klasse øker andelen jenter som drikker rusbrus eller cider kraftig; fra 24% til 68%, og det øker til ca. 85% på videregående skole (figur 3c og 3d). Også blant guttene er det økende bruk av rusbrus med alder, men ikke så klart som med jentene; tilsvarende tall var 24% (8. klasse), 55% (1. klasse) og 77%. Figur 3a. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Gutar Bømlo gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri 8. klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 12

13 Figur 3b. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Jenter Bømlo gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri 8. klasse 1. klasse 2.kl.vgs. Fitjar: De vanligste alkoholtypene. Rusbrus Blant jentene synes rusbrus å være populært på alle alderstrinn (figur 3a og 3b). Andelen brukere var 53% på 8. klassetrinnet, 52% på 1. klassetrinnet og 71% på videregående skole. Blant guttene skjedde det et kraftig hopp fra 8. klasse da 15% hadde drukket rusbrus, mot 57% i 1. klasse. De tok igjen, og gikk litt forbi jentene, fra 8. klassetrinnet til 1. klassetrinnet. På den andre siden av frekvens-skalaen i 1. klasse var det guttene som drakk oftest: 24% hadde drukket 1 gong i veka eller oftare og 2-3 gonger pr. månad, mot bare 4% blant jentene på samme alder. På videregående skole er det omvendt: her er det jentene som foretrekker rusbrus med 21% som drakk så ofte mot nesten ingen blant guttene. Men igjen- antallet gutter på videregående skole på Fitjar er meget lavt, noe som gjør en sammenligning vanskelig. 13

14 Figur 3c. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Gutar Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Figur 3d. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Jenter Fitjar gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri 8. klasse 1. klasse 2.kl.vgs. Bømlo: De vanligste alkoholtypene. Vin Blant guttene er det relativt få som angir at de drikker vin, eller at de drikker vin særlig ofte (figur 4a og 4b). Den gruppen som drikker vin oftest er elevene på videregående skole med ca. 1% i snitt som oppgir å ha drukket 1 gong i veka eller oftare og 2-3 gonger pr. månad. På 1. klassetrinnet oppgir 8% av jentene et slikt forbruk, mot bare et par prosent blant guttene. For alle gruppene, bortsett fra gutter i videregående, er det klart flere som ikke drikker vin nå enn i

15 Figur 4a. Kor ofte drikk du vin? Gutar Bømlo klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Figur 4b. Kor ofte drikk du vin? Jenter Bømlo klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Fitjar: De vanligste alkoholtypene. Vin Også på Fitjar er det relativt få, både gutter og jenter, som oppgir å ha drukket vin ofte. En del har smakt på vin, men dette er definitivt ikke den foretrukne alkoholtypen på Fitjar (figur 4c og 4d). 15

16 Figur 4c. Kor ofte drikk du vin? Gutar Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Figur 4d. Kor ofte drikk du vin? Jenter Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Bømlo: De vanligste alkoholtypene. Brennevin Hovedtendensen er at relativt sett mange jenter drikker brennevin sammenlignet med guttene, utenom 8. klassetrinnet der andelen er meget lav for begge kjønn (figur 5a og 5b). Blant 1. klassingene dominerer jentene med 55% som har drukket brennevin (mot guttenes 36%). På videregående skole er tilsvarende tall for jentene 84% og for guttene 16

17 64%. Det er klart flere som ikke har drukket brennevin nå enn i 21, bortsett fra jenter i 2. klasse videregående, hvor 2% ikke har drukket nå, mot 34% i 21. Figur 5a. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Gutar Bømlo klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Figur 5b. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Jenter Bømlo klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Fitjar: De vanligste alkoholtypene. Brennevin På ungdomskoletrinnet er det meget få som har drukket brennevin (figur 5c og 5d). Det er en mindre gruppe elever på videregående skole, litt flere gutter enn jenter, som drikker mer jevnlig 17

18 Figur 5c. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Gutar Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Figur 5d. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Jenter Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. 1 1 gong i veka eller oftare gonger pr. månad 3 1 gong pr. månad 4 Sjeldnare 5 Aldri Debutalder alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel de var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er 18

19 vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for tre klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen naturligvis, er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den gruppen som har debutert. Av totalt 569 ungdommer i de to kommunene hadde 294 av dem debutert med alkohol. På nasjonale statistikker, ofte basert på eldre utvalg, operer man som regel kun med gjennomsnittstall, noe som ikke er direkte sammenlignbart med vår undersøkelse. Alderen i vårt utvalg er lavere (bare opp til 18 år). Dessuten sier gjennomsnittstall lite om spredningen, og om når de første ungdommene/barna debuterer med alkohol. Debut Bømlo Figur 6a viser debutalderen blant 1. klassingene på Bømlo, med en spredning fra under 1 år til 16 år for de siste debutantene. Vi gjentar at denne analysen kun er basert på de som har debutert med alkohol. Kurven er bratt oppadgående for begge kjønn fra 12 år, og opp til 15 år, noe som bør indikere hvem som er den sentrale målgruppen i rusforebyggende arbeid. Den gjennomsnittlige debutalderen for 1. klassingene er 13.8 år for gutter og 13.6 år for jenter. Figur 6a. Debutalder alkohol for 1. klasse Bømlo (for dei 51% gutar og 68% jenter som har debutert) Prosent Alder Jenter Gutar 19

20 Med utgangspunkt i elevene på 2. videregående skole får vi en større spredning i debutalder (figur 6b). Over 9% av de som drikker alkohol ved undersøkelsens tidspunkt, debuterte før de var 16 år. Elever i videregående skole allmennfaglig studieretning henger litt igjen i års-alderen, men har tatt de andre igjen i overgangen år. Den gjennomsnittlige debutalderen blant elever på 2. året videregående skole var 14.5 år for begge kjønn. I 21 var denne 14 år. Figur 6b. Debutalder alkohol 2. klasse v.gåande Bømlo (For dei 86% gutar og 93% jenter som har debutert) Prosent Alder Jenter allm Gutar allm Jenter yrk Gutar yrk Debut Fitjar Det mest interessant med Fitjar er den bratte stigningen for jentene fra 13 til 14 år, fra 25% til over 9% (figur 6c). Jentene debuterer så å si i samlet flokk, mens guttene er mer spredt. Den gjennomsnittlige debutalderen er imidlertid lik for begge kjønn: 13.7 år 2

21 Figur 6c. Debutalder alkohol for 1. klasse Fitjar (for dei 57% gutar og 52% jenter som har debutert) Prosent Alder Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 25 På videregående skole er den gjennomsnittlige debutalderen for guttene 14.2 år mot jentenes 14.6 år. Det er parallelle utviklingsløp, med videregående skole yrkesfaglig studieretning, gutter, som de første i debutantrekken (figur 6d). Figur 6d. Debutalder alkohol 2. klasse v.gåande Fitjar (For dei 63% gutar og 83% jenter som har debutert) Prosent Alder Jenter allm Jenter yrk Gutar yrk Mest vanlig å drikke I tillegg til å spørre om de respektive alkoholtypene og hvor ofte de har drukket, har vi stilt et enkeltspørsmål om hva som har vært mest vanlig for dem å drikke. Figurene under viser de mest vanlige alkoholsortene i de respektive kommunene, prosentvis 21

22 fordelt blant de som oppgir å ha drukket alkohol. På Bømlo har øl økende popularitet med økende alder, med unntak av jentene i videregående skole. Rusbrusen viser en motsatt tendens med en fallende kurve med økende alder, for begge kjønn. Få rapporterer om bruk av vin og hjemmebrent. Unntaket er jentene på videregående skole som drikker en del brennevin eller drinker. Dessuten angir en del jenter i 8. klasse at de drikker noe annet. Vi er usikker på hva det kan være. På spørsmål om hvilken alkoholtype som dominerer på Bømlo, er svaret todelt: de yngre foretrekker rusbrus eller cider, de eldre øl. Men det er likevel samlet en stor variasjon i alkoholutvalget. Figur 7a. Den mest vanlege alkoholtypen Bømlo kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar øl rusbrus/cider vin brennevin heimebrent anna Vi ser litt den samme trenden på Fitjar, med flere som foretrekker øl blant de eldste ungdommene, bortsett fra jentene. Rusbrus og cider er favorittdrikken på ungdomsskoletrinnet, og foretrekkes også blant mange av de eldre jentene. Mange jenter på ungdomskoletrinnet foretrekker vin. Også på Fitjar er det en stor gruppe blant de yngre som angir å drikke noe annet, av ukjent type. 22

23 Figur 7b. Den mest vanlege alkoholtypen Fitjar kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar øl rusbrus/cider vin brennevin heimebrent anna Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. Rus Bømlo Blant guttene er det, ikke uventet, et økende antall elever med ruserfaring med økende alder (figur 8a). På 8. klassetrinnet er det 9% med en slik opplevelse, på 1. klassetrinnet 41% og på videregående skole 79%. Både antallet som har vært tydelig beruset, og hyppigheten av beruselse for de som har en slik erfaring, øker med alderen. På videregående skole har 37% av ungdommene vært tydelig beruset mer enn 1 ganger siste halvår. Blant guttene i 8. klasse og i 2. videregående er det samme andel som ikke har vært tydelig beruset nå som i 21 (hhv. 9% og 21-22%), mens færre gutter i 1. klasse har vært tydelig beruset nå (59%) enn i 21 (51%). 23

24 Figur 8a. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? Gutar Bømlo klasse 1. klasse 2.kl.vgs. Ingen gonger 1 gong 2-4 gonger 5-1 gonger Meir enn 1 gonger Blant jentene på Bømlo finner vi mye det samme mønsteret og omfang av beruselse som hos guttene (figur 8b). Det er imidlertid relativt sett flere jenter enn gutter på 1. klassetrinnet som angir å vært beruset flere ganger siste halvår. På ungdomsskolen har klart færre jenter vært tydelig beruset nå enn i 21, mens andelen jenter i 2. videregående som ikke har vært beruset er bare 15% nå, mot 32% i 21. Figur 8b. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? Jenter Bømlo klasse 1. klasse 2.kl.vgs. Ingen gonger 1 gong 2-4 gonger 5-1 gonger Meir enn 1 gonger 24

25 Rus Fitjar Med unntak av 1. klassetrinnet er det flere jenter enn gutter som har vært tydelig beruset på Fitjar siste halvår (figur 8c og 8d). På 8. klassetrinnet er det forholdsvis mange jenter som angir å ha vært tydelig beruset flere ganger siste halvår. Selv om det også er flere jenter enn gutter med ruserfaring på videregående skole er det likevel blant guttene vi finner den gruppen som ruser seg oftest. Sammenlignet med tilsvarende resultater fra jentene på Bømlo er resultatene fra Fitjar mer moderate, spesielt i de to eldste gruppene. Et tilsvarende mønster finner vi også for guttene, selv om forskjellen mellom kommunene i dette tilfellet er noe mindre.. Figur 8c. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? Gutar Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. Ingen gonger 1 gong 2-4 gonger 5-1 gonger Meir enn 1 gonger Figur 8d. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? Jenter Fitjar klasse 1. klasse 2.kl.vgs. Ingen gonger 1 gong 2-4 gonger 5-1 gonger Meir enn 1 gonger 25

26 Konsum siste gang- begge kommuner Ungdommene ble også spurt om hvor mye de drakk siste gangen. Figurene under viser mønsteret for de mest vanlige alkoholtypene, øl og rusbrus/cider. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på ungdomskoletrinnet, i begge kommuner, begge kjønn (figur 9a 9d). For de aller fleste i denne aldersgruppen er det snakk om opp til en flaske pils, en mengde som for uerfarne alkoholbrukere kan gi en rusvirkning. Unntaket er en gruppe 8. og 1. klassinger gutter på Fitjar, som angir et større forbruk: for jentenes vedkommende ca. 2-3 flasker og for guttene 7-9 flasker øl. Det største konsumet har ikke overraskende gutter i videregående skole, som drikker betydelig mer enn jentene, og betydelig mer enn de yngre guttene. Figur 9a. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Bømlo klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flaseker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter 26

27 Figur 9b. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Fitjar klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flaseker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Figur 9c. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Bømlo klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flaseker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter 27

28 Figur 9d. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Fitjar klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flaseker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Når det gjelder rusbrus/cider, angis relativt små mengder, det vil si opp til en flaske eller to for de fleste, spesielt blant de yngste (figur 9e 9h). Selv om mange av de yngre oppgir å ha drukket rusbrus/cider, og mange drukket seg beruset på det, er det likevel snakk om relativt små mengder. Det er noen som drikker større mengder, spesielt på videregående skole. Relativt mange jenter på Bømlo har hatt stort inntak av denne alkoholtypen. Figur 9e. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Bømlo klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir 28

29 Figur 9f. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Bømlo klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Figur 9g. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Fitjar klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir 29

30 Figur 9h. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Fitjar klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Opplevde problemer knyttet til alkoholbruk begge kommuner Beruselse øker sannsynligheten for å oppleve problemer på ulike områder. Tabellene under viser hva elevene svarte i forhold til utvalgte problemområder. Tallene inkluderer svarene fra alle ungdommene, også de som ikke har drukket alkohol. Hos jenter på videregående har krangel forekommet oftest, deretter følger mistet penger eller verdisaker og skade på klær. Hos guttene har også krangel forekommet oftest, men de har opplevd slagsmål oftere enn jentene. Tabell 1a: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Bømlo (N=419) 8.kl 1.kl Vidaregåande gutar jenter gutar jenter gutar jenter Krangel 3,7 7,5 22, 28,6 44,6 Slagsmål 2,5 7,5 7,3 16,1 1,7 Skade på klede/verdigjenstandar 3,7 11,3 11, 1,7 25, Mist pengar/verdisaker 1,2 5,7 11, 1,7 3,4 Problem med politiet 1,2 1,9 2,4 7,1 5,4 Problem i høve foreldre 11,3 25,6 8,9 17,9 Problem i høve vener 13,4 3,6 16,1 Utsett for ulykke/skader 1,9 7,3 12,5 8,9 Samleie utan prevensjon 5,7 12,2 5,4 16,1 Ufrivillig/angra sex 2,5 5,7 7,3 5,4 14,3 3

31 Tabell 1b: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Fitjar (N=15) 8.kl 1.kl Vidaregåande gutar jenter gutar jenter gutar* jenter Krangel 5,3 4,3 42,1 Slagsmål 4,5 4,3 15,8 Skade på klede/verdigjenstandar 22,8 Mist pengar/verdisaker 9,1 4,3 21,1 Problem i høve foreldre 13, 21,1 Problem i høve vener 28,1 Utsett for ulykke/skader 17,5 Samleie utan prevensjon 8,7 26,3 Ufrivillig/angra sex 5, 5,3 18,2 12,3 *Det er svært få gutar på 2.klassetrinnet på vidaregåande skule i Fitjar kommune Røyking og snus begge kommuner Det er generelt sett få som har røykt på 8. klassetrinnet (under to-tre prosent), og det er nesten ingen dagligrøykere på dette trinnet. Unntaket er imidlertid jentene fra Fitjar, der flere har røykt, ca. 22%. Andelen som har røykt stiger med alderen, men er litt ulikt fordelt blant jenter og gutter. På 1. klassetrinnet er det noe flere jenter enn gutter som har røykt, og det er i også blant jentene vi finner de fleste dagligrøykerne. Det gjelder spesielt for Bømlo. I den eldste gruppen er det flest dagligrøykere blant guttene. En av tre gutter er dagligrøyker på Fitjar, en av fire på Bømlo. Andelen av elever i den videregående skolen på Fitjar som i 22 oppga at de røykte daglig var ca 45%. I år svarte henholdsvis 34% av guttene og 22 % av jentene at de røykte daglig. I overkant av 45% av elevene på videregående var ikke-røykere i 22, mens ca 6% svarte at de var ikke-røykere i 25. Også blant ungdomsskoleelevene var det flere ikke-røykere i 25 enn i 22. I undersøkelsen i Bømlo i 21 låg ungdommen bekymringsfullt høgt på røyking. Andelen ikke-røykere har i 25 gått kraftig opp, særlig blant elevene på ungdomstrinnet. I 21 svarte 45% av jentene i 8.klasse at de ikke røykte. I 25 svarte 98% det samme. I 1-klasse har andelen ikke-røykere mer enn fordoblet seg fra 21 til 25. Andelen av de som svarte at de røyker daglig har gått ned fra % av jentene og 63% av guttene svarte i 21 at de røykte daglig. I 25 var svarene hhv. 11% og 27%. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2 for 8. klasse gutter 4% og jenter 3%; 1. klasse gutter 16% og jenter 18% (Statens Tobakkskaderåd, 21); og i 23 for aldersgruppen år: gutter 23% og jenter 22% (Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk, 24). I dette perspektivet kommer i alle fall de to yngste gruppene bra ut, i begge kommuner. I den eldste gruppen er nok tallene for guttene over landsgjennomsnittet. Jentene i 2. videregående skole på Bømlo skiller seg positivt ut ved å ligge på ca. 11% dagligrøykere. 31

32 Når det gjelder snus, er guttene i flertall, i begge kommuner. På 8. klassetrinnet er det meget få som har prøvd snus, med unntak av jentene på Fitjar der flere rapporterer at de har brukt det. Andelen brukere av snus stiger med alderen. Det hyppigste snusforbruket finner vi blant guttene på Fitjar, der ca. en av ti er dagligbrukere på videregående skole, og faktisk to av ti på 1. klassetrinnet. Figur 1a. Frekvens røyking Bømlo gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2. vg. gutar 2.vg. jenter Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Figur 1b. Frekvens røyking Fitjar gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2. vg. gutar 2.vg. jenter Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje 32

33 Andre rusmidler- begge kommuner Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. Siden tallene er så små, vil vi formulere oss mer generelt På 8. klassetrinnet er det ytterst få som angir at de har noen gang har brukt andre rusmidler enn alkohol. Også på 1. klassetrinnet og på videregående er det få som oppgir slik bruk, selv om noen har prøvd. Det gjelder spesielt cannabis. Men det er ingenting i vårt datamateriale som tyder på noen cannabiskultur i noen av kommunene, eller bruk av andre narkotiske stoffer. MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Vi vil i det følgende se på noen faktorer som kan ha sammenheng med ungdommenes alkoholforbruk. Fritidsaktiviteter Bømlo Fritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. I Bømlo deltok åttito prosent av ungdommene på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, bare 18% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 15% på 8. klassetrinnet, 18% på 1. klassetrinnet, og 24% på 2. videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Figur 11a viser at idrett er den fritidsaktiviteten som flest er med i, 44 prosent, med en klar overvekt av gutter. Hele 23 prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema, 18% gutter og 28% jenter. Over ti prosent oppga å være med i musikkskole og treningsstudio, her er en klar overvekt av jenter. Skytterlag og motorklubb har overvekt av gutter, mens kun jenter oppga å delta i kunstlag (2%). 33

34 Figur 11a. Deltaking i aktivitetar i fritida, Bømlo Prosent Med i klubb/lag Fritidsklubb Idrottslag Treningsstudio Musikklag Musikkskule Politisk lag Kristeleg lag Raude Kross 4H/Speidar Skyttarlag Kunstlag Motorklubb Anna Når vi sammenstiller besvarelser om alkoholrusing det siste halvåret med medlemskap i lag/foreninger/klubber finner vi en viss sammenheng: 51 prosent av de som ikke var med i noen klubb eller lag hadde vært beruset siste 6 måneder, mot 41% av dem som hadde vært med. For idrett, musikklag, musikkskole og speider var det en lavere prosent som hadde vært beruset. Denne effekten var klarest i de to eldste aldersgruppene. For en del av de andre typene fritidsaktiviteter, som fritidsklubb, politisk lag, røde kors og motorklubb var det ingen effekt når vi kontrollerte for alder (disse hadde overvekt av eldre deltakere). Fritidsaktiviteter Fitjar Figur 11b viser tilsvarende situasjon på Fitjar. Her deltok syttito prosent av ungdommene på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens 28% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 15% på 8. klassetrinnet, 29% på 1. klassetrinnet, og 33% på 2. videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen, og i større grad enn i Bømlo kommune. Også på Fitjar er idrett er den fritidsaktiviteten som flest er med i, 41 prosent, med en liten overvekt av gutter. Femten prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema, likt fordelt mellom gutter og jenter. Over ti prosent oppga å være med i treningsstudio (mest jenter) og skytterlag (mest gutter). Åtte prosent var med i kristelig lag, og 7 prosent i motorklubb. Når vi sammenstiller besvarelser om alkoholrusing det siste halvåret med medlemskap i lag/foreninger/klubber finner vi en viss sammenheng: 6 prosent av de som ikke var med i noen klubb eller lag hadde vært beruset siste 6 måneder, mot 45% av dem som 34

35 hadde vært med. For de som var med i fritidsklubb eller speider var det en lavere prosent som hadde vært beruset. Figur 11b. Deltaking i aktivitetar i fritida, Fitjar Prosent Med i klubb/lag 1 5 Fritidsklubb Idrottslag Treningsstudio Musikklag Musikkskule Politisk lag Kristeleg lag Raude Kross 4H/Speidar Skyttarlag Kunstlag Motorklubb Klatreklubb Anna Skoletrivsel Bømlo Undersøkelsen tar også opp spørsmål om skoletrivsel. Det viste seg at nesten 94% av ungdommene trivdes godt eller veldig godt på skolen. Det var ingen klare sammenhenger mellom skoletrivsel og alkoholbruk. Skoletrivsel Fitjar På Fitjar trivdes 85% av ungdommene godt eller veldig godt på skolen. Trivselstallene var over 9 prosent på 8. klassetrinn og på videregående skole, mens bare 6 prosent på 1. klassetrinn oppga å trives godt (47%) eller svært godt (13%). På 1. trinnet var det også slik at mindre andel gutter (41%) enn jenter 78%) trivdes godt eller svært godt. Det var heller ikke her noen klar sammenheng mellom skoletrivsel og alkoholbruk. Holdninger og regler hjemme, begge kommuner Vi spurte ungdommene om hva de opplevde at foreldrene mente om ungdom sin alkoholbruk, og om regler og praksis hjemme for alkoholbruk, og for avtaler om når de unge skal være hjemme om kvelden. Som figurene12 a og b viser mener flertallet av foreldrene at unge ikke bør drikke alkohol i det hele tatt, eller ikke før fylte 18 år, slik 35

36 de unge oppfatter det. Bildet er ganske likt for begge kjønn og for begge klassetrinn. Det er en tendens til at en noe større andel foreldre på Fitjar enn på Bømlo mener ikke før fylte 18. Figur 12a. Kva meiner foreldra dine om ungdom sin alkoholbruk? Bømlo Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar Figur 12b. Kva meiner foreldra dine om ungdom sin alkoholbruk? Fitjar Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol ser vi tilsvarende bilde som for foreldrenes mening (over), flertallet oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figurene 13 a og b, og den lille forskjellen mellom kommunene er også tilsvarende. 36

37 Figur 13a. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? Bømlo Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar Figur 13b. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? Fitjar Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar 37

38 På siste side i spørreskjema svarte elevene på tre åpne spørsmål, blant annet hvilke regler foreldrene burde ha overfor barna i forhold til alkohol og hvilke regler burde foreldre ha overfor sin egen bruk av alkohol. Et stort flertal av ungdommene, i begge kommune, mente at foreldre ikke burde tillate bruk av alkohol før ungdommen var fylt 18 år. Et eksempel på en mye brukt setning: At dei ikkje bør bruke alkohol før dei er 18 år Flere utsagn: Dei bør ha faste og strenge reglar og følgje meir med (Bømlo) Foreldre kan ikkje styre livet til ungdommen. Eg synes at me bør læra av våre egne feil!!! (Bømlo) Foreldre bør sei nei til alkohol til borna er år. Ha eit åpent forhold, at det går ann å snakke om ting. (Fitjar) Dei kan ikkje styre alt; men dei må i vertfall ikkje gi signaler om at det er greit å bruke alkohol. (Fitjar) På spørsmål om hvilke regler foreldrene burde ha for eget alkoholforbruk svarte flertallet av ungdommene at foreldre ikke burde drikke når de var sammen med barn og unge. I alle fall burde de ikke drikke seg beruset. Et svært vanlig utsagn: At dei ikkje drikk når borna er tilstades Flere utsagn: Ikkje bli fulle blant barna. Ikkje ha masse alkohol ståande framme (Bømlo) Nyte og ikkje misbruke (Bømlo) Drikk med måte foran ungane. Ta deke heller en fest med venner en gang inn i mellom. (Fitjar) Foreldre har sitt eige liv, men å opptre full eller sterkt beruset foran en ungdom er uakseptabelt! Dem er de viktigste forbilda våre! (Fitjar) I figurene 14 a og b ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i større grad faste regler, og jentene har i større grad faste regler enn det guttene har. Det er her et kraftig skille mellom videregåendetrinnet og de andre og små forskjeller mellom kommune. 38

39 Figur 14a. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? Bømlo Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar Figur 14b. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? Fitjar Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar Figurene 15 a til f viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger. Stort sett er det jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve, særlig for den eldste gruppen, og når det gjelder å ha med på fest for den eldste gruppen. Også her er bildet ganske likt for begge kommunene. 39

40 Figur 15a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse, Bømlo Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Figur 15b. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse, Bømlo Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest 4

41 Figur 15c. Får du alkohol av foreldra dine? 2. vid.gåande, Bømlo Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Figur 15d. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse, Fitjar Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest 41

42 Figur 15e. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse, Fitjar Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Figur 15f. Får du alkohol av foreldra dine? 2. vid.gåande, Fitjar Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest I figurene 16 a og b viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ha vært beruset av alkohol siste seks måneder. Stort sett er det de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Det er en tendens i begge kommuner at sammenhengen er sterkere for den eldste aldersgruppen. 42

43 Figur 16a. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden Bømlo ,7 91,8 92,1 87,5 65,4 8 Kjem når vil Nokre gonger ,2 44, ,3 33,3 Alltid avtale/ fast tid 3 23, ,5 6,9 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2.vg.gutar 2.vg.jenter Figur 16b. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden Fitjar ,7 85,7 77, ,7 62,5 63,6 5 38,5 33, ,1 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2.vg.gutar 2.vg.jenter Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale/ fast tid (Det var ingen jenter i 8. klasse på Fitjar som kunne komme hjem når de ville ). Figurene 17 a og b viser tilsvarende sammenheng mellom rusing og de unges oppfatning av foreldrenes holdning til unges alkoholbruk. De strengeste meningene gjelder på ingen måte bruke alkohol og ikkje før fylte 18 år, mens de mindre strenge meningene gjelder ikkje før fylte 16 år og kjem an på korleis ungdomen oppfører seg. Det er klart at de som oppfatter mindre strenge holdninger hos foreldrene viser en større andel som har drukket seg tydelig beruset siste seks måneder. 43

44 Figur 17a. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter oppfatning om foreldras meining om dei unge sin bruk av alkohol. Bømlo 1 93,3 94, ,7 77,8 65,8 Ingen/ikkje f , Ikkje f.16/kjem an på , ,9 6,3 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2.vg.gutar 2.vg.jenter Figur 17b. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter oppfatning om foreldras meining om dei unge sin bruk av alkohol. Fitjar 1 94, ,3 86,7 72,2 Ingen/ikkje f ,9 Ikkje f.16/kjem an på , gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2.vg.gutar 2.vg.jenter (Det er et ganske lite antall i Fitjar som angir foreldre med mindre strenge meninger). Likeledes ser vi i figurene 18 a og b at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Denne sammenhengen er sterkere for 1.klassingene enn for 8.klassingene, og sterkere for elevene i videregående enn for 1.klassingene. 44

45 Figur 18a. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol. Bømlo ,1 94,5 76,5 85,7 Ingen/ikkje f ,9 42,9 53,1 43,5 Ikkje f.16/kjem an/som vil/veit ikkje ,6 25 6,1 6,5 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2.vg.gutar 2.vg.jenter Figur 18b. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol. Fitjar 1 94, ,7 78,6 8 Ingen/ikkje f ,6 37,5 5 31,4 Ikkje f.16/kjem an/som vil/veit ikkje gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter 2.vg.gutar 2.vg.jenter 1 Kollektive myter Bømlo Det har vært et vanlig funn at antakelser om omfanget av andres, og særlig jevnaldrendes, atferd, har sammenheng med egen atferd. Særlig har dette vært et konsistent funn når det gjelder alkoholatferd som det å ha vært beruset: Blant unge som tror at færre jevnaldrende har vært beruset enn det som faktisk er tilfelle, finnes en større andel som selv ikke har vært beruset. Blant unge som tror at flere jevnaldrende har vært beruset enn det som faktisk er tilfelle, finnes en større andel som selv har vært 45

46 beruset. Dette fenomenet har vært kalt effekten av kollektive myter, eller effekten av fiktiv tro om andres atferd. Blant elevene på Bømlo fant vi ikke systematiske sammenhenger mellom slike myter og rusatferd, verken blant gutter eller jenter. Kollektive myter Fitjar Blant elevene på Fitjar fant vi imidlertid slike effekter. Som vist i figur X, er det slik at blant de som tror at færre jevnaldrende har vært beruset enn det som faktisk er tilfellet (underestimerere), er det størst andel som ikke har vært beruset selv, og minst andel som selv har vært beruset mer enn fem ganger. Blant de som tror at flere jevnaldrende har vært beruset enn det som faktisk er tilfellet (overestimerere), er det minst andel som ikke har vært beruset selv, og størst andel som selv har vært beruset mer enn fem ganger. De som tror noenlunde rett om andelen jevnaldrende som har vært beruset (realister), ligger midt imellom de to andre gruppene. Dette bildet gjelder både for gutter og jenter. Fig. 19. Ruserfaring og kollektive mytar, Fitjar Underestimerere Realister Overestimerere 1 Gutar ikkje rusa Gutar > 5 x rusa Jenter ikkje rusa Jenter > 5 x rusa Stiftelsen Bergensklinikkene, E.I. 2 Positive forventninger til utkomme av alkoholbruk, begge kommuner En viktig del av holdninger er forventninger om resultater eller utkomme av handlinger, for eksempel å drikke alkohol. Det fins vanligvis både positive og negative utkommeforventninger til én og samme handling, og disse drar holdningen i forskjellige retninger, ofte med forskjellig styrke. Vi har spurt om noen positive forventninger til å bruke alkohol, og gruppert disse i to grupper, generell (eller global) positiv forventning, og forventning om øket eller bedret sosial kontakt. Figurene 2 a og b viser dette fordelt på klassetrinn i de to kommunene. Positive forventninger til virkninger av alkoholen øker noe med alderen. Det var ikke forskjeller mellom gutter og jenter på dette spørsmålet, bortsett fra at i Bømlo var det en tendens til at de eldste jentene hadde litt lavere globale forventninger enn de eldste guttene, og i Fitjar en tendens til at jentene i 8. hadde mer positive forventninger enn guttene, mens jentene i 1. hadde mindre positive forventninger enn guttene. I begge kommuner øker de positive forventningene sterkt når de unge har ruserfaring. 46