Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Transkript

1 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Rapporten er utarbeidet av Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff

2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser i Bergen (i 1999, 22, 24 og 26) og i Sogn og Fjordane, Odda, Bømlo, Tysnes, Ålesund, Kvam og Fyllingsdalen. Det ble også gjort tilsvarende undersøkelse i Stord kommune i 24. Denne rapporten gir resultater fra undersøkelsen i Stord kommune i 27, med noen sammenlikninger med undersøkelsen i 24. Videregående skole var ikke med på undersøkelsen i 24. Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av april 27. Ungdommens rusvaner endres som kjent med økt alder, og bildet vi presenterer gjenspeiler situasjonen for ungdommene på denne tiden like oppunder avsluttet skoleår. I tillegg til selve rusatferden har vi også sett på noen av de forholdene ved situasjonen i hjemmet som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd. Vi vil takke alle ungdommene som har deltatt i undersøkelsen. Det tok én klassetime å besvare skjemaet, og det har vært arbeidet meget bra med spørsmålene. Vi vil også takke Stord kommune, og de enkelte skoler med rektorer og lærere som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Takket være et godt samarbeid mellom kommunen, skolene, elevene og Stiftelsen Bergensklinikkene ble undersøkelsen gjennomført på kort tid og på en effektiv måte. Bergen, 29. oktober 27, Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff 2

3 INNLEDNING Denne undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år), og 2. klasse i videregående skole (17-18 år). Lokale forebyggende tiltak bør alltid ta utgangspunkt i lokale forhold og lokale trender. I tidligere undersøkelser har vi sett mange fellestrekk mellom skoler, bydeler og kommuner, men også mange forskjeller. Man skal altså være forsiktig med å anvende generelle nasjonale tall eller gjennomsnitt for flere kommuner eller bydeler for å forstå mer lokale rusmiddelforhold. De fleste er nok opptatt av selve rusmiddelbruken: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. Utgangspunktet for forebyggende arbeid bør være at vi har et best mulig bilde av både årsaker til rusing, andre forhold som har sammenheng med rusing, og selve rusmiddelbruken. Da er det mulig å tilpasse de forebyggende mål og virkemidler på en bedre måte. Mye av evalueringsforskningen på forebyggende rusmiddelarbeid viser at det er vanskelig å oppnå positive effekter gjennom de tradisjonelle tilnærmingene med vekt på informasjon om rusmidler og skadevirkninger. En viktig forutsetning er derfor å begynne med en grundig avdekking av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer ungdommen har til rusmiddelbruk, se på arenaene for rusing, og på fritidssituasjonen. En analyse av forholdet mellom disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene kan være med å gi de forebyggende tiltak en viss retning. På hvilke måter sosiale normer, forventninger til rusmidler og holdninger til rusing bør arbeides med i det rusforebyggende arbeidet er sentrale spørsmål. Denne undersøkelsen tar opp flere forhold, som handler både om ungdommens rusmiddelvaner, og om den sosiale rammen hjemmet skaper for de unges rusmiddelbruk. Undersøkelsen tar opp følgende problemstillinger: Hva er status for ungdommens rusmiddelvaner? Hva er debutalder for alkohol, og i hvilken sammenheng skjer møtet med alkohol? Hvilket bilde har ungdommene av foreldrenes holdninger til ungdommenes alkoholbruk, og hvilken betydning har et slikt bilde for rusatferd? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? 3

4 METODE OG GJENNOMFØRING Hvem deltok i undersøkelsen? To ungdomsskoler samt videregående skole i Stord kommune deltok i undersøkelsen, kun elever fra 8., 1. klasse og 2. klasse videregående ble bedt om å besvare skjemaet. Det var totalt 792 elever på de tre klassetrinnene, og på gjennomføringsdagen var 688 elever til stede (86,9%, 14 fraværende). Skjema ble besvart av 687 elever, men seks besvarelser ble forkastet som tullebesvarelser, slik av vi har en reell svarprosent på 99,%. Av disse var 37% fra 8. klasse, 34% fra 1. klasse og 29% fra 2. klasse videregående. Kjønnsfordelingen blant dem som svarte var 52% gutter og 48% jenter. Framgangsmåte Ungdommene besvarte et spørreskjema i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir dermed et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. I resultatene vil som oftest den prosentvise fordelingen for både jenter og gutter på de tre klassetrinnene bli vist. I noen tilfeller viser vi sammenhenger på tvers av aldersgruppene. Vi starter med å presentere rusmiddelsituasjonen, både når det gjelder alkohol, nikotin og illegale rusmidler. 4

5 RESULTATER Hvor ofte brukes alkohol? I 8. klasse svarer 76 prosent av jentene og 71 prosent av guttene (se figur 1a) at de aldri har brukt alkohol. Blant jentene er det en prosent som har brukt alkohol månedlig eller oftere, mens dette gjelder fire prosent av guttene. Det er klart flere i 27 enn i 24 som aldri har brukt, og noe færre som har brukt ofte (se figur 1b). Figur 1a. Kor ofte drikk du alkohol? Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Figur 1b. Kor ofte drikk du alkohol? Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri 8. jenter jenter gutar gutar jenter jenter gutar gutar 27 Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 I 1. klasse var det 42% av jentene og 51% av guttene som svarte aldri på det samme spørsmålet, en klar økning fra 24 (29% av jentene og 4% av guttene). Seksten prosent av jentene og 14 prosent av guttene oppgir bruk månedlig eller oftere. Dette er en nedgang for jentene og en liten oppgang for guttene i forhold til situasjonen i 24 (2% av jentene og 12% av guttene. På videregående var det bare 6% av jentene og 5

6 14% av guttene som ikke hadde brukt alkohol, mens 47% jenter og 5% gutter brukte månedlig eller oftere. De vanligste alkoholtypene Figurene 2 til 5 viser frekvensen av bruk av forskjellige alkoholtyper, og mengden av øl og rusvbrus/cider ved siste dru\ikkeanledning, fordelt på kjønn og klasse. Rusbrus/cider er litt vanligere å drikke enn pils blant ungdommene både i 8. og i 1. klasse, og litt vanligere for jenter enn for gutter på begge klassetrinn (figur 2a og 3a). På 1. klassetrinnet er brennevin litt mer vanlig blant jenter enn blant gutter som bruker jevnlig. Blant elevene på videregående er pils det vanligste blant de som drikker jevnlig. Forholdsvis få foretrekker vin og brennevin (figur 4 og 5) Figur 2a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 2b. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Stord klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 6

7 Figur 2c. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Stord klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 2b og 2c viser mengde øl drukket siste gang for henholdsvis jenter og gutter, og viser blant annet at det er noen få jenter i 8. klasse som drakk ganske mye (1½ liter eller mer) siste gang, og at ganske mange gutter i 2. klasse videregående drakk mye øl siste gang. Figur 3a. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Kvar veke 2-3 ggrpr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 7

8 Figur 3b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Stord klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 3c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Stord klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 3b og 3c viser mengde rusbrus/cider drukket siste gang. Noen få av begge kjønn i 8. klasse har drukket mye siste gang (4-5 flasker eller mer), det samme gjelder 15% av jentene i 1. klasse og 36% av jentene i 2. videregående, og 12% av guttene i 1. klasse, og 25% av guttene i 2. videregående. 8

9 Figur 4. Kor ofte drikk du vin? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 5. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Debutalder alkoholbruk (pils og rusbrus/cider) Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel de var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (her én flaske øl eller rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Dette er en måte å spørre på som tilsvarer en offisiell definisjon av debutalder for alkoholbruk. Debuttallene for to klassetrinn er ikke direkte 9

10 sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen naturligvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger, og 2. klasse videregående, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen (NB! dette er ikke sammenlignbart med gjennomsnittstall for debutalder, som inkluderer yngre eller eldre aldersgrupper). Figurene 6a og b gir en oversikt over de gruppene som allerede har debutert med alkohol for henholdsvis gutter og jenter, og hvor stor prosent av disse som har debutert på de ulike alderstrinnene. Prosen t Figur 6a. Debutalder alkohol for 1. klassingar 27 Stord (for dei 48/43% som har debutert) Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Den gjennomsnittlige debutalderen i 1. klasse er for jenter 14,1 år og for gutter 13,7 år. Dette er for jenter en liten økning i forhold til 24 (fra 13,9 år) og for gutter en liten nedgang (fra 14 år). Gjennomsnitt for 2. videregående er for jenter 15,4 år og for gutter 15 år. Figur 6b. Debutalder alkohol for 2. klasse vid.g. skule 27 Stord (for dei 91/83% som har debutert) Prosent Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 1

11 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Figur 7a viser at 91% av jentene og 93% av guttene i 8. klasse ikke hadde vært tydelig beruset siste 6 måneder (og dermed mest sannsynlig ikke i det hele tatt). I 24 var tilsvarende tall 94% av jentene og 89% av guttene i 8. klasse. Det har altså vært en liten nedgang i andelen jenter, og en liten oppgang i andelen gutter, som ikke har vært tydelig beruset. Når det gjelder 1. klasse, er andelen jenter 64%, og andelen gutter 68%, som ikke har vært tydelig beruset siste seks måneder. Tilsvarende tall i 24 var % for jentene og 7% for guttene. Noen få prosent for begge kjønn på 8. klassetrinnet, mellom 2 og 3 %, oppgir å ha vært tydelig beruset mer enn 5 ganger siste seks måneder. I 24 hadde en tilsvarende andel vært tydelig beruset mer enn 1 ganger. Det er en klar økning fra 8. til 1. klasse i andelene som har vært beruset mellom én og ti ganger, og denne økningen er noe større for jentene. Det er slik at jenter rent fysiologisk tåler mindre alkohol enn gutter, og derfor vil jenter som drikker samme mengde som gutter oppleve å bli mer beruset. Figur 7a. Tydeleg rusa siste 6 månader jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 I andre klasse videregående er det 19% av jentene og 27% av guttene som oppgir ikke å ha vært tydelig ruset siste 6 måneder. Førtito prosent av både jentene og guttene på videregående hadde vært tydelig beruset mer enn fem ganger, for guttene var det like stor andel (21%) som hadde vært tydelig beruset mer enn 1 ganger, som mellom 5 og 1 ganger. 11

12 Figur 7b. Tydeleg rusa siste 6 månader Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen 8. jenter '4 8. jenter '7 8. gutar '4 8. gutar '7 1. jenter 4 1. jenter '7 1. gutar '4 1. gutar '7 Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Figur 7b viser endringer fra 24 til 27. For 1. klasse er det en liten økning i andel jenter som ikke har vært tydelig beruset, og en liten nedgang i andelen gutter. På den annen side er det også en liten økning blant begge kjønn på 1. trinnet i andelen som har vært beruset ofte. Vi har også stilt spørsmål om hvem de var sammen med første gangen de følte seg tydelig beruset. For begge kjønn foregikk dette oftest sammen med venner på samme alder, og også med eldre venner eller søsken. Det var i 27 ikke forskjell på gutter og jenter (13%) når det gjaldt å ha vært sammen med eldre venner eller søsken ved rusdebuten, i motsetning til i 24: i 8. klasse og i 1. klasse: jenter: 4 og 27% vs. gutter: 14 og 15%. Det var en liten kjønnsforskjell ved at en noe større andel gutter hadde vært alene ved første rusopplevelse (5% mot 1%). Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Stord 27 (N=681) 8.kl 1.kl Vidaregåande gutar jenter gutar jenter gutar jenter Krangel Slagsmål Skade på klede/verdigjenstandar Mist pengar/verdisaker Problem i høve foreldre Problem i høve vener Utsett for ulykke/skader Samleie utan prevensjon Ufrivillig/angra sex I tabell 1 viser vi andel gutter og jenter på de forskjellige klassetrinnene som har opplevd å komme i forskjellige vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. Når det gjelder de fleste forhold, bortsett fra slagsmål og skade, er det en tendens at 12

13 jenter i større grad opplever å komme i vansker enn gutter. Dette kan også ha sammenheng med biologiske kjønnsforskjeller, som at jenter gjennomsnittlig blir mer beruset enn gutter av samme mengde alkohol, og også at de gjennomsnittlig forbrenner alkoholen saktere enn gutter, som betyr at samme mengde gir lengre virkning for jenter. Røyking og snus Det er få dagligrøykere på 8. klassetrinnet (under to prosent av guttene og ingen av jentene se figur 8a). Blant jentene i åttende er 97% ikkerøykere og dette gjelder 96% av guttene i 8. klasse. dette er en bedring fra 24 (se figur 8b). For 1. klassingene ser vi en forverring fra 24 når det gjelder røyking: Blant guttene i 1. klasse var nesten 93% ikke-røykende og bare ca. 3% dagligrøykere i 24. I 27 er tilsvarende tall 89 og 1 prosent. For jentene er 83% ikke-røykere som i 24, men andelen dagligrøykere er gått opp fra 1 til 12%. På 2. videregående var andelen ikke-røykere 82% blant jentene og 73% blant guttene. Andelen dagligrøykere her var 9% for jenter og 13% for gutter. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2 for 8. klasse gutter 4% og jenter 3%; 1. klasse gutter 16% og jenter 18% (Statens Tobakkskaderåd, 21); og i 23 for aldersgruppen år: gutter 23% og jenter 22% (Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk, 24). I 26 var det 2,3 % av unge år som røykte daglig (Statistisk sentralbyrå. 27). Figur 8a. Frekvens røyking Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 13

14 Figur 8b. Frekvens røyking Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje jenter '4 8. jenter '7 8. gutar '4 8. gutar '7 1. jenter '4 1. jenter '7 1. gutar '4 1. gutar '7 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Selv om snusing har vært et guttefenomen, ser vi dagligsnusing nå forekommer blant jenter både på 1. og 2. videregåendetrinnet, og ukentlig bruk av snus forekommer også blant jenter i 8. klasse. Andelen gutter i 1. og 2. videregående som snuser daglig er i 27 oppe i 14%. Figur 9. Frekvens snusbruk jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 14

15 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk (mer enn tre ganger). Som i 24, er det av de illegale rusmidlene cannabis som er blitt utprøvd av flest, ca. fire prosent av ungdommene. Under to prosent sier å ha brukt cannabis mer enn tre ganger. Det er også en liten andel av ungdommen som har brukt andre illegale rusmidler i noen form. For hvert av stoffene sniffestoffer, legemidler som kan gi ruseffekt (noen typer angstdempende og smertestillende uten på resept fra lege), amfetamin, ecstasy, heroin og kokain, er det ca. 1% som svarer at de har brukt mer enn tre ganger. Mulige påvirkningsfaktorer sett i sammenheng med ungdommens alkoholvaner Vi vil i det følgende se på noen faktorer som kan ha sammenheng med ungdommenes alkoholforbruk. Fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. Syttiåtte prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, 22% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner. Både blant jenter og gutter var det en klart større andel blant de som var med i lag som ikke hadde vært tydelig beruset siste seks måneder, og en klart mindre andel som hadde vært ofte beruset. Figur 1. Rusing og fritid Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger Jenter ikkje med Jenter med i lag Gutar ikkje med Gutar med i lag Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 15

16 De fritidsaktivitetene flest oppga å ta del i var idrettslag (5%), treningsstudio/aerobics (13%), musikkskole (8%), musikklag og fritidsklubb (begge 6%). Skoletrivsel Undersøkelsen tar også opp spørsmål om skoletrivsel. Også i 27 viser det seg at nesten 9% av ungdommene trives godt eller veldig godt på skolen. Det er ikke kjønnsforskjeller eller aldersforskjeller. Det er heller ingen klar sammenheng mellom skoletrivsel og alkoholbruk. Holdninger og regler hjemme Vi spurte ungdommene om hva de opplevde at foreldrene mente om ungdom sin alkoholbruk, og om regler og praksis hjemme for alkoholbruk, og for avtaler om når de unge skal være hjemme om kvelden. I figur 11 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i større grad faste regler, og jentene har i noe større grad faste regler enn det guttene har. Naturlig nok er de største forskjellene mellom ungdomsskoleelever og de på videregående. Figur 11. Har du avtalte tider du må vere heime om kvelden? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Vgs jenter Vgs gutar Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Som figur 12 viser opplever de unge at mellom 75 (gutter videregående) og 96 prosent (jenter 8. klasse) av foreldrene mener at unge ikke bør drikke alkohol i det hele tatt, eller 16

17 ikke før fylte 18 år. Bildet er ganske likt for begge kjønn og for alle klassetrinn, med størst avvik for videregående. Figur 12. Kva meiner foreldra dine om ungdom sin alkoholbruk? Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Vgs jenter Vgs gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Figur 13. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Vgs jenter Vgs gutar Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol er det mellom 76 og 93 prosent av elevene på ungdomsskolen som opplever at foreldrene regler sier at alkohol ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 13. På videregående ser vi en litt større andel enn på ungdomsskolen som opplever at de kan gjøre som de vil, eller at det kommer an på hvordan den unge oppfører seg. Dette må sees på bakgrunn at en del av elevene i 2. videregående er eldre enn 18 år. 17

18 Figur 14a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Figurene 14a til 14c viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger. Bortsett fra ved spesielle høve for 1. klassingene, er det jevnt mellom 92 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme blant ungdomsskoleelevene. Figur 14b. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 18

19 Figur 14c. Får du alkohol av foreldra dine? 2.kl. vid.g skule Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Bildet endrer seg en del når vi ser på 2. trinn videregående, og må igjen sees på bakgrunn av at en del her er over 18 år. Sett slik er det positivt at så mange foreldre er restriktive med å gi ungdom alkohol. De neste figurene (figur 15-17) viser klart sammenhengen mellom foreldresignaler og unges rusatferd. Figur 15. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden ,3 79,8 66,7 69,7 81,9 71,4 Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale ,6 26,5 Alltid fast tid 2 1 Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 I figur 15 viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ha vært beruset av alkohol siste seks måneder. Det er klart de med de slappeste reglene som har minst andel som ikke har vært beruset, og dermed størst andel som har vært beruset. At en noe 19

20 større andel med alltid avtale enn med alltid fast tid ikke har vært beruset, kan skyldes at fast tid kan være en foreldresanksjon overfor unge som har brutt regler her. Figur 16. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter oppfatning om foreldras meining om dei unge sin bruk av alkohol ,1 81,1 63,3 63,2 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før ,4 18,2 18,8 29,4 Kjem an på Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 16 viser tilsvarende sammenheng mellom rusing og de unges oppfatning av foreldrenes holdning til unges alkoholbruk. Det er klart at de som oppfatter mindre strenge holdninger hos foreldrene viser en større andel som har drukket seg tydelig beruset siste seks måneder. Figur 17. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol ,6 87,5 66,7 66,3 58,3 33,3 11,8 43,8 17,9 19 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Likeledes ser vi i figur 17 at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. 2

21 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av tre alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røyker, men en økning i dagligrøyking på 1. klassetrinnet. Tallene for alkoholbruk viser, sammenliknet med andre vestlandskommuner, at en relativt stor del på Stord sjeldent eller aldri drikker, og relativt få drikker ofte og mye. Dette er også tilfelle sammenliknet med Bergen i 26, på tross av at Bergenstallene har vist en ganske jevn positiv utvikling fra 1999 til 22, 24 og 26. Når det gjelder andre rusmidler er også brukstallene små for Stord kommune. Når dette er sagt, må vi også denne gangen påpeke at det er noen som viser høy rusatferd. For eksempel er det nesten tolv prosent av guttene og atten prosent av jentene i 1. klasse som har vært tydelig beruset av alkohol mer enn fem ganger siste seks måneder. Der er også fire prosent som oppgir å ha prøvd cannabis. Vi fant heller ikke denne gangen noen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel. Det var en tydelig sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder, og en mindre andel som ikke hadde vært beruset. Sammenhengen var lik for begge kjønn. Vi fant også klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, regler for når de unge skal være hjemme om kvelden, og hva de unge oppfatter at foreldrene mener om unges alkoholbruk. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker som i 24 i noen retninger når det gjelder fortsatte forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt 21