VADSØ KOMMUNE Rev.dato: Gyldig til Dok.nr.: 07/ RÅDMANNEN. Vadsø kommune. Rusmiddelplan Vadsø kommune

Transkript

1 Vadsø kommune Rusmiddelplan Vadsø kommune Vedtatt av Vadsø bystyre

2 INNHOLD 1. INNLEDNING 2. BESKRIVELSE/VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Kort om rusmiddelsituasjonen i Norge 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Vadsø 3. MÅL OG STRATEGIER 3.1 Nasjonale målsettinger 3.2 Kommunens målsettinger 4. TILTAK 4.1 Forebyggende tiltak 4.2 Tiltak knyttet til behandling og oppfølging av rusmisbrukere 4.3 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol bevillingspolitisk handlingsprogram Salgs- og skjenkebevillinger Salgsbevillinger Skjenkebevillinger Kunnskapsprøve om alkoholloven Gebyr for salg og skjenking Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Reaksjon ved overtredelser 5. HANDLINGSPLAN OG GJENNOMFØRING 2

3 Etter alkoholloven 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Forskning viser at kommunenes bevillings- og kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene vi har for å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader. Alkoholloven ble revidert 1. juli 2005, og denne revisjonen gir kommunene større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering av lokale forhold. Dermed har kommunenes rusmiddelarbeid blitt enda viktigere enn før med tanke på å nå så vel lokale som nasjonale målsettinger. 1. INNLEDNING Vadsø kommunes rusmiddelplan ble vedtatt av bystyret Denne ble senere endret, sist gang i møte den I møte den , sak 101/07, vedtok Vadsø formannskap at Vadsø kommunes rusmiddelplan skal rulleres. Ny plan skal gjelde for perioden Til arbeidet med rullering av rusmiddelplanen ble følgende politisk utvalg oppnevnt: Beate Aronsen, leder Rolf Arne Hanssen Paul Tore Garvo Fra administrasjonen har Toril Ongamo og Marita Jakola Skansen (sekretær) deltatt i arbeidet. 2. BESKRIVELSE/ VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN 2.1 Kort om rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Det har vært en betydelig økning i alkoholkonsumet i Norge de siste årene. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner og unge i aldersgruppen år, selv om det de siste årene har skjedd en utflating og også tegn til en viss nedgang i forbruket blant ungdom. Økningen er en utfordring og det er viktig å stadig utvikle nye tiltak ved siden av å videreføre de tiltakene som virker. Forebyggende arbeid er herunder et sentralt tema i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Narkotika Bruken av illegale rusmidler økte gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet og har siden gått noe tilbake. Det anslås at det er mellom og injiserende rusmiddelavhengige i Norge, antall overdosedødsfall er redusert de siste årene fra 338 i 2001, til 195 i Illegal bruk av legemidler En betydelig andel av de som misbruker illegale rusmidler, misbruker også vanedannende legemidler (narkotikaklassifiserte legemidler). Hjelpeapparatet og politi- og tollmyndigheter 3

4 rapporterer om omfattende illegal bruk av legemidler. Dette gjelder både legemidler som er smuglet inn i landet, og legemidler foreskrevet av leger. Det er et behov for økt bevissthet i befolkningen og blant legene om dette problemet, ikke minst fordi omsetningen av morfin, buprenorfin og metadon har økt betydelig de siste årene. Dette fører også til en økning i den illegale bruken av disse legemidlene. I tillegg misbrukes en del av de vanedannende medikamentene ved tyveri fra produsent eller distributør, ved ulovlig produksjon eller ved ulovlig import. Vanedannende legemidler, deles inn i tre grupper: svakere angstdempende eller beroligende midler (anxiolytika), sovemidler (hypnotika og sedativa) og smertestillende midler av opiod type. Norge har et stort forbruk av kodeinholdige smertestillende midler, mens gruppen benzodiazepiner eller benzodiazepinliknende stoffer dominerer når det gjelder beroligende midler og sovemidler. Salget av smertestillende og beroligende midler fra apotek har vært stabilt, mens salget av sovemidler har økt de siste 5 årene. Internasjonalt regner man med at en tredel av alt stoffbruk i verden er misbruk av reseptbelagte medikamenter. NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er et usynlig misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om. Vi vet imidlertid at andel brukere av vanedannende legemidler øker markant med økende alder. Fra 30-årsalderen er det en økende forskjell mellom kjønnene, og det er andelen av kvinner som øker. Videre er bruk av anabole steroider, dvs. doping, knyttet til idrett blitt et samfunnsproblem i Norge. 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Vadsø Som i landet for øvrig bruker det store flertallet av den voksne befolkningen i Vadsø rusmidler. Bruk av rusmidler kan medføre store sosiale og helsemessige problemer og graden av slike problemer er avgjørende for hvorvidt bruken blir oppfattet som misbruk av brukeren selv eller av omgivelsene. Alkoholomsetning, rusrelatert kriminalitet og hvor mange som søker hjelp for sine rusproblemer er indikatorer, men gir ingen eksakt oversikt over omfanget av problemene og antall personer som er involvert. Mange av de sosiale problemene som kan være en følge av rusmisbruk kan også ha andre årsaker. De fleste som tar kontakt med sosialtjenesten søker hjelp på grunn av økonomiske problemer. Det er svært sjelden at henvendelsen gjelder hjelp til behandling av rusproblemer. I 1. kvartal 2008 hadde sosialtjenesten 90 klienter som fikk økonomisk sosialhjelp. Av disse kan det anslåes at ca 60 bruker rusmidler på en slik måte at det med stor grad av sannsynlighet bidrar til å skape eller opprettholde alvorlige sosiale/helsemessige problem. I tillegg har vi registrert ca 70 klienter som ikke mottok sosialhjelp i denne perioden, men som har problemer knyttet til sin bruk av rusmidler. En erkjennelse av sammenhengen mellom bruk av rusmidler og de sosiale og helsemessige problemer dette medfører kombinert med hjelp og støtte fra sosialtjenesten kan være 4

5 tilstrekkelig til å få kontroll med rusbruken. Men om slike sosiale tiltak ikke er tilstrekkelig vil sosialtjenestens oppgave bli å motivere til behandling ved en helseinstitusjon. I løpet av 1. kvartal 2008 søkte 6 av sosialtjenestens klienter om slik behandling. Når det gjelder bruk og misbruk av rusmidler er det sosialtjenestens inntrykk at alkohol fortsatt er det helt dominerende rusmiddelet. Men det betyr ikke at illegale rusmidler og medisiner er mindre utbredt enn ellers i landet. Sosialtjenesten har et inntrykk av at bruken av sentralstimulerende midler (spesielt amfetamin) er relativt omfattende og ofte kombinert med misbruk av andre rusmidler (blandingsmisbruk). Bruk av opiater (heroin) synes å være relativt sjelden. Cannabis er sannsynligvis det mest brukte rusmiddelet utenom alkohol hos ungdom. I Vadsø registreres et økende antall rusmisbrukere som ber om hjelp fra psykiatrien. Fagmiljøene anser psykiatriske problemstillinger relatert til rus for å være et betydelig problem. Dette ikke bare med tanke på helsetilstanden for dem som er rammet, men også fordi hjelpeapparatet ennå synes dårlig rustet til å takle denne kombinasjonen av tilstander. Med tanke på en sannsynlig framtidig utvikling av denne typen problematikk, og hva dette vil kreve av hjelpeapparatet, sier Helse og sosialplan for Helseregion Nord (høringsutkast sept. 2000) bl.a. følgende: Misbruks- og avhengighetsproblematikk vil i framtida i enda sterkere grad bli koblet opp mot psykiske problemer. Innen 10 år vil sannsynligvis rusrelaterte problemer sammen med psykiske problemer være ett av flere kjerneproblemer hos ungdom og unge voksne som oppsøker hjelpeapparatet. Misbruks- og avhengighetsproblematikk som isolert og spesiell problematikk vil etter hvert vike plassen for mer sammensatte problemstillinger. For å møte denne utviklingen er det nødvendig at det utvikles et bredere og mer variert spekter av tilbud (..). De ansatte må tilegne seg bredere og mer kompetanse for å takle ulike brukergrupper. En hovedutfordring for tjenesten blir å utvikle rutiner for tverrfaglig samarbeid, slik at tjenesten er best mulig rustet til å møte ulike brukere. Selv om vi mangler relevante data for utvikling av denne typen problematikk i Vadsø kommune, er det neppe grunn til å tro at utviklingen her vil bli vesentlig annerledes enn det som er beskrevet ovenfor. I møte med Vadsø kommune melder politiet at de registrerer nedgang i vinningskriminalitet knyttet til rusmidler. Derimot viser en gjennomgang av 4 års voldssaker at disse har økt, og at en stor andel av disse skjer i tilknytning til rus. Tendensen er at voldsepisodene i all hovedsak skjer natt til søndag i sentrum av byen. De skjer i beruselse og i forbindelse med at utestedene stenges. Statistikk over straffbare forhold som kan knyttes til rusmidler og misbruk av disse viser følgende: Allmennfarlige forbrytelser Alkoholloven Vegtrafikkloven (promillekjøring) Legemiddelloven (bruk/besittelse av narkotika)

6 Politiet melder videre at de sjelden opplever bråk i forbindelse med festivaler og større arrangementer. Kort om ungdom som målgruppe og Ungdommens Hus som eksisterende forebyggende tiltak I følget politiet i Vadsø er der sjelden problemer i forbindelse med ungdomsarrangementer. Deres bekymring er i større grad knyttet til utviklingen av hjemme-alene-fester blant ungdom. Her opplever politiet å komme i kontakt med stadig yngre ungdom. Som et forebyggende tiltak, jf Plan for forebyggende tiltak mot mobbing, vold og rusmisbruk, vedtatt av Vadsø bystyre i møte den 16.november 2005, ble Ungdommens Hus (UH) åpnet 31.august Hovedtyngden av brukerne er ungdomsskoleelever. Der er noen brukere fra videregående skole, men færre enn opprinnelig antatt og ønskelig. Ungdommer tilknyttet barnevernsinstitusjoner i kommunen er hyppige brukere av UH. Kommunen har et godt samarbeid og god kommunikasjon med institusjonene. Gjennom UH har kommunen bidratt til å sette søkelys på rus blant svært unge personer og i den forbindelse blåst liv i Nattevandring. Videre har der vært en tendens til at eldre asylsøkere og flyktninger ønsket tilgang til UH. For å avverge en potensiell konflikt i forhold til opprinnelig målgruppe har UH åpnet lokalene på dagtid for denne gruppen. Daglig er det mellom 15 og 30 voksne utlendinger som benytter seg av lokalene til UH. Utgangspunktet var at UH skulle være et aktivitetshus for alle byens ungdommer. Inntrykket p.t. er at ungdommene som bruker UH mest ønsker et møtested uten alt for mange forpliktelser. Aktivitetene er gjerne knyttet til bruk av datamaskiner og spill, samt at ungdom som driver med musikk og dans bruker lokalene til øving. Røde Kors arrangerer leksehjelp 2 ganger i uka på ettermiddagstid. Det er også klargjort et rom til Helsesøstertjenesten med tanke på å få til en ordning med fast kontortid på UH. 3. MÅL OG STRATEGIER 3.1 Nasjonale målsettinger De nasjonale rusmiddelpolitiske mål og strategier vil variere med skiftende regjeringer. Uavhengig av regjering er det imidlertid bred politisk enighet om å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Forskning dokumenterer at der er nær sammenheng mellom totalforbruket i befolkningen og omfanget av alkoholrelaterte skader. Det er også påvist en sammenheng mellom totalkonsumet i befolkningen og antall storforbrukere. Jo høyere totalkonsum desto flere storforbrukere, og jo flere storforbrukere desto flere alkoholrelaterte skader. Signalene er derfor at det lokale forebyggende arbeidet bør ha som en overordnet målsetting å redusere det totale forbruket av alkohol, samtidig som det er nødvendig å sette inn tiltak mot særlig risikoutsatte grupper. De nasjonale tverrpolitiske målsettingene kan konkretiseres slik: Å redusere de sosiale og helsemessige skadevirkninger av rusmiddelbruk Å redusere misbruket av narkotiske stoffer blant unge og yngre voksne 6

7 Å øke bevisstheten om sammenhengen mellom bruk og misbruk av ulike rusmidler Å heve debutalderen for bruk av alkohol Å styrke negative holdninger til narkotika og misbruk av alkohol Å gi et bedre og mer effektivt behandlings-, etterverns- og omsorgstilbud til rusmisbrukere 3.2 Kommunens målsettinger Vadsø kommunes hovedmål hva gjelder rusmiddelpolitikk er Å redusere skadevirkningene av rusmiddelbruk gjennom å redusere det totale forbruket av rusmidler i kommunen Dette skal oppnås gjennom følgende strategier: Ved å ha fokus på forebygging Ved å ha fokus på behandling/oppfølging Ved en bevisst bevillingspolitikk 4. TILTAK De rusmiddelpolitiske tiltak knyttes til følgende hovedområder: 4.1 Forebyggende tiltak Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. Skal kommunen lykkes med å redusere rusmiddelproblemene må forebyggingen rettes mot flere arenaer der befolkningen deltar som f.eks. barnehager, skoler, arbeidsplasser, fritidsarenaer. Det forebyggende arbeidet i kommunen bør derfor bestå av en kombinasjon av tiltak for å begrense/redusere tilgjengligheten av rusmidler og av tiltak som fører til reduksjon i etterspørselen. Vadsø bystyre vedtok i møte den 16.november 2005 Plan for forebyggende tiltak mot mobbing, vold og rusmisbruk. Med bakgrunn i denne planen samt de innspill som har kommet som følge av arbeidet med ny rusmiddelplan fremmes tiltak innenfor det forebyggende området. Videre vil Vadsø kommune gjennom sin vedtatte frivillighetspolitikk (Bystyresak 79/06 av ) søke å få til et samarbeid med lag og foreninger knyttet til temaet forebyggende arbeid rettet mot barn og ungdom. Målene innenfor dette området er: Å øke informasjonsnivået i befolkningen Å etablere rusfrie møteplasser for barn, ungdom og voksne Å drive målrettet forebyggende arbeid mot aktuelle målgrupper De konkrete tiltakene beskrives i planens kap.5 Handlingsplan og gjennomføring 7

8 4.2 Tiltak knyttet til behandling og oppfølging av rusmisbrukere Rusreformen (2004) medførte at behandling for rusmiddelmisbruk ble omdefinert fra å være en sosialtjeneste med medisinske tilleggstjenester, til en medisinsk tjeneste supplert med sosialt arbeid. Rusmiddelmisbrukere har fått pasientrettigheter. De gamle rusinstitusjonene som var regulert av sosialtjenesteloven ble borte, og sykehus og medisinske klinikker tok over behandlingsansvaret. Det har i liten grad blitt problematisert hva rusreformen hadde å si for det kommunale ansvaret for oppfølging før, under og etter behandling i institusjon. Det som er helt sikkert er at behovet for samordning mellom involverte virksomheter i kommunen er svært viktig for å oppnå varige resultater. Sosialtjenesten og NAV, legetjenesten, psykiatritjenesten, det nye Vadsø familiesenter og hjemmebasert omsorg vil alle kunne ha en rolle i oppfølging og rehabilitering av en person med rusproblemer. Hvem som trenger å involveres vil i stor grad variere avhengig av den enkelte klient/pasients individuelle behov. Sosialtjenesten har i langt større grad enn tidligere konsentrert seg om bygging av tillitsfulle relasjoner til alle klienter, sikring av økonomi, bolig og kvalifisering til arbeid. Denne satsingen har medført økt motivasjon for behandling for rusproblemer blant de som trenger det. Prosjektet ARBEID FOR BEDRE BOLIG er en følge av denne satsingen. Dette er et tiltak for personer som av ulike årsaker har vært utestengt fra det ordinære arbeidsmarkedet i lang tid. Deltakerne får oppfølging av fagfolk både i arbeidstid og utenom arbeidstid. Om deltakernes rusproblem viser seg å bli et hinder for deltakelse i arbeid, jobbes det med sikte på motivasjon for behandling i helseinstitusjon, uten at de mister sin plass i prosjektet. Sosialtjenesten tilbyr også oppfølging av klienter som skrives ut av institusjon, men støttesamtaler og hjelp til bolig, kvalifisering til arbeid, økonomisk rådgiving, støttesamtaler. Rusproblematikken omhandles også i Vadsø kommunes psykiatriplan. Av denne fremgår et klart behov for tiltak rettet mot kompetanseheving, tverrfaglighet og fleksibilitet i organisasjonen og innenfor de eksisterende fagmiljø. Målene innenfor dette området er: Å tilby tidligst mulig behandling og omsorg for personer med rusproblemer Å sikre kvalitet på behandlingstilbudet De konkrete tiltakene beskrives i planens kap.5 Handlingsplan og gjennomføring 4.3 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol bevillingspolitisk handlingsprogram Alkoholloven regulerer tilgjengligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingssystemet, ved fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje, samt kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også regler som tar sikte på å 8

9 påvirke etterspørselen, som for eksempel forbudet mot alkoholreklame. Alkoholloven er derfor et godt redskap når kommunen skal utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunen bør bruke planen til å legge konkrete føringer for sin alkoholpolitikk. All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling), og de fleste bevillinger gis av kommunen. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystemet er at tilgjengelighet av alkohol i hovedsak skal bestemmes av lokale myndigheter. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare. Alkoholloven gir kommunen utstrakt frihet til å bestemme sin egen alkoholpolitikk. Kommunen kan blant annet fastsette hvor mange salgs- og skjenkebevillinger den ønsker å ha, gi retningslinjer for hvilke typer arrangementer og aktiviteter som skal få bevilling, sette grenser for åpningstider og styre kontrollvirksomheten for å sikre at regelverket etterleves. Den kommunale rusmiddelpolitikken er derfor viktig for å regulere omsetningen av alkohol og begrense de alkoholrelaterte problemene Salgs- og skjenkebevillinger Kommunen kan tildele to hovedtyper bevillinger: Salgsbevillinger Skjenkebevillinger; permanent, for en bestemt del av året eller for en enkelt anledning Alkoholloven 1-7 og 1-7a gir retningslinjer for saksbehandlingen ved bevillingssøknader. Det går fram av bestemmelsene at avgjørelser av bevillingssøknader er skjønnsmessige, og at det kan trekkes vide rammer for hvilke hensyn som kan vektlegges. Generelt kan det sies at alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevante, men det kan også til en viss grad legges vekt på andre hensyn enn de som direkte fremmer lovformålet. Avgjørelsen må imidlertid treffes på saklig grunnlag. Kommunen har stor frihet til å legge vekt på færre eller flere hensyn enn de som er nevnt i 1-7a. Kommunen kan videre sette vilkår for en bevilling. Den står imidlertid ikke helt fritt, da vilkåret må ha saklig sammenheng med den bevillingen som gis, f.eks. fremme alkohollovens formål, lette kontrollen eller avverge skadevirkningene ved salg av alkoholholdig drikk. Det kreves ikke at kommunen dokumenterer konkrete, faktiske virkninger av det foreslåtte vilkåret. På den annen side må vilkåret ikke være uforholdsmessig tyngende eller av andre grunner urimelig. Det er en sammenheng mellom disse to kravene: jo klarere vilkåret fremmer lovens formål, desto tyngre vilkår kan aksepteres. Definisjon av alkoholholdig drikk I hht alkoholforskriftens 1-1 legges følgende definisjon til grunn for praktisering av bevilling: Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol (øl/rusbrus) Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol (vin) Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol (brennevin) 9

10 Salgsbevillinger I Vadsø er det pr. juni 2008 totalt 7 butikker som har bevilling for salg av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol (gruppe 1). Salgstiden er som følger: Hverdager fra kl Lørdager og dager før søn- og helligdager fra kl Bevillingsperiode: Kommunal salgsbevilling kan gis for 4 år av gangen. Dersom det er ønskelig med hyppigere vurdering av salgsbevilling kan denne gis for kortere tid. Uavhengig av bevillingsperiode skal salgsbevillingen opphøre senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Annet: Vadsø kommune setter som vilkår for salgsbevilling at alkoholholdig drikk i butikk ikke skal plasseres i nærheten av kassa Skjenkebevillinger I Vadsø er det pr. juni 2008 totalt 8 skjenkesteder som alle har bevilling for skjenking av all alkoholholdig drikk (gruppe 1-3). Skjenketiden er som følger: Søndag torsdag: Øl og vin (gruppe 1 og 2) kl Brennevin (gruppe 3) kl Fredag og lørdag: Øl og vin (gruppe 1 og 2) kl Brennevin (gruppe 3) kl Det kan søkes om utvidet skjenketid ved overnattingssteder i forbindelse med større arrangementer. Rådmannen har fullmakt til å behandle disse. Etablerte skjenkesteder kan søke om utvidet skjenketid for 2.juledag, nyttårsaften samt i forbindelse med festivaler og andre større arrangementer. Rådmannen har fullmakt til å behandle disse innenfor alkohollovens maksimaltid. Skjenking i forbindelse med uteservering: Det kan gis skjenkebevilling til utearealer. Skjenkearealet utendørs fastsettes i samarbeid med kommunen og skal være forsvarlig inngjerdet. Skjenking i forbindelse med uteservering tillates i perioden 1.mai 30.september. Ved uteservering er skjenketiden kl Lokalisering: Skjenkesteder skal ikke lokaliseres i rene boligstrøk eller i nærheten av idrettsanlegg eller skoler. De bør heller ikke lokaliseres slik at det skaper trafikale eller ordensmessige problemer. Videre fremgår at Opplæringslova 9-5 tredje ledd at På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangement i offentleg som privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skoletida. 10

11 Krav om ordensvakt: Politiet vil pålegge serveringsstedene å ha godkjente ordensvakter. Dette med bakgrunn i målet om å redusere vold i tilknytning til serveringssteder. Krav om godkjente ordensvakter på serveringssteder vil bli innført fra 1.januar Vadsø kommune ser positivt på kravet fra politiet og vil søke å stille dette som vilkår for bevilling. Bevillingsperiode: Kommunal skjenkebevilling kan gis for inntil 4 år. Dersom det er ønskelig med hyppigere vurdering av skjenkebevilling kan denne gis for kortere tid. Uavhengig av bevillingsperiode skal skjenkebevillingen opphøre senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer Kunnskapsprøve om alkoholloven Kommunen er ansvarlig for å gjennomføre kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som søker om eller har kommunal salgs- og skjenkebevilling, jf. alkohollovens 1-7c. Kommunen kan også avholde slike prøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling. Dokumentasjon av kunnskap er fastsatt i forskrift fra tidligere Sosial- og helsedepartementet Gebyr for salg og skjenking Kommunen skal fastsette gebyr for salgs- og skjenkebevillinger, jf alkoholloven 7-1. Alkoholforskriften kapittel 6 angir gebyrsatser, beregningsmåte og minstegebyr. Minstegebyret skal sikre kommunen en viss dekning for utgifter til søknadsbehandling og kontroll. Det kan være ønskelig å angi hvilke inntekter kommunen kan beregne som følge av gebyrene. Kommunen bestemmer selv hva inntektene fra gebyret skal brukes til Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kommunen har ansvaret for kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, jf alkoholloven 1-9. Dette er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel for å redusere problemer knyttet til omsetning av alkohol. Kontrollen må særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kontrollmyndigheten skal føre tilsyn med at bevillingshaverne følger alkoholloven, alkoholforskriften, vilkårene i bevillingen og kommunens retningslinjer for øvrig. Kommunen skal også føre kontroll med bevillingshavernes internkontrollsystem, jf alkoholforskriften kap. 8. Alkoholloven gir bevillingsmyndigheten adgang til å inndra en bevilling dersom en bevillingshaver overtrer bestemmelser i alkoholloven. Kommunen kan også anmelde forholdet. Det er viktig at kommunen utnytter sanksjonsapparatet som en del av sin alkoholpolitikk. Dette vil, sammen med den generelle kontrollen av utøvelsen av bevillingene, være det beste virkemidlet kommunen har for å redusere de sosiale og helsemessige problemene knyttet til bruk av alkohol. Vadsø formannskap er kommunens kontrollutvalg. Kontrollutvalgets oppgave er bl.a. - Å føre tilsyn med at bevillingshavere følger alkoholloven - Å veilede bevillingshavere innen alkohollovens bestemmelser og evt lokale forskrifter - Å vurdere igangsetting av evt sanksjoner - Å behandle kontrollrapportene 11

12 Vadsø kommune skal engasjere eksterne kontrollører med nødvendig kompetanse til gjennomføring av kontrollene. Ved utføring av kontrollene skal følgende forhold rapporteres: - Kontroll av salgs- og skjenketid - Kontroll av aldersbestemmelsene - Kontroll av salg og skjenking til åpenbart berusede personer Reaksjon ved overtredelser Følgende sanksjoner kan iverksettes før spørsmålet om inndragning av bevilling vurderes: Telefonisk henvendelse Skriftlig pålegg Innkalling til kontrollutvalget Skriftlig advarsel Ved vurdering om inndragelse bør det legges vekt på overtredelsens karakter, tidligere praktisering av bevillingen og hva som er gjort for å rette opp i forholdet. Overtredelsene kan grupperes på følgende måte: a) Spesielt alvorlige overtredelser: - Salg eller skjenking til mindreårige - Salg eller skjenking til åpenbart berusede personer - Brudd på kravet til vandel som er angitt i alkoholloven - Tilfelle av narkotikaomsetning på stedet b) Alvorlige overtredelser: - Salg eller skjenking utover salgs- eller skjenketidsbestemmelsene - Brudd på vilkår som er satt for bevillingen - Omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for - Manglende innbetaling av bevillingsgebyr - Brudd på opplysningsplikten (innsending av omsetningsoppgave) - Salg og skjenking i samme lokale c) Mindre alvorlige overtredelser: - Brudd på alkoholreklameforbudet - Utdeling av alkohol i reklameøyemed - Salg av alkoholvarer med rabatt - Brudd på plikten til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og alkoholsvake drikker - Manglende tilsyn med at gjester nyter medbragt alkohol Følgende veiledende skala følges ved vurdering av reaksjonsform ved overtredelser: Spesielt alvorlige Alvorlige Mindre alvorlige 1.gang Inndragning for 2 uker Skriftlig advarsel Muntlig advarsel 2.gang Inndragning for 2 måneder Inndragning for 2 uker Skriftlig advarsel 3.gang Inndragning for resten av perioden Inndragning for 1 måned Inndragning for 2 uker 4.gang Inndragning for resten av perioden Inndragning for 1 måned 12

13 5.gang Inndragning for resten av perioden Hver sak undergis en selvstendig vurdering. Ved forberedelse og iverksettelse av sanksjonene følges forvaltningsmessige regler. 5. HANDLINGSPLAN OG GJENNOMFØRING Handlingsplanen gjenspeiler kommunens overordnede ruspolitiske mål og strategier. Mål Tiltak Ansvarlig Tidsplan Forebygging: Å øke informasjonsnivået i befolkningen - Planmessig bruk av foreldremøter på ungdomstrinnet til å informere om og drøfte tema med relevans til mobbing, vold og rusmisbruk Rektorer på u.trinn Hver høst - Bruke Politirådet (samarbeidsorgan mellom politi og kommune) til å sikre politiets deltakelse i det forebyggende arbeidet, f.eks. delta på foreldremøter og andre arrangementer i regi av ungdomstrinnet Ordfører Årlig Å etablere rusfrie møteplasser for barn, ungdom og voksne - Videreutvikling av Ungdommens Hus som møteplass for ungdom med særlig fokus på aktiviteter rettet mot gruppen uorganisert ungdom - Kommunen bidrar til gjennomføring av rusfrie arrangement hvert år Ungdommens Hus Ungdommens Hus Kontinuerlig Årlig Å drive målrettet forebyggende arbeid mot aktuelle målgrupper - Sikre videreføring av natteravnprosjektet - Forebyggingsperspektivet i forhold til mobbing og rus innarbeides i skolenes årsplaner (f.eks. foredrag, kampanjer) Rådmannen Rektorene Kontinuerlig I løpet av skoleåret 2008/ Forebyggingsperspektivet knyttet til rusproblematikk innarbeides i årsplanen til pedagogisk senter Virksomhetsleder ped.senter I løpet av skoleåret 2008/ Skolene tar planmessig i bruk fagpersonell innen offentlig (bl.a. politi) og privat Rektorene virksomhet i undervisning relatert til mobbing og rusmisbruk Kontinuerlig - Kommunale virksomheter skal, gjennom den vedtatte frivillighetspolitikken, Rådmannen Kontinuerlig 13

14 samarbeide med lag og foreninger om holdningsskapende arbeid rettet mot barn og ungdom - Vadsø kommune initierer årlige samarbeidsmøter med Vadsø videregående skole knyttet til vertskommuneansvaret og miljøtjenesten Rådmannen Årlig Behandling/oppfølging: Å tilby tidligst mulig behandling og omsorg for personer med rusproblemer - For å styrke ruskompetansen i kommunen gis de ansatte mulighet for etterutdanning i rusproblematikk. Kunnskap om sammenheng mellom rusmiddelproblemer og helseproblemer, særlig psykiske lidelser og relasjonsproblemer er viktig. Rådmannen Årlig Å sikre kvalitet på behandlingstilbudet - De berørte virksomheter pålegges å avklare ansvarsforhold og arbeidsdeling i forhold til ulike rusrelaterte problemer, samt at det utarbeides rutiner for samarbeid og informasjon mellom berørte virksomheter Rådmannen Innen Det må sikres at alle med behov for individuell plan ivaretas Rådmannen Kontinuerlig - Gjennom HODs Opptrappingsplan (2008) for rusfeltet gir Fylkesmannen tilskudd til kompetanseheving og midler til ulike prosjekter som kommunen kan søke på. Vadsø kommune skal være aktiv i forhold til å søke på de midler som er tilgjengelig. Rådmannen Årlig En bevisst bevillingspolitikk - Gjennom bevillingspolitisk handlingsprogram pkt Det gjennomføres årlige møter mellom kontrollutvalget og bevillingshaver - Det arbeides for å etablere en interkommunal løsning mht. skjenkekontroll Vadsø bystyre Ordfører Ordfører Årlig Innen

15 15