Arbeidsmøte med fagutvalgene

Transkript

1 Handlingsplan Barn og unge - for psykisk helse og rusomsorg Arbeidsmøte med fagutvalgene

2 SLT i Lillehammer De ordinære tilbudene til barn og unge i Lillehammer kommune skal organisereslik at de også virker forebyggende. Tidlig innsats ved å gi riktig tilbud tidlig og når behov oppdages. Et inkluderende miljø gjennom å utvikle holdninger og arenaer for barn og unge på en slik måte at det er plass til alle og at alle har et utbytte av å være med. Det kommunale tjenestetilbudet til familier og barn skal framstå slik at innbyggere med behov for hjelp opplever at det er én vei inn i det kommunale hjelpeapparatet.

3 Mål for SLT arbeidet i Lillehammer Koordinering av ressurser i et helhetlig perspektiv. Etablere et bærekraftig, tverrfaglig kriminalitetsforebyggende arbeid for å redusere rusmisbruk og kriminalitetsutfordringer for barn og unge. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Når signaler fanges opp og spres raskere, kan tiltak settes inn tidligere og mer presist mens faren for dobbeltarbeid og overlapping reduseres

4 Målgruppe: Målgruppen er barn og unge i alderen og deres foreldre. Statistikk fra politiet og Ungdataundersøkelsen med å legger grunnlaget for prioritert arbeid knyttet opp mot SLT modellen. Innsatsområde kan variere fra år til år, slik at fokus innad i målgruppen vil være snevrer enn aldersspennet tilsier. Dette settes i den årlige handlingsplanen. Spesielt fokus: Barn og unge som vokser opp i utsatte miljøer for rus og kriminalitet.

5 Ønske med SLT: Klare å belyse utfordringer bedre. Klare å igangsette tiltak raskere Helhetlig perspektiv Uformelt samarbeid Se/ utnytte mulighetene til å spille hverandre gode. Trekke i trådene både i forhold til straks tiltak og langsiktighet. Felles forståelse for utfordringer rundt barn/unge og deres familier. EN felles plattform

6 Ungdata Lillehammer kommune gjennomførte senvinteren 2015 Ungdataundersøkelse på alle ungdomsskolene (inkludert Steinerskolen og Engesvea) og videregående skoler, inkludert Gausdal videregående og NTG. Det vi ser er at tallene fra Ungdata på Lillehammer 2015 i høy grad samsvarer med tallene fra Ungdatarapporten Dette er første runden Lillehammer kjører full runde i Ungdata. I 2012 var bare ungdomsskolene med. Ny Ungdata undersøkelse feb/mars 2018

7 Hovedtrekkene for Lillehammer Hjemmekjær generasjon, god kontakt med foreldre, snakker mer med foreldre om utfordringer enn før. Psykisk helse Psykiske helseplager øker i Ungdomsskolen, mens vi ser en tendens til at de stabiliserer seg utover i videregående skole. Gutter og jenter. Rus Vi ser at tallene for rusbruk er lave, spesielt i ungdomsskolen, Må ikke slippe det gode forebyggende arbeidet som gjøres på dette området. Det er en markant økning i rusbruken i overgang til videregående skole. Dette samsvarer i stor grad med at flere av ungdommene rapporterer at de får lov til å drikke av sine foreldre.

8 Familieøkonomi: Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene? Vi har hatt god råd hele tida Vi har stort sett hatt god råd Vi har verken hatt god råd eller dårlig råd 3 Vi har stort sett hatt dårlig råd 1 Vi har hatt dårlig råd hele tida

9 Selvbilde (usk): Nedenfor er det noen påstander om hvor fornøyd du er med livet. Kryss av i den ruta som passer best for deg (Andel «Passer svært/ganske godt») Jeg liker meg selv slik jeg er Jeg er stort sett fornøyd med meg selv Jeg er svært fornøyd med hvordan jeg er Jeg liker ikke den måten jeg lever livet mitt på Jeg er ofte skuffet over meg selv Gutter Jenter

10 Selvbilde (vgs): Nedenfor er det noen påstander om hvor fornøyd du er med livet. Kryss av i den ruta som passer best for deg (Andel «Passer svært/ganske godt») Jeg liker meg selv slik jeg er Jeg er stort sett fornøyd med meg selv Jeg er svært fornøyd med hvordan jeg er Jeg liker ikke den måten jeg lever livet mitt på Jeg er ofte skuffet over meg selv Gutter Jenter

11 Mobbing, plaging og utfrysing offer: Hender det at du blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? 100 Gutter Jenter Minst ukentlig Omtrent hver 14. dag Omtrent en gang i måneden Aldri eller nesten aldri Minst ukentlig: Flere ganger i uka+omtrent en gang i uka.

12 Depressivt stemningsleie og ensomhet (vgs): Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? Andel «Ganske mye plaget» eller «Veldig mye plaget») Bekymret deg for mye om ting Gutter Jenter Følt at alt er et slit Hatt søvnproblemer Følt deg ulykkelig, deprimert trist eller Følt deg ensom Følt håpløshet med tanke på framtida Vært sint og aggressiv Følt deg stiv eller anspent

13 Barne - og ungdomskriminaliteten i Lillehammer. Statistikken fra politiet tar utgangspunkt i anmeldte forhold der personer i aldersgruppen mistenkt, siktet eller domfelt, og hvor gjerningsdato slutt er innenfor angitt tidsramme. Gjerningsadresse Lillehammer kommune. Alle anmeldte forhold (inkludert trafikksaker, ikke forenklede forelegg) er medtatt. Tabellene viser en synkende tendens i gruppene 0-17 og år. Aldersgruppen år har riktignok en topp for 2014, men dette henger formentlig sammen med at politiet i 2014 hadde en større narkotika - aksjon mot et miljø i denne aldersgruppen. For aldersgruppen er det en stigning i 2015 som det ikke foreligger en klar årsakssammenheng til.

14 Totalt antall saker Totalt antall saker ÅR ÅR ÅR

15 Narkotika, total Totalt antall saker, narkotika ÅR ÅR ÅR

16 Erfaringer fra byen.. Bildedeling vis sosiale medier Ikke mye ungdommer ute, men Risikokvelder er alltid aktuelle. Få tilbakemeldinger på mobbing ved skolene, men vi vet det forekommer Overganger/sammenhenger viktige Rolig russetid i det offentlige rom En del private fester, ikke mye synlig ute. Rolig og oversiktlig bymiljø. Sammen på tvers av skoletilhørighet og alderstrinn.

17