UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615 Langt større de av biproduktene fra fisk kan utnyttes. 619 Hoder, m/ sidefinner pigghå. 622 Lover og forskrifter. 628 Nybygg, kjøp og sag av fiskefartøy over 100 br.t. junisept. 1977. 1975 og 1976. Fiskeridirektoratet hadde aerede i 1920 årene paner om nybygg for sin administrative og forskningsmessige virksomhet. Bygget var tenkt passert på Nordnes som den gangen var eiet av staten. Staten tibød Bergen kommune Nordnesareaet i 1928 med forbehod om å få overatt byggetomt 1or Fiskeridirektoratet. Det var først i 1938 at det be oppnådd enighet om overdragese av Nordnesareaet, og i avtaen be det tatt inn en passus om at staten i tifee skue få seg overatt hensiktsmessig byggetomt på ca. 10 dekar 1or «Fiskeriadministrasjonsetabissement på Nordnes med fornøden adkomstvei». 1952 be det innbudt ti arkitektkonkurranse basert på etappevis utbygging av Havforskningsinstituttet med Akvarium, Administrasjonsavdeing, Bygnings og maskinteknisk avdeing, Kjemiskteknisk avdeing og Fiskerimuseet. Nordnesareaet utgjør ca. 40 000 m 2 Ved overdragese fra staten fikk Bergen kommune som gave et parkområde på 12 573 m 2 samt fortet Knatten med omgiveser på 4 183 m 2 Resten av areaet på i at 23 419 m 2 fikk kommunen overta for kr. 205.000. Etter de utarbeidede paner vie det samede anegg for Fiskeridirektoratet, Akvariet og Fiskerimuseet utgjøre i at Av økonomiske grunner be søknaden om ovedragese av tomtearea ti Fiskeridirektoratet innskrenket ti å gjede det area som var nødvendig for 1. etappe av anegget, nemig Havforskningsinstituttet og Akvariet. Dette area omfatter 7 350m 2 Disse to bygg var ferdige og tatt i bruk i 1960. øpet av de årene som har gått siden den tid har Havforskningsinstituttets arbeidsområde bitt betydeig utvidet. Personeet i 1960 på ve 70 er i dag mere enn fordobet, og instituttets årsmider beøper seg ti 50 miioner kroner. En utvidese av Havforskningsinstituttets aboratorier og kontorpass er tvingende nødvendig. De panene for en utvidese av bygget på Nordnes som nå å ferdig utarbeidet hadde en regnet med å få reaisert. Panene be imidertid ikke bifat ved behandingen i Bergen bystyre. 633 Mengde og verdiutbytte av det norske fisket i mai 1977 og jan.mai 1976 og 1977. Forsidefoto : Per Asaker. OG NORDNESAREALET Fiskeridirektoratet er for tiden spredt på 3 forskjeige steder i Bergen, nemig i Møendasvei 4, på Nordnes og i Lars Hiesgt. 26. Dessuten har Havforskningsinstituttet opprettet en stasjon for akvakutur i Matre i Masfjorden, og en stasjon er under utbygging i Austevo. Videre er en de av instituttets virksomhet overført ti Fødevigen ved Arenda. Situasjonen er nå føgende: Bergen bystyre har anmodet administrasjonen i byen om sammen med bygningsrådet å tiretteegge muigheten for en videre utbygging for fiskeriadministrasjonens formå på et annet sted i Bergen kommune. Fiskeridirektøren har etter at bystyrets vedtak be kjent hatt konferanse med byens myndigheter med ordføreren i spissen. På dette møtet diskuterte en bant annet et aternativ for utbygging, utarbeidet av en frittstående arkitektgruppe i Bergen. korthet går panene som er på et forberedende stadium ut på utbygging ved sjøkanten ved Havforskningsinstituttet eventuet ved riving av kondemnabe boder, som ikke er bevaringsverdige. Tanken er i tifee å kombinere det nye bygg med en underjordisk tunne ti Havforskningsinstituttet. Utbyggingen vi i tifee ikke berøre Nordnesparkens area. Fiskeridirektøren og edesen for Havforskningsinstituttet har funnet dette prosjekt så vidt interessant og tjenig for sitt formå, at en har gjort henvendese ti Statens Bygge og eiendomsdirektorat i saken. Representanter for dette direktoi"atet er bitt foreagt panene i et møte i Bergen den 21. oktober. Panene vi bi vurdert av Bygge og eiendomsdirektoratets tekniske avdeing så snart som muig. Fiskeriadministrasjonen oppnådde, etter vanskeige forhandinger med Finansdepartementet, å få støtte for et budsjettforsag for 1978 på 4 mi. kroner ti den påtenkte utvidese av Havforskningsinstituttets bygg på Nordnes. Det er å håpe at bevigningsforsaget for 1978 bir oppretthodt etter det som nå har skjedd. Hvis ikke er Fiskeridirektoratet kommet i en uhodbar situasjon. H.A. 15 295 m 2 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 632 Mengde og verdiutbytte av det norske fisket i desember 1976 og jan.des.

BIPRODUKTUTVALGETS INNSTILLING (2): Langt større de av biprodu<tene fra fis < <an utnyttes TABELL 2. Tigjengeig fiskekjøtt fra mager fisk: den første artikkeen om Biproduktutvagets innstiing som stod i forrige nr. av «Fiskets Gang», gikk vi særig inn på hvor store mengder av biprodukter som produseres i Norge og hvor mye av fisken som i dag går direkte ti mat. Men hvordan kan biproduktene utnyttes? Det er vanskeig å komme fram ti sikre oppysninger om hvordan biproduktene i dag bir utnyttet. Utnyttesen skjer ti forskjeige formå, både direkte matnyttig og dyrefor, frosset eer tørket. For 1974 har Biproduktutvaget aget en oversikt som viser hvor stor de av biproduktene som be utnyttet, (tabe 1 ). Differansen meom produsert og nyttet biprodukt er i tabe 1 kat for «ikke nyttet». Dermed er det ikke sagt at at dette er tapt. En de, men antakeig en ubetydeig de, er nok nyttet ti et eer annet formå, uten at dette er registrert noe sted. Liten utnyttese av so. Som en ser er det bare so som ikke nyttes i noen grad. Av hodene nyttes ca. 45 prosent på andsbasis og ca. 55 prosent i de nordigste fykene. Fekke og fietavfa nyttes i noe større grad, henhodsvis 60 og 78 prosent. For ever er utnytte! TABELL 1. Hoder Landstota produsert (1 000 tonn) 107,5 Nyttet (1 000 tonn) 48,0 Ikke nyttet (1 000 tonn) 59,5 Ikke nyttet (%) 55,4 Sone 15 (Finnm., Troms, Lofot.) produsert (1 000 tonn) 69,4 nyttet (1 000 tonn) 37,9 ikke nyttet (1 000 tonn) 31,5 ikke nyttet (%) 45,4 1. Torsk...... 33,7 2. Skrei.... 31,5 3. Sei...... 37,2 4. Hyse.... 35,7 14. Veid midde.. 34,5 5. Brosme........ 35,0 6. Lange.... 37,8 56. Veid midde.. 35,5 16. Veid midde 34,5 sen dårig, bare 25 prosent på andsbasis og ca. 33 prosent i de nordigste fykene. Kjemisk sammensetning Det er gjennomført omfattende kjemiske undersøkeser av he og søyd fisk, biprodukter, fiet og fekkeavfa og produkter som er skit ut fra dette. Det vi føre for angt å komme inn på detajresutater fra disse undersøkesene, men vi tar med noen av hovedpunktene. Fettfritt tørrstoff ser ikke ut ti å variere sesongmessig i søyd fisk, hode og gjeer, men kan variere noe i ever og so avhengig av fettinnhodet. Fett i tørrstoff varierer noe i ae disse gruppene, men spesiet i ever og so. Også pro Fekke So Lever fietavfa Sum 47,6 42,0 100,3 301,3 0,0 10,6 60,5 119,1 47,6 31,4 39,8 182,2 100,0 74,8 39,7 60,7 32,4 28,2 80,4 210,4 0,0 9,3 58,0 105,2 32,4 18,9 22,4 105,2 100,0 67,0 27,9 50,0 % av usøyd fisk a fra fiet b fra fietc fra hoder a+b a+b+c avfa u/gjeer 20,3 8,3 54,0 62,3 19,0 7,7 50,4 58,2 20,6 5,3 57,8 63,1 21,4 6,8 57,1 63,9 20,2 7,2 54,7 62,0 22,2 7,0 57,2 64,2 25,3 4,5 63,1 67,6 23,0 6,4 58,8 65,2 20,3 7,2 54,8 62,0 tein og aske i fettfritt tørrstoff varierer en de. Fett i tørrstoff er avt og omtrent ikt i søyd fisk, hoder og gjeer. So kan innehode adskiig mer fett, og med tørking uten utskiing av fettet, vi dette kunne gi et me med for høyt fettinnhod. Protein i fettfritt tørrstoff er reativt avt i hoder, noe som skydes stort beninnhod (askeinnhod). Det samme gjeder i noe mindre grad gjeer. Derimot har so ganske høyt proteininnhod og avt askeinnhod. Disse forhodene er praktisk tat ike for torsk, sei, hyse og brosme, men uer skier seg noe ut ettersom fett i tørrstoff er adskiig høyere i ae deer, unntatt ever. Liknende undersøkeser er som nevnt utført for fiet og fekkeavfa. Etter utski 11 ing viser det seg at tørrstoffinnhodet er reativt avt i kjøttdeen av avfaet, og høyt i beindeen, naturig nok. Fett i tørrstoff er i ae fa avt, men fettet synes å føge kjøttdeen ved utskiing. Det samme gjeder protein som av den grunn bir nokså avt i beindeen. Det er også gjort undersøkeser for å finne eventuee forskjeer meom hoder, fiet og fekkeavfa som er skit ut med maskin og med hånd. Ved maskinutskiing bir kjøttdeen av avfaet ti des større enn ved håndutskiing av avfaet. F. G. nr. 22, 3. november 1977 615

II III IV V kjøttde. Matnyttig ande fra fisk FLEKKET FISK VII Mager fisk. 50 prosent av everen. Ved størst muig utnyttese av fisken direkte ti mat og resten ti matnyttig dyrefor, kan det da være muig å oppnå ca. 75 prosent matnyttig utnyttese av fisken, konkuderer Biproduktutvaget. VI farse. Fet fisk. føgende: Matnytte av fet fisk (%): fiet.... oje fra avfa avfa ; oje Totat....... Fiskeme. Av denne tabeen kan vi f.eks. se at det skue være muig å oppnå et kjøttutbytte på ca. 34,5 prosent ved fietering av usøyd fisk. Ved utskiing av kjøtt fra renset Det vi hitti har regnet som matnyttig ande av fisken har vært det vi har oppnådd ved fietering. tiegg kan komme det som eventuet oppnås ved utskiing av fietavfa (rygger, ørebein, avskjær etc.) etter ae fa er den deen som kan hentes ut fra hoder og fietavfa produkt. Paraeogram betegner at produktet agres en tid. «F» betegner inavfa, dvs. finfordet fiskeråstoff, øste proteiner og fett som føger med vaskevann i avøp. «G» betegner gjeer, «S» so, «L» ever, «R» rogn og ccm» meke. Symboer og forkorteser har føgende mening: Rektange betegner prosess eer fekkerygger kan gi ganske stor Fig. 1: Oversikt over tivirkningsprosesser for ferskfisk, produkter og biprodukter. tigjengeig fra mager fisk, tabe 2. bemerkesesverdig stor. Også rensing. Utvaget har aget en tabe som viser hvor mye kjøtt som er 616 F. G. nr. 22, 3. november 1977 avfaet fra mager fisk kan bi matnyttig gjennom foring ti matnyttige dyr. Dette må en regne med også som er minst ike matnyttig som annen fiskeoje, og som utgjør ca. utskiing av kjøtt også fra gjeeog øyefri hoder kan en kanskje komme opp i ca 62 prosent..fietavfa i tiegg kan en muigens oppnå i at ca. 55 prosent, og ved gjeder for søyeavfa unntatt tran En regner med at om ag 1/3 av produksjon er matnyttig i sin hehet. Noen tap vi det ikeve atid være i produksjonen, sik at en ikke bør regne med mer enn ca. 95 prosent gjenvinning av fiskens tørrstoff og fettinnhod i produsert me og oje. Samet matnytte av fisken vi da kunne bi ca. 95 prosent. Dersom en trekker ut at vann, fett og vannøseige stoffer fra fiet som er direkte matnyttig. Innti videre kan en vanskeig tenke seg at avfaet kan gå ti annet en avfaet kan gi oppti 25 prosent oje, mens resten av avfaet må antas å kunne bi ca. 1/3 matnyttig De største muighetene for videreforeding av biprodukter igger kanskje i avskjær og kjøttrikt avfa fra fietindustrien, spesiet ti produksjon av gir ved fietering ca. 50 prosent oje og dyreforproduksjon. Dette Vanig fiskeme er fut spiseig og kan brukes direkte ti mat, spesiet i områder som godtar og ti gjennom foring av dyr. Dette gir da det samme som for mager fisk. des iker den sterke smaken. Utvunnet oje ved en sik fiskeme Totat bir atså resutatet omtrent Fet fisk, f.eks. sid og makre, ca. 50 /o ca. 12 /o ca. 12,5 /o ca. 74,5 /o

tene vi dessuten atid være avhengig av ønnsomhet. Økt innsats. Den utnyttesen av biproduktene som i dag er teknisk og økonomisk muig, vi industrien reativt raskt kunne føge opp, og det er ofte tistrekkeig å vise ti de muigheter som foreigger. Prosesser eer ideer, som derimot ikke synes oppagt økonomisk akseptabe, vi kreve en innsats fra offentige forskningsinstitusjoner. Behanding av fisken. kjøttdeen av he fisk, kan en oppnå et me med 9597 prosent protein i tørrstoffet, og så smakssvakt at det kan brukes som proteinforsterking i andre matvarer uten merkbar innfytese på smaken. Fettet kan en da regne som i hvert fa 95 prosent matnyttig, og avfa puss vannøseige stoffer fra kjøttdeen kan en regne som ca. 1/3 matnyttig gjennom dyr. Samet matnytte av he fisk vi da kunne bi 8085 prosent. Finavfa. Det vi kaer finavfa vi vi finne i bodvann og prosessvann, f.eks. spyevann og maskinvann, og det kreves mer eer mindre kompiserte og kostbare prosesser for å gjenvinne dette avfaet. Finavfaet utgjør ganske store tap av fiskeråstoff. Beregninger gjort for 1974 viser at en da tapte ca. 40 000 tonn finavfa ved produksjon av industrifisk, og ca. 83 000 tonn av konsumfisken. tiegg kommer tap gjennom hushodningen, beregnet ti 20 000 tonn, sik at totat tap av finavfa utgjør 143 000 tonn i 1974. Beregningene er usikre, men viser i ae fa omfanget av tapet. Finavfaet kan nok gjenvinnes i en viss grad, men ønnsomheten må betraktes som tvisom. Biprodukter fra skadyr Piing av reker gir meget stor avfasprosent, 7374 prosent. Dette avfaet er meget godt egnet ti bestemte f6ringsformå (ørret, aks). fangsten bir dessuten en de småreke sortert ut og kastet. En antar at dette utkastet i gjennomsnitt utgjør minst 10 prosent av fangsten. 1976 utgjorde pieavfaet ca. 8 300 tonn. 90 prosent av dette be produsert hovedsakig i Finnmark og Troms. Utsortert småreke utgjorde troig ca. 2 500 tonn. At rekeavfaet kan nyttes ti dyrefor. Utsortert småreke kan nyttes direkte ti mat, f.eks. gjennom produksjon av skafri farse. Kombinert tørking og avskaing kan gi brukbart produkt ti sauser, posteier o.. Da er forutsetningen at utsortert reke bir tatt var på innti den bir tørket på tifredsstiende måte. Av utkastreken kan en da kunne oppnå ca. 12 prosent tørt, skafritt p_rodukt. Forskning og utviking Biproduktprobemene skydes devis vår tradisjonee måte å forede fisk på, sier Biproduktutvaget. Stort sett er det bare de mest kjøttrike deene som nyttes. Tivirkningen av fisken er sterkt tradisjonsbundet hos oss. En de av probemet vi derfor bestå i å finne fram ti sagbare produkter fra biproduktene. Produktutviking og markedsføring vi derfor stå sentrat. Fiskernes og foredingsindustriens interesse for å ta vare på biproduk Prøveforing med fiskesobanding startet høsten 1976. Det er Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt i samarbeid med Universitetet i Tromsø og andre institusjoner som gjennomfører dette prosjektet. (Foto: FTFI). F. G. nr. 22, 3. november 1977 617 Så angt en kan se vi ferskfisktivirkningen også i framtida kunne inndees i føgende hovededd: Ferskfisktivi r kningen Hodbarheten ti biproduktene er et sentrat probem. En de biprodukter, f.esk. so, er svært ett bederveig. Videre b ir hodbarheten begrenset ved at biproduktene ofte har vært gjennom en prosess, og dermed kan være begynt å bi fordervet. Biproduktutvaget peker på en de øsninger på konserveringsprobemene, uten at vi kan komme inn på disse her. Det er ikeve kart at disse probemene vi kreve en betydeig innsats innen forskning og utviking. Konserveringsprobem. For biproduktene og utnyttesen av disse er behandingen av fisken fra fangst og fram ti tivirkning av største betydning. Søyingen er da viktigst. Det er meget viktig å få mekanisert søyingen sik at fisken everes søyd med hode, men uten gjeer, og med ever, rogn og meke, samtidig som fietutbyttet vi kunne økes betydeig. Også transport og oppbevaring meom fangst og tivirkning er meget viktig, ikke minst for utnyttesen av biproduktene. De største muighetene for videreforeding igger kanskje i biprodukter som avskjær og kjøttrikt avfa fra fietindustrien, disse kan nyttes ti farseprodukter. en viss grad bir dette gjort aerede, men videre forskning er nødvendig, og hest bør markedet bearbeides ti å godta farseprodukt med noe uvant farge.

transport I. Hodekapping rensing IV. Fietering fekking V. Skinning renskjæring VI. Frysing sating røking tørking hermetisering VI. Lagring VI. Rensing av avøpsvann Innen samtige edd er det behov for utviking, og samtige edd, kanskje unntatt det siste, vi kunne gi biprodukter som sikkert kan nyttes bedre enn i dag. Figur 1 viser en deikatesse og som kan gi verdifue produkter hvis det kan skies fra hodene rent nok og uten for mye oppdeing. Ti dette må det utvikes en spesie teknikk. Muighetene for å ta ut tungene særskit bør også vies oppmerksomhet. Prosjekter på dette fetet er ikke i gang, men de bør ha høy prioritet, sier Biproduktutvaget. Av rense Muighetene for mer verdifu ut...: nyttese av skinn er ite systematisk undersøkt, og det er heer ikke satt i gang prosjekter med sikte på dette. Behovet er ikeve utvisomt ti stede. Avskjær bir aerede tifredsstiende brukt i farseproduksjonen. Frysing, sating og agring gir ikke nevneverdige biprodukter. fremtiden må en regne med en viss rensing av avøpsvannet, og en vesentig de av det tørrstoffet og 618 F. G. nr. 22, 3. november 1977 En søyemaskin som kan evere fisken søyet med hode uten gjeer, og ever, rogn og meke hver for seg, er under bygging og utviking. Dette skjer som et samarbeidsprosjekt meom FTFI og Trio Engineering, Stavanger. For ever er det utvisomt et behov for forskning med tanke på bedre anvendese enn i dag. Leveren innehoder mange verdifue stoffer som bør ivaretas best muig. So og gjeer har store muigheter i ae fa ti dyrefor. Men også her trengs det forskning og utviking med tanke på konservering, meomagring og iandføring, og ikke minst med hensyn ti anvendese. Et prosjekt be satt i gang i 1974 som et samarbeid meom FTFI og Universitetet i Tromsø og andre institusjoner. Det er nå utviket en metode som gir so og annet avfa fugod konservering og utnyttese ti dyrefor. Rogn er i stor grad utnyttet i dag, men det er behov for utviking av mer rasjonee og kvaitetsbevarende metoder for agring meom fangst og foreding (meomagring). Også for meke er det behov for forskning. Utbød ing, meomagring og transport gir ikke biprodukter, bortsett fra ubetydeige bodvannsmengder som vanskeig ar seg utnytte. Søying. skjematisk oversikt over gangen i vanig fiskeforeding fra fangst ti ferdig produkt sik en mener den vi bi så angt en kan se framover. Framtidig utviking, spesiet i edd 11, vi imidertid kunne skape forandringer i prosessgangen.. Søying med eer uten bøgging 11. Utbøding meomagring 1. Søyemaskin.......... 2. Søying uten bøgging.... 3. Lagring i tank og container.. a) kvaitetsbevaring.......... b) rasjone ossing og håndtering.. 4. Hodekaping og rensing........ a) maskinutviking........ b) utnyttese av renseavfa...... 5. Separering av hoder............ a) maskinutviking............ b) produktutviking............ 6. Eksisterende separeringsteknikk...... a) utprøving og vurdering.......... b) produktutviking.............. 7. Utnyttese av ever.............. a) kartegging og vurdering av anvend. b) utviking av rasjonee agringsmet... c) produktutviking.............. 8. Utnyttese av so............ a) rasjone agring og transport.... b) produktutviking, anvendese.... 9. Utnyttese av rogn og meke........ a) kartegging og vurdering av anvend... b) rasjone agring og transport...... c) produktutviking....... 10. Utnyttese av skinn......... a) kartegging og vurdering av anvendese b) produktutviking............ 11. Frysedenaturering............ 12. Rensing av avøpsvann........ 13. Utnyttese av rekeavfa........ 700 ja 700 «700 1 700 devis 3 20? nei 100 nei 100 2 devis 2 nei 30 2 nei 1 1 50 20 ja ja 2 nei 2 2 40 3 nei 3 devis 1 nei 1 ja 2 10 nei Prosjekt Ca. Prio råstoff Prosjekt ritet kvantum igang? 1 000 tiår Aktuee fors kn i ngs/ utvikingsprosjekter. avfaet er det nokså ite som kan utnyttes. Fietering og fekking. Biprodukter ved fietering er uggebein og ryggbein med finner, og ved fekking får en ryggbein. Disse biproduktene kan gi 6070 prosent kjøtt ved utskiingsmetoder som at er kjent, men kjøttet vi være begrenset matnyttig fordi fisken ikke er renset på forhånd. Forbedring av maskiner som renser fisken tidigere i prosessen er derfor nødvendig. fettet som da tas ut, kan bi matnyttig, og kanskje direkte ønnsomt å gjenvinne. Biproduktutvaget har utarbeidet en oversikt over aktuee forsknings/utvikingsprosjekter sammen med et forsøk på å prioritere dem. Det er også angitt hvor store mengder råstoff en omtrentig vi ha å arbeide med. Denne oversikten er gjengitt på egen pass. Hodekapping og rensing. Skinning renskjæring. Biprodukter ved hodekapping og rensing bir hoder uten gjeer og renseavfa. Hoder innehoder mye kjøtt som devis må betraktes som Biprodukter fra skinning og renskjæring er skinn og avskjær.

PIGGHÅ Heads, Kopte, Dornhai, Dornfish (Ty.) Tet es, Aiguiat ou Chien (Fr.) Hoder av pigghå (Squaus acanthias) med sidefinner utgjør ve 1/4 av fiskens kroppsvekt. Askeinnhodet er forhodsvis avt fordi skjeettet består av brusk. Pigghåhoder innehoder urea, (urinstoff), som verken fisk eer pesdyr kan utnytte (se <Andre oppysninger ). Pigghå fiskes om vinteren med bunnine angs kysten av Norge, særig utenfor Måøy. Den fanges også som bifangst med trå. Pigghåhoder inngår ofte i våtfor ti oppdrettsfisk, gjerne med 2530 kg pr. 100 kg våtfor. Pigghåhoder er et magert formidde, men veegnet sammen med feitere fiskesag. Hodbarheten er mindre god og hodene må derfor fores het ferske eer fryses. Sporeementer Minerastoffer Bvitaminer Næringsverdi, O.E. Kjemisk sammensetning Fanr.st og prøvedata HODER, mjsidefinner! F. G. nr. 22, 3. november 1977 619 Jern (Fe) mg/kg... 41,1 36,8 54,9 44,3 Sink (Zn) «o 10,8 7,7 11,5 10,0 Mangan (Mn) «.... 1,00 1,30 1,00 1,1 o Kobber (Cu) «.... 1,20 0,94 4,00 2,05 By (Pb) «Kadmium (Cd) «... 0,08 0,02 0,02 0,04 00. 0,40 0,17 0,13 0,23 Kobot (Co) «o. 0,01 0,02 0,004 0,01 Kvikksøv (Hg) «o 000 0,11 Arsen (As) «o 0,19 0,02 0.11 1,1 o 0,92 2,00 1,34 Seen (Se) «.... 0,33 0,35 0,36 0,35 Kasium (Ca) gjkg... 9.73 4,60 4,83 6,39 Fosfor (P) «... 4,27 3,38 3.83 Magnesium (Mg) «... 0,34 0,33 0,29 0,32 Natrium (Na) «... 4,78 2,90 3,15 3,61 Kaium (K) «... 1,46 1,52 2,70 1,89 Thiamin (B 1 ) mg/kg.. 2.24 2,60 1,12 2,00 Ri bofavi n (B 2 ) «... 0,56 0,80 0,37 0,58 Niacin «.. 13,8 20,3 22,4 18,8 Pantotensyre «.. 2,90 5,42 3,54 3,95 Pyridoksin (B 6 ) «.. 0,89 2,83 2,35 2,02 Biotin «.. 0,055 0,067 0,075 0,066 Vitamin B 12 «.. 0,027 0,030 0.015 0,024 Oppdrettsfisk k.ca.fkg 620 926 774 773 Pesdyr «711 1 058 887 885 Tørrstoff gf kg... 190 230 212 214 Råprotein * «o 124 141 141 135 Rå fett «... 17 47 28 31 Aske «... 33 28 25 29 Fangstdato 15/10 1974 10/1 1975 des. 1975 Gj.snittige verdier Fangstposisjonfuttakssted Havard Ytre Ryfyke Havard Lerøy A/S fjord Lerøy A/S Gj.snt. vekt, g... 365 638 501 engde, cm... Prøver av pigghåhoder Fjern evt. anger før hodene går i kvernen sik at foret er fritt for <<skarpt. Picked Dogfish, Spurdog (Eng.)

Fyktige nitrogenforbindeser Aminosyrer Fettsyrer i % av protein i % av totafett Andre oppysninger Pigghåhoder (forts.) Tota fyktig N.. mgf100g 18 43 13 TrimetyaminN «0.7 1.6 4.0 Trimetyaminoks.N «107 132 As paragi nsyre o. 9.5 10,2 8,4 Threonin... 4,7 5,0 4,0 Va in o 4,4 4,7 4,5 verdier 25 2.1 119 9,36 4,56 5,03 11,46 10,50 6,83 4,53 0,76 2,66 3,36 6,10 2,23 3,36 5,36 6,60 2,20 7,43 0,90 1,90 1,9 15,0 3,3 20,2 4,9 20,1 10,6 10,1 45,7 0,9 6,3 1.3,4 20,6 1,5 0,6 0,6 2,3 1,2 2,8 9,0 1,5 3,3 17,6 620 F. G. nr. 22, 3. november 1977 16:1... 4,9 4,6 5,2 18:1 o 20,8 20,1 19,3 20:1... 11,2 9,7 11,o 22:1 o. 7,9 10,7 11,7 14:0.... 1,6 2,0 2,1 16:0... 15,3 15,0 14,8 18:0.... 3,6 2,6 3,6 20:5... 6,0 6,5 6,5 22:6.... 15,5 14,3 10,4 18:2... 1,5 1,2 1,8 18:3......... 0,5 0,9 0,3 20:2 3 o 0,6 0,8 0,4 20:4.... 3,3 2,2 1,4 18:4... 1,o 0,8 22:24... 0,7 1,5 1,3 Mettede o 20,5 19,6 20,5 Serin... 5,2 5,4 4,5 Gutaminsyre....... 11,9 13,8 8,7 Proin o o o o o 00 22:5... 2,8 2,8 2,9 Monoener... 44,8 45,1 47,2 Gycin o. 00 o 10,8 10,6 10,1 Aanin...... 6,8 7,7 6,0 Fut umettede....... 21,5 21,8 17,7 24: o o 0,8 1 J 1 2,5 Cystin o o o. o o o o 0,8 0,7 0,8 Methionin...... 3,3 2,3 2,4 soeucin o o 3,3 2,9 3,9 Leucin..... 6,2 6,1 6,0 Tyrosin o o 000 2,5 2,0 2,2 Fenyaanin o 3,5 3,3 3,3 Ammoniak... 6,7 5,2 4,2 Lysin... 6,1 7,0 6,7 Histidin... 2,1 2,4 2,1 Arginin o o 7,8 8,5 6,0 Tryptofan o o o 0,7 1,2 0,8 Taurin...... 2,1 2,2 1,4 Urea gfkg... 18,7 16,0 18,0 Diverse fettsyrer..... 3,0 3,0 4,0 Midere umettede... 9,4 9,4 8,1 *) Beregning av råprotein: (Tota nigrogenurea nitrogen) x 6,25. (Urea innehoder 46,65% nitrogen). Fangstdato 15/101974 10/11975 des. 1975 IGj.snittige

Auminium fryse kasser SKARRUD @&ID GRUPPEN Nordisk Auminium a.s. Postboks 222 3081 Homestrand Teefon: 033 51 480 Teex : 11313 aumi n Teegram : Noraumin Distriktskontorer: Stavanger Breigate 8 Teefon: 045 23 618 Bergen Hagerups vei 32x Teefon: 05 28 26 00 Trondheim Oav Trygvasons gt. 3 Teefon : 075 22195 30 790 Laget av en sterk, sjøvannsbestandig konstruksjonsegering Lav vekt Hygieniske Lett renhod Auminiums gode edeevne 4 70 ganger bedre enn past og 4 ganger bedre enn stå gjør kassene spesiet godt egnet ti frysing og kjøing. Koniske stabes tomme i hverandre. Frysekassene everes som standard i forskjeige dimensjoner. Vi everer også auminium kasser med andre dimensjoner også etter kundens egne må. Auminium tifredsstier de strengeste krav ti hygiene, kombinert med av vekt og stor styrke. Be om brosjyre og tibud.

FISKE ETTER ATLANTOSKANDISK SILD 1977. medhod av 9 i kg. resousjon av 8. jui 1977 om fiske etter atantoskandisk sid i 1977, har Fiskeridirektøren den 7. oktober 1977 bestemt: bestemt:. 11. I.. 1 annet edd i Fiskeridepartemen Denne forskrift trer i kraft straks. 11. tiatte konserveringsdose V 65 reduseres fra 400 m ti 250 m pr. hektoiter råstoff, med virkning fra 11.10. 1977. FISKE BRITISK ØKONOMISK SONE. FORBUD MOT FISKE ETTER ØVEPÅL ET NÆRMERE AVGRENSET OMRÅDE. Fiskeridirektøren er bitt meddet at EF har vedtatt å forenge forbudet mot koordinater: 56 n.br., den britiske østkyst 56 n.br., 00 60 n.br., 00 60 n.br., 3 v.. den britiske kyst, 3 v.. etter dette møte. endringer:. 1 første og annet edd ska yde: Det er forbudt å fiske etter brising i Nordsjøen utenfor 12 n.mi fra grunniinjen og vest for en inje Lindesnes Hansthom. Uten hinder av første edd kan det fra 31. oktober 1977 k. 00.00 fiskes brising for oppmaing. 1 tredje (nytt) edd ska yde: Fiskeridirektøren bemyndiges ti å stoppe fisket når fangstkvantumet overskrider 105.000 tonn. 11. brising for oppmaing. overskrider 105.000 tonn. 3. gjennomføring av regueringene. hensyn tisier det kan Feitsidfiskernes Sagsag dispensere fra påbudet om åssetting. Når sid åssettes ska hver pose (not) være merket med vedkommende fartøys registreringsnummer. FORSKRIFTER OM REGULERING AV NORDSJØSILDFISKET 1977. fanges på kysten LindesnesSvenskegrensen innenfor 2 n.mi fra grunninjen. tets forskrifter av 28, september 1977 endres ti å yde: FANGST OG FØRINGSFARTØVER SESONGEN 1977, FASTSATT AV FISKERIDIREKTØREN 11.10.1977. 62 n.br. ska åssettes. Når praktiske medhod av 1 og 37 i ov av 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene og kongeige resousjoner av 17. oktober 1964 og 8. januar 1971, har Fiskeridepartementet den 1 O. oktober 1977 Forbudet i første edd gjeder ikke for fjordsid ti konsum og agn som AV SOMMERLODDE OM BORD FORSKRIFTER OM KONSERVERING Fiskeridirektøren viser ti medinger av i. og 12. august d.å. om konservering av sommerodde i inneværende se song. bestemt: 622 F. G. nr. 22, 3. november 1977 Disse forskrifter trer i kraft straks. A sid som fanges med not nord for utover 31.10.d.å. vi bi avgjort på EFmøte 24.25.d.m. Nærmere meddese vi bi sendt ut av Fiskeridirektøren så snart som muig medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av Hardangerfjorden oppheves med virkning fra mandag 17. oktober 1977, k. 18.00, jfr. Fiskeridirektørens forskrifter av 7. juni og 28. jui 1977. FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING 1977. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKET ETTER HAVBRISLING 1977, JFR. FISKERIDIREKTØRENS MELDINGER J. 2/77 OG J. 5/77. Området vi etter dette bi begrenset av injer trukket gjennom føgende området bir noe mindre ved å fytte vestgrensen en grad (ti 3 v..). medhod av forskrifter og etter samråd med de interesserte parter har Fiskeridirektøren i dag bestemt at den brising og småsid har Fiskeridirektøren 13. oktober 1977 bestemt: Det sperrede område i Nordfjord og brising og hermetisk nedegging av øyepåfiske i det nærmere fastsatte område fra 15.10. ti 31.10., dog sik at 25. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 har Fiskeridepartementet den 19. oktober 1977 Spørsmået om ytterigere forengese medhod av 1, 37 og 38 i ov av departementets forskrifter om reguering av fisket etter havbrising i 1977 fra 19. d.m. ha føgende ordyd: Hansthom. Uten hinder av første edd kan det fra 31. oktober 1977 k. 00.00 fiskes Etter dette vi 1, 2 og 3 i Fiskeri Disse forskrifter trer kraft straks. 1. Det er forbudt å fiske etter brising i Nordsjøen utenfor 12 n.mi fra grunn Fiskeridirektøren kan i ekstraordinære tifee dispensere fra forbudet i første edd. fra grunninjene og øst for injen Lindesnes Hansthomen. stoppe fisket når fangstkvantumet injen og vest for en inje Lin,desnes oje og me og nytte brising ti dyrefor eer fange brising for sike formå når fangstene er tatt innenfor 12 n.mi utferdige forskrifter om bandingsfangster og nærmere reger om kontro og Fiskeridirektøren bemyndiges ti å 2. Det er forbudt å mae opp brising ti Fiskeridirektøren bemyndiges ti å 4. januar 1977 om reguering av fisket etter havbrising i 1977 gjøres føgende Fiskeridepartementets forskrifter av

REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL 1977. medhod av 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 4. januar 1977 har Fiskeridirektøren den 14. oktober 1977 bestemt: 1. Fra forbudet mot å fiske makre for oppmaing i området Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet øst for 12 v.. gjeder føgende unntak: Fra 24. oktober k. 00.00 er det tiatt å fiske makre for oppmaing i området meom 4 v.. og 12 v.. Fiskeridirektøren kan forby fiske for oppmaing når fangstkvantumet overskrider 44 250 h. Disse forskrifter trer kraft straks. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 n.br. medhod av 3, tredje edd, og 4 Fiskeridepartementets forskrifter av 4.1.1977 om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. i 1977, har Fiskeridirektøren den 21. oktober 1977 bestemt:. 3, første edd, i nevnte forskrifter er endret ti å yde som føger: Det totae kvantum nevnt i 2 fordees sik: 1. Ferskfisktråere 134 300 tonn rund vekt. 2. Satfisktråere over 450 BRT 8 800 tonn rund vekt. 3. Fabrikktråere 36 900 tonn rund vekt. 11. Disse forskrifter trer i kraft straks. Videre har Fiskeridirektøren i medhod av 4 i ovennevnte forskrifter bestemt: Ferskfisktråere over 250 BRT kan fiske 160 tonn torsk rund vekt i tiegg ti tidigere fastsatt kvote. Det kan oppyses at også fabrikktråerne og satfisktråerne vi få sine individuee kvoter justert, dette vi skje i samråd med de respektive organisasjoner. Etter ovennevnte endringer ska forskrifter om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. i 1977 yde: medhod av 1 og 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg.res. av 17. januar 1964, 5 i ov av 20. apri 1951 om fiske med trå og kg.res. av 11. januar 1971 samt 10 i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket, har Fiskeridepartementet den 4. januar 1977 og Fiskeridirektøren den 21. oktober 1977 bestemt: Ingen kan deta i fiske etter torsk med trå uten at vedkommende fartøy på forhånd er registrert hos Fiskeridirektøren. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å forby fiske etter torsk med tråfartøyer over 250 br.reg.tonn når kvantumet i området beskrevet i 9 utgjør 180 000 tonn. Det totae kvantum nevnt i 2 fordees sik: 1. Ferskfisktråere 134 300 tonn rund vekt. 2. Satfisktråere over 450 brt. 8 800 tonn rund vekt. 3. Fabrikktråere 36 900 tonn rund vekt. Fiskeridirektøren avgjør under hvike grupper det enkete registrerte tråfartøy hører. Ved sik kassifisering kan det b.a. tas hensyn ti tidigere everanser. Fiskeridirektøren kan justere den innbyrdes fordeing nevnt i første edd, dersom utvikingen i fisket eer detakesen tisier det. Av ferskfisktråernes årskvote ska minimum 38 000 tonn rund vekt fiskes i tiden fra og med 1. september ti og med 31. desember 1977. Videre bemyndiges Fiskeridirektøren ti å forby fiske for de i første edd nevnte tråergrupper når vedkommende gruppe har nådd det kvantum som er fastsatt i første edd eer i henhod ti tredje edd. 4. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fordee den kvote som er nevnt i 3, første edd nr. 1, på de detakende fartøyer med ike kvanta. Fartøyer over 300 br.reg. tonn kan ikeve gis et tiegg på 10 prosent. Fiskeridirektøren kan også fastsette tidsperioder for fangst av kvoten eer deer av denne. Ved fordeing av kvoter på de enkete fartøyer kan Fiskeridirektøren forhodsmessig redusere kvotene for fartøyer som ska deta i andre kvotereguerte fiskerier eer som vi deta i torskefisket i kortere perioder av året. Ferskfisktråere som everer rundfrossen torsk for senere bearbeidese på andanegg kan øke sin kvote med innti 20 prosent av det kvantum som everes i frosset tistand. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fordee fabrikk og satfisktråernes kvote, nevnt i 3 første edd, på de registrerte fabrikk og satfisktråere og ti å justere disse kvotene. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fastsette maksimakvoter for de enkete tråfartøyer under 250 brt. Ved fastsettese av sike kvoter kan det tas hensyn ti fartøyenes størrese og tidigere detakese. Det er forbudt å føre i and eer omsette torsk som er fanget i strid med disse forskrifter eer bestemmeser gitt i medhod av forskriftene. Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring og utfying av regene i disse forskrifter. Disse forskrifter gjeder for fiske som utøves i området meom 11 v.. og 68 30' østig engde nord for en inje trukket fra 11 v.. og 63 n.br. rettvisen de øst ti 4 v.. derfra rettvisende sør ti 62 n.br. og derfra rettvisende øst ti norskekysten. Disse forskrifter trer i kraft straks og gjeder ti og med 31. desember 1977. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 3. mai 1976 om reguering av fisket etter torsk i 1976. 2. 2. 1. F. G. nr. 22, 3. november 1977 623 10. 9. 8. 7. 6. 5.

FORSKRIFTER OVER FISKE ETTER ATLANTOSKANDISK SILD 1977. Ved Kg.res. av 21. oktober d.å. er det bestemt:. forskrifter om reguering av fisket etter atantoskandisk sid av 8. jui 1.977 gjøres føgende endringer: 2 annet edd ska yde : Uten hinder av 1 kan Fiskeridirektøren gi tiatese ti å fiske innti 47 000 h sid med garn og 73 000 h sid med notredskaper i 1977 i området nevnt i 1. 5 første edd ska yde : Ingen kan deta i fisket nevnt i 2 med garn dersom vedkommende ikke er oppført på bad B i fiskermanntaet. 5 annet edd oppheves. 5 tredje edd bir annet edd. 5 tredje edd (nytt) ska yde: Fiskeridirektøren kan begrense fisket som kan foregå etter første edd ti bestemte distrikter og/eer ti fartøyer registrert i bestemte distrikter. 11. Disse forskrifter trer i kraft straks. fra nevnte fyker å drive fiske etter sid med garn i et annet fyke enn det fartøyet er registrert i, ikeve sik at tartøyer registrert i Sør eer NordTrøndeag kan drive fiske i begge disse fykene. 3. Maksimat kan hver detager fiske innti 20 h begrenset ti 80 h pr. fartøy. Ved beregningen av dette kvantum ska medtas det kvantum vedkommende detaker fisket med garn i tiden 3.7. oktober d.å. 4. Det er forbudt å nytte fere enn 5 garn pr. mann og maksimat 20 garn pr. fartøy. Ett garn regnes i denne sammenheng å ha en maksima engde på 30 meter. Ved evering av garnfangst ska det samtidig oppgis navn, adresse og fødsesdato/år ti de enkete detagerne (mannskap). Sike oppgaver ska vedegges de enkete suttseder som innsendes ti Feitsidfiskernes Sagsag. Sjøvtivirkere ska straks (samme dag fangsten tas) innmede fangsten ti Feitsidfiskernes Sagsag. Likeens ska det så snart" som muig innsendes oppgave ti aget over de som har detatt på sjøvtivirkernes fartøy, spesifisert på navn, adresse, fødsesdato/ år. Siste frist for innmeding av fangst er fredag 4. november k. 18.00. 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Dersom områdekvotene (fykeskvotene) ikke er oppfisket innen fisket stoppes, vi Fiskeridirektøren ta standpunkt ti når tid det resterende kvantum ska fiskes. Endringen av forskriftene av 8. jui 1977 er foretatt etter at det er bestemt at ytterigere 6 000 h sid utover det oppfiskete kvantum på 41 000 h ska fordees ti garnfiskerne i de distrikter som fanget et beskjedent kvantum i tiden 3.7. oktober d.å. da garnfisket var tiatt. medhod av kg. resousjon av 8. jui 1977 om reguering av fisket etter atantoskandisk sid i 1977, endret ved kg. resousjon av 21. oktober 1977, har Fiskeridirektøren den 31. oktober 1977 bestemt: 1. Fra og med onsdag 2. november 1977 k. 16.00 fredag 4. november 1977 k. 12.00 er det i nedenfornevnte områder tiatt å fiske føgende kvanta sid med garn : 1) Finnmark fyke 2) Sør og NordTrøndeag 3) Møre og Romsda 1 500 h 3 500 h 1 000 h 2. Ingen kan deta i fisket nevnt under 1 dersom vedkommende ikke er oppført på bad B i fiskermantaet. Bare fartøyer registrert i et av de i 1 nevnte fyker kan deta i fisket. Likeens er det forbudt for fartøyer Stipendier for markedsføring av fiskeriprodukter Basert på bevigning fra Det Kg. Fiskeridepartement kan det ti unge fok med tiknytning ti fiskerinæringen, som har de nødvendige teoretiske, fagige og språkige kvaifikasjoner tidees stipend for: praktikantopphod i godt firma i utandet som markedsfører fiskeriprodukter kartegging av hvordan markedsføringen av fiskeriprodukter foregår and som er av interesse som marked for norske fiskeriprodukter ignende formå når det er kart at stipendieanvendesen vi komme eksportmarkedsføringen av norske fiskeriprodukter ti gode. Sike stipend kan gis med innti kr. 20 000 som forutsetter å dekke innti 70 prosent av de totae omkostninger forbundet med reiser og opphod. De øvrige utgifter dekkes av stipendiaten, hans arbeids eer oppdragsgiver. Tiden for opphod i utandet må væ re minimum 2 måneder. Stipendiaten vi bi påagt å utarbeide en markedsrapport ved utenandsopphodets sutt. Søknad med fydige oppysninger om personige og fagige kvaifikasjoner, kopi av vitnesbyrd og attester samt anbefaing fra bransjeorganisasjon eer fi rma, sendes Norges Eksportråd, Drammensveien 40, Oso 2. SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER As Teef. 04322 555 FL E K K E F J O R D 624 F. G. nr. 22, 3. november 1977

av fiskehavner Arab Bank for Economic Deveopment in Africa (ABEDA) med sete i Skipjackfisket utbygges på Saomonøyene Myndighetene i Saomonøyene forhander for tiden med Den asiatiske utvikingsbank om et ån på 19 728 mi. kroner ti bygging av ti båter ti inefiske av skipjacks og 20 båter ti agn, i dette fisket. Prosjektet beregnes totat å vie koste 32 332 mi. kroner og Nationa Khartoum tibyr mer enn 110 mi. kro Fisheries Deveopment Ltd., Honoria, ner i ån ti en rekke afrikanske and står for gjennomføringen, skriver Norti gjennomføring av diverse prosjekter. ges Utenrikshande. Bant disse and var Mozambique, som rørende utbygging av fiskehavner, meder Norges Utenrikshande. på Aaborgmessa eektrisk på 24 vots spenning. ever og sjøer. Norge med 2,5, ndia, SørKorea, Danmark og Spania. bruk som dyrefor. Kjempesnurpere under bygging Tre kjemperingnotsnurpere er under i den tredje verden og ved de rike ands store import av fisk, skriver << Norkontakt». pr. år. kapasitet på 2 272m 3. Det vi si at fartøyet kan føre over 2 000 tonn ammoniumfrossen tunfisk, som er det fiskesaget snurperne tydeigvis bygges for å fange. «Manicongo» får to Nohab Poar hovedmotorer på 2 240 kw hver som ska drive en vribar prope av merket Berg gjennom en Renk girboks. Farten er beregnet ti 17 knop. Marco ska evere kraftbokker, vinsjer SørAfrikanske tidsskriftet. Trå konsesjon i ne/tråfartøy. for 64 n.br. med fartøyet. Ca. 70 prosent av den totae fangsten i 1975 gikk ti menneskeføde i form av fersk, frossen, røkt eer hermetisert fisk. Resten gikk vesentig ti fiskeme, ikke bare den økte handesomsetningen, men også høyere priser på grunn av infasjon o.. tonn. Andre viktige fiskerinasjoner i 1975 var USA med 2,8 miioner tonn, 36 miiarder kr. ($ 6 800 miioner) i forhod ti 35,5 miiarder kr. ($ 6 700 Verdenshandeen med fiskeriprodukter steg i verdi i 1975, ti rekord på dobbete av verdien i 1970. Det skydes Sovjet 9,8 miioner, China 6,8 miioner for nesten havparten av den totae miioner) året før. Dette er mer enn det Mozambique vurderer utbygging fangsten. Japan tok 10,5 miioner tonn, miioner tonn av dette kom fra fiske i var 69,7 miioner tonn, sammenignet Automaten kan evere kaffe, te, kakao, (beregnet ta) og Peru 3,4 miioner med 70,4 miioner tonn i 1974. 10,4 «Skvapesikker suppeautomat» sev i hardt vær. Den skue derfor På fiskerimessa i Aborg 20.26. oktober bei det bant andre ting presentert en varmdrikkautomat som fungerer eer supper i variert utvag. Den drives kunne brukes om bord i fiskefartøy. De fire edende fiskerinasjonene sto Verdens totae fiskeproduksjon i 1975 får ca. 210 000 kroner ti studier ved Verdens fiskeproduksjon Tegn tyder på at fiskeproduksjonen vi fortsette å stige for å møte verdens matvarebehov. Konvensjonee fiskesag duksjonen totat stort sett vært konstant, men matproduksjonen har steget, særig i utvikingsand som India, Sør Korea, Thaiand, Indonesia og Fiippinene. Dette kan devis forkares ved Sett under ett har fiskeproduksjonen vært i stadig økning siden annen i Repubikken Kongo og resten av itaienere. Den første snurperen, <Manicongo», arter drivverdige, trengs imidertid ny atantisk kri. For å gjøre utradisjonee teknoogi, og man må overkomme forbrukernes mistenksomhet overfor nye de intensive fiskeutvikingsprosjektene retter. Akvakutur, vitenskapeig dyrking av fisk, er en annen ovende proteinkide som aerede gir ca. 6 mi. tonn er beregnet å kunne gi opp ti 100 miioner tonn pr. år, og det er gode muigheter ti å utvike nye ressurser som 70,8 miioner tonn. Siden 1971 har pro der ti i Point Noire. 51 prosent av aksjene i seskapet eies av interessenter finne fisken? spør «The South African Shipping News and Fishing ndustry Viareggio, Itaia. <<Men hvor ska de verdenskrig, fra mindre enn 20 miioner tonn i 1948 ti rekordåret 1971 med Review». Snurperne bygges for et seskap som kaes SICAPE og som ho er 79 meter ang og har 19 tanker med bygging ved Soc Esercizio Cantieri i samt å øke produksjon, anta arbeidspasser og ti edese av, og eierande F. G. nr. 22, 3. november 19"17 625 Men Fiskeridepartementet finner å kunne gi søkeren tiatese ti å fiske med trå etter odde og poartorsk, samt etter komue vest for Omeridianen, og øst for Omeridianen, nord for 64 n.br. med far fiske med trå etter industrifisk i Nordsjøen og oddetråing i Finnmark med m/s «Miøy» M181SM. Avsag på søknad om oddeog i nd ustritrå kon ses joner Fiskeridepartementet har avsått søknad fra Birger Abertsen, Kvaøyvåg, om tiatese ti å drive fiske med trå etter odde og reker med et 89,3 fots nybygg. Fiskeridepartementet oppyser at ae søknader om reketråtiateser er agt i bero med tanke på å sama vurdering seinere. Hvis interessen fortsatt er ti stede, må det da sendes ny konsesjonssøknad. Fiskeridepartementet har avsått Avsag på søknad om oddeog reketrå konsesjon en søknad fra ngvart Jensen, Sisand, om å få fiske med trå etter reker med m/s «Avenes» T95LK. Derimot finner departementet at ngvart Jensen kan få tisagn om tiatese for tråfiske etter torsk m.v. med fartøyet. Tisagnet er gitt på det vikår at eventuee fiskekvoter begrenses på inje med kvoter som tidees kombinerte garn/ Fiskeridepartementet har avsått søknad fra Arthur Møerop m.f., Vestsmøa, om tiatese ti å drive og annet hydrauisk utstyr, meder det

Den marxistiske presidenten i GuineaBissau, Luis Cabra, har vendt seg ti Storbritannia og EFIanda ior å vå hjep ti å hindra at Sovjet renskar største våpeneverandøren ti dei << revousjonære» under frigjeringsstriden mot Portuga, og då GuineaBissau vart fritt, var Sovjet straks frampå for å Mauritius skjerper vikårene for fiskeisenser er het avhengig av sike forsyninger utnytter gjennomsnittig bare 50 prosent av sin kapasitet. Ved nyig inngåtte avtaer er betingesene for å oppnå isens 626 F. G. nr. 22, 3. november 1977 Fiskeriseskap etabert i SørJemen Aden er et 164,4 mi. kroners fiskeriforetagende etabert med 49 prosent detagese fra Irak og 51 prosent fra SørYemen. Fiskeindustrien er viktig for SørYemen og har et stort potensia. Man prøver å øke fangsten og produksjonen av hermetikk for eksport. Med et ån på 40 mi. kroner fra Abu Dhabi be det i 1976 innkjøpt et anta fiskebåter, og Mukhaaprosjektet beregnes å fungere i 1978. Ett fiskeriseskap er etabert i samarbeid med Libya. (Norges Utenrikshande). komande Foketingsår vi den forminga av ova vi ikkje igge føre før danske regjeringa ta initiativ m å gjennomføre ei rekke ovendringar som gjed fiskerinæringa. Føremået med dette er å tipasse den danske iiskeindustrien ti EFs fees 'iiskeriordning. Meom anna vert det førebudd ei ov om strukturtiskot ti fiskeindustrien. Tiskot ti ombygging ser ut ti å være heit nødvendig, men den endeege ut EFs fiskeriordning er vedtatt. Lova om den danske fiskeribanken vi venteeg bi endra sik at grunnkapitaen kan aukast. Dermed bir det ettare å få ån i banken. EFs fiskeriordning kan føre ti at danske fiskeri må omstie seg etter måten mykje, og det er derfor hemma forsag om tiskot ti konsuenthjep i dette arbeidet. Dansk fiskeindustri bir tipassa EF's fiskeriordning fiskefeta utanfor den vese VestAfrikanske staten. Cabra var først i Moskva og bad tynt om at Sovjet måtte be tråarane sine visa meir hensyn. Men turen ti Moskva var ti fånyttes, skriv den britiske storavisa «Daiy Mai». Nå vi Cabra ha kanonbåter for å patrujera grensa, og etter det << Daiy Mai» skriv, er det oppsynsfartøy frå Storbritannia, Hoand eer Irand, han først og fremst har i tankane. Ved siste tejing fiska 100 sovjetiske tråarar utanfor GuineaBissau. Etter det den britiske avisa skriv, er det mest reker som bir fiska. Men EFekspertar hevdar at dersom ikkje Sovjet stoggar dette <<støvsugarfisket», vi det ikkje vera noko å fiska utanfor kysten av GuineaBissau rundt 1980. GuineauBissau var tidegare portugisisk kooni. Men vart sjøvstendig stat for tre år sidan. Sovjet var den gjera pouariteten dei hadde hos dei nye makthavarane, om i pengar. Noko av det første regjeringa Cabra gjorde, var å skriva under ein fiskeriavtae med Sovjet. Sidan har <<Venskapet» kjøna kraftig, sik at nå har. kinesarane fått innpass med eit utvikingsprogram som ska kosta f 11 miionar. Det er dobbet så mykje som GuineaBissau får i hjep frå noko anna and. Dei feste reknar med at grunnen ti at Sovjet er så sta og vanskeege å ha med å gjere i spørsmået om fiske utanfor GuineaBissau er at det er bitt vanskeegare å operera sovjetiske tråarar i europeiske farvatn. Men, skriv << Daiy Mai», prisen er at Krem gjør ende på mye av den popuariteten Sovjet skafta seg under frigjeringsstriden, og nå må sjå at regjeringa i Guinea Bissau meir og meir vender seg ti vestege and etter hjep. 00 Sovjetiske tråarar <<støvsugar>> fiskefeta utanfor GuineaBissau Chie vi bygge ut fiskerinæringa Undersøkeser av forekomstene av meruza og besektede fiskearter utenfor kysten av SydChie, har vist at de tåer oppfisking av årig 90 000 tonn. Coporation de Fomento de a Produciån (Corfo) prøver å interessere utenandske investorer i bygging av 5 fiskeforedingsanegg. Meruzaen egner seg såve ti menneskeføde som ti fiskeme og oje. Anegget med det største råvareforbruk i åpningsfasen (25 000 tonn årig), er en fiskeme/ojefabrik< som vi koste ansagsvis 11 508 mi. kroner. Det dyreste anegget (29 044 mi. kroner) for bearbeidese av årig 10 000 tonn råstoff ti satet og tørket fisk. Man regner med fortsatt innskrenking i Perus eksport og grei avsetning av produktene. En fabrikk for fremstiing av f rosne fiskefieter (5 000 tonn) 13,7 mi. kroner i investeringer. Frossenfiskanegg (5 000 tonn) 12 604 mi. kroner, med fere. Gjennomførbarhetsstudier er under utarbeidese. Veksten på 16,2 prosent innen fiskerisektoren er den største i Chies pan for 19761981. Den ansås totat å vie koste 767,2 mi. kroner, hvorav den chienske stat vi skaffe 356,2 mi. kroner. (Norges Utenrikshande). skjerpet. Et viktig aniggende er også å beskytte bestanden mot overfiske. Fiskebestanden ansås av FAO totat ti 3 mi. tonn som ska kunne tåe en årig fangstmengde på 500 000 tonn. Russiske eksperter hevder 4 mi. tonn og 750 000 tonn muig fangstmengde. Imidertid har fiskeriinspeksjonen på Mauritius en for iten og ite funksjonsdyktig fåte ti disposisjon ti å kunne kontroere om utendingene overhoder den kontraktsmessige overenskomstens bestemmeser. (Norges Utenrikshande). De ovgivende organer i Mauritius fasta rundt midten av 1977 en fiskeripoitikk orientert mot større ivaretagese av nasjonae interesser. Fangstene ska i større utstrekning viderebearbeides i andet. Iføge Verdensbanken aveverte de utenandske fangstfåtene for iten ande av fangsten. Om bord i fabrikkskipene kan nemig fisken bearbeides og oppbevares. Fiskebearbeidingsindustrien i Nouadhibou som

Fiskeridepartementet har avsått søknad fra Henry Kave, Bakkasund, om å få tibake inndratt ringnottiatese for m/s «Grete Kave». Iføge konsesjonspapirene kan tiatesen inndras når den ikke er brukt i et sammenhengende tidsrom på to år. oppdrag fra NORAD. Nyund har gjennomført en økonomisk anayse i forbindese med oppføring av fryse/kjøeanegg og agerbygning ved Lake Turkana. Fiskerisjef Nyund reiste 5. oktober og kom igjen den 24. Frå 1. november ti 16. desember driv «Johan Hjort» granskingar av Ogruppe sid og brising angs heie norskekysten. Det ska også Møre og Romsda. Fisket var ape i tida 2.4. november. Før dette fisket kom i gang var det tatt omkring 41 000 h sid. Av dette hadde Nordand tatt ve 27 300 h, Troms ve 5 600 h, Møre Hordaand 19 h. 243 tonn reker ekstra ti Norge Fiskerisjef tibake fra Afrika Fiskerisjefen i Troms, Arid Nyund, har vært tre uker i Kenya på Torsk, kaviar 178 Frankrike Rognkjeksrogn 3 813 diverse markeder Sukkersata 7 960 Sverige 60 Finand 10 U.S.A. 1 Frankrike Skarpsata 943 Heas 79 Spania Fersk/ Skarp Sukker frysing/ sata sata hermetikk 1973 2 302 h 24133 h 27 778 h 1974 4 198 h 10412h 13716h 1975 942 h 9 578 h 10 332 h 1976 381 h 9 894 h 4 308 h 1977 940 h 16 487 h 4 669 h Sverige, Frankrike og Heas er de angt viktigste eksportmarkedene. Eksporten sesongen 1976/77 fordete seg sik på uike markeder. Taene gjeder anta tønner: Større produksjon av torskerogn i år enn fjor Av årsberetninga ti Norges Satrogneksperters Landsforening går det fram at produksjonen av torskerogn har vært angt større i år enn i 1976. Det er spesiet når det gjeder sukkersata rogn at auken har vært stor. Produksjonsutvikinga de siste fem åra viser dette bidet: Påbygging av sheterdekk Fiskeridepartementet har gitt Georg Lokøy m.f., Bratthomen øyve ti å bygge sheterdekk på ringnotsnurperen «Endre Dyrøy». Etter påbygging bir tiatt astekapasitet heva ti 11 000 h. Inndraging av ringnotkonsesjon F. G. nr. 22, 3. november 1977 627 Ein av dei danske industritråarane som ikkje enger fekk fiske norsk sone, «MariaHameter», fotografert av «Fiskets Gang» i Bergen. Dersom EF (i praksis Danmark) siu industrifiske i Nordsjøen skue hade fram, måtte femti isenssøknader igge på bordet i Fiskeridirektoratet innan 1. november. ndustrifisket har ti nå vore drive utan isens, men frå 1. november vie Norge avgrensa taet på EFfartøy i dette fisket ti femti resten av året. Det kom ingen isenssøknader ti den fastsette datoen, og Fiskerioppsynet vart derfor gitt meding om at ae EFfartøy som dreiv fiske etter tobis, øyepå og komue i norsk sone i Nordsjøen skue visast ut. Danmark har i år trappa opp sit industrifiske i norsk sone. Dette er eit kårt brot på den såkaa «stand sti» avtaen meom Norge og EF om at ingen ska auke sitt fiske i høve ti tidegare før eventuee kvoteavtaar igg føre. EFtråarar ut av i nd ustrifisket norsk sone i Nordsjøen gjerast ein de granskingar på havmijøet i området. Ekstrakvoten på 6000 h sid ti tre distrikt Ekstrakvoten i garnfisket etter atantoskandisk sid vart fordet med 3 500 h på Sør og NordTrøndeag, 1 500 h på Finnmark og 1 000 h på Norge har fått øyve av Danmark ti å fiske 243 tonn reker ekstra i sone 3 ved Grønand for resten av året. Norge vart tidegare i haust påagt å stagge rekefisket. Ekstrakvoten fører ti at båtane som er på fetet kan fuføre turen. Norge har ikeve angt frå fått oppfyt dei krava om kvoter ein meinte var rimeege i rekefisket ved Grønand. Johan Hjort granskar sid og brising og Romsda ve 4 200 h, SørTrøndeag ca. 1 800 h, Finnmark ca. 1 000 h, NordTrøndeag om ag 650 h, Sogn og Fjordane 43 h og

N ybygg Nybygg, kjøp og sag av fiskefartøy over 00 bruttotonn i tidsrommet juni september 1977 Apri M6F «Heskjær» 98,0189,5 fot, 165 brt, LEVW, 550 bhk Apha motor. Byggenr. 42 ved Sigbjørn Iversen Mek. Verksted Skipsbyggeri, Fekkefjord, skroget bygd ved J. Bentsen & Sønner Mek. Verksted, Ny Heesund for Partrederiet Heskjær (Oddmund Pedersen), Vikan i Romsda. Sheterdecket inefartøy. Juni M55G «Sætri ng» 99,1191,6 fot, 173 brt. LEZS, 600 bhk Apha motor. Byggenr. 31 ved Fiskerstrand Verft AS, Fiskerstrand for Kar Sæther, Vaderøy. Sheterdecket inefartøy. ved Thor B. Mehus Jui H60S «Tæavåg» 84,7177,0 fot, 125 brt, LFNB, 750 bhk Caterpiar motor. Byggenr. 1 ved Rabben Mek. Verksted A/S, Bekkjarvik. Skroget bygd i 1975 i Middesbrough for utrustning ved Smith & Hutton Ltd., Dundee som gikk konkurs. Skroget sogt ti Oe N. Midttveit & Sønner PIR, Træavåg. ndustrifisktråer. M20H «Harhaug» 105,6198,6 fot, 198 brt, LFCO, 660 bhk Apha motor. Byggenr. 36 ved AS Eidsvik Skipsbyggeri Uskedaen for Ingof Engeset, Vatne. Sheterdecket inefartøy. «Tæavåg», oppbygd på Rabben Mek. på britisk skrog, er utstyrt både for tråing og snurrevad. Sike båter trenger Vestandet fere av for å fiske konsumfisk i Nordsjøen. (Foto Thor B. Mehus}. N132LN «M. Ytterstad» 155,71144,1 fot, 559 brt, LFXC, 2 250 bhk Normo motor. Byggenr. 27 ved Ejnar S. Niesen Mek. Verksted AS, Harstad. Skroget byggenr. 1 ved Harstad Ståindustri, Harstad for Magnus Ytterstad, Lødingen. Ringnotsnu rperi nd ustritråer. September N7ME «Meøyvær» 196,41180,5 fot, 1 197 brt. LFMR, 3 400 bhk MaK motor. Byggenr. 55 ved Smedvik Mek. Verksted, Tjørvåg. Skroget bygd ved Mykebust Mek. Verksted, Gurskebotn for KIS AS Meøyvær (Oie Torrissen & Sønner AS,), Hasa. Ringnotsnurper. T11T «Max Kåre» 88,7179,8 fot, 170 brt, LFWF, 600 bhk Caesen motor. Byggenr. 38 ved Kystvågen Sip & Båtbyggeri, Frei for PIR Kåre og Max Ludvigsen, Sommarøy. H47AV «Karoøs» 161,91148,6 fot, 694 brt, LFXE, 1 800 bhk Wichmann motor. Byggenr. 96 ved Th. Heesøy Skipsbyggeri, Løfastrand for PIR Odd og Karsten Østervo, Bekkjarvik. Ringnotsnurper. Innkjøpt fra utandet «Stjarnfoss» for Egon A. P. Per son PIR, Asto ndustrifisktråer. «Karoøs» kan aste 9 000 h, ikke 900 som prentesvarten hadde fått det ti i F. G. nr. 20. Men konsesjonskapasiteten er atså 4 700 h. Jui R65K «Leik» 108,51101,O fot, 164 brt, LFUI, 1 400 bhk Deutz motor. Innkjøpt 1977 fra Sverige av PIR Sigrnund Sund, Kopervik. Byggenr. 19 ved Baaid Sip&Mek. Verksted, Raudeberg. Levert 11. 1967 som 628 F. G. nr. 22, 3. november 1977

Ommåt sept. ti 218 brt. Sogt innenands F. G. nr. 22, 3. november 1977 629 M25AK «Lamas» 139,4/130,6 fot, 292 brt, LELM, 1 240 bhk Apha mo «Feiebas» som enge var eid av Fiskeridirektoratet ti forsøks og eitetjeneste, er tor fra 1973. Byggenr. 45 ved Søviksogt og heter nå «Soheim senior». (Foto Per Asaker). nes Skipsbyggeri A/S, Syvikgrend. M182K «Tromstrå 2» 123,0/118,2 fot, 284 brt, LDOY, 660 bhk MaK motor fra 1964. Byggenr. 459 ved A/S Akers Mek. Verksted, Oso. Levert 1 O. 1930 som O/hvabåt «Seksern» for A/S ThQr Dah, Sandefjord. Sogt 1953 ti 1/S Tromstrå (Per Osen), Kristiansund N. og ombygd ti tråer ved Bosønes Verft A/ S, Mode. Senere overtatt av Urik Osen A/S, Kristiansund N. Seskapet sått konkurs 1976. Sogt 1977 ti PI R Tromstrå 11 (Pauhard Skavøy), Vevang og registrert som M18EE. Ska benyttes som industrifisktråer. Januar N1 01Ø «Nordhom» 103,2/95,4 fot, 149 brt, JXOT, 450 bhk Wichmann motor. Byggenr. 12. ved Fiskerstrand Sip & Mek. Verksted A/S, Fiskerstrand. Levert 5. 1968 som «Arnungen» ti Rof og Henry Giske, Giske. Sogt 1970 ti Otto Hom P/R, Avsvåg og omdøpt 1971 ti «Nordhom». Sogt 1977 ti Geir Hom, Båtsfjord og registrert som F1BD. Forenget med 15 fot i 1975 ved Ibestad Mek. Verksted, Hamnvik. Ferskfisktråer. Juni H44AV «Arne Kave» 133,9/126,5 fot, 274 brt, LDAC, 1 200 bhk MaK motor fra 1974. Byggenr. 1235 ved D. & J. Boot, Apen. Levert 1954 som «Onderneming IV» ti N.V. Cor Den nye «Max Kåre» fotografert på hjemstedet Sommarøy. neius Vrøjik's Viss. Maats., Scheveningen. Sogt 1965 ti Arne Kave partrederi, Bakkasund og omdøpt ti «Arne Kave». Overtatt 1974 av Anders Kave, Bakkasund. Sogt 1977 ti Svein Ate Frantsen, Hamnvik og omdøpt ti «Frantsen Junior» og registrert som T441. Ringnotsnurper. Sheterdeck påbygd 1973. Jui H111 FE «Feiebas» 110,2/102,1 fot, 212 brt, LAHE, 570 bhk Caterpiar motor. Byggenr. 80 ved Georg Eides Sønner A/S, Høyandsbygd. Levert 6. 1968 ti Harry Wiken PIR, Fedje. Sogt 1977 ti PIR Svein Soheim, Vikan i Romsda og omdøpt ti «Soheim Senior» og registrert som M8F. Ska benyttes som bankinefartøy og tråer. M43HØ «Knut Hansen» 96,8/91,3 fot, 139 brt, LCFP, 31 O bhk Apha motor fra 1969. Byggenr. 73 ved AS Pusnes Mek. Verksted, Arenda. Levert 1950 ti Knut H. Remøy PIR, Leinøy. Sogt 1977 ti Odd Osen, Havøysund, og registrert som F443M. Ska benyttes som rekeog oddetråer. Tidigere ringnotsnurper. Forenget 1951. August N500BR «Sandvær Senior» 112,7/ 101,3 fot, 223 brt, LFXK, 690 bhk Caesen motor. Byggenr. 37 ved Frostad Verft A/S, Tomrefjorden. Levert 7. 1974 som «Kaur» ti PIF Kaur, Runavik, Færøyane. Innkjøpt 1977 av P/ R Eiif Sandvær, Brønnøysund. Sheterdecket inefartøy.

terdeck 197 4. Jui Avsvåg. Hekktråer. August September hjems Mek. Verksted. Trondheim. Levert 11. 1965 som «Vestvågøy» ti Lofoten Havfiskeseskap A/S, Stamsund. Sogt 1973 ti Inge Nærø, Fosnavåg og omdøpt ti «ngestad» og ombygd ti rekefrysetråer. Sogt 1977 ti P/R Brødr. Sætremyr (Reidar Sætremyr), Måøy. Forenget 1968. Opprinneig 125,0 fots 1.1 og 367 brt som ferskfisktråer. Omdøpt okt. 1977 ti «Nestor». Foris September motor. Byggenr. 29 ved Hatø Verksted A/S, Usteinvik. Levert 5. 1966 ti A/S Myrefisk, Myre i Vesteråen. ti «Lamas». Sogt 1977 ti Trygve Gangstad & Sønner P/R, Midsund og omdøpt ti «Brødrene Gangstad» og registrert som M75MD. Ringnotsnurper. Forenget 1974 ved A/S Båtbygg, Raudeberg. Påbygd she Levert 12. 1958 som «Vesturvon» ti P/F Vesturvon (Eivin Nicasen), Sørvag, Færøyane. Sogt 1966 ti Lars M1VD «Ramoen» 158,8/148,6 fot, 440 brt, LMPX, 1 200 bhk Wichmann Vartda og omdøpt ti «Ramoen». Ombygd 1965 ti inefartøy ved Hjørungavaag Verksted A/S, Hjørungavåg. Ombygd 1972 ti reketråer. Sogt 1977 ti KIS AS Seafood ti «Seafood Queen» og registrert som T25T. Rekefrysetråer. Smith'~ Dock Co. Ltd., Middesbrough. Levert 6. 1947 som O/hvabåt «Thorbrann» for Thor Dah Hvafangerseskap A/S (A/S Thor Dah), Sandefjord. Sogt 1965 ti 291 brt, LGDT, 700 bhk Wichmann M. Oterhas P/R, Aukra og omdøpt Sogt 1977 ti Oav W. Hom P/R, 630 F. G. nr. 22, 3. november 1977 Shipping & Co., Tromsø og omdøpt AS Ramoen (Johs. K. Vartda), motor fra 1965. Byggenr. 1 164 ved N162Ø «Myrefisk i» 118,0/ fot, «Tromstrå 2» har foreøpig behodt det samme navnet. (Foto Dag Bakka junior). M8F «Soheim Senior» 84,5/77,6 fot, 126 brt, LDIH, 400 bhk Caesen motor. Byggenr. 42 ved Langsten Sip & Båtbyggeri A/S, Tomrefjorden. Levert 12. 1968 ti PIR Svein Soheim, Vikan i Romsda. Sogt 1977 ti PIR Suabas (Harad Fiskerstrand), Fiskerstrand og omdøpt ti «Suabas» og registrert som M80 SA. Bankinefartøy. «Brødrene Gangstad» ex «Lamas» hadde fått påmat nytt navn, men ikke nytt nummer da Thor B. Mehus tok dette fotoet. 291 brt, LCUJ, 900 bhk Wichmann M1HØ «ngestad» 131,8/115,0 fot, motor. Byggenr. 605 ved A/S Trond tatt senere av Henrik Nissen, Bjarkøy. Rederiet gikk konkurs i 1968 og fartøyet be overtatt av Statens Fiskarbank, Avd. Tromsø. Sogt 1968 ti Asmund Nordgård, Tromsdaen/ Tromsø og omdøpt ti «IsOa». Benyttet som sefanger og ekspedisjonsfartøy. Be totaskadd ved brann som oppsto i maskinrommet ca. k. 06.30 mandag 19. september 1980 ti Andr. Kvaevaag, Avadsnes. Sogt 1911 ti Feddersen & Nissen, Hammerfest og ombygd ti T440T «IsOa» 103,0/93,7 fot, 171 brt, LDIE, 400 bhk Wichmann motor for R. Maartman, Kopervik. Sogt på Skjervøy. Disponeringen over fra 1959. Bygd 1906 av Knut Skaauren, Rosenda som seiskip «Drot» DIS. Ombygd 1949 ti M/S ved verft

1977 mens skipet å i e for været ved Rosenbergdaen nær Kapp Lee på Edgeøya hvor skipet drev storkobbefangst. Mannskapet på 6 reddet seg i and i ettbåten og be senere føyet ti Longyearbyen av syssemannens heikopter. Navneendringer Juni August September 4371 EGERSUND Kontor: (044) 91 219 En ringnotsnurper mindre i Austervo en mer i Troms. «Arne Kave» hører nå hjemme i Hamnvik. (Foto Thor B. Mehus). (Johs. K. Vartda), Vartda. Omdøpt ti «Ramoen». M5HØ «Leinefisk» 93,7/86,9 fot, 108 brt, LDDQ, Arnt Leinebø P/R, Leinøy. Omdøpt ti «Leinefisk Senior». N36Ø «Fiobjørn» 105,8/98,5 fot, 144 brt, LEDT, Arvid Martinsen, Myre i Vesteraaen. Omdøpt ti «Dabuen». EGERSUND Tråverksted As TAUWIRENOT OG TRAL M2VD «Vartda Viking» 196,8/183,9 «ngestad» står det på skutesida. Men båten er sogt ti Måøy og heter nå «Nesfot, 890 brt, LOGE, A/S Ramoen tor». (Foto Thor B. Mehus). Teefon: Verkstedet (044) 91 695 (044) 91 520 F. G. nr. 22, 3. november 1977 631

Januar Januarising og! Av dette ti Of which for Fiskesorter og sagsag Desember fersk her Species and saes organizations desember bruk frysing hen sating meti opp agn d esember 1976 1975 1976 fresh freezing ging sating se ring maing ba it consump drying canning reduction Fiskesorter Species : Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tan~ ~ Tonn 'Tonn Å Ee... 411 5 248 73 879 386 5 095 386 Strømsid og vassid Siver smet. 500 148 038 361 038 Lodde Gapein... 980 202 272 660 1972289 682 472 14 220 1958062 7 Laks, sjøaure Samon, Sea traut.. 500 27 228 099 29 310 399 600 100 Kveite Haibut... 093 11 667 193 2 627 198 15 387 740 453 o 5 o Båkveite Greenand haibut... 4 113 9 962 514 513 5 027 14 120 491 4 511 o 2 23 Rødspette Paice... 380 311 65 212 637 2 027 429 208 o o o o Annen fyndre Other faifish... 107 304 7 22 128 422 116 3 o 9 Brosme Torsk.... 14 918 36 423 505 4 871 19 186 64 029 120 61 9 244 8 731 30 o Hyse Haddock... 44 955 100 606 3 082 9 348 37 052 98 085 5 922 28 690 972 325 135 8 Torsk God... 235 908 645 886 15 207 64 401 279 215 940 373 17 988 108 018 71 518 78 468 3 046 177 Øyepå Norway pou... 308 806 90 809 8 785 3 066 214 524 75 259 214 524 Poartorsk Poar God... 38 7 ti,m Hvitting Whiting...... 132 179 6 9 132 202 123 3 o 4 Lyr Poack... 130 2 635 75 203 178 3 297 141 O 7 15 5 Komue Bue whiting... 8 319 813 25 859 8 004 83 25 776 Sei Saithe... 100 510 130 146 5 956 11 030 112 433 191 528 11 270 47 765 17 741 34 312 125 220 Lysing Hake... 311 232 35 171 448 957 430 17 o Båange Bue [ing... 3 800 11 401 133 420 2 386 7 756 195 6 213 972 o Lange Ling... 14 181 59 130 5091 2 114 17 896 77 321 4 281 26 856 11 717 16 Torskeever God iver... 5 814 4 640 339 240 8 516 4 681 8 516 Seiever Saithe iver... 931 841 234 148 155 626 155 Torskerogn God roe... 2 576 4 674 14 48 3 210 8 463 549 516 182 327 636 Vintersid Winter herring... Feitsid Fat herring.... 3 556 12 504 2 6 433 591 179 208 4 41 Småsid Sma herring... 796 043 2 2 249 312 15 4 189 41 Fjordsid Fjord herring... 589 3 555 104 329 2 801 6 551 2 384 417 Nordsjøsid North Sea herring... 34 247 41 991 33 057 46 998. 3 392 19 506 8 590 486 83 Sardinea Sardinea.... 4 409 692 Brising fra: Sprat from: Nordsjøen The North Sea.... 152 657 78 192 05 913 54 233 496 105 417 Nor&ke fjorder Norw. fjords... 9 428 17 033 O 14 8 134 16 793 145 370 6 948 670 Makre Mackere.... 243 004 162 803 211 847 163 132 6 053 22 819 103 499 176 835 5 538 Hestmakre Horse mackere... 11 134 2 601 4 976 654 4 976 Pir Young mackere... 436 747 272 538 272 Makrestørje Tuna... 772 3 391 413 2 699 113 300 Størjeever, Tuna iver.... 11 20 6 9 6 Tobis Sandee... 54 139 16 308 288 102 44 408 15 834 44 408 U er Redfish... 3 120 5 608 452 124 4 525 10 293 2 317 2 131 2 57 o 18 Steinbit Gaifish... 2 321 3 223 257 345 850 3 158 183 651 o 14 Horngje Garfish... 3 14 o o o Breifabb Monk... 746 719 47 151 951 2 452 845 103 o 3 o Pigghå Picked dogfish.... 12 503 24 050 667 3 034 12 511 31 977 8 597 3 862 52 Håbrann Porbeage... 234 222 4 22 199 173 4 195 Brunhai Brown Szark... Sverdfisk Swordfish.... Diverse haiarter Other shark... 2 Skate, rokke Skate, ray... o 15 214 115 104 840 052 278 557 o 5 Krabbe Grab... 2 254 7 017 73 227 2 223 7 301 465 181 577 Hummer Lobster... 128 5 559 33 530 121 5 522 121 o Sjøkreps Norway obster... 29 463 o 8 32 403 22 O Reke Deep water prawn... 18 949 128 575 963 7 422 25 353 173 976 2 162 20 713 2 392 86 Akkar Squid... o o Hoder H eads..... 432.. 152.. 755.. Tang og tare Seaweed, dried... 11 327 6 257.. 14 000 7 000 14 000 Annen torskefisk Other cod species. 085 594 68 96 728 811 138 35 14 3 o 538 Annen fisk Uncassffied... 764 299 21 26 284 339 78 O 5 2 o 189 Annen ever Other iver... 2 731 10 2401 182 72 622 3 560 622 Annen rogn Other roe... 444 630/ 19 63 443 961 176 73 154 9 31 I at Tota... 2305468119589471410391116 151 13183183!27938521 73 519!277 32711015731145 799117 810j 1 ) ~561440 1 5 715 Sagsag Saesorganizations: Fjordfisk StL... 2 410 11 571 204 086 3 735 16 832 2 955 586 194 Skagerakfisk S/L... 4 909 26 626 373 2 381 6 768 33 107 4 471 190 629 398 80 Rogaand Fiskesagsag S/L... 9 443 22 822 933 2 139 9 401 28 288 5 310 2 947 116 28 S/L Hordafisk....... 5 272 11 873 135 3 221 6 183 16 823 3 017 2 706 27 331 98 4 Sogn og Fjordane Fiskesasag.. 26 206 67 064 2 034 8 602 30 241 94 905 7 277 12 224 978 8 461 134 167 Sunnm. og Romsda Fiskesasag 82 737 282 799 7 207 36 448 91 175 377 241 17 839 33 425 2 825 36 598 299 189 Norges Råfiskag.... 347 515 792 766 20 062 59 062 396 552 1119149 22 073 168 411 96 743 89 289 7 159 12 791 86 Norges Makreag S/L... 191 016 128 089 172 199 130 813 6 085 17 598 103 499 145 567 2 347 Håbrandfiskernes Sasag... 229 193 4 22 195 151 195 Noregs Sidesasag... 512 690 216 590 8 030 2 795 516 795 232 673 3 025 16 998 7 465 2 6611 486 562 84 Feitsidfiskernes Sagsag... 1095613 352 727 909 343 1932431 703 148 935 22 033 707 4 976 1899582 3 198 Omsatt utenom sagsagene... 27 428 44 827 148 52 17 508 39 722 532 600 100 16 276 I at Tota.................. 230546811958947141 03~ 1 116 151 1318318312793852173 5191277 3271101 5731145 7991 17 8OJ 1 )2561440 j5 715 J. Av dette 11102 tonn tz dyrefor. Of whzch 11102 tons used as anzmafeedzngstzif.fs. Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i desember 1976 og januardesember 1975 og 1976 Quantiry and Vaue of the Norwegian Fisheries in Desember 19 76 and Janua~y Desember 197 5 and 1976.