Årsmelding 2013 Foto: Oddbjørn Steffensen 1
Samandrag Norsk Trikotasjemuseum forvaltar og held til i Salhus Tricotagefabrik (1859-1989). Fabrikken er eit av dei fjorten nasjonale industriminna som er prioriterte av Riksantikvaren. Salhus Tricotagefabrik representerer eit tverrsnitt av tekstilindustrien si historie i Noreg. Saman med miljøet i Salhus som arbeidarbustader, skulehus og industrilandskapet er fabrikken eit godt døme på ein industri som sysselsette tusenvis av kvinner og menn i dei mange tekstilfabrikkane i Bergen og i Hordaland frå tida omkring 1850 til 1980. Norsk Trikotasjemuseum tar vare på og søker kunnskap om ein kompleks maskinpark som kan demonstrera produksjonslinja frå ull til ferdig strikka plagg. I tekstilmagasinet oppbevarer vi tekstiler frå Salhus Tricotagefabrik og andre norske tekstilbedrifter. Museet har også ei samling foto og bedriftsarkivet etter Salhus Tricotagefabrik finst på Bergen Byarkiv. Vi samlar inn, dokumenterer, forskar på og formidlar også om tema som går utover maskinparken, som dei sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske sidene ved eit industrisamfunn og på ein tekstilfabrikk. Vi ser både på tekstilindustrien i eit lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Vi har til dømes Salhus Tricotagefabrik på den eine sida og tekstilarbeidarane i India på den andre. Eit av våre store prosjekt i 2013 var nemleg å sette søkelyset på dagens tekstilarbeidarar i tekstilbyen Bangalore i India i dag. Her retta vi blikket både tilbake i tid og mot samtida, og rette fokuset mot arbeidarrettar. Det er heile tida viktig å auke fagkunnskapen til dei tilsette ved museet. I kvardagens mange gjeremål knytt til aminstrasjon, organisering, vedlikehald etc. er det krevjande å få tid til grundige faglege oppdateringar. Det er derfor heile tida eit mål å jobbe for fleire faste fagstillingar. Rådgjevingstenesta for teknikk og industri i Bergen er integrert i den faglege verksemda ved museet, og gjennom denne yter vi ulike rådgjevingstenester til private samlingar i Bergen kommune. Personale i 2013 Faste tilsette: Ann Kristin Ramstrøm, avdelingsleiar (100 %), Lars Voss Sørhus, formidlar (60 %), Ingrid Haugrønning, formidlar (60 %), Else Standsnes, reinhald (60 %), Trond Oddekalv, arbeidsleiar (100 %), Knut Johannesen, driftsleiar (100 %), Geir Arne Tverlid, maskinoperatør (100 %), Torunn Kojan Bøe, rådgjevar (100 %), Siri Gamborg, formidlar (30 %), og Ellen Marie Risbruna, formidlar (15 %). Mellombels tilsette utgjer ein viktig ressurs på ulike felt. I 2013 har desse jobba mellombels ved museet enten gjennom prosjekt eller som vikar: Hanne Dale (samlingsarbeid), Mariela Norheim (Glocal Threads), Åshild Thorsen (Glocal Threads), ( Håkon Knudsen (bygg & anlegg), Harald Kvarme (maskinoperatør), Sigrid Gilje (formidlar), Ulvhild Fauskangar (samlingsarbeid), Peter Forras (fagbibliotek), Kari Fjose (fagbibliotek) og Abdi Omar Sabrye (reinhald). 2
Forvaltning Samlingsforvaltning Museet si maskinsamling er den største i Noreg innan trikotasjeindustrien. Vi tar vare på maskiner til ulike prosesser i produksjonen av strikka tekstiler, frå ullmottak, vasking, farging, karding, spinning, spoling og strikking, til tilskjæring, sying, kvalitetskontroll, pakking og emballering. Store delar av maskinparken er frå tida kring sist hundreårsskifte, men produksjonslinja inneheld representative maskiner frå heile epoken anlegget var i drift. Samlinga rommar omtrent 170 strikkemaskinar, 250 symaskinar og 150 maskinar til andre prosesser i garn- og tekstilproduksjonen og 70 kontormaskinar. Rundt 160 av desse er utstilt i produksjonslokala. Desse kommer hovudsakleg frå fabrikken i Salhus, men også frå andre tekstilfabrikkar i Bergensregionen og andre deler av landet. I tillegg kjem spesialverkty og eit svært omfattande delelager til maskinene. Samlinga består også av fleire hundre tekstilar som blei tilverka ved fabrikken, samt andre tekstilar frå andre tekstilfabrikkar i Noreg. Utover tekstilmagasinet er gjenstandssamlinga spreidd over fleire bygg og etasjar. Forutan arealet museet disponerer i Salhus, leiger også museet lagerplass på ca 240 m2 i Ytre Arna. I følgje våre styresmakter «Ligger grunnlaget for museumsvirksomheten i forvaltningen av samlingene. Disse danner utgangspunkt for både formidling og forsking» (NOU: 8, 2006). Samlingsplanen til Norsk Trikotasjemuseum vart revidert og gjennomgått i 2009 og det blei då skrevi ein rapport om situasjonen til samlinga. Den viser til mange utfordringar. Mellom anna er mange gjenstandar ikkje registrerte i Primus, og då er gjenstandane verken tilgjengelege for tilsette ved museet eller for publikum. Vi har registrert 427 gjenstandar i Primus. Dette er mellom anna kontormaskinar, vareprøver frå Tangens gardinfabrikk, strikkemaskinar mm. Samlingsprosjektet Forvaltning av teknisk-industrielle samlingar Vi fekk også i 2013 støtte av Norsk Kulturråd til det nasjonale samlingsprosjektet Forvaltning av teknisk-industrielle samlingar. Dette treårige prosjektet sluttar av februar 2014. Gjennom prosjektet har vi invitert til diskusjon av felles problemstillingar knytt til registrering, klassifikasjon og verdivurdering av teknisk-industrielle samlingar. Me tok utgangspunkt i arbeid med vår eiga samling og maskinparken ved museet, og har mellom anna arrangert arbeidsseminar for utveksling av erfaringar på området - i samarbeid med nasjonale museumsnettverk, dei 14 teknisk-industrielle kulturminna og liknande samlingar. Prosjektet munner ut i ein rapport som skal danne grunnlaget for ein felles metode for registrering og klassifisering av teknisk-industrielle samlingar. Denne ferdigstilles og blir offentleggjort februar 2014. Gunnar Pedersen-samlinga Museet forvaltar det som er att etter broderibedrifta Gunnar Pedersen A/S (1915-86). Bedrifta hadde hovudkontor i Oslo, og produserte og selde handarbeidsmønster, garn og utstyr, hovudsakleg til broderi, til forhandlarar og gjennom vekepressa. Fleire av mønstra er i dag lagt ut på flickr, dette er eit utval av dei mange påteikningsmønstra vi har og som vi ynskjer at folk skal kunne bruke i ein ikkje- 3
kommersiell samanheng. Det er laga ei eiga nettsida om samlinga til Gunnar Pedersen A/S som ligger på heimesida til Norsk Trikotasjemuseum. Vi starta 2013 med at rundt 2500 mønster var skanna (om lag 1/3). Mønsterdigitaliseringa fortsette våren 2013-haust 2013. Vinteren 2013 fekk museet kr 150 000 frå Norsk Kulturråd til å ordne og leggje mønstra og arkivet inn i arkivsystemet Asta og gjere det tilgjengeleg på www.arkivportalen.no. Denne jobben vart gjort i samarbeid og på Bergen Byarkiv, der bedriftsarkivet (unntatt mønster og foto) er oppbevart. Slik vert heile arkivet gått gjennom og ordna etter arkivfaglege prinsipp, og er nå søkbare på nett. Innflytting i Fellesmagasinet til MuHo I 2013 hadde vi tre innflyttinga i Fellesmagasiner og flytta inn 638 gjenstandar i alt. Dette er primært frå Gunnar Pedersen- samlinga, ei større samling gardinprøver frå Tangens Gardinfabrikk (266 prøver), varer frå «Finn Mohn», ein kvinnedrakt frå 1890 og ullundertøy. Dokumentasjon Vi har saman med tidlegare tilsette dokumentert fargeri og vaskeri. All informasjon er lagra, både foto, film og intervju. Immateriell kulturarv Norsk Trikotasjemuseum har heile tida som fokus å hente inn kunnskap både om maskinar i produksjonslinja, og om livet i og om miljøet rundt tekstilfabrikkane før og i dag. Vi samlar inn kunnskap gjennom intervju, foto og film. All denne kunnskapen nyttar vi i dag innan formidling eller forsking og vi lagrar den som sentrale kilder for oss på museet og for andre som vil bruke dei enten i dag eller i framtida. Vi ser at det å skape kilder er viktig for å produsere kunnskap og forståing. Vi skaper kilder gjennom å dokumentere. Bygg, anlegg og maskinar Salhus Tricotagefabrik (1859-1989) var landets første fullmekaniserte trikotasjefabrikk og høyrer til den første industrialiseringsbølgja i Noreg. Fabrikken er intakt med bygningar, maskinpark, delelager og arkiv. Anlegget er på til saman 31 bygg og har eit samla golvareal på omlag 10.000 m2. I tillegg til alle fabrikkbygga har museet tre arbeidarbustader, disponentvilla, skulehus, samt diverse uthus og boder, uteareal med grøntanlegg, mura elveløp, vegar, stiar, bakkemurar og sjøfront. MuHo fekk også i 2013 ekstra tilskot frå Riksantikvaren til istandsetting av Salhus Tricotagefabrik. Av den grunn har Norsk Trikotasjemuseum fått gjort svært mykje ekstra utover det tradisjonelle vedlikehaldet. Vi viser til eigen rapport til Riksantikvaren over restaureringsarbeidet dette og dei føregåande åra. Her nemner vi kun tiltaka som er gjennomførte og sluttførte i 2013: Utvendig sikring av reposet på 1860-bustaden Oppmuring av utrasa bakkemurer på uteområdet Innvendig restaurering av 1860- bustad Sikring av berande konstruksjonar i karderi /spinneri 1910 bygg 4
Sikring av berande konstruksjonar i rulleboden Oppgradering og rehabilitering av skorsteinar i eksterne bygg Diverse arbeid på Kveldheim Sluttføring av arbeidet med dampanlegg/ fyrrommet Ved sidan av dette har vi utført diverse vedlikehaldsarbeid både inne og ute på heile anlegget gjennom heile året. Maskinparken I 2013 har museet motteke fire sokkestrikkemaskiner av Safa. Safa i Samnanger har nå lagt ned siste rest av produksjonen sin i Noreg. Maskinene er japanskproduserte (Nagata Seiki). Det er ei 2- sylindramaskin og tre 1-sylindramaskiner. Museet har stort sett berre 1-sylindra maskiner frå før, dermed vil vi med dette inntaket også fylle ut utvalet av maskiner i samlinga vår. Harald Sagen, som har jobba med desse og andre strikkemaskiner på Safa i 45 år var med og sette maskinene i stand på museet. Vi har også kjøpt ein symaskin frå Safa som vi skal nytte når vi syr opp sokkar til sals i museumsbutikken. Denne kjøpte vi ein privatperson som før har jobba på Janus og som i si tid fekk kjøpe maskina derifrå. Branntilsyn, sikring og teknisk Gjennom heile året har vi hatt fokus på å sikre anlegget. Vi har installert nytt sikringssystem for sikring mot brann i hovudtavle. Vi har også sikra vannsystem i fargeri og vaskeri. Det originale lufttrykkanlegg har igjen kome i gang og vi har nå trykkluft til karderi, spoleri, strikkeloft og syloft. Trykkluft er svært viktig når ein skal reingjere maskinparken, og spesielt etter at vi nå har overtatt fleire maskiner frå Safa som treng trykkluft når dei er i produksjon, gir dette fleire fordelar. Vi opplevde eit stort mareritt fredag 15.november då det kom så mykje nedbør at vi frykta flom. All nedbøren førte til at store steinar langs og i Milaelva løsna og desse kom med stor styrke nedover elva og inn under fabrikkbygning 1900. Vi husker framleis kva som skjedde i 2007 då vatnet fossa inn i bygget. Heldigvis slapp vi denne gongen unna kun med store steinmasser under bygget. Ryddinga starta opp umiddelbart etterpå og skal halde på ut i 2014. Namsfogden og NVE er kontakta og sistnemnte skal sikre elva innan 2015. Tilsette som arbeider med bygg, anlegg og maskinar har vore aktive deltakarar inn i faggruppa til MuHo; Bygg, anlegg & sikring. Dei har gitt råd og veiledning gjennom faggruppa både kva angår sikring av bygg, vedlikehald og anna som vedkjem bygga i MuHo. Tilsette på bygg, sikring og maskinar tar også del i oppbygging av utstillingar, gjennomføring av arrangement og ulike tiltak både innan formidling og samlingsforvaltning. Vi har stort fokus på samarbeid på tvers av arbeidsoppgåver og fagfelt. 5
Rådgjevingstenesta for teknikk og industri i Bergen Rådgjevingstenesta har hatt tett dialog med Bergens Tekniske Museum i 2013. Vi har mellom anna deltatt på synfaring av Trikkehallen i lag med Byantikvaren og Hordaland fylkeskommune. Tenesta koordinerte Trikkehallen sitt 100 års jubileum 2. juni, og vi har kome med faglege råd om deira samling. Bergen Tekniske museum har fått informasjon om våre erfaringar med å installere varmepumper i store industribygg, og vi har gitt rettleiing om deira smie og kva tiltak som bør gjerast med denne. Ytre Arna historielag opna i 2013 ny utstilling i fabrikklokala til Oleana i Ytre Arna. Rådgjevingstenesta omsette deira utstillingstekstar til engelsk. Vi har hatt fleire møter med frivillighetskoordinator ved Bymuseet. Saman planlegg og utfører vi ulike kurs retta mot dei frivillige, mellom anna kurs om formidling, sosiale media, wikipedia, sikring av bygg og ulike problemstillingar innan forvaltninga etc. Formidling 2013 var eit godt besøkt år ved museet og me hadde 7226 besøkande. Formidlingsavdelinga har gjennom året hatt jamlege møter innan dei ulike formidlingstiltaka som er alt frå å driva kafeen, utvikling av museumsbutikken, strikkekafear, idemyldring, samt avvikling av arrangement, publikumsretta arbeid; ta imot og gi omvising til enkeltpersonar og grupper inkludert skular og barnehagar i og utanfor opningstid (med ulike vinklingar og tema), ulike aktivitetar i skuleferiar, utvikle og vedlikehalde heimesida, annonser, utvikling av barneverkstaden, utstillingar etc. Det var eit stort høgdepunkt då vi 16.juni opna utstillinga Stoff, Støy, Strev, Stemmer- ei utstilling om dagens tekstilarbeidarar i India basert på prosjektet Glocal Threads. Utstillinga opna vi i den eine arbeidarbustaden. LO-leiar Gerd Kristiansen opna utstillinga og musikar Mari Kvien Brunvoll haldt konsert i karderiet. NRK1 tok opp temaet og viste frå utstillinga og frå opninga på Dagsrevyen. Også vist på Vestlandsrevyen. BT og Åsane Tidende dekka også saken. SV-bussen stoppa også på si reise i Noreg under valkampen og dei viste stor interesse for utstillinga si faglege vinkling. Stort satsing frå museet med eit budsjett på omlag 1 million kroner. Formidlarane nyttar utstillinga i skule- og undervisingssamanheng. Også kronikk i Bergens Tidende. Nå har vi starta arbeidet for å omdanne 1860-bustaden til leiligheter i ulike periodar for formidling av arbeidarane sitt liv. Vi har bestemt oss for kva tidsperiodar vi vil ha med, og kva for rom som skal brukas til dei ulike periodane. Rapporten frå NIKU ligg som eit viktig bakgrunnsmateriale. 1.november sendte NRK1 direkte frå museet. Først gjekk sendinga Norge Rundt direkte frå museet kor dei følgde oss gjennom heile fabrikken mellom alle innslaga. Vi hadde fire innslag. Sendinga hadde omkring 800 000 sjåarar. Etter Norge Rundt sendte NRK2 direkte frå museet under Nasjonal strikkekveld, ei 12 timar lang sending med over ein million sjåarar og direkte streama til andre land. Tilsette ved museet var i studio. 6
Gjennom heile året har me tilbudd barnefamiliane faste opplegg for barn annan kvar søndag: barneverkstad og omvising for barn. Pedagogiske tilbod til barnehagar og skular, småtrinnet, SFO, mellomtrinnet, ungdomstrinnet og vidaregåande skule. Også undervisingstilbod til høgskular. Omvisingar i fabrikken for ordinært publikum i og utanom opningstid. I tilknyting ulike arrangement har det også vore tilbod om omvising i Kulturminneløypa og i Stoff, Støy, Strev, Stemmer. Diverse oppslag i media, som i Strilen, Avisa Nordhordland, Åsane Tidende, BA, BT og NRK1 og NRK2. Norsk Trikotasjemuseum har vekka til live profilen på facebook og har nå profil på bildedeletjenesten instagram, som norsktrikotasjemuseum. Vi har fått mange nye likes på facebook. Det er tydeleg at folk søker etter Norsk Trikotasjemuseum for å finne oss. Gjennomførte arrangement: Eigne opplegg i skuleferiane; vinterferien, påska og haustferien. Arne og Carlos heldt omvising i utstillinga Eit ferdaminne, samt haldt eit inspirasjonsforedrag, mars. Konsert med Bøen/Fiskaaen. Duo klassisk musikk, mai. Torgdagar i Salhus med Levande fabrikk på museet i månadsskifte juli/august. Framsyning av publikumssuksessen Vi er ikke kommet til jorden for noe gjestebud. Det blei spelt fem forestillingar. Svært gode besøkstal. Samarbeid med elevar i 4. og 5. klasse på Salhus skule. Elevane var på museet ein gong i veka gjennom hausten og fekk opplæring i dramaundervisning og teaterøving. Dei hadde roller i stykket. Det var både profesjonelle skodespelarar og amatørar med. Regi og manus: Lars Voss Sørhus, musikk: Lars Sveinung Lid. Stykket fekk prisen Rampeløkten av Hordaland teaterforening, og i tilknyting utdelinga av prisen spelte nokre av skodespelarane deler av stykket på DNS. Strikkekafear: Tysdag 29. oktober: Silje Een de Amoritza og Ingrid Myrstad og fortalde om strikkeboka si Vintagestrikk. 26. november kom Hege-Therese Nilsen, som er kultur og næringskonsulent for Hordaland Husflidslag, og som var leiar for strikkerekordforsøket under Nasjonal strikkekveld. Juleverkstad i desember. Utstillingar vist i galleriet i avgrensa periodar: Arne og Carlos: Eit ferdaminne. Også nytt undervisingsopplegg om design som også tilbys etter visningsslutt. Opna 17.mars. Visning fram til mai. Øyvind Pål Farstad: LUDO UTOPI. Malerkunst. Opna 15.mai. Visning fram til 1.9.2013 Frauke Materlik med bidrag av Cecilie Løveid: Intrikat. Opna 22.september og stod ut 2013. 7
Opningstider og billettprisar i 2013: Januar til midten av februar: stengt. Februar til mai og september til desember: tirsdag- fredag: 11-15. Søndag: 12-17. Juli til august: tysdag-fredag: 11-16. Søndag: 12-17. Priser: Vaksne 50/ 30. Barn: Gratis. Kr 20 pr barn i materiellutgift på barneverkstad. Museumsbutikk Vi har satsa meir på å vidareutvikle eigenproduserte produkt laga av oppstrikka stoff frå eigne maskinar. Eigne tilsette eller eksterne har sydd ulike produkt som er til sals i museumsbutikken, mellom anna putetrekk til pynteputer, handlenett/vesker, gryteklutar, hals og skjerf, pulsvarmarar i ulike fargar og storleiker etc. Kafeen Ved sidan av dette er kaféen er oppgradert med nytt kjøkken og nye utemøblar. Inngangspartiet friska opp med nye kleshengarar. Varmepumpe vart installert i kafeen i desember. Forsking To fagtilsette deltek i forskingsprosjektet «Det fleksible arbeidsliv» som er delvis finansiert av Norsk Kulturråd. Prosjektet er eit nettverksprosjekt koordinert av Nettverk for arbeidarkultur. Museet skal publisere to fagfellevurderte artiklar i 2014. Nettverk Vi deltar aktivt inn i: Nettverk for nordiske tekstilindustrimuseer Nettverk for nasjonale industriminner prioriterte av Riksantikvaren Nettverk for teknologi og industrihistorie Nettverk for arbeidarkultur og arbeidslivshistorie ERIH, europeisk reiserute over industriminner Vi er også medlem av TICCIH, internasjonal organisasjon for industriell arkeologi og industriell kulturarv. Fagbibliotek Det er viktig for museet å halde fram å jobbe mot å bli eit fagbibliotek og få Bibsys-status. Målet er eit fagbibliotek innan tekstilindustri og industrihistorie med vekt på 1.generasjons industristader og industrisamfunn generelt og Hordaland spesielt. Omkring halve boksamlinga er nå søkbar på BIBSYS og vi har ein avtale om at låna går via NHH. Å vere eit sjølvstendig BIBSYS-bibliotek er svært kostbart. Museet si samling er unik, ingen andre bibliotek har bøkene 8
Fornying og utvikling Framover Ved sidan av den dagleg drifta innan formidling, samlingsforvaltning, forskingsprosjektet, bygg, anlegg, sikring og maskinar, skal vi i 2014 jobbe med industridokumentasjon. Mål: å dokumentere industrien som viktig del av Bergen og omegns historie både med tanke på formidling, men ikkje minst like viktig, for å skape kilder (foto, film, intervju etc.) som kan nyttast til forsking i framtida.. Vi setter i første omgang fokus på tekstilfabrikkane i omegn, men og utanfor Bergen og Hordaland. Vi skal her jobbe tett saman med Nettverk for teknologi og industrihistorie som mellom anna ønskjer å utvikle eit nasjonalt samarbeid; ei beredskapsgruppe innan industridokumentasjon. Ein tilsett ved museet sitter i arbeidsutvalet til i denne gruppa. Vi skal også arbeide mot å etablere eit fullgodt fagbibliotek og nytte pengar på forskingsprosjekt. Rådgjevingstenesta skal starte opp arbeidet med å undersøke moglegheitene for å skrive ei bok i 2013/2014 om teknikk og industri i Bergen i samband med dei frivillige. Elles skal fokuset på fagleg utvikling av tilsette heile tida ligge som ein grunnpilar. I budsjettet for 2014 er det lagt inn auke til kurs og seminar og til eit mindre forsking/ dokumentasjonsprosjekt. Det er skrevi og sendt inn to søknadar til Norsk Kulturråd. Den eine om å ordne arkivet etter Cebelle AS, og den andre eit prosjekt om kvinna i ei tekstilbygd på 1950-talet. Om desse blir innvia er dette prosjekt som skal gjerast i 2014. Personale / kurs 2 av personale har gjennomført kurs i vindaugsrestaurering, Verdal. Arrangør: Museums Ansatte Forening. To av formidlarane starta i 2013 på Formidlingskurs i regi av NLA og ein formidlar har starta på studiet Gjenstand og kontekst ved NTNU. Representert på ERIH sin studietur til Ruhr i Tyskland, januar. Representert på årsmøtet til Teko teknisk foreining. Stad: Oleana i Ytre Arna Representert på opninga av Hillesvåg Ekomuseum. 1 tilsette har gjennomført kurs i Asta den 10.-11. april. 1 tilsett delteke og gjennomført leiarkurset i regi av Norges museumsforbund. Stad: Leangkollen Oslo Personale har delteke på kurs og seminar i regi av Norsk Kulturråd, Nettverksmøta til Nettverk for arbeidarkultur, Nettverk for teknologi og industrihistorie og ERIH. Elles andre kurs innan formidling, samlingsforvalting, bygg og sikring som enten blir arrangert av Norsk Kulturråd, Riksantikvaren, kommunar, fylkeskommunen eller av andre museer i Hordaland eller andre stader i landet. Alle på Norsk Trikotasjemuseum drog på studietur til Dale med middag og sosialt samvere i byen etterpå, haust. 9
Fellesskap Vi har bistått Osterøy Museum med henting av telefon kiosk og levering av stillas. Tilsette har også delteke aktivt inn i samlingsgruppa i MuHo, og i regi av denne har samlingsgruppa tilvekstført gjenstandane som står på ullaloftet, dei som står på pallene i 2. etg i skuret, karderiverkstaden og lage ei grov oversikt over strikkeloftet. Målet er at museet skal få bedre kontroll med samlingene. Vi har også ein representant inn i magasingruppa, webgruppa, fleire tilsette er med i bygg & anleggsgruppa, vi har leiarvervet i formidlingsgruppa og stiller med ein tilsett ved sidan av leiaren. Norsk Trikotasjemuseum deltok i turkomiteen for fellessturen til MuHo, vi sitter i AMU, har vervet som fagforeiningsleiar og som hovudvernombod. Norsk Trikotasjemuseum har tatt ansvar for å få utforma og produsert ny felles brosjyre for MuHo. Også oversettinga til engelsk og all kontakt med grafisk designar. Me takkar også alle våre gode samarbeidspartar for godt samarbeid, som til dømes Venneforeningen til museet, Salhus Vel, Salhus Turn, Salhus musikklag og Kulturkontoret i Åsane. Ann Kristin Ramstrøm Januar 2014 10