Grane kommune Side 1 av 32 Møtebok Møte i Kommunestyret Møtedato: 17.12.2014 Møtetid: 10:00 14:30 Møtested: Laksforsen Turist Café Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 9. desember 2014 Fraværende representanter Møtende vararepresentanter Til stede Andre som møtte Ledergruppen Saksnummer 052/14-060/14 Merknader til protokollen Innkalling og saksliste godkjent Underskrifter
Side 2 av 32 Møtebok Sak nr. Sakstittel 052/14 Etablering av regionalt ungdomsråd på Helgeland 053/14 Prioritering av søknader om Spillemidler 2015 054/14 Friluftslivets år kommune 055/14 PPT Vefsn regionen - Forslag til ny samarbeidsavtale om interkommunal PP- Tjeneste mellom Vefsn, Grane, Hattfjelldal kommuner og Nordland Fylkeskommune 056/14 Legevaktformidling - Avtale mellom Helgelandsykehuset HF og Grane kommune 057/14 Høring av Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen, Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde for perioden 2016-2021. 058/14 Plan for kommunalt løypenett for snøscooter 059/14 Møteplaner 2015 - Formannskap - Fondsstyre og Kommunestyret 060/14 Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018. 3. utkast Innkalling og saksliste godkjent. Ordfører trakk sak 058/14 - Plan for kommunalt løypenett for snøscooter. Dette pga. at lovendringsforslaget ikke var behandlet i Stortinget. Det vil bli mulighet for innspill til sak 058/14. Rådmannen lager et notat med de innspill som fremkommer.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 3 av 32 FE- 14/333 14/3436 Rune Stabbforsmo 10.11.2014 Saksnummer Utvalg Møtedato 009/14 Komité for oppvekst og kultur 09.12.2014 052/14 Kommunestyret 17.12.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Etablering av regionalt ungdomsråd på Helgeland Trykte vedlegg: Prosjektbeskrivelse Helgeland ungdomsråd. Sammendrag: Høsten 2009 startet planleggingen av et større samarbeid mellom ungdomsråd på Helgeland. Initiativtakere var Brønnøy, Vefsn, Hemnes og Ung i Nordland/Ungdommens fylkesting. Dette resulterte i felles skolering for ungdomsråd på Helgeland i februar 2010. Arbeidet førte ungdommene sammen, og forventninger til utvikling av samarbeidet økte. Som et resultat av dette ble svenske kommuner koblet på. Arbeidet ble eksternt finansiert fra flere hold, blant annet fylkesmannen og EU-programmet Aktiv ungdom. Høsten 2013 deltok ungdom på ordførermøtet for Helgeland, og ba ordførerne om aksept for å utarbeide en prosjektskisse til etablering av et regionalt ungdomsråd på Helgeland. Dette ble bifalt. Ordførerne var positive til dette, og ga sin støtte til det videre arbeidet. Våren 2014 deltok interimsstyret for Helgeland ungdomsråd på ordførermøtet, der de la fram en foreløpig prosjektskisse. Denne ble meget godt mottatt, og de ble oppfordret til å rette en henvendelse til hver enkelt kommune om tilslutning til rådet. Ordførerne antydet på møtet at hver kommune kunne bidra med kr. 5000,- årlig til drift av rådet. Forutsatt at kommunene på Helgeland nå støtter initiativet om å etablere et regionalt ungdomsråd, så vil første ordinære årsmøte vil bli avholdt februar 2015. Da vil vedtekter og organisering bli endelig vedtatt. I arbeidsskissen som interimsstyret har laget, trekkes disse momentene fram som styrker arbeidet regionalt: - Bedre samarbeid på Helgeland - Bedre kunnskapsdeling og deling av kompetanse - Sterkere lokal og regional stemme for ungdom - Mulighet for å gjennomføre større prosjekter - Utnytte hverandres styrker - Regional Politisk Arena for Ungdom
Side 4 av 32 Interimsstyret beskriver i sitt plandokument følgende positive lokale effekter som kan forventes av rådet : - Kommunen får kvalitative innspill fra ungdom når det gjelder fraflytting og oppvekstsvilkår. - Arbeidet skaper tilhørighet og ansvar for utvikling av egen kommune hos ungdom. - Skape engasjement og deltakelse i planprosesser fra ungdomsgruppa. - Gi ungdom økt politisk kompetanse. - Bidra til rekruttering til kommunestyre og annet lokalt politisk arbeid - Et regionalt ungdomsråd vil være en god og aktiv støtte for de kommunale ungdomsrådene, som kan bidra til å sikre både styrke og kontinuitet Vurdering: Helgeland ungdomsråd kan gi en positiv effekt på kommunen og bidrar positivt i forhold til tilflytting, engasjement, oppvekstmiljø, deltakelse og regionalt samarbeid. Etableringen av et regionalt ungdomsråd vil kunne bidra til å styrke ungdommens posisjon og medvirkning på Helgeland på en god måte. Kommunens andel på kr. 5.000.- er en svært liten investering, sett i forhold til det man kan få igjen. Rådmannens innstilling: 1. Grane kommune tilslutter seg ordingen med regionalt råd for ungdom på Helgeland basert på vedlagte prosjektbeskrivelse av Helgeland Ungdomsråd. 2. Kommunestyret ber Ungdomsrådet oppnevne en fast representant med vara til Helgeland Ungdomsråd. 3. Grane kommune vil bidra med årlig tilskudd kr. 5000,- til ordningen. 09.12.2014 Komité for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KOK-009/14 Innstilling: 1. Grane kommune tilslutter seg ordingen med regionalt råd for ungdom på Helgeland basert på vedlagte prosjektbeskrivelse av Helgeland Ungdomsråd. 2. Kommunestyret ber Ungdomsrådet oppnevne en fast representant med vara til Helgeland Ungdomsråd. 3. Grane kommune vil bidra med årlig tilskudd kr. 5000,- til ordningen.
Side 5 av 32 17.12.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-052/14 Vedtak: 1. Grane kommune tilslutter seg ordingen med regionalt råd for ungdom på Helgeland basert på vedlagte prosjektbeskrivelse av Helgeland Ungdomsråd. 2. Kommunestyret ber Ungdomsrådet oppnevne en fast representant med vara til Helgeland Ungdomsråd. 3. Grane kommune vil bidra med årlig tilskudd kr. 5000,- til ordningen.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 6 av 32 FE- 14/222 14/3554 Rune Stabbforsmo 17.11.2014 Saksnummer Utvalg Møtedato 011/14 Komité for oppvekst og kultur 09.12.2014 053/14 Kommunestyret 17.12.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 11.09.02 pkt. Prioritering av søknader om Spillemidler 2015 Sammendrag: For å fremme søknad om spillemidler stiller Kulturdepartementet krav til kommunene om en plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Denne planen inneholder lister over planlagte anlegg i planperioden. Kommunestyret skal foreta ei årlig prioritering av søkere om spillemidler og sette opp disse i prioritert rekkefølge. Vurdering: Etter at Kommunestyret prioriterte søknadene for 2014 har kommunen fått innvilget kr. 71 000,- til tursti og tilrettelegging av fiskeplass ved bygdetunet, og kr.120 000,- til turkart for Lomsdal- Visten nasjonalpark. Dermed har alle søknadene i gjeldende plan har fått tildelt midler og ingen søkere står på venteliste fra tidligere år. Ny plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse er under utarbeidelse og ventes å fremstilles for sluttbehandling i Kommunestyret i begynnelsen av 2015. Dette skjer etter avtale med Nordland fylkeskommune. Ettersom den årlige søknadsfristen er 15. januar ønsker administrasjonen å fremme forslag på følgende anlegg for søknadsrunden i 2015: Rehabilitering av lysløypa på Trofors: Anleggseier: Grane kommune. Anleggskostnad kr. 2 200 000,- Spillemidler kr. 700 000,- Egenkapital kr.1 500 000,- Nytt klubbhus ved Vegset stadion: Anleggseier: Grane kommune. Anleggskostnad: 3 000 000,- Spillemidler: 1 000 000,- Egenkapital kr. 2 000 000,-
Side 7 av 32 Søknadene for 2015 har vært behandlet i Idrettsrådet for uttalelse, og rådets anbefaling til prioriteringsliste er som følger: 1. Nytt klubbhus ved Vegset stadion. 2. Rehabilitering av lysløype. Administrasjonen anbefaling er i samsvar med Idrettsrådets ønske om prioriteringsrekkefølgen. Rådmannens innstilling: Grane kommune fremmer for 2015 følgende søknader om spillemidler i prioritert rekkefølge: 1. Nytt klubbhus ved Vegset stadion. 2. Rehabilitering av lysløypa på Trofors. 09.12.2014 Komité for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KOK-011/14 Innstilling: Grane kommune fremmer for 2015 følgende søknader om spillemidler i prioritert rekkefølge: 1. Nytt klubbhus ved Vegset stadion. 2. Rehabilitering av lysløypa på Trofors. 17.12.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-053/14 Vedtak: Grane kommune fremmer for 2015 følgende søknader om spillemidler i prioritert rekkefølge: 1. Nytt klubbhus ved Vegset stadion. 2. Rehabilitering av lysløypa på Trofors.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 8 av 32 FE- 14/186 14/3592 Rune Stabbforsmo 20.11.2014 Saksnummer Utvalg Møtedato 054/14 Kommunestyret 17.12.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Friluftslivets år kommune Sammendrag: Friluftslivets år skal markeres i 2015. Helgeland Friluftsråd og Friluftsrådenes Landsforbund har utfordret Grane kommune til å sette friluftslivet på dagsordenen og bli en friluftslivets kommune. Vurdering: Regjeringen har bestemt at 215 skal være Friluftslivets år med visjonen Flere ut oftere! Hovedmålet for året er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. 2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Barn, unge og barnefamilier er viktige målgrupper. Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører. Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer derfor alle kommuner til å gjøre vedtak om å være en Friluftslivets år kommune. Alle kommuner som gjør dette vedtaket kan også delta i kåringa om å bli årets friluftskommune. For å bli en Friluftslivets år kommune, må Kommunestyret gjøre nedenstående vedtak. Alle disse momentene må være med i vedtaket, men kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiletan en vil gjennomføre i løpet av året: Grane kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg, Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.
Side 9 av 32 De fleste av disse punktene er sjølforklarende, men administrasjonen ønsker å gi litt utfyllende informasjon for enkelte. Statse på stien som aktivitetsanlegg Stien er friluftslivets anlegg. Gamle stier er viktige kulturminner. Stien skal settes på dagsorden i Friluftslivets år med blant annet et eget seminar 17. 18. mars i regi av Friluftsrådenes Landsforbund. Fylkeskommunene og Gjensidigestiftelsen har en egen tilskuddsordning for skilting og merking av turstier. En rekke friluftsaktiviteter og tiltak, som nærturorientering, opptur, naturlos, historiske vandreruter, TellTur og fjelltrim, har stien som hovedarena. Grane kommune er allerede i gang med dette arbeidet og i samarbeid med Helgeland friluftsråd er dette innarbeidet i planene for økt satsning i 2015. Det jobbes med å øke kvaliteten på Fjelltrimmen, etablering av TellTur for å få opp hverdagsaktiviteten, og tilrettelagte stier med merking og skilting som i Dempa turområde i alle kommunens bygder er eksempler på tiltak allerede er på gang og omsøkt via ulike tilskuddsordninger.. Arrangere Ordførerens tur I deler av landet er Ordførerens tur et velkjent begrep. Kommunens Ordfører inviterer befolkningen og gjerne andre med på tur, og er selv guide på turen. Dette er en flott anledning til å sette friluftsliv på dagsorden og gå foran med et godt eksempel. Det skal i 2015 avholdes kommunevalg, og kanskje kan man utfordre de politiske organisasjonene i Grane til å arrangere Ordførerkandidatenes tur? Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen Bålet har en sentral plass i friluftslivet og er en unik sosial arena. Mange små og store utfordringer er løst gjennom reflekterte samtaler rundt bålet. Ved å utfordre friluftsorganisasjoner og friluftsråd til å arrangere slike bålsamtaler med politisk og/eller administrativ ledelse i kommunen vil dette være en flott arena for å diskutere friluftslivets muligheter og utfordringer i Grane. Kommunen forplikter seg til å stille opp på en slik bålsamtale eller annet møte om friluftsliv, men det er friluftsorgansasjonene/friluftsråd som har ansvar for å ta initiativ og arrangere bålsamtalen. Alle kommuner som fatter et Kommunestyrevedtak om å være en Friluftslivets år kommune, får tilsendt diplom som bekreftelse. I tillegg er kommunen også automatisk nominert til å bli Årets friluftskommune. For å delta videre i denne kåringa, må en fylle inn et skjema innen 1. oktober 2015 om hvordan kommunen satser på friluftsliv. Det planlanglegges markeringer på Helgeland 13. januar med felles åpning av Friluftslivets år for kommunene som har fattet vedtak om å bli en Friluftslivets år kommune.
Side 10 av 32 Rådmannens innstilling: Grane kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Grane kommune vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg, Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. 17.12.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-054/14 Vedtak: Grane kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Grane kommune vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg, Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 11 av 32 FE- 07/805 14/3326 Halvar Botnen 04.11.2014 Saksnummer Utvalg Møtedato 012/14 Komité for oppvekst og kultur 09.12.2014 055/14 Kommunestyret 17.12.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. PPT Vefsn regionen - Forslag til ny samarbeidsavtale om interkommunal PP- Tjeneste mellom Vefsn, Grane, Hattfjelldal kommuner og Nordland Fylkeskommune Trykte dokumenter i saken: 1. Forslag til ny samarbeidsavtale om interkommunal PP-tjeneste mellom Vefsn kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune og Nordland fylkeskommune 2.Møtereferat fra styret i PPT 16.10.2014. 3. Skriv fra PPT med oversikt over stillinger og beregning av fagstillinger pr. kommune. Sammendrag: Styret i PPT har i møte behandlet en ny samarbeidsavtale om interkommunal PP-tjeneste mellom Vefsn kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune og Nordland fylkeskommune. Styret har tatt forslaget til orientering og oversender det til kommunestyrene til godkjenning. Vurdering: Fordeling av administrasjons- og driftsutgifter er beregnet etter innbyggertall i kommunene som før. Det som er nytt nå, er at antallet fagstillinger skal beregnes slik at det skal være en fagstilling pr. 500 barn. Dette vil føre til en økning på 3 stillinger. Grane kommunes andel av denne økningen vil være 0,2 stilling som vil medføre en utgiftsøkning på 100 000 150 000 kroner. I den økonomiske situasjonen kommunen er i nå, vil det være vanskelig å anbefale en slik økning av kostnader. I punkt 8 i avtaleforslaget er det foreslått følgende fordelingsnøkkel: Fordelingsnøkkel: Nordland fylkeskommune: 100% stilling per 500 elever, lærlinger, lærekandidater og OT Kommunene: 100% stilling per 500 barn i førskole og grunnskole Administrasjon og driftsutgifter fordeles forholdsvis etter stillingsstørrelse og beregnes ut fra innbyggertall i kommunen pr 1. juli hvert år. Vertskommunen forskutterer driftsutgiftene i sin helhet. Deltakerkommunenes og fylkeskommunens andel av utgiftene utbetales som à kontoforskudd hvert år i mars og september måned. Det endelige refusjonskrav skal inneholde en oversiktlig oppstilling hvor den enkeltes andel er beregnet.
Side 12 av 32 PPT for Vefsn-regionen har ikke anledning til å ta opp lån eller forplikte kommunen utover de budsjettrammene som bevilges. Det foreslås at punktet endres slik: Fordelingsnøkkel: Antall stillinger holdes foreløpig uendret. Administrasjon og driftsutgifter fordeles mellom kommunene og Nordland fylkeskommune og beregnes ut fra antall elever/førskolebarn i kommunen pr 1. juli hvert år. Vertskommunen forskutterer driftsutgiftene i sin helhet. Deltakerkommunenes og fylkeskommunens andel av utgiftene utbetales som à kontoforskudd hvert år i mars og september måned. Det endelige refusjonskrav skal inneholde en oversiktlig oppstilling hvor den enkeltes andel er beregnet. PPT for Vefsn-regionen har ikke anledning til å ta opp lån eller forplikte kommunen utover de budsjettrammene som bevilges. I forslaget er det tatt med at det skal være et fagutvalg. Det er positivt at dette nå er hjemlet i samarbeidsavtalen. Rådmannens innstilling: Komité for oppvekst og kultur anbefaler forslaget til ny samarbeidsavtale om interkommunal PP-tjeneste mellom Vefsn kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune og Nordland fylkeskommune med følgende endring av punkt 8 Fordelingsnøkkel: Antall stillinger holdes foreløpig uendret. Administrasjon og driftsutgifter fordeles mellom kommunene og Nordland fylkeskommune og beregnes ut fra antall elever/førskolebarn i kommunen pr 1. juli hvert år. Vertskommunen forskutterer driftsutgiftene i sin helhet. Deltakerkommunenes og fylkeskommunens andel av utgiftene utbetales som à kontoforskudd hvert år i mars og september måned. Det endelige refusjonskrav skal inneholde en oversiktlig oppstilling hvor den enkeltes andel er beregnet. PPT for Vefsn-regionen har ikke anledning til å ta opp lån eller forplikte kommunen utover de budsjettrammene som bevilges. Avtaleforslaget sendes over til kommunestyret til endelig godkjenning. 09.12.2014 Komité for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KOK-012/14 Innstilling: Komité for oppvekst og kultur anbefaler forslaget til ny samarbeidsavtale om interkommunal PP-tjeneste mellom Vefsn kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune og Nordland fylkeskommune med følgende endring av punkt 8 Fordelingsnøkkel: Antall stillinger holdes foreløpig uendret. Administrasjon og driftsutgifter fordeles mellom kommunene og Nordland fylkeskommune og beregnes ut fra antall elever/førskolebarn i kommunen pr 1. juli hvert år. Vertskommunen forskutterer driftsutgiftene i sin helhet. Deltakerkommunenes og fylkeskommunens andel av utgiftene utbetales som à kontoforskudd hvert år i mars og september
Side 13 av 32 måned. Det endelige refusjonskrav skal inneholde en oversiktlig oppstilling hvor den enkeltes andel er beregnet. PPT for Vefsn-regionen har ikke anledning til å ta opp lån eller forplikte kommunen utover de budsjettrammene som bevilges. Avtaleforslaget sendes over til kommunestyret til endelig godkjenning. 17.12.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-055/14 Vedtak: Komité for oppvekst og kultur anbefaler forslaget til ny samarbeidsavtale om interkommunal PP-tjeneste mellom Vefsn kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune og Nordland fylkeskommune med følgende endring av punkt 8 Fordelingsnøkkel: Antall stillinger holdes foreløpig uendret. Administrasjon og driftsutgifter fordeles mellom kommunene og Nordland fylkeskommune og beregnes ut fra antall elever/førskolebarn i kommunen pr 1. juli hvert år. Vertskommunen forskutterer driftsutgiftene i sin helhet. Deltakerkommunenes og fylkeskommunens andel av utgiftene utbetales som à kontoforskudd hvert år i mars og september måned. Det endelige refusjonskrav skal inneholde en oversiktlig oppstilling hvor den enkeltes andel er beregnet. PPT for Vefsn-regionen har ikke anledning til å ta opp lån eller forplikte kommunen utover de budsjettrammene som bevilges. Avtaleforslaget sendes over til kommunestyret til endelig godkjenning.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 14 av 32 FE- 14/371 14/3729 Linda Gunnarsen 28.11.2014 Saksnummer Utvalg Møtedato 008/14 Komité for helse og omsorg 02.12.2014 078/14 Formannskapet 03.12.2014 009/14 Råd for eldre og funksjonshemmede 15.12.2014 056/14 Kommunestyret 17.12.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Legevaktformidling - Avtale mellom Helgelandsykehuset HF og Grane kommune Trykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I 27.11.2014 Helgelandssykehuset Samarbeidsavtale om levering av legevaktformidling Sammendrag: Grane kommune har hatt avtale med Helgelandssykehuset om legevaktsformidling på ettermiddager og natt, samt i helger og høytider. Denne avtalen ble fra Helgelandssykehusets side sagt opp 07.06 2013 og gjaldt alle kommuner som hadde slike avtaler. Kommunene fikk etter dialog med Helgelandssykehuset videreført dagens tjeneste fra 1.november 2013 og til ny ordning er på plass, dog ikke lengre enn tom 1.april 2014. Prisen ble da justert til kr.80,-pr innbygger pr.år. Kommunene aksepterte ikke prisen, men ble ikke hørt på dette og prisen ble stående. I etterkant ble det satt ned en gruppe som på vegne av Helseforetak og kommuner, har jobbet frem et forslag til avtale om legevaktsformidling. Kommunene har i henhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (akuttforskriften) ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktsnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral,jfr. 8 og 10 Kommunen skal ha et fast legevaktsnummer som gjelder hele døgnet. Dette skal svares på av legevaktssentral(lvs). Denne skal dekke de funksjonskrav som er definert i akuttforskriften, og ha nødvendig utstyr funksjonsgodkjent av Helsedirektoratet, etter forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. Kommunene må etter disse funksjonskravene sikre seg at LVS har funksjonsgodkjent RBO (Radiobetjeningsoverdrag)eller ICCS(nødnettsbetjeningssentral) i drift hele døgnet med helsepersonell som er autorisert, har nødvendig kompetanse og som kan betjene utstyret.
Side 15 av 32 I henhold til forskriftene skal kommunene ha: - ett dedikert legevaktsnummer kun for legevakt, med tilstrekkelig antall linjer hele døgnet (vanlig telefonnummer til helsesenter/legekontor må ikke benyttes til legevaktssentraltjeneste) - Legevaktsnummeret må bli besvart av helsepersonell som fyller kompetansekravene - Publikum som ringer skal ikke møte en telefonsvarer - Legevaktssentralen skal ha faste telefonlinjer koblet til betjeningsapparat hele døgnet(mobiltelefon er ikke godt nok) - Legevaktssentralen skal kunne varsle kommunen sitt helsepersonell i vakt gjennom helseradionettet eller det nye nødnettet, hele døgnet - Dersom kommunen selv ikke svarer på fast legevaktsnummer, må kommunen sikre seg svaravtale med andre hele døgnet(interkommunal legevaktssentral, privat tjeneste eller avtale med helseforetak). Foreliggende avtale med Helgelandssykehuset HF fyller vilkårene som er beskrevet i forskrift. Formålet med inngåelse av avtalen er: a) Å synliggjøre ansvar og oppgavefordeling mellom kommunene som ansvarlig for tjenesten og Helgelandssykehuset HF som leverandør av tjenesten. b) Å sikre forsvarlig samhandling og kommunikasjonsutveksling mellom partene. c) Å bidra til at det etableres en faglig sterk LVS innenfor lokale behov, og innenfor de kravene norske myndigheter krever. d) Sikre kontinuerlig utvikling av tjenesten, og redusere risiko for uønskede hendelser. e) Sikre at det opprettes et fagråd som skal ha ansvar for innhold, økonomi og utarbeiding av prosedyrer/rutiner. f) Sikre at befolkningen i eget område kan oppnå kontakt med fagkyndig helsepersonell med prehospitalt ansvar i henhold til lovverk. Legevaktoperatør skal uten forsinkelse i henhold til norsk lov kunne håndtere forventet trafikkmengde døgnet rundt, i henhold til systembok og prinsippene i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Tjenesten lokaliseres til Helgelandssykehuset HF. I avtalen er ansvar og oppgaver skissert slik: Kommunene a) Har ansvar for at økonomi, driftsbudsjett og investeringsbehov korrigeres årlig. b) Har fag ansvar for innhold i tjenesten. c) Skal utnevne lege som skal ha overordnet medisinsk fagansvar, samt ha ansvar for innkalling av fagråd minimum x 4 første driftsår, deretter minimum x 2 pr. år. d) Har ansvar for innhold i tjenesten, og skal delta i utarbeiding av prosedyrer og rutiner. e) Har ansvar for å etablere et fagråd med deltakere fra partene, jfr. Punkt 9. f) Fagrådet behandler avvik i samarbeid med berørte parter.
Side 16 av 32 Helgelandssykehuset HF a) Plikter å etablere LVS i henhold til nasjonalt lovverk. b) Har ansvar for innkjøp av nødvendig teknisk utstyr til LVS, og klargjøring av egnet lokale. c) Rekrutterer og ansetter personell i henhold til vaktplan. d) Sørger for at personell får nødvendig opplæring. e) Skal delta i utarbeiding av innhold, og er ansvarlig for at prosedyrer og rutiner etableres. f) Ha medansvar for implementering og utvikling av prosedyrer og daglige rutiner. g) Deltar med personell til fagråd h) Rapportere økonomi til fagråd x 2 pr. år. Økonomioversikt sendes leder for fagråd 1 juli og 31 desember. i) Avvik rapporteres til fagråd som håndterer disse fortløpende. j) Utarbeider kompetanseplan for avdelingen Når det gjelder økonomi så er investerings og driftskostnader beregnet etter følgende: a) Investeringskostnader og driftskostnader er beregnet ut fra dagens, og korrigeres årlig. Totale kostnader er pr. september 2014 beregnet til: kroner 5 841 965,- jfr, vedlegg 1. b) Beregning av bemanningsbehov og vaktplan utgjør den største delen av totale kostnader. Bemanningsplanen blir evaluert som en del av kostnader knyttet til LVS årlig for oppjustering eller nedjustering avhengig av faktisk behov. c) Kostnadsberegning tar utgangspunkt i at avtale inngås med 15 kommuner med til sammen 46245 innbyggere jfr. Punkt 1.1. Dersom en eller flere kommuner trekker seg ut av avtalen vil udekkede kostnader tilfalle de resterende kommunene. Kostnader justeres årlig. d) Kommunene er ansvarlige for kostnader knyttet til etablering og drift av legevaktsentral. Investeringskostnader er iberegnet avtalt pris, og avskrives over 5 år. e) Det stilles krav til årlig gjennomgang av økonomi for å kunne korrigere gitt pris. Pris baseres på antall innbyggere og justeres årlig i forhold til kostnads beregninger. Årlig gjennomgang utføres av fagråd for kommunal legevaktsentral. f) Nye krav til drift av legevaktsentral og nødnett medfører en viss risiko for at uforutsette kostnader kan inntre. Buffer er knyttet til beregning av lønn. Kostnadsberegning lønn er basert på sykepleier med 10 års ansiennitet. Krav til fag bakgrunn er lagt til autorisert helsepersonell, det er derfor sannsynlig at det også vil bli benyttet andre faggrupper enn sykepleiere. Beregning av buffer gjøres en gang pr. år, etterskuddsvis.
Side 17 av 32 g) Merforbruk over budsjett rapporteres fortløpende til fagråd ved leder. h) Underforbruk legges i fond til oppgradering av teknisk utstyr, fagutvikling. Det kan eventuelt vurderes om underforbruket er så stort at det er mulig eller hensiktsmessig å justere pris. i) Pris pr. kommune beregnes i forhold til antall innbyggere pr. 31 desember forgående år, og justeres pr. 1 januar årlig. j) Nedbetalt teknisk utstyr tilfaller kommunene etter 5 år. Dersom alle 15 kommuner inngår foreliggende avtale, blir kostnadene kr.126,- pr innbygger pr.år. Stilling som medisinsk ansvarlig lege er ikke tatt med i utgiftene, da stillingsstørrelse og organisering av denne funksjonen ikke er definert. Det dreier seg om deltidsstilling tilsvarende 5-10 %. Vurdering: Etter en totalvurdering har kommunene konkludert med at å inngå samarbeidsavtale med Helgelandssykehuset HF om levering av legevaktsformidling, er det riktige alternativet. Underveis er det vurdert å kjøpe private tjenester eller danne et interkommunalt selskap. Disse alternativer har man gått bort fra av økonomiske og kvalitetsmessige årsaker. De kommuner som allerede har avtale med Helgelandssykehuset om levering av denne tjenesten, er fornøyd med ordningen. En ny samarbeidsavtale der ansvar, oppgaver og økonomi er skissert, vil gi innbyggerne en god tjeneste. Rådmannens innstilling: 1. Grane kommune vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom Helgelandssykehuset og Grane kommune. 2. Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak 3. Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen 4. Utgifter til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling innarbeides i budsjett og økonomiplan 2015-2018 02.12.2014 Komité for helse og omsorg Komite for helse og omsorg gjør ingen vedtak, men tar saken til orientering. KOH-008/14 Innstilling: Tas til orientering.
Side 18 av 32 03.12.2014 Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-078/14 Innstilling: 1. Grane kommune vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom Helgelandssykehuset og Grane kommune. 2. Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak 3. Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen 4. Utgifter til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling innarbeides i budsjett og økonomiplan 2015-2018 17.12.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-056/14 Vedtak: 1. Grane kommune vedtar foreliggende samarbeidsavtale om legevaktsformidling mellom Helgelandssykehuset og Grane kommune. 2. Det forutsettes at de fleste samarbeidende kommuner gjør likelydende vedtak 3. Nødvendige mindre justeringer av avtalen delegeres til rådmannen 4. Utgifter til legevaktsformidling og medisinsk ansvarlig lege for legevaktsformidling innarbeides i budsjett og økonomiplan 2015-2018
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FA-J80 10/307 14/3663 Olav Nordsjø 25.11.2014 Side 19 av 32 Saksnummer Utvalg Møtedato 076/14 Formannskapet 03.12.2014 057/14 Kommunestyret 17.12.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Høring av Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen, Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde for perioden 2016-2021. Trykte vedlegg: Høringsbrev med vedlegg datert 23.06.2014 Utrykte vedlegg: Se www.vannportalen.no Sammendrag: 1. Hva saken gjelder: Fylkesutvalgene i Nordland har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Nordland og Jan Mayen 2016-2021» ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er 31.12 2014. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Planen gir føringer for kommunene og for regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht. 8-11. Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016-2021 eller utsettes til senere planperioder (2022-2027 eller 2028-2033). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er fylkesmannen, kommunene og de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene.
Side 20 av 32 2. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skulle karakteriseres før en begynte på de undersøkelser og den overvåkingen som gir grunnlag for tiltaksplaner. Imidlertid var ikke dette gjennomført for Nordland fylke, slik at karakterisering og utarbeidelse av tiltaksplaner her har pågått parallelt. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften.
Side 21 av 32 3. Organisering av arbeidet etter vannforskriften I arbeidet med oppfølging av vannforskriften er Norge delt inn i vannregioner og vannområder. Vår kommune er med i vannregion Nordland og Jan Mayen og i Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde. Organisering av Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene, fylkesmannen og de statlige sektormyndighetene, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt og fra 2018 starter rullering av planen fram mot 2. planperiode; 2022 2027. Etter at planene er vedtatt vil vannområdeutvalgene sin rolle på det nærmeste være over (fram til arbeidet med ny rullering av planen starter opp) og ansvaret for å følge opp planen på kommunal sektor vil nå falle på den enkelte kommune. Imidlertid vil det fortsatt være behov for en samordning av kommunenes arbeide med å følge opp planen og det vil derfor fortsatt være behov for et interkommunalt samarbeide. Erfaringer fra pilotområdene (bla. Ranfjorden vannområde i Nordland) har vist at ansettelse av egne prosjektledere for hvert vannområde vil være avgjørende for å få til en funksjonell organisering av arbeidet lokalt, også i den viktige samhandlings- og gjennomføringsfasen. Kommunene har i utgangspunktet ikke økonomi til å opprette og drifte en slik stilling uten hjelp til finansiering fra stat / fylke. Det er behov for en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Kommunen er også myndighet på landbrukssida og i forhold til plan- og bygningsloven og skal sikre at lover og forskrifter følges opp. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, veg, og havn. Dette er områder hvor kommunen har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som anleggseier, for eksempel innenfor VA, havn, avfallsanlegg etc. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner, arealplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finnes på Vannportalen: www.vannportalen.no.
Informasjon knyttet til Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde finnes under vannregion Nordland og Jan Mayen sine sider. Side 22 av 32 Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har Fylkekommunen og Fylkesmannen tatt en stor del av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Når tiltaksplaner og forvaltningsplaner skal settes ut i livet må imidlertid kommunene regne med at de må ta den økonomiske belastningen på de områdene som faller innenfor eget ansvarsområde. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar; både som anleggseier, forurensningsmyndighet og landbruksmyndighet. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått, hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser innen industri, landbruk, fiskeri/oppdrett, veg, og energiproduksjon blir med som fullverdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram (og tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger) blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. 4. Vurderinger Nedenfor er det gitt en vurdering av hvilke lokale utfordringer vi har i kommunen og hvilke sektorer disse vil berøre: 1. Landbrukssektoren (kommunens ansvar): En hel rekke vannforekomster, både bekkesystemer og større elver, er satt i risiko på grunn av påvirkning fra landbruk. Beskrevne tiltak her er: Informasjon, veiledning og kompetansebygging Oppfølging miljøplan Problemkartlegging Kommunen vil få ansvaret for gjennomføring av tiltakene på alle disse områdene. 2. Vannkraftreguleringer (NVEs ansvar) Mange vannforekomster er satt i risiko som følge av påvirkning fra vannkraftregulering, men det er bare for Hundålavassdraget at NVE har beskrevet tiltak. Beskrevne tiltak her er: Restaurering og åpning av fisketrappa i Storfossen (ca. 2018)dersom elva blir friskmeldt for infeksjon av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen og sjøørretens behov Reetablering av ny laksebestand etter friskmelding. Helgeland Kraft as vil få ansvaret for gjennomføring av tiltakene på alle disse områdene.
Side 23 av 32 3. Vann- og avløpssektoren (kommunens ansvar En hel rekke vannforekomster, både bekkesystemer og større elver, er satt i risiko på grunn av utslipp fra renseanlegg og fra spredt bebyggelse. Beskrevne tiltak her er: Oppdatere hovedplan for avløp. Utarbeide og vedta lokale forskrifter for avløp. Kartlegge og registrere avløp i spredt bebyggelse. Utbedring av separate avløpsanlegg i spredt bosetting. Følge opp alle anlegg som kommer inn under kap 14 i forurensningsforskriften. Oppdatere utslippstillatelsene for alle aktuelle renseanlegg og føre tilsyn med disse. Kommunen vil få ansvaret for kartlegging og registrering samt for utarbeidelse av lokal forskrift. Anleggseier er ansvarlig for nødvendig utbedring av anlegget (etter pålegg fra kommunen). 4. Forurensa sedimenter (kommunens og statens ansvar) En hel rekke vannforekomster ligger i tilknytning til nåværende og tidligere søppelfyllinger. Disse deponiene følges opp i henhold til gjeldende regelverk for etterdrift og sigevannskontroll. I tilknytning til noen kystvannsforekomster, spesielt Vefsnfjorden indre, Sandnessjøen havn, Sandnesvågen og Herøysundet nord, er det registrert forurensede masser med en sammensatt og delvis uavklart opprinnelse (mange forurensningskilder). Kystverket avklarer om vannforskriften har hjemmel i havne- og farvannsloven, og i hvilken grad Kystverket har juridiske virkemiddel til å sette i verk tiltak. 5. Fremmede arter i ferskvann (Fylkesmannens og Miljødirektoratets ansvar) En hel rekke vannforekomster rundt Vefsnfjorden og indre deler av Leirfjorden har siden 1970-tallet vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris, men etter behandling av vannforekomstene med rotenon i perioden 2010 2013 så håper man nå at parasitten er utryddet i dette området. Vannforekomstene kan likevel ikke friskmeldes før tidligst i 2018. Det vil bli gjennomført overvåking for å avklare om tiltaket har lyktes. For å gjenopprette fiskestammene i de enkelte elvene vil det bli foretatt utsetting av fisk. Når vannforekomstene kan friskmeldes vil også en rekke laksetrapper kunne åpnes slik at gyte- og oppvekstområdet for laks og sjøørret kan utvides til opprinnelig størrelse. Ansvarlig myndighet her er Miljødirektoratet og Fylkesmannen. I øvre deler av Vefsnavassdraget er det påvist ørkyte i en rekke vann og på mange elvestrekninger. Det er uklart om ørekyten er innført gjennom menneskelig aktivitet eller har spredd seg naturlig fra andre områder. Aktuelle tiltak her er kunnskapsinnhenting. Ansvarlig myndighet er Fylkesmannen og tiltakshaver er Statsskog. 6. Arealplanlegging (kommunens ansvar) Forvaltningsplan og tiltaksprogram forutsetter ikke at det settes i verk ny arealplanlegging, men dette plangrunnlaget skal tas med i vurderingen når arealplaner skal utarbeides eller revideres.
Side 24 av 32 5. Forhold som bør forbedres i prosessen videre: Det oppleves å være underbemanning på alle forvaltningsnivåer, gjennom at oppgaver som følger av vannforskriften bare kommer som tillegg til eksisterende oppgaver. Det må tydeliggjøres tidlig hva som evt. ikke ventes å være klart i løpet av første planperiode (p.g.a. manglende verktøy, naturgitte forhold, uklare rammebetingelser, finansiering m.m.) og derfor bør utsettes til neste planperiode. Dette må komme tidlig fra nasjonale / regionale myndigheter. I forkant av gjennomføringen bør det jobbes med grensedragninger og avklaringer av økonomisk ansvar samt muligheter for økonomiske incentiver og støtteordninger. Så langt ser det ut som om kommunene vil bli pålagt en urimelig stor del av kostnadene, både i forhold til problemkartlegging, overvåking og administrasjon. I forkant av gjennomføringen bør det jobbes med å tydeliggjøre sektoransvar for gjennomføring av tiltakene (på detaljnivå) og ikke minst sikre at det er personalmessige ressurser til å klare å gjennomføre disse. Dette gjelder ikke minst i prosessen rundt neste rullering av planen, som skal starte opp igjen allerede i 2018. Ansvar og grensesnitt må tydeliggjøres mellom ulike statlige aktører og mellom ulike ved gjennomføring av tiltakene. Rådmannens innstilling: 1. Grane kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Grane kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Det er fortsatt behov for en samordning av kommunenes arbeid med å følge opp planen, og det vil derfor være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet. Det er derfor viktig at det etableres en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021. 4. Grane kommune har ingen merknader til innholdet i selve høringsdokumentene. 03.12.2014 Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-076/14 Innstilling: 1. Grane kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Grane kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder.
Side 25 av 32 3. Det er fortsatt behov for en samordning av kommunenes arbeid med å følge opp planen, og det vil derfor være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet. Det er derfor viktig at det etableres en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021. 4. Grane kommune har ingen merknader til innholdet i selve høringsdokumentene. 17.12.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-057/14 Vedtak: 1. Grane kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Grane kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Det er fortsatt behov for en samordning av kommunenes arbeid med å følge opp planen, og det vil derfor være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet. Det er derfor viktig at det etableres en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til 2021. 4. Grane kommune har ingen merknader til innholdet i selve høringsdokumentene.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 26 av 32 FE- 14/231 14/3785 Inger Lise Fløtnes 03.12.2014 Saksnummer Utvalg Møtedato 079/14 Formannskapet 03.12.2014 059/14 Kommunestyret 17.12.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Møteplaner 2015 - Formannskap - Fondsstyre og Kommunestyret Sammendrag: Forslag til møteplan: Formannskapet Fondsstyret (Vefsna) Kommunestyret 28.01.15 28.01.15 18.02.15 18.03.15 22.04.15 20.05.15 20.05.15 06.05.15 17.06.15 24.06.15 *) (fotografering) 26.08.15 26.08.15 23.09.15 21.10.15 14.10.15 konstituerende 11.11.15 11.11.15 01.12.15 16.12.15 *) Møtestart kl. 09.00 Møtestart kl. 09.00 Møtestart kl. 18.00 *) = Dagmøte Administrasjonsutvalget: Ved behov Rådmannens innstilling: Møteplaner 2015 for Formannskapet, Fondsstyret og Kommunestyret vedtas.
Side 27 av 32 03.12.2014 Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-079/14 Innstilling: Møteplan for 2015: (Administrasjonsutvalget: Ved behov) Formannskapet Fondsstyret (Vefsna) Kommunestyret 28.01.15 28.01.15 18.02.15 18.03.15 22.04.15 20.05.15 20.05.15 06.05.15 17.06.15 24.06.15 *) (fotografering) 26.08.15 26.08.15 23.09.15 21.10.15 14.10.15 konstituerende 11.11.15 11.11.15 01.12.15 16.12.15 *) Møtestart kl. 09.00 Møtestart kl. 09.00 Møtestart kl. 18.00 *) = Dagmøte 17.12.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-059/14 Vedtak: Møteplan for 2015: (Administrasjonsutvalget: Ved behov) Formannskapet Fondsstyret (Vefsna) Kommunestyret 28.01.15 28.01.15 18.02.15 18.03.15 22.04.15 20.05.15 20.05.15 06.05.15 17.06.15 24.06.15 *) (fotografering) 26.08.15 26.08.15 23.09.15 21.10.15 14.10.15 konstituerende 11.11.15 11.11.15 01.12.15 16.12.15 *) Møtestart kl. 09.00 Møtestart kl. 09.00 Møtestart kl. 18.00 *) = Dagmøte
Side 28 av 32
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 14/311 14/3607 Rigmor Tverå 21.11.2014 Side 29 av 32 Saksnummer Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 074/14 Formannskapet 26.11.2014 007/14 Komité for helse og omsorg 02.12.2014 080/14 Formannskapet 03.12.2014 010/14 Råd for eldre og funksjonshemmede 15.12.2014 060/14 Kommunestyret 17.12.2014 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10. Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018. 3. utkast Trykte vedlegg: Økonomiplan 2015-2018 Investeringsplan 2015-2018 Sammendrag: Driftsbudsjettet legges fram i balanse. Netto driftsresultat 3,48% Korrigeringer fra 2. utkast: -Lønn ordfører og rådmann korrigert -FS71/14 og KS 50/14. -Kr. 100.000 lagt inn, stilling som ungdomsarbeider (ansvar 2701) FS 73/14. -Leieutgifter/ inntekter Trofors stasjon lagt inn (netto utgift 2015 kr. 70.000) -Tekst Oppvekst- kultur korrigert. -Tekst ny kommunestruktur tatt inn -Tekst Kirken korrigert. Investeringsbudsjett utarbeides i etterkant etter innspill fra Formannskapsmøte 26.11 2014. Innvesteringsrammen for 2015 bør ligge på 6-8 mill. I tillegg kommer leiligheter for bosetting av flyktninger. Vurdering: 3.utkast er utarbeidet utfra innspill fra formannskapsmøte FS 73/14. Vurdering av selvkost blir ikke prioritert for budsjett 2015. Administrasjonen vil komme med forslag i løpet av 2015. Rådmannens innstilling: