Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig oppnevnte forskere fra 7 institutt/universitet NINA HI Uni Miljø NIVA NINA UIO VI

Vandrende fisk påvirkninger i flere habitat

Påvirkninger og trusler

Vitenskapsrådet vurderer status for villaks ut fra Størrelse på lakseinnsiget Oppnåelse av gytebestandsmål Utvikling i trusselfaktorer Internasjonal kunnskap om forhold i hav og bestandsutvikling i andre land

Totalt Norge halvert 1983-2012 Antall laks Årlig innsig av laks til kysten mer enn 1200000 Smålaks (1-3 kg) i størst tilbakegang Antall laks 1000000 800000 600000 Del av historien: lav sjøoverlevelse 400000 200000 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 År År vs 50pros År vs MIn År vs Max

Sør-Norge: kalking Arima modeller og reetablerte totalinnsig regioner bestander i områder % av 1989-verdi Regionale forskjeller i lakseinnsig verst i vest og midt, best i sør Vest-Norge: påvirkningsfaktorer fra oppdrett med forsuring 140 Sør Prosent av 1989-verdien 120 100 80 60 40 Vest Midt Nord u/tana 20 0 1990 1995 2000 2005 2010 År

Gytebestandsmål Størrelse på gytebestand for hver elv som forvaltere skal søke å nå mål satt for alle norske elver (jfr. internasjonale avtaler)

Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål hvor stor gyting for å utnytte elvas produksjonskapasitet? LAKSEBESTANDER VOKSER IKKE INN I HIMMELEN På et visst stadium blir det ikke mer smolt selv om det er flere gytefisk Gytebestandsmål i antall egg Antall rogn gytt i elva

Høstbart overskudd Mengden laks på vei til ei elv som overstiger gytebestandsmålet

Vurdering av gytebestandsmåloppnåelse i >200 bestander

Antall bestander Antall bestander Antall bestander med nådd forvaltningsmål økt markant 120 100 Perioden 2006-09 2006-2009 Perioden 2010-13 2010-2013 80 60 40 20 0 Nådd 1 2 3 4 Langt fra nådd

En viktig årsak er redusert beskatning i sjøfisket og elvefisket 2005-2008 2009-2012 2013 Innsig til kysten 499 000 470 000 410 000 Sjøbeskatning av innsig til kysten 29 % 19 % 15 % Elvebeskatning av innsig til elvene 43 % 35 % 38 %

Høstbart overskudd redusert med nedgang i lakseinnsiget Redusert beskatning har kompensert så gytebestander opprettholdes

Vurdering av trusler mot norsk laks Risiko for ytterlig skade

Vurdering av påvirkningsgrad VURDERTE EGENSKAPER PÅVIRKNINGSAKSE POENG OG KRITERIUM Vassdragsregulering (kraft) Annen vannbruk (oppdrett, industri, vanning) Sur nedbør G. salaris Annen forurensning (metaller, PCB, pesticider) Landbruksforurensninger Overbeskatning Infeksjoner påvirket av annen akt. enn oppdrett Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett Lakselus Menneskepåvirket predasjonstrykk Rømt oppdrettslaks Fysiske inngrep (kanalisering osv.) Klimaendringer Fremmede arter (pukkellaks, ørekyt, regnbueørret) Bergverk 1 Antall rammede bestander (->2010) 1: <51, 2: 51-100, 3: 101-200, 4: > 200 3 1 2 1 3 1 1 3 3 2 4 1 2 4 2 1 2 Geografisk utbredelse: 1: Lokalt 2 1 3 2,5 4 2,5 2 3,5 3,5 3 4 2 3 4 2,5 4 2: Mange spredte enkeltlokaliteter 3: Regionalt (landsdeler) 4: Nasjonalt (minst 14 av 16 fylker) 3 Effekt produksjon 1: Svak reduksjon < 10 % 2,5 2 4 4 1 2 2,5 3 1 2 2 1 1 1 1 1 Typisk effekt på en bestand 2: Moderat reduksjon 10-25 % (redusert produksjonskapasitet, 3: Sterk reduksjon 25-75 % smoltproduksjon eller sjøoverlevelse) 4: Meget sterk reduksjon > 75 % 4 Antall tapte eller kritisk truete bestander i naturen 1: Ingen, 2: 1-5, 3: 6-20, 4 > 20 3 2 3 4 1 1 1 1 1 1 3 1 1 1 1 1 5 Gjennomførte tiltak 1: Svært mange med god effekt 2 3 1 2 1 2 1,5 3 3 3 2,5 3 4 2 3 2 (som reduserer effekt på produksjon eller 2: Mange med bra effekt sannsynlighet for tap av bestander) 3: Få tiltak eller tiltak med liten effekt 4: Svært få/ingen tiltak eller tiltak uten effekt Sum (av maksimum 20) 12,5 9 13 13,5 10 8,5 8 13,5 11,5 11 15,5 8 11 12 9,5 9 Samlet påvirkningsgrad (0-1) 0,63 0,45 0,65 0,68 0,50 0,43 0,40 0,68 0,58 0,55 0,78 0,40 0,55 0,60 0,48 0,45 Kunnskap (om trussel og effekter) God = 1, moderat = 2, dårlig = 3 1 2 1 1 2 3 1 2 3 3 2 3 3 1 3 3

Vurdering av risiko for ytterligere skade VURDERTE EGENSKAPER RISIKOAKSE POENG OG KRITERIUM Vassdragsregulering (kraft) Annen vannbruk (oppdrett, industri, vanning) Sur nedbør G. salaris Landbruksforurensninger Annen forurensning (metaller, PCB, pesticider) Overbeskatning Lakselus Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett Infeksjoner påvirket av annen akt. enn oppdrett Rømt oppdrettslaks Menneskepåvirket predasjonstrykk Klimaendringer regnbueørret) Fysiske inngrep (kanalisering osv.) Fremmede arter (Pukkellaks, ørekyt, Bergverk 1 Potensial for effektive tiltak 1: Svært omfattende og effektive tiltak er planlagt (gitt framskriving av dagens situasjon) 2: Omfattende og effektive tiltak er planlagt 3: Noen effektive tiltak, eller tiltak med liten totaleffekt er planlagt 2 Risiko for ytterligere produksjonstap (gitt at utviklingen fortsetter som nå) 3 Risiko for at ytterligere bestander blir kritisk truet eller tapt (gitt at utviklingen fortsetter som nå) 4: Få/ingen effektive tiltak er planlagt 1: Lav 2: Moderat 3: Høy 4: Svært høy 1: Lav 2: Moderat 3: Høy 4: Svært høy 2 4 2 2 2 2 2 3 3 4 3 3,5 3 3 3 2,5 2 2 1 2 1 2 1 4 3 2 4 1 2 1 2 2,5 1 1 1 2 1 1 1 2,5 1 1 4 1 1 1 1 1 Sum (av maksimum 12) 5 7 4 6 4 5 4 9,5 7 7 11 5,5 6 5 6 6 Samlet risiko for ytterligere skade (0-1) 0,42 0,58 0,33 0,50 0,33 0,42 0,33 0,79 0,58 0,58 0,92 0,46 0,50 0,42 0,50 0,50 Usikkerhet om utvikling Liten = 1, moderat = 2, høy = 3 2 2 1 2 1 2 1 2 3 3 2 2 3 1 2 2

Rømt oppdrettslaks og lakselus som de to ikke-stabiliserte bestandstruslene Risiko for ytterlig skade

G. salaris, sur nedbør, vannkraftregulering og fysiske inngrep som stabiliserte bestandstrusler Risiko for ytterlig skade

Infeksjoner knyttet til oppdrettsaktivitet: moderat høyt langs påvirkningsaksen og høyt langs risikosaksen Risiko for ytterlig skade

Vitenskapsrådet om infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett Trusselbildet har sammenheng med det store volumet av fisk i oppdrettsnæringen og de mange sykdomsutbruddene hos oppdrettsfisk Infeksjoner fra fiskeoppdrett kan trolig ramme mange bestander i mange regioner, og er fraværende bare i områder med lite oppdrett (primært Sør- og Østlandet, samt deler av Finnmark) Slike infeksjoner er et aktivt problem som ventes å øke hvis produksjon i oppdrettsnæringa øker og medfører ytterligere produksjonstap i mange bestander

Vitenskapsrådet om infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett En faktor som det finnes svært lite kunnskap om, og hvor usikkerheten om framtidig utvikling er høy

Vekt (kg) Sjøørret: redusert på Vestlandet og i Trøndelag, stabilt på Sør- og Østlandet, økning i Nord-Norge 60 000 50 000 40 000 Sør- og Østlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Lite overvåking Flere faktorer i sjøen kan ha bidratt til tilbakegang 30 000 20 000 10 000 0 Lus største kjente trussel, spesielt i områder med høy oppdrettsvirksomhet Stor sannsynlighet for at lakselus har bestandsreduserende effekt på sjøørret fra Rogaland til Nordland