Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt)



Like dokumenter
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Årsplan i norsk - 6. klasse

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

Fra Storfjorduka DKS Storfjord Kommune :14:54 Årsplan DKS

Plan for språkarbeidet i Gommerud barnehage

Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Strategiplan for utvikling av skolebibliotek og biblioteksamarbeid

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Lese- og skriveutvikling

Kulturelt innslag ved elever fra 10.trinn Informasjon om skolen ved rektor og avdelingsleder SFO orienterer FAU orienterer Foreldremøter trinnvis ca

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune

Reglement for eskursjoner skoleturer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

Samarbeid mellom skole og foresatte

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

15-16 YTTERØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE V I R K S O M H E T S P L A N. Oppdatert: /erho. Virksomhetsplan

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Mørkved skole, Brumunddal

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN

Årsplan Norsk Årstrinn: 3. årstrinn

FORPROSJEKT; KORPS I SKOLEN;

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

VIRKSOMHETSPLAN 2013

GLEDEN VED Å MESTRE!

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV INTERNE UTVIKLINGSMIDLER FRA UNDERVISNINGSHJEMMETJENESTEN I HAMAR KOMMUNE

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Gutter og interaktiv lesing

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder ev. forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

«Alle barn leser!» (Ref # )

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

Sammen er vi sterke - en forestilling om vennskap.

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Norsk 5. kl

Årsplan i Norsk 1. klasse

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ÅRSPLAN for skoleåret i: NORSK 1.trinn

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35

ÅRSMELDING TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK

Prosjektplan. Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Stafettloggen. Handlingsveileder

Moss kommune - årshjul overgang barnehageskole/sfo

Kapittel 11 Setninger

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Førskoledag

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

ANMELDELSESPROSJEKTET VED ÅS BIBLIOTEK Prosjektrapport ved Gunhild Gjevjon. Innsyn, utsyn og vidsyn

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Vurdering for læring i Rennesøy kommune pulje 5

LONGYEARBYENLOKALSTYRE Oppvekstforetak KF

Barnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014

PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE -SKOLE

SAUPSTADMODELLEN. TRØNDSK Utdanningspolitisk konferanse

Lese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 19/10

Transkript:

Prosjektbeskrivelse Prosjekt-tittel: Gi meg en Venn onga våre om vennskap (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt) Prosjektorganisering: Prosjekteier: Trysil kommune virksomhetsområde kultur/kulturskolen. Prosjektgruppe: Kari Lise Hagen (biblioteksjef), Beathe H. Sande (koordinator for byggende barne- og ungdomsarbeid), Ester B. Rasmussen (kulturkonsulent), Kari H. Kalfoss (forfatter/spesialpedagog) Prosjektleder: Kari H. Kalfoss innleid eksternt I tillegg vil vi ha ulike samarbeidspartnere (se gjennomføring av prosjektet). Kort beskrivelse av prosjektet: Elever i 4. 6. klasse ved alle skolene i Trysil skal lage en bok med temaet VENNSKAP. Barna skal både bidra med tekst og bilder. Boka skal årlig deles ut til alle 3. klassinger under Skjæraasendagene. Boka skal også legges ut for salg. Kulturetatens formål med å sette i gang prosjektet: Trysil er kjent for å være ei litteraturbygd. Bygda har fostret mange kjente forfattere som Halldis Moren Vesaas, Sigmund Løvåsen, Tormod Haugen og ikke minst Einar Skjæraasen. For å videreføre/bygge opp om denne arven, har leselyst og leseglede blant barn og unge vært et satsingsområde for Trysil kommune i mange år. Tidligere har derfor kommunen blant annet igangsatt følgende tiltak/prosjekt: Trysil kommunes oppvekstmodell Modellen har seks satsingsområder hvor språk er et av dem. Forskning viser at såkalte byggende faktorer reduserer faren for skjevutvikling blant barn og unge, og språk er en byggende faktor. Forskning viser også at det går bedre med barn og unge som har et godt språk. Målsettingen er at oppvekstmodellen skal ligge med føringer og infiltreres i ordinære arbeidsoppgaver i kommunen. Gi meg en A I Gi meg en A-prosjektet snakker vi om det vi kaller sikringskost der målsettingen er at alle barn skal ha lest 500 bøker før skolestart og før de kan lese selv. Dette er en overordnet målsetting for prosjektet.

Prosjektperioden er avsluttet, men følgende tiltak er fortsatt i drift: Første tiltak rettes mot vordende foreldre under svangerskapskurs hvor bibliotekar informerer om bøker og lesing som tiltak for utvikling av et godt språk. Foreldre blir anbefalt å lese for barnet allerede under svangerskapet. Neste treff er ved 8. mnd. kontroll der igjen lesing er tema. Barna får utdelt en bok med tittelen BokA i gave fra Trysil kommune. Helsestasjon følger opp med å ha fokus på lesing på videre kontroller. Barnehager og skoler jobber med ulike tiltak for å stimulere til godt språk. Hver 6. uke kjører biblioteket ut en bokbil til skoler og barnehager i grendene for utlån av bøker. De barnehagebarna som ønsker, får også egne bokpakker på disse turene. Ved avslutning av grunnskolen får alle 10-klassinger diktsamlinga Min unge sang av Halldis Moren Vesaas. Tanken er å gi de en litterær og kulturell balast fra kommunen på tur ut i verden. Trysil kommune arrangerer hver høst Skjæraasendagene med utdeling av Skjæraasenprisen annet hvert år. Dagene inneholder ulike arrangement der Skjæraasen sine tekster og litteratur generelt er fellesnevneren. Trysil kommune ønsker å i enda større grad å ha fokus på litteratur og spesielt overfor barn og unge under disse dagene. Prosjektet er derfor forankret opp til dette arrangementet. Som et startskudd blir 1. 3. klasse invitert til forfatterbesøk allerede under årets Skjæraasendager (2012). Hvem skal være med på prosjektet? 4. 6. klasse skal skrive bok med dikt, noveller og illustrasjoner: 5. klasse skriver dikt 6. klasse skriver noveller 4. klasse illustrerer dikt og noveller Hvordan kan prosjektet forankres i skolenes planer? Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet vil arbeidsoppgavene til elevene bli lagt inn i skolens årsplaner. Kunnskapsløftet vektlegger fem grunnleggende ferdigheter som skal være grunnpilarene i undervisningen fra 1. 7. trinn. To av grunnpilarene blir ivaretatt i prosjektet: Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne utrykke seg skriftlig er evnen til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere. Det er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på.

Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. Vårt prosjekt vi være med å utvikle grunnleggende ferdigheter og understøtte kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Målet er å skape leseog skivelyst hos elevene. Prosjektet kan derfor forankres i lærerplanen på følgende måte: 1. 3. trinn skape leselyst med forfatterbesøk 4. trinn lære å kombinere ord og bilder (dette er et av målene i sammensatte tekster på 3.-4. trinn) 5. trinn å kunne utrykke seg skriftlig i form av dikt. Bruke data i produksjon av tekster. 6. trinn å kunne utrykke seg skriftlig i form av en kort fortelling/novelle. Bruke data som skriveverktøy og til redigering av tekster. Gjennomføring av prosjektet: Prosjektet ledes av Kari H. Kalfoss. Kalfoss har i en årrekke jobbet som spesialpedagog ved Innbygda skole hvor hun har hatt ansvaret for spesialundervisingen, kartlegging og oppfølging av elever. Hun har også vært veileder for lærere med lese- og skriveopplæring. Ved innføring av Kunnskapsløftet i 2006 laget hun en plan for lese- og skriveopplæringen i Trysil kommune. På fylkesnivå har hun i tre år ledet en nettverksgruppe med leseopplæring som tema. Hun var også kursholder ved innføring av nasjonale prøver i norsk. Kalfoss har vært konsulent for Aschehoug forlag i forbindelse med lesebøker til begynneropplæringen. Våren 2012 ga hun ut boka På skolevei på Aschehoug forlag. Dette er en bok til bruk ved skolestart. I gjennomføringen av prosjektet skal vi bruke en billedkunstner og to forfattere til inspirasjon og veiledning av elevene. Vi skal også bruke rutinerte, pensjonerte norsklærere og billedkunstner i ulike prosjektgrupper. Ansatte i kulturetaten i Trysil kommune vil også være representert i prosjektgruppene. Både planlegging og gjennomføring har/vil foregå i tett dialog med skolene, og

prosjektet er i forkant blitt presentert for alle skolene. Prosjektleder vil følge forfatterne til skolene. Prosjektleder vil også, om nødvendig, bistå elevene med å bearbeide de dikt og noveller som velges ut (se fase 4 i framdriftsplan). Det vil også bli utarbeidet veiledere til lærerne. Fase 1: Skolebesøk av forfattere (en på dikt og en på novelle) for å komme i gang med skriving (til 5. og 6. trinn). Forfatterne skal besøke alle skolene. Forfattere: Novelle Mari Sager Dikt - Anne Østgaard Fase 2: Skriveprosess på skolene under veiledning av skolens norsklærere. Fase 3: Det etableres en prosjektgruppe til dikt og novelle som velger ut bidrag. Prosjektgrupper: Dikt Gro Eggen Hansen, Øyvind Stengrundet, Beathe H. Sande Noveller Audun Litland, Kari Buflod, Kari Lise Hagen Prosjektgruppene skal kun hvis nødvendig - gi runde tilbakemeldinger til elevene som har skrevet de utvalgte bidragene (for langt, kanskje en annen slutt, lange setninger, bedre språk osv). Fase 4: Prosjektleder (Kari H. Kalfoss) følger opp og bearbeider de utvalgte bidragene sammen med elevene. Fase 5: Utvalgte dikt og noveller sendes til 4. klasser ved alle skolene som skal illustrere. Billedkunstner Gro Eggen Hansen leder og veileder elevene under hele prosessen. Fase 6: Prosjektgruppene for dikt og novelle velger ut illustrasjoner. Novelle-gruppa er utvidet slik at tidligere formgivingslærer og hobbyfotograf Bjørn Foyn og Ester B. Rasmussen fra Trysil kommune også deltar i dette arbeidet. Gro Eggen Hansen ansvarlig for utvelgelse for dikt-gruppe. Bjørn Foyn ansvarlig ved utvelgelse for novelle-gruppe.

Fase 7: Sammenkjøring av alle bidrag. Kvalitetssikre at alle skoler er representert. Framdriftsplan: 2012 August dannelse av prosjektgruppe Oktober besøksrunde til alle skoler med presentasjon av prosjektet Skjæraasendagene okt. Forfatterbesøk 2013 Uke 2/3/4 fase 1 - forfatterbesøk til 5. og 6. trinn Uke 5/6 fase 2 - skriveprosess Uke 7 arbeidene leveres inn Uke 8/9 fase 3 - Dikt og noveller velges ut Uke 11/12 fase 4 - bearbeiding av stoff med elever Påske Uke 14/15 fase 5 - Arbeid med illustrasjoner Uke 16 fase 6 - Illustrasjoner velges ut Uke 17/18 fase 7 - Tekster og bilder settes sammen Medio mai - leveres til trykking Sommer 2013 produksjon Skjæraasendagene 2013 Boka deles ut til alle 3. klassinger i Trysil Evaluering av prosjektet Prosjektet vil umiddelbart etter gjennomføring bli evaluert i tett dialog med skolene. Videreføring av prosjektet Målsettingen er å gjennomføre et nytt prosjekt eksempelvis om 5 år. Salg av bok skal finansiere dette.