Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet i det hele tatt konstrueres? Spørsmål som Hvem er jeg og Hva innebærer det å være meg blir stadig vanligere å stille seg i vår moderne tid. Svarene vi får er også tillagt større betydning (Gullestad: 1997). Står individet friere til å velge legning nå en for femti år siden? Kan man peke på en prosess i samfunnet som konstruerer den sosiale identiteten eller er det flere prosesser som henger sammen? Å være kvinne i dag skal i prinsippet kunne bety det samme som å være mann eller noe helt annet. Verken homoseksualiteten, kjernefamilien, omsorg for barn eller yrkesvalg bør ha definisjonsmakt over henne. Pass opp! Neste gang du ser en kvinne, kanskje hun er en mann. Det er hva hun gjør det til, som avgjør saken (Mùhleisen: 1999). Hvor nær er kombinasjonen av kjønn og seksualitet? Skal man helt se bort fra det biologiske når man snakker om den seksuelle identiteten? Er det slik som i sitatet at det er opp til hvert enkelt individ å bestemme, fritt fra sosiale prosesser? I denne oppgaven vil jeg prøve å se på noen av disse tingene og trekke inn litt relevant teori. Et naturlig sted å begynne er ved kjønn. Her skilles det mellom det rent biologiske kjønn, altså det som går på forplantningsorgan og kromosomer, det vil si alt som har med det rent fysiske å gjøre. Så snakker man også om det sosiale kjønn. Her trekkes det inn roller, sosiale aspekter ved kjønn som hierarki og makt. Her kommer betydningen av maskulin og feminin inn i bildet. Det snakkes også om ulike kjønnskonsepter. Kjønnsidentitet henviser til den indre tilstanden, den subjektive tilstanden der man identifiserer seg som mann eller kvinne. Selv om man biologisk sett er kvinne kan man føle seg som mann, kalt transseksualitet. Kjønnsroller refererer til hvilke oppgaver som tillegges de ulike kjønnene, hva som er sosialt aksepterte karakteristika. Det går å krysse kjønnsroller og kjønnsidentitet. Her skal man huske på at det er store sosiale forskjeller for hva som godtas i ett samfunn. En kan identifisere seg som mann og bruke sminke, noe som har vært 1
forbeholdt menn. Det å fokusere på utseendet har tradisjonelt vært en kvinneting. Skjønnhetsmyten argumenterte for nettopp dette (Macionis & Plummer: 2002). Disse tingene må man skille fra det seksuelle fordi dette har med hva samfunnet legger i og definerer de ulike kjønnsrollene, som igjen påvirker hvordan samfunnet organiseres. Hva er det da som bestemmer den seksuelle identiteten? Sosiologen Plummer hevder det er historier eller fortellinger som former livene våre. Det er altså seksuelle fortellinger som former oss. I dette ligger det at seksualitet ikke har noe eget språk, men er noe som framforhandles (Pedersen: 2004). Disse fortellingene har også en viss fast struktur hevdet han. Sett at det er ett par som er barnløse. Dette er et sårt tema for mange, fordi nettopp det å være fruktbar og få barn har, tradisjonelt sett, blitt sett på som helt sentralt for kvinner. Det dannes en ide om hva det kan være for noe, man begynner å forestille seg. Skal man dele disse seksuelle historiene med noen gir det liten mening hvis en risikerer å bli latterliggjort eller utstøtt. Disse historiene deles med mennesker som godtar fortelleren og som fortolker fortellingene. Dette er gjerne familie, venner eller terapeuter. Dette forutsetter igjen at en har ett språk å formidle med. Dersom fortolkerne skal forstå problemet og tankene rundt temaet må et språk være tilgjengelig. Dette åpner for muligheten til å komme sammen med andre individer som identifiserer seg med fortellingene og denne ideen om hva dette dreier seg om. Etter at de kommer sammen og identifiserer seg med hverandre danner de samfunn sammen. Altså arenaer der de møtes og kanskje deler hverandres erfaringer. Støttegrupper for slike barnløse par er en slik arena. Noe grupper vil ikke nødvendigvis ikke føle samme behovet for å stå fram, identifisere seg med og få anerkjennelse fra andre med samme problem. Impotente menn er muligens en slik gruppe for, som med barnløshet og kvinner, er helt sentral hos menn. Denne teorien forutsetter at verden er villig og klar til å lytte til nettopp disse fortellingene (Plummer: 1996). Når en slik fortelling har kommet ut og verden er klar til å lytte vil den bane vei for flere slike fortellinger. Et oppslag i massemedia vil gi mennesker muligheten til å identifisere seg med denne fortellingen og slik bane vei flere som igjen baner vei for andre. Det er vel ikke snakk om noen dominoeffekt, heller et nett av faktorer som gjør det lettere å stå fram. Ett annet eksempel kan være individer som lider av sex-avhengighet. Det er et relativt nytt ord og blir nå sett på noe som kan behandles. En person som leser en slik 2
fortelling, kan kjenne igjen symptomene og dermed identifisere seg som en sex-avhengig. Det er en hel del faktorer som må være tilstede for at disse fortellingene skal kunne vokse seg fram i et samfunn der kampen for oppmerksomhet har blitt stadig hardere. Dersom det er en gruppe med mange og ressurssterke mennesker vil antageligvis kampen for plass i masemedia bli mindre. Feminister argumenterer med at seksualitet en enda en måte for menn å kontrollere og dominere kvinner (Macionis & Plummer: 2002). Det er den mannlige seksualiteten som fikk den sentrale plassen. Den var aggressiv og fri fra følelsesmessig nærhet. Det var karakteristika knyttet til det maskuline som ble seksualitetens verdier. De argumenterte med at voldtekter, seksual forbrytelser og misbruk var alle menns verk. Voldtekt handlet ikke om seksuell nytelse, men om maktutøvelse. Her ble altså de trekkene som tradisjonelt sett har blitt omtalt som positive, ansett som negative og et problem for kvinner rundt i verden. Seksuell trakassering er også et tegn på dette. Det er stort sett kvinner som trakasseres (Macionis & Plummer: 2002). Det kan være noen årsaker til det. Menn skal gjerne være litt aggressive, pågående og seksuelt selvsikre og oppfatte kvinner i seksuelle termer. Sosial omgang mellom kjønnene kan da tillegges seksuelle undertoner. Andre grunner kan være at det i stor grad er menn som innehar stillinger med makt og oversyn, enten i offentlig eller privat sektor. En annen faktor til dette kan også være forskjeller i det som kommuniseres mellom avsender og mottaker. For at informasjonen som skal formidles blir mottatt med den intensjonen avsender har, må betydningene i språket være likt for begge. En fleipete kommentar eller en vits kan oppfattes som alt annet enn fleipete for mottakeren. Disse karakteristikaene som hos feministene får en negativ klang og som ansees som problemer er jo nettopp slike merkelapper som festes menn. Når man forklarer uttrykk som maskulin er det jo nettopp aggressivitet, dominerende og sterk som brukes. Samfunnet definerer hvordan kjønnsrollene skal være og hvilke egenskaper som til en hver tid gjelder for de ulike kjønnene. Men der det virkelig slik at sosialt kjønn og seksualitet ikke henger sammen? I den moderne tiden har kvinneidealet forandret seg kraftig. Fra å skulle være en hjemmeværende omsorgsperson til å bli en del av arbeidslivet fikk denne 3
forandringen sosiale konsekvenser. Det var ikke lenger gitt at kvinnene var hjemme og mennene i arbeid (Wetlesen: 2004). Dette var det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret og fra et funksjonalistisk ståsted utfylte disse rollene oppgaver som gjorde at samfunnet fungerte. Det var også da viktig at de mennene i dette tradisjonelle rollemønsteret vektla disse trekkene som feministene anser som negative, nemlig aggressivitet og konkurranseinstinkt og dominans. Disse idealene og karakteristikaene til den maskuline måtte tilpasse seg kvinnene og den samfunnsutvikling som fulgte (Wetlesen: 2004). Får ikke dette konsekvenser for seksualiteten? (..) Ungdom i stor grad definerer sin seksualitet etter hva de føler og i mindre grad etter sine seksuelle handlinger (Jordheim Larsen: 2004). Dette er konklusjonen etter undersøkelse på ungdom og seksualitet. Dette kommer inn under det som kalles kjønns regime. Altså hvordan kjønn utformes i sosiale kontekster. Hvordan kan man oppføre seg som gutt og fortsatt betraktes som en gutt? I følge denne undersøkelsen og sitatet er det større frihet til å utforske tidligere tabubelagte tema. Klining med en person av motsatt kjønn tilsier nødvendig vis ikke at personen en homofil. Dette så sant personen ikke føler seg slik. Menn kan nå vise flere følelser og mulighetene for å vise disse følelsene utvides. Seksualitet blir ansett som noe privat og individuelt. Men er det slik at man i det seksuelle ikke tar med seg det tradisjonelle sosiale inn på soverommet? Ifølge Simon og Gagnon er det en rekke seksuelle skripter som guider oss (Macionis & Plummer: 2002). Disse skriptene er ett sett med kjøreregler eller sett med forventninger til oppførselen. På det større samfunnsmessige plan har man kulturelle skripter. Dette er de mer generelle guidene. Det intrapsykiske er begjæret, det som tenner et individ. Interpersonelle skript det som er resultatet av forhandlinger mellom individer. Disse forhandlingene skjer på bakgrunn av det intrapsykiske og i samsvar med de kulturelle skriptene. De sammenligner dette med teaterstykke der alle skriver sine egne roller i sammen med de andre. Det legges stor vekt på roller, men disse rollene blir meningsløse hvis de fjernes fra samspillet med andre roller. Rollen som prostituert blir meningsløs uten en rolle som kunde (Simon & Gagnon: 1999). Det er helt klare kjøreregler for hvordan disse to rollene skal samhandle og hvilken adferd som er forventet. Det seksuelle blir en vare og det ligger for eksempel ikke noen 4
forventninger om at kunden må introdusere henne for familien dersom de treffes gjentatte ganger. I denne oppgaven har jeg sett på noen teorier og hvordan de sier det seksuelle dannes. Forsøkt å se nærmere på koblingen kjønn og seksualitet også. Det er stort sett enighet sosiologer imellom at det er visse distinkte faktorer som skiller menneskelig seksualitet fra dyrenes (Macionis & Plummer). Dette er at seksualiteten er symbolsk, har mening og er knyttet til makt. Jeg har forsøkt å se på noen av disse tingene og se de i sammenheng. Når det gjelder den sosiale konstruksjonen av seksuell identitet er det vanskelig å peke på prosesser som alene gir seksuell identitet. Kontekst og tid må sees i sammenheng for å kunne forklare noe av dette komplekse temaet. 5
Litteraturliste: Gullestad, Marianne: Fra lydig til å finne seg selv. Verdioverføringer mellom generasjonene i dagens Norge., i (Red) Frønes, I., Heggen, K og Myklebust, J.O Livsløp. Oppvekst, Generasjon og Sosial Endring, Universitetsforlaget 1997. Hentet fra kompendiet sos 1002 Oversikt over sosiologien fremstilt av universitetet i Oslo Maiconis, John J & Plummer, Ken: Siciology: A global introduction, 2. Utgave, Pearson Education Limited, England 2002 Plummer, Ken: Ch.2 Intimate Citizenchip and the Culture of sexual Storytelling I (Red.) Weeks, Jeffrey & Holland, Janet. Sexual Cultures. Communities, Values and Intimacy. St Martin`s press 1996 Simen, William & Gagnon, Jogn H: Ch. 3: Sexual Scripta, i (Red.) Parker, Richard & Aggleton, Peter. Culture, Society and Sexuality. A Reader. UCL Press 1999 Universitas: Nummer 29, Årgang 58, 27 Oktober 2004, s8 Forelesninger: Pedersen Willy: 22/10-04 og 26/10-04 6
Wetlesen, Tone S: 19/10-04 Internettkilder: http// tux.aftenposten.no/meninger/kronikker/d85600.htm- besøkt 29/20-04. 7