E-læring om klarspråk



Like dokumenter
Innspill til språket i rundskrivene

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: sensus@sensus.no

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

SPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer?

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

Hvilken betydning har bedriftskulturen for HMS? 13. mai 2009 Per Harald Ottestad

Pedagogisk Plattform

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

MU-samtaler med mening en vitalisering

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

5.3 Resultater for undersøkelsen blant advokater

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Presentasjon nettspill

En vegg av tekst. En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon (NAV )

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre [Type text] [Type text] [Type text]

FOTBALLEN EN ALKOHOLFRI SONE ALKOHOL FOTBALL

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

Skifter. Kristian Hunskaar Riksarkivet 18. februar 2010

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

God tekst i stillingsannonser

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Kjelle gårdsbarnehage

Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for mottakerne, og språket må derfor være klart og tilpasset målgruppa.

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kjelle gårdsbarnehage

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Julehilsen fra lifemastering AS

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Flytoget på rett spor 10. mars 2015

SAMMEN MOT ET FELLES MÅL. Strategi, mål, verdier og visjon for medarbeidere i Trondheim Renholdsverk

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

E K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b.

VEDLEGG 1-KRAVSPESIFIKASJON OG TILDELINGSKRITERIER ANBUDSKONKURRANSE PÅ DATAKURS 15/18356

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

Samarbeid INPUT PROSESS OUTPUT...å være samlet om felles oppgaver og/eller å nå et mål sammen

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for klarspråksarbeid

Etiske retningslinjer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Evaluering av egen skole som kristen skole PÅ SKOLEN MED JESUS, ELLER?

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Klart nok? Om kodeknekking og myteknusing Margrethe Kvarenes Oslo, 3. desember 2014

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Nyhetsbrev nr. 9 fra HMS-avdelingen- Bedriftshelsetjenesten februar 2016

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Overgang til RT4 hjelp for saksbehandlere

UTKAST. Strategi for Sikkerhets- og kvalitetskultur i Rogaland fylkeskommune. Samhandlingsregler. Versjon august 2012

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Del 2.9. Når noen dør

Forelesning 19 SOS1002

Virksomhetsplan

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

004/15 Kommuneplanutvalet /15 Kommunestyret

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

3/2012. Prosjektavtale Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling.

Fra forskning til forside møtet mellom forsker og journalist. Nina Kristiansen, forskning.no Mai 2015

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Talentutviklingsprogrammet

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

STRATEGIPLAN

DRG-forum Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

HEMNE LEAN - HÅNDBOK KOMMUNE. Enkel veileder Eva Randi Oldervik

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Etiske retningslinjer i Standard Norge

Hvor er energien i planer og byggesaker?

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Jeg vil fortsette å bidra

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

Lørenskog Idrettsforening

Plan for arbeidsøkten:

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Det er en forutsetning for tilbakemelding av resultatene til virksomheten at personvern og anonymitet er sikret.

Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Transkript:

E-læring om klarspråk Utlendingsdirektoratet (UDI) ønsket å gi alle de om lag 1 200 ansatte opplæring i klart språk. Derfor utviklet de et kurs som kunne tilpasses timeplanen til hver enkelt medarbeider. E-læringskurset ble lansert tidligere denne måneden, og er så vidt vi vet det første e-læringskurset i Norge om temaet klarspråk. Medarbeiderne kan gjennomføre kurset ved sin egen PC når det passer best for dem. Kurset er blitt en del av UDIs eget opplæringsprogram for medarbeidere, og det er obligatorisk for alle ansatte. Kurset, som er utviklet i samarbeid med språkfirmaet Arkitekst, tar utgangspunkt i retningslinjene i UDIs språkprofil, som ble lansert høsten 2008. I løpet av kurset skal deltakerne få forståelse for hvorfor UDI har en språkprofil, hva som gjør en tekst forståelig og hvordan de skal tilpasse en tekst til leserne. Eksempler fra arbeidshverdagen I løpet av kurset blir deltakerne presentert for ulike situasjoner fra UDIs arbeidshverdag, og de skal løse oppgaver om tekster de ofte møter. En grunntanke ved e-læringen er at man lærer seg stoffet best gjennom å prøve og feile. Derfor består kurset nesten utelukkende av oppgaver, der kursdeltakerne blir kastet rett ut i stoffet. Mye av det faglige innholdet formidles gjennom tilbakemeldingene både på rette og gale svar. Viktige tilbakemeldinger: Mye av det faglige innholdet formidles gjennom tilbakemeldingene på svaret.

De ansatte er gode forbilder I alle situasjonene har UDI brukt egne ansatte som modeller. Noen av modellene figurerer som seg selv, mens andre opptrer som fiktive figurer. Å bruke kjente ansikter fra organisasjonen har bidratt til å forankre prosjektet og skape større nærhet til innholdet. Modellene som er brukt, blir viktige ambassadører for klarspråk. Humor: UDI har vært opptatt av å bruke humor i språkarbeidet sitt. For å skille mellom de ansatte som opptrer som seg selv og de som spiller en annen rolle, har de fiktive figurene fått på en hatt for anledningen. Fordi situasjonene i kurset tar utgangspunkt i virkeligheten, har det vært et viktig poeng å gjøre dem så realistiske som mulig. UDI har derfor lagt stor vekt på at det faglige innholdet blir riktig og gjenspeiler faktiske problemstillinger i avdelingene.

Realistiske situasjoner: Det har vært viktig å sikre at situasjonene som beskrives, er realistiske. Et utvalg med det viktigste UDI har valgt ut de mest sentrale retningslinjene og de som egnet seg best for denne type oppgaver. På pensum står blant annet forskjellen mellom aktivt og passivt språk, mellomoverskrifter og punktlister. Andre retningslinjer formidles indirekte gjennom tilbakemeldinger på svaralternativene. Punktlister på pensum: Punktlister er noe av det man lærer om i kurset.

Prioritering: Noe av innholdet ble synliggjort indirekte gjennom tilbakemeldinger på svaralternativene. Endre språkkulturen I tillegg handler mye av kurset om å snu språkkulturen. Lenge har det viktigste vært å sikre at regelverket er gjengitt 100 prosent korrekt, at alle detaljer er med og at alle juridiske forbehold er nevnt. Mye av kurset handler derfor om å bevisstgjøre, bidra til gode holdninger og forståelse for de prinsippene som gjelder for klarspråk. Holdninger: Mye av kurset handler om å skape riktige holdninger til klarspråk.

Forhåpentlig utdatert om en stund UDI har arbeidet med språket i lang tid, og målet er at alle medarbeiderne vil tenke mer på hvem de skriver for og bruke et språk som mottakerne forstår. De har allerede sett en utvikling og større bevissthet i organisasjonen. Formuleringer som ble oppfattet som kontroversielle tidligere, er selvfølgelige i dag. Det samme håper de vil skje med innholdet i dette kurset. Vi har stor tro på at e-læringskurset om språk kan bidra til en ny skrivekultur i UDI, sier kommunikasjonsdirektør Bente E. Engesland.