Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket
2015 petrofil tomhet og rådvillhet. Det grønne skiftet skal redde oss! Utvikling 1915 Fattigdom og nød
Norsk horisont? Det var politisk vilje til å investere 18 milliarder NOK i testanlegg CO 2 (CCS) på Mongstad resultatet kjenner vi! Klimaskogsatsing, prop. KMD 2016: 15 millioner NOK Klimatiltak, prop LMD 2016: 30 millioner NOK
Hva er klimaskog? Innhold Hvilke nasjonale tilsvar gir vi de store globale utfordringer? Hvilke type tiltak trenger vi? Hvilke omkostninger vil manglende omstilling ha? Reelle eller oppkonstruerte konfliktlinjer i norsk skog- og miljøforvaltning? Ressursallokering om å satse på de tiltak som man vet virker eller isteden vente på teknojulenissen!
Klimaskogetablering er blant de mest kostnadseffektive, velprøvde og sikre tiltak som kan iverksettes innenlands dersom man ønsker stor og langsiktig CO 2 -binding. Flytte CO 2 fra atmosfæren til nyttbar skog gjennom binding i 60-150 år. Økosystemtjeneste Reguleringstjeneste
Hva er klimaskog? Klimaskog er skog som etableres på snaumarker/gjengroingsarealer med et instrumentelt formål om kostnadseffektiv og langsiktig binding av CO 2 fra atmosfæren. Velprøvd, virkningsfull i et 100 års perspektiv, vitenskapelig forankret Rimelig: Kostnaden < 50 kr per tonn CO 2 Gir også annen samfunnsnytte
Hva skiller klimaskog fra annen skog? Så langt, ingen rettighetsavståelser fra grunneier Så langt, staten intenderer å betale alle (?) investeringskostnadene Så langt, strenge føringer på at det kun skal benyttes norske treslag Så langt, strenge føringer på at tiltaket ikke skal ha negative miljøkonsekvenser (biomangfold) Så langt, ingen føringer på skogbehandling, omløpstid etc. (prioritet til høg bonitet) Så langt, ingen føringer vedr ønsker om langsiktig nytte av tiltakene Veileder under utarbeiding. Nasjonal protokoll?
Klimatiltak i skog Skjøtsel av eksisterende skogarealer Ordinær drift, anbefalinger, lover og forskrifter Nyetablering av skog i et klimaperspektiv a) Kvotehandel (regulert av internasjonale avtaler) b) Offentlige støtteordninger og forordninger
Tiltakskostnad Økt plantetetthet: (2 mill tonn CO 2 *) : 190 kr/tonn Planting, 1 mill daa gjengr.arealer (2 mill tonn CO 2 *): -10 kr/tonn Gjødsling av skog (0,45 mill tonn CO 2 *): -13-0 kr/tonn Skogplanteforedling (1,41 mill tonn CO 2 *) 0 kr/tonn * Målt mot slutten av omløpet, substitusjonseffekter er ikke inkludert (Kilde: Klimakur2010)
Den globale situasjon Verdens skogarealer 4.2 3.9 milliarder hektar Befolkningsutviklingen Økende press fremover på klodens skoger 7.5 milliarder mennesker 1.0 1950 2020
Karbonets globale kretsløp Lager og fluks (Gtonn C = milliarder tonn C)
Drivkraft: Frykt for at klimaendringer fremover vil destabilisere politiske strukturer og underminere matforsyningen Hvor meget tåles? + 2 C + 3 C + 4 C
Hvordan er de «norske utsikter»?
Verktøykassen for å redusere norske klimagassutslipp pt:
Skogsektorens store bidrag i det nasjonale karbonregnskap forventes å falle de kommende tiår! Kilde: Astrup et al. 2010
Klimaskog-gjengroingsarealer Oversikter fra Landsskog viser ca. 9,5 mill daa snaumark i en tidlig gjengroingsfase (utilfredsstillende tetthet) Av disse hevdes det at ca. 1 mill daa kan kultiveres med små eller ingen miljøkonflikter Per i dag tre piloter under arbeid i Rogaland, N- Tr, og Nordland
Primær bindingseffekt ved tilplanting av gjengroingsarealer langs kysten. 50 000 daa per år over 20 år. Vanlig gran. 2,5 2,0 Naturskog Granskog Gevinst ved treslagsbytte CO2 (mill. tonn) pr år 1,5 1,0 0,5 0,0 0 20 40 60 80 100-0,5 År fra i dag Forutsetning: 60 års omløp. Bonitetsfordeling som i dag. Ingen klimapådriv.
40 årig granskog, G14
Biomasseendringer i urørt vs. skjøttet skog (låg bonitet) Forutsetter ingen forstyrrelser (brann, vind, etc.)
Hofer et al. 2011 (Sveits).: Spare skog i nær framtid (vernelinjen) vil i betydelig grad redusere nasjonens evne til på lang sikt å kunne levere byggematerialer og bioenergi; arealene går fra sink til source!
Årshogst: 10, 13, 15 mill m 3? Kystskogbruksmeldinga: Nyplanting: 5 mill daa over 50 år St.meld 39: Nyplanting: 1 mill daa over 20 år
Utslipp av CO 2 (g CO 2 per MJ), Ørlander et al. 2011
Norsk debatt anført av «vernetilhengere» Politisk Tidsperspektiv (politisk) Risikokapital og villighet (politisk) Diskusjoner om alt mulig annet Trusselbildet, biomangfold truet ved planting Trussel fra «utlendingene», ødelegge sårbar natur(?) Mistro til arealoversiktene? Vil ha mer gammel skog Utvikling av norsk skog (i endret klima) Albedoeffekter, vanndamp Andre (vikarierende) motiver rekreasjon, estetikk
Noen motforestillinger For langsiktig (20-100 år) For ensidig ny skog, kultur, skogreising For store arealkonflikter (rekreasjon, biodiversitet) For høg risiko, C-lager (skogbrann, vindfelling, insekter, sopp) Albedo-effekten (skog som varmemagasin) For liten kunnskap om C-flukser i skog og særlig i skogsjord Er det umulig å øke C-lageret samtidig som man høster mer til bioenergi? Norge kan bli tvunget til en skogskjøtsel mer styrt av klimaavtaletekster enn rasjonelle økonomiske avveininger (skogeierstyrt)
Faktiske dilemmaer eller oppkonstruerte konflikter?
Substitusjonseffekter *Tre til konstruksjonsvirke: 1 tonn C i treprodukter = 2,1 tonn redusert C- utslipp, forbruk på 1 m 3 virke tilsvarer ca. 1,5 tonn CO 2 -reduksjon i atmosfæren. *Tre til brensel: 1 tonn C til energi = 0,5-1,0 tonn redusert C- utslipp, forbruk på 1 m 3 trebiomasse tilsvarer fra 0,4-0,7 tonn CO 2 -reduksjon i atmosfæren Kilde: Sætre & O Connor 2010
Karbonakkumulering i skog a etableringsfase b produksjonsfase c modningsfase d likevekstsfase*(+) c d b a Bestandsalder Hvilken alders- (og bonitetsfordeling) har norsk skog i dag?
Albedo-effekten og skog Strålingsbalansen påvirkes ulikt ifht sone og skogtype. Så langt ingen nasjoner som har forsøkt trekke effektene inn i klimaregnskap.
Å finne den rette balansen: Summen av valgene: skogeiere, forvaltning, politiske vedtak C-lager Rekreasjon Biodiversitet Tømmer, C-binding og energi Kan man tenke seg at sidene ikke står i direkte motsetningsforhold?
Hva kan en skogeiendom på 500 daa bidra med? Å øke arealenes produktivitet med 10% vil kunne gi en klimanytteeffekt på 20%
Sitkagran det mest virkningsfulle verktøy på kysten. Tilpasset fremtidig klima! Middeltilvekst: 10-22 (16 m 3 /ha/år) Primærbinding: 833 000 t CO 2 /ha/år* 0,6 % av skogarealet kompenserer direkte 1,5% av norske klimagassutslipp
Hovedråd i IPCC-rapp. Protect the forest we already have Reduce deforestation Restore the world s forest cover Launch afforestation programs Use wood for energy Replace other materials with wood Plan to adapt to our changing climate
Trevirke som energibærer! Bruk mer tre i bygninger istedenfor stål og betong!
Klimaskog vs kystlynghei Prioritert naturtype eller kulturtype vs andre prioriteringer