Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Transkript

1 Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Forsker Ellen Soldal og professor Ole Jørgen Hanssen Presentasjon Klimasmart Landbruk Rakkestad 15. mars 2016

2 Innhold Kort om KlimaReg-prosjektet Modellstruktur og sammenhengen mellom de ulike verktøyene Resultater fra pilotprosjekter i Østfold Veien videre, spørsmål og diskusjon

3 Klimareg skal bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Økt energieffektivitet Lavere klimagassutslipp Partnere fra forskningsinstitusjoner, bedrifter, lokal og regional forvaltning.

4 Brukere: Partnere Østfold Fylkeskommune/Energiforum Østfold/Klima Østfold, Fredrikstad Kommune, NHO Østfold Energigruppe Leverandører av data-/ systemløsninger og energitjenester GeoData, FortumDistribusjon, Fredrikstad Fjernvarme og Fredrikstad EnergiNett Forskningspartnere Østfoldforskning, UMB, MiljøKom, NCE Smart, GeoData og GIS-avdeling Fredrikstad kommune, Aalborg Universitet. Finanisering fra Oslofjordfondet (3 år): NOK 5.8 mill (47% av total kostnadsramme)

5 5 hovedområder I. Utnyttelse av biomasse og avfall II. Forvaltning og drift av bygg III. Overgang til fornybart drivstoff IV. Klima- og energiregnskap offentlige virksomheter V. Klima- og energiregnskap private bedrifter

6 KlimaReg metodikk for Østfoldforskning har deltatt i arbeidsgruppe under WRI/WBCSD for utarbeidelse av Global protocol for GHG accounting standards Sommerarbeid 2013 gjennomgang av metodegrunnlag for klimaregnskap egen rapport Hanne Lerche Raadal paneldeltager ved fremleggelse av WRI protocol i Brussel ghg-protocol-scope-2-guidanceelectricity-procurement-brussels klimaregnskap

7 Hva det hele handler om overgang til mer fornybar energi (primærenergi)

8 Fra fossil energi til biomasse og avfallsressurser

9 Hvor mye av skogen bør hogges som klimatiltak? Alt? Ingenting? Sannheten ligger et sted mellom disse? Og hva gjør vi med GROT-en?

10 Samarbeid Fredrikstad kommune for å sikre miljøverdier i skogen truete/sårbare fuglearter

11 APII: Biomasse og avfallsressurser Bakgrunn: Biomasse og organisk avfall representerer viktige ressurser for omlegging av energibruk fra fossile til lokale, fornybare energiressurser. AP I Første fase: Premisser for data og metodikk for klima- og energiregnskap (KER) AP II Biomasse- og avfallsressurser Datagrunnlag Analyser og scenarier AP III Bygg Datagrunnlag Analyser og scenarier AP IV Transport og drivstoff Datagrunnlag Analyser og scenarier AP V KER i offentlig sektor Utarbeide KER i virksomheten Utvikling og testing AP VI KER i private bedrifter Utarbeide KER i bedrifter Utvikling og testing Teste modeller Teste modeller Teste modeller Samordnet testing av KER Samordnet testing av KER AP I Andre fase: Uttesting bruk av klima- og energiregnskap (KER) AP VII: Formidling og spredning av resultater Løsning: Videreutvikle og kombinere eksisterende modeller (LCA og skogøkonomiske modeller) og GIS-verktøy for å dokumentere ressursgrunnlaget og optimal utnyttelse av biomasseressurser i skog og organisk avfall.

12 Mål for modellene for biomasse fra skog Modellene og analyseverktøy skal gi kommuner og andre større skogeiere/-forvaltere oversikt over: Tilgjengelig biomasse Hvor mye kan avvirkes i et 20/100 års perspektiv? Effekten av å legge ulik grad av restriksjon på avvirkningen økonomisk og miljømessig? Hvilken anvendelse av biomassen som gir størst klima- og miljønytte? Hvordan bør/kan skogressursene forvaltes i fremtiden for å sikre best mulig klimanytte innenfor restriksjoner gitt av andre interesser?

13 To verktøy 1. Geoskog/Gaya Med utgangspunkt i skogkartlegging, simuleres mulig utvikling av skogen i fremtiden. Baserer seg på kunnskap om tilvekstmodeller og naturlig dødelighet. Gir informasjon om avvirkning og stående biomasse. 2. Livsløpsanalyser (LCA) Systematisk kartlegging av energi- og materialbruk gjennom hele livsløpet til et produkt. Resulterer i et grunnlag for vurdering av miljø- og ressurspåvirkning til produktet. Hva er de viktigste miljøutfordringene knyttet til produktet? Hvor i livsløpet oppstår de viktigste miljøutfordringene? Hvor i livsløpet har man størst mulighet for miljømessig forbedring?

14 GIS Skogkartlegging -bestand -miljø Skogmodell Verdikjede Livsløpsanalyse Resultater: Biomasseressurser Klima- og energibalanse Miljøindikatorer

15 Forutsetninger Scenarioer: Referanse: ingen restriksjoner PEFC: skogsertifisering Biodiversitet: ytterligere hensyn til biologisk mangfold og rekreasjon Tidshorisont: 20 år 100 år CO 2 fra forbrenning av biomasse er klimanøytral

16 Verdikjeder Fem verdikjeder som brukere av biomassen Bioraffineri Konstruksjonsvirke Emballasje Fjernvarme Kraft-varme Hvilke utslipp er knyttet til produksjon av disse produktene? Hvilke produkter kan de erstatte? Material- og energibruk i produksjon av produkter.

17 Verdikjeder Produksjon

18 Resultater 1. Potensiell avvirkning i fremtiden (m 3, treslag, skur/massevirkeandel) Fredrikstad kommunes egen skog, Trøgstad kommune, Eidsberg kommune og Østfold fylke 2. Potensiell anvendelse av hogst Fredrikstad kommunes egen skog (simulert og faktisk avvirket) og Eidsberg kommune 3. Avvirket og solgt virke (2015) Fredrikstad kommunes egen skog 4. Potensiell miljøgevinst/-kostnad Fredrikstad kommunes egen skog (simulert og faktisk avvirket) og Eidsberg kommune 5. Varmebehov og biomassetilgang Fredrikstad kommune

19 tonn tørrstoff/km2/år RESULTATER Fredrikstad kommune avvirkning 250,00 Avvirkning per km2 per år 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 REF PEFC BD Gran Furu Løv GROT

20 Biomassetilgang i de tre scenariene Fredrikstad kommune Referanse PEFC Biodiversitet

21 Kg CO2-ekv./km2/år RESULTATER Fredrikstad kommune - klimagassutslipp Netto klimanytte ved bruk av biomasse til ulike anvendelser 0 REF PEFC BD Konstruksjonsvirke Kraft-varme Fjernvarme Emballasje Bioraffineri

22 RESULTATER Fredrikstad kommune - andre miljøpåvirkninger ODP POCP 0,1 0 0, , , ,15-0, , REF PEFC BD AP REF PEFC BD REF PEFC BD EP REF PEFC BD

23 m3/km2/år Avvirkningsprognoser: m 3 /km 2 og år SSB ( ) Fredrikstad kommuneskog Østfold fylke Eidsberg Trøgstad SSB ( ): gjennomsnittlig avvirkning i Østfold i årene

24 Scenario 1: Eidsberg Scenario 2: Eidsberg Mørkere farge = høyere avvirkning

25 Ulik produktmiks Produkt miks Fredrikstad Eidsberg Eidsberg har potensielt høyere andel sagtømmer enn Fredrikstad. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Construction material Cogeneration District heating Packaging Biorefinery products 30% Produkt miks 25% 20% 15% 10% 5% 0% Construction material Cogeneration District heating Packaging Biorefinery products Eidsberg Fredrikstad

26 Kg CO2-ekv/km2 GWP (global warming potential) Fredrikstad og Eidsberg Klimagevinsten følger avvirkningen: høyere avvirkning større potensiell klimagevinst 0,E+00 GWP S1, TH20 S2, TH20 S1, TH100 S2, TH100 Fredrikstad Eidsberg Fredrikstad Eidsberg Fredrikstad Eidsberg Fredrikstad Eidsberg -1,E+07-2,E+07-3,E+07-4,E+07-5,E+07-6,E+07-7,E+07

27 RESULTATER Fredrikstad kommune - avvirkning Omsatt virke fra Fredrikstad kommune i 2015 Totalt: m 3 o Konstruksjonsmateriale: 500 m 3 (eks. 50% avskjær) o Biorafineri: m 3 o Emballasje: 706 m 3 (inkl. avskjær fra konstruksjonsvirke) o Fjernvarme: 280 m 3 (inkl. avskjær fra konstruksjonsvirke)

28 Klimagassutslipp Verdikjede Tonn CO2-ekv. Konstruksjonsvirke 13 tonn Bioraffineri 372 tonn Emballasje 124 tonn Fjernvarme 5 tonn Produksjon inkluderer: Skogsarbeid Tørking/oppflising Transport Produksjon Bruksfase (kun for bioetanol)

29 RESULTATER Fredrikstad kommune - klimagassutslipp

30 RESULTATER Fredrikstad kommune - klimaregnskap

31 Energibruk i kommunale bygg Hvor mange kg CO2-ekv. vil Fredrikstad kommune kunne spare ved å erstatte olje/el-kjeler med biomasse i kommunale bygg? Energibehov Biomassetilgang Klimagassutslipp: o Erstatte fossilt brensel (olje) som energibærer o Erstatte Nordisk el-mix som energibærer

32 GWh/år Energibruk kommunale bygg i Fredrikstad til oppvarming Bio-oil kjel Fjernvarme Oljekjele Elkjele

33 GWh/år Tilgang på trevirke til energi: Potensiell energimengde i hogstavfall fra hele kommunen, per år 18,00 16,00 14,00 15,78 14,23 14,68 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 REF PEFC Biodiversitet

34 Balanse mellom varmebehov i bygg og biomasse (GROT) Biodiversitet scenario: i dag

35 ton CO2ekq spart i 2013 Erstatte Nordisk el miks Erstatte olje Klima: erstatning av olje og elektrisitet Potensiell besparelse tonn CO 2 -ekv. per år (2013) i Fredrikstad kommunes bygg

36 Energibehov i klynger

37 Skog og klima Utslipp av drivhusgasser Erstatte fossile energikilder og andre materialer Opptak og utslipp av CO 2 Refleksjon av solinnstråling

38 Skog og klima LCA: beregne tonn CO 2 -ekv. spart per m 3 avvirket og brukt til substitusjon. Pris på CO 2 GAYA J/LP: optimalisere skogbehandlingen. Tre nivåer: lav, medium og høy Albedo: tonn CO 2 -ekv./ha Substitusjon: 0,112-0,922 tonn CO2/m 3 Stående biomasse: 0,733 tonn CO 2 /m 3

39 m 3 /km 2 /år RESULTATER Avvirkning ved CO 2 -pris = 50 kr 600 m 3 /km 2 /år Lav - lav Medium - medium Høy - høy REF PEFC BD CO2-pris = 50 kr

40 Hva betyr dette? Skogmodell + LCA: inkludere biologisk mangfold og landskapshensyn, i tillegg til at CO 2 fra skog inkluderes (CO 2 fra forbrenning av biomasse, opptak og lagring av CO 2 i skogen). Avveining mellom lagring av karbon i skog, substitusjon og albedo. Karbon i skogen mer verdifullt i klimasammenheng enn de første resultatene viste. Ikke nødvendigvis motsetningsforhold mellom biologisk mangfold og klimabidrag. Lokale data viktig for å ta best mulig beslutninger.

41 Hvordan kan modellene benyttes i skogforvaltning og lokal energiplanlegging? Lokale og regionale energiplaner overgang til fornybar/lokal energi Regionale/lokale bioøkonomistrategier forvaltning og utnyttelse av biomasseressurser i kommuner/regioner Utvikling av forvaltnings- og driftsplaner for større skogseiendommer Planleggingsverktøy for «Markaplanlegging» i kommuner analysere og modellere effektene av ulike typer restriksjoner på skogsdriften i spesielle områder Klimaregnskap for skogsdrift i kommuneskog og større skogseiendommer

42 Videreføring av KlimaReg To hovedspor fremover «Kommersialisering» av KlimaReg verktøy gjennom OFUsøknad Ressursanalyser med fokus på lokale energiressurser - biomasse fra skog, avfallsressurser, solenergi, geovarme og evt vindressurser Modeller og verktøy for energistyring og klimaregnskap for offentlige virksomheter (undervisning, helse, administrasjon, teknisk drift, osv) Ny søknad om Forskningsmidler for å forbedre biomassemodellene Inkludere karbonbinding i skog og i produkter Biogent CO 2 Mer effektiv tilgang på data

43 Takk for oppmerksomheten! E-post: