Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Like dokumenter
Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Foto: Olivier Bonnet. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

GLEMTE KRISER. Medieprosjekt for ungdomsskolen. Foto: Matteo Bianchi Fasani;

Foto: Corentin Fohlen. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Leger Uten Grenser MSF

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

Medialab: Vær journalist for en dag!

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset

Tverrfaglig emne «Å være ung»

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Samfunnsfag 8. trinn

Utrydd! Trinn 3: Kommunisere

Til ansatte i Overhalla kommune

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Gjør kloke valg- kampanjen

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Facebook-kurs For FNF Akershus, FNF Oslo og Oslo og Omland Friluftsråd

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Grunnleggende ferdigheter

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

Samfunnsfag

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Hvordan få omtale i media?

Lev sunt men hvordan?

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Helintegrert kommunikasjon Løsninger som gir mening

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Kurs i sosiale medier. 18. januar 2011

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Grip teksten Lærerressurs

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

Helse på barns premisser

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Kjære Stavanger borger!!

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Medieanalyse: Glemte kriser

Bibliotek i sosiale medier

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Naturfag for ungdomstrinnet

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

August Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

Filmen EN DAG MED HATI

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

THANK YOU FOR THE RAIN

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediekommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Lærerveiledning: Å elske er en menneskerett

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Hjemmesider og blogger

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune

Oppgaveveiledning for alle filmene

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

Transkript:

Glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen

Innhold Foto: Leger Uten Grenser, DRC, 2007 4 Forslag på medieprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Kriser 16 Praktisk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser 2

Kjære lærer, Leger Uten Grenser setter stor pris på at din klasse vil delta i vårt glemte kriser-prosjekt, som går av stabelen 1. september. Vi håper at skoleopplegget og konkurransen om Témoig-nage-prisen vil inspirere og skape bevissthet. Témoignage er fransk og uttales [temoanja:sj], og betyr å varsle om overgrep og glemte kriser. Témoignage er viktig, fordi færre dør når flere vet. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt. Læringsopplegget går ut på at ungdomsskoleelever får muligheten til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre. Elevene vil bli utfordret til å lage et medieprodukt om glemte kriser, som for eksempel en avis, radioreportasje eller blogg. Lanseringen av Leger Uten Grensers liste over glemte kriser vil skje i løpet av sommeren. Vi vil gi detaljert informasjon om alle krisene på skoleportalen som blir publisert på våre hjemmesider i september. For å gi dere et lite innblikk i de glemte krisene, kan dere finne tre kriser Den sentralafrikanske republikk, meslinger og mangel på medisiner til barn med tuberkulose i informasjonsheftet. Dette heftet inneholder informasjon og forslag til noen steg som vi mener kan være kloke å ta for å få mest mulig ut av opplegget. Vi håper at dette vil gjøre det morsomt og lærerikt for både elevene og deg som lærer å gjennomføre prosjektet. Vi gleder oss til å se din klasses bidrag og ønsker dere lykke til i konkurransen. Skulle det være noen spørsmål, ta kontakt med oss på glemte.kriser@legerutengrenser.no eller ring 940 12 476. Med vennlig hilsen, Nils Mørk Kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser 3

Forslag til medieprosjekt avis Avis er en trykt publikasjon som har stort fokus på nyheter og som gis ut regelmessig. Avisen er ofte delt opp i ulike temaer som nyheter, kultur, økonomi og sport. De fleste aviser har i dag en versjon på internett i tillegg til papirutgaven. Oppgave Hver gruppe lager en avis og skriver artikler og reportasjer innenfor ulike sjangre (debatt, innenriks, utenriks, port-rettintervju, kronikker, økonomi, kultur, nyheter, osv.) om noen eller alle de glemte krisene, eller grunnen til at de er glemt i norske medier. Utstyr Tilgang til internett. For gratis nettavis, gå til: www.avisiskolen.no. Huskeliste Maler for avis finnes på Leger Uten Grensers skoleportal. Der finnes det også tips og råd om hvordan man skriver som journalist. Spørsmål til diskusjon Hva inneholder en avis? Inneholder alle aviser det samme? Hvordan er en artikkel og reportasje bygget opp? Hvordan finner journalisten informasjon om temaet han/hun vil skrive om? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en avis oppmerksomheten til leseren? Hva er Vær Varsom-plakaten? Finnes det regler for bildebruk? Hva er disse? Er det greit å overdrive? Hva er nettvett? Hva er forskjellen på en nettavis og en papiravis? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvorfor tror du noen land og tema får mye mediedekning, mens andre blir glemt? 4

Blogg En blogg er en nettside hvor enkeltpersoner eller grupper kan publisere nyheter, lenker, egne meninger, bilder og videoer. I motsetning til en nettavis, er en blogg ofte fokusert på et spesielt tema som man jevnlig skriver om. Oppgave Følg med på og lær om en av de glemte krisene, skriv jevnlig om hva som har skjedd og hva dere synes om det, eller skriv om hvorfor de glemte krisene har blitt glemt. Utstyr Tilgang til internett og blogg. En gratis blogg kan opprettes på ulike sider på internett. Huskeliste Eksempel på og råd om hvordan man lager blogg på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hvordan finner en blogger informasjon om temaet han/hun vil skrive om? Er det viktig at informasjonen i en blogg er basert på kilder? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en blogg oppmerksomheten til leseren? Hva kan være problematisk med å skrive en blogg? Hva er positivt med å skrive en blogg? Er det greit å overdrive? Finnes det regler for bildebruk? Hva er disse? Hva er nettvett? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Videoreportasje En videoreportasje er en oppsummering eller fortelling om noe som har skjedd i verden på video, som for eksempel innslagene du ser på nyhetene på tv. Oppgave Lag en videoreportasje om en eller flere av de glemte krisene. Gruppen kan forestille seg at de er midt i en av krisesituasjonene, eller at de rapporterer i Norge om ett eller flere av områdene. Gruppen kan velge å rapportere om selve krisen, eller om hvorfor krisen er blitt glemt. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å sende filmen på lokal-tv eller på lokalmedienes nettsider. Utstyr Filmkamera og eventuelt data, overføringskabel til data, redigeringsprogram (Standardprogrammer for Mac er imovie og for PC finnes Windows Movie Maker). Huskeliste Se eksempel på og råd om en videoreportasje og last ned videoklipp på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hvordan finner man informasjon om temaet man vil fokusere på? Er det viktig at informasjonen i en videoreportasje er basert på kilder? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en videoreportasje oppmerksomheten til leseren? Er det greit å overdrive? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? 5

Reklame Reklame kommer av det latinske ordet reklamare som betyr å rope ut og stadig gjenta. En reklame kan være en annonse eller en film som har som mål å anbefale en vare, virksomhet eller sak. Oppgave Lag en eller flere reklamer for å spre informasjon om de glemte krisene. Reklamen kan være på både film og annonse. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å trykke reklamen om de glemte krisene gratis, og dermed bidra til å spre informasjon og redde liv. Utstyr På film: filmkamera og eventuelt data, overføringskabel til data, redigeringsprogram (Standardprogrammer for Mac er imovie og for PC finnes Windows Movie Maker). Annonse: plakat og tusj (eller eventuelt data og bilderedigeringsprogram). Huskeliste Se eksempel på annonse og reklamefilm og råd til hvordan de kan lages på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en reklame om? Er det viktig at informasjonen i en reklame er sann? Hvordan bygger man opp en reklame? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en reklame oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for reklamen? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Sosiale medier Sosiale medier er sider og funksjoner på internett, som for eksempel Facebook og Twitter. Formålet med sosiale medier kan være både å holde kontakten med venner og spre et budskap. Oppgave Begynn en kampanje på Facebook om en eller flere av de glemte krisene. Dette kan eventuelt gjøres i samkjør med et av de andre medieprosjektene for eksempel for å spre informasjon om pressestuntet, eller for å legge ut video eller radioreportasje. Utstyr Tilgang til internett, konto på Facebook/Twitter. Huskeliste Se eksempel på hvordan sosiale medier kan bidra til å spre et budskap og råd til hvordan det gjennomføres på Leger Uten Grensers skoleportal og Facebook-side. Spørsmål til diskusjon Hva er forskjellen på sosiale og tradisjonelle medier? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en kampanje på? Er det viktig at informasjonen i en kampanje er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en kampanje oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for og formålet med kampanjen? Hva er nettvett? Hva må til for at informasjon skal spre seg på sosiale medier? Hvorfor sprer det seg? Bør man være forsiktig med å legge ut informasjon på Facebook? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan kan man beskytte informasjonen man legger ut på Facebook slik at den ikke er tilgjengelig for alle? Hva er fordeler og ulemper med sosiale medier? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? 6

Radioreportasje/Podcast En radioreportasje er en oppsummering, eller fortelling om noe som har skjedd i verden på radio. En podcast er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating». Dette er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. Oppgave Sett deg inn i, planlegg og lag en radioreportasje/podcast om en av de glemte krisene. Man kan for eksempel snakke om hva som har skjedd, hvorfor krisen er blitt glemt og hva som bør gjøres for å synliggjøre problemet. Ta kontakt med lokalradioen og spør om de kan tenke seg å sende reportasjen på lufta. Utstyr Diktafon eller annen type lydopptaker. Dere kan laste ned et gratis redigeringsprogram på internett som heter Audacity for å redigere lyden. Huskeliste Se eksempel på og råd om hvordan man gjennomfører en radioreportasje/podcast på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en radioreportasje om? Er det viktig at informasjonen i en radioreportasje er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en radioreportasje oppmerksomheten til folk? Er det greit å overdrive? Hva er målgruppen for reportasjen? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Pressestunt Et pressestunt er noe man gjør i det offentlige rom for å skape oppmerksomhet om en sak, hvor media er invitert. Eksempler på pressestunt kan være en demonstrasjon eller et gateteater. Oppgave Sett dere inn i, planlegg og gjennomfør et gateteater eller en demonstrasjon hvor dere også er nødt til å skrive en pressemelding som kan sendes til lokalmedia. Finn en spesifikk hendelse, eller krev økt oppmerksomhet om en krise, som for eksempel forholdene for interne flyktninger i Den sentralafrikanske republikk. Det kan være lurt å henge opp plakater om pressestuntet i nærområdet. Utstyr Kostymer, plakater, tusjer, rekvisitter, kontaktliste over lokalmedia. Huskeliste Se eksempel på et gateteater/demonstrasjon og pressemelding, og råd om hvordan de lages på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hva er målet med å ha et pressestunt? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage et pressestunt om? Er det viktig at informasjonen i et pressestunt er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Bør pressestuntet være om et stort eller et konkret tema? Hvordan fanger et pressestunt oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for pressestuntet? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Er pressemelding den eneste måten å få oppmerksomhet på? Hva er nyhetsverdien i et pressestunt? 7

Kompetansemål Foto: Rip Hopkins, Liberia, 1997 Vi har vurdert prosjektet som særlig relevant for fagene norsk og samfunnsfag, men det kan også gjennomføres i naturfag og RLE. Norsk Bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av (skjønnlitteratur og) sakprosa (skriftlige tekster). Orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon (skriftlige tekster). Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster (sammensatte tekster). Vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder (sammensatte tekster). Samfunnsfag Planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser og vurdere arbeidsprosessen og resultatene. Forklare hva holdninger og fordommer er (og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn). Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner. Forklare og drøfte variasjoner i levekår i ulike deler av verden og sammenligne og vurdere de store skillene mellom fattige og rike. Religion, Livssyn og Etikk (RLE) Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. naturfag Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer. Forklare hvorfor kultur ikke er medfødt, og gjøre rede for og analysere kulturelle variasjoner. 8

9

Glemt krise: meslinger Foto: Serene Assir, Zambia, 2011. 10

Meslinger er en av de største årsakene til dødsfall blant små barn, selv om det finnes en trygg og billig vaksine. I 2010 døde 139.300 mennesker av meslinger. Tegnene og symptomene inkluderer feber, snue, hoste og utslett. Alvorlige tilfeller rammer ofte underernærte barn. Meslinger svekker immunforsvaret og gjør pasienten sårbar for infeksjoner. Man kan bli rammet av blindhet, hjerneinfeksjon, alvorlig diaré, dehydrering og lungebetennelse. Meslingeutbrudd kan være spesielt dødelige i land som er rammet av naturkatastrofer eller konflikt. Ødeleggelser og mangel på helsetjenester gjør det vanskelig å vaksinere slik som man ellers gjør. Meslinger smitter via hosting og nysing, og når man bor trangt i en flyktningleir, har man større sjanse for å bli syk. En av de aller viktigste grunnene til at det fremdeles dør barn av meslinger, er at 20 prosent av verdens barn over 19 millioner ikke får tilstrekkelige doser av meslingevaksinen. 95 prosent av meslingedødsfallene skjer i fattige land med dårlige helsetjenester. I disse landene er det svært vanskelig å sørge for at vaksinene når fram til barna som trenger dem, og når noen først blir syke, er det vanskelig å finne behandling. En dose meslingevaksine må oppbevares nedkjølt hele veien fra den produseres til den settes i armen på barnet som trenger den, ellers er den ubrukelig. Det er svært vanskelig å få til i avsidesliggende og uframkommelige områder hvor temperaturen er på over 40 grader og det ikke finnes tilgang til strøm. Meslingevaksinen må settes som en sprøyte. Det betyr at kun sykepleiere og leger kan gi vaksinen, men mange fattige land mangler helsepersonell. Noe så enkelt som hva slags beholder vaksinen kommer i, spiller også en viktig rolle. I fattige land er det i dag er det vanlig at en vaksinebeholder inneholder flere doser av vaksinen. Da blir vaksinen billigere, men helsearbeidere kan være motvillige mot å åpne en beholder med flere doser enn det finnes barn å vaksinere. Leger Uten Grenser rykker ut og gjennomfører massevaksinasjoner ved store utbrudd av meslinger, ved siden av å behandle pasienter som allerede er smittet av den potensielt dødelige sykdommen 11

Glemt krise: Den sentralafrikanske republikk Foto: Anna Surinyach, CAR, 2010. Kronisk medisinsk krise, epidemier og ekstrem mangel på helsetjenester. Men likevel snur verden ryggen til. Dødeligheten er på kritiske nivåer, og forventet levealder er 48 år. På tross av krisen er så stor og på tross av at den har pågått i mange tiår, får menneskene som lider lite oppmerksomhet og hjelp. Myndighetene i landet bruker ikke nok penger på helse, og det gjør heller ikke internasjonale givere. Det er få hjelpeorganisasjoner i landet, og de som er der er klarer ikke stanse krisen på egen hånd. Landet er fanget; ikke viktig nok til å få den hjelpen det trenger. Malaria er den største helsetrusselen i landet, og den største dødsårsaken blant barn og sykehuspasienter. Hvert år blir hver eneste innbygger i landet smittet av sykdommen. Rundt 110.000 voksne og 17.000 barn er smittet av hiv. Totalt trenger 45.000 mennesker hivbehandling, men kun en tredjedel av dem får faktisk de livsviktige medisinene de trenger. Tuberkulose og sovesyke tar også mange liv. kunne vært forebygget, slik som meslinger, hjernehinnebetennelse, gulfeber og til og med polio. Konflikt er delvis en årsak og forverrer den katastrofale helsesituasjonen i Den sentralafrikanske republikk. Konflikter har rast sammenhengende siden slutten av 1990-tallet. Seksualisert vold, bortføringer, drap og overfall har tvunget over 100.000 mennesker på flukt i sitt eget land. Videre gjør usikkerheten det vanskelig for både sivilbefolkningen og humanitære hjelpearbeidere å forflytte seg. Helsevesenet i Den sentralafrikanske republikk er på sitt beste ekstremt svakt, og på sitt verste finnes det nesten ikke. På landsbygda er det ofte svært lang avstand til klinikker og sykehus. Mange klinikker mangler kvalifisert helsepersonell. Leger og annet helsepersonell finnes nesten bare i hovedstaden. I enkelte områder finnes det ikke leger overhodet. Over 1250 mennesker jobber for Leger Uten Grenser i Den sentralafrikanske republikk. Det er ikke mange som blir vaksinert, og befolkningen er svært sårbar for smittsomme sykdommer som enkelt 12

13

Foto: Susan Sandars, Kenya, 2009. Glemt krise: tuberkulose hos barn I Norge er tuberkulose en sykdom som tilhører fortiden. Men i fattige land dør fortsatt barn av sykdommen, fordi tester og medisiner er utenfor rekkevidde. Barn i fattige land trenger tester og medisiner som er tilpasset deres behov og deres virkelighet. I dag finnes ingen av delene. Resultatet er at det hvert år går tapt 130.000 barneliv. Tuberkulosesmitten er luftbåren, og bakterien sprer seg via nysing eller hoste. De vanligste symptomene på tuberkulose er hoste, avmagring og feber. Pasienten gis en behandling over seks måneder, som er vanskelig å gi i områder hvor nærmeste lege eller helsesenter er milevis unna. Mange av medisinene finnes ikke i barnedoseringer. Dermed må leger dele opp voksenpiller med barberblad når de skal behandle barn, og risikoen for feildosering er høy. Legemiddelfirmaene prioriterer ikke å forske på og utvikle tuberkulosemedisiner for barn; barna bor nesten bare i fattige land, og blir sett på som et lite lukrativt marked. 14 Dagens tuberkulosetester krever sykehusinnleggelse og tilgang på avansert laboratorieutstyr, og begge deler kan være svært vanskelig tilgjengelig i fattige land. Sykdommen kan påvises gjennom en spyttprøve i mikroskop, men fordi småbarn ikke kan hoste opp slim på kommando, er metoden ofte lite verdt. I tillegg har de fleste barn former for tuberkulose som er vanskelig å teste fordi de har få bakterier i lungene. For barn som i tillegg har hiv, er det ekstra vanskelig å se bakteriene i mikroskopet. Barnetuberkulose er en kronisk krise som ikke når nyhetsoverskriftene. Nettopp fordi det dør barn hver eneste dag mister barna nyhetsverdi. Sykdommen er nærmest utryddet i Norge, men vi glemmer at tuberkulose fortsatt er et stort problem i andre land. Leger Uten Grenser behandler og forebygger tuberkulose i flere land i Afrika, Øst-Europa og Asia. I 2010 behandlet hjelpeorganisasjonen over 30.000 tuberkulosepasienter.

15

Praktisk info Medieprosjektet I dette informasjonsheftet finner du en rekke forslag til medieprosjekter. Disse er kun forslag og lærerne og elevene kan selv utvikle ideer til hvordan prosjektet skal gjennomføres. Hvert medieprosjekt har spørsmål som kan diskuteres i plenum. Vi håper at dette kan bidra til en mer praktisk forståelse av kriteriene i læreplanen og at elevene vil kunne bruke denne forståelsen i selve prosjektet. Om du ønsker en muntlig vurdering av elevene, så foreslår vi at du ber gruppene drøfte et av spørsmålene, eller resultatet av prosjektet. Grupper Vinneren av Témoignage-prisen får en drømmedag med Leger Uten Grenser i Oslo. Vinnerlaget vil bestå av fem elever og en lærer. Vi anbefaler derfor at klassen deles opp i grupper på fem, men det gjør ikke noe om en gruppe av praktiske grunner består av flere medlemmer. Vi anbefaler da at dere trekker lodd om hvilke fem elever som skal få representere vinnergruppen i Oslo. Ressurser Leger Uten Grenser vil under prosjektperioden bidra med en rekke ressurser: Alle som vil delta får samme støtte og ressurser. Fylkesvinnere vil bli kåret før den endelige vinneren blir valgt av et ekspertpanel. For at vi skal kunne velge en vinner av Témoignageprisen, ber vi deg som lærer om å sørge for at elevene dokumenterer prosjektene. Et eksempel er at man filmer med telefonen eller kamera når man gjennomfører et pressestunt. Tidsplan Konkurransebidragene må sendes til glemte.kriser@ legerutengrenser.no eller Leger Uten Grenser, Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo innen fredag 30.november. Leger Uten Grenser vil også komme til deres fylke tidlig i prosjektperioden for å holde presentasjon for elevene om de glemte krisene. Det er mulig å gjennomføre prosjektet på et tidligere tidspunkt, men Leger Uten Grenser vil først og fremst være tilgjengelige for støtte i prosjektperioden. Konkurransedeltakerne må holde av 17.-18. desember for en eventuell reise til Oslo. Annonseringen av vinnergruppen vil skje den 10.desember. Egne feltarbeidere, som har jobbet i kriseområder, vil komme på besøk. En skoleportal på internett med informasjon, fakta, bilder og filmer om de glemte krisene. Det vil også finnes maler til avisartikler og sjekklister for kildebruk og journalistisk arbeid. Vi vil være tilgjengelige på e-post og telefon før og under prosjektperioden, dersom dere har spørsmål, eller trenger mer materiale. Hvordan vinner dere? Vi er på utkikk etter den gruppen som på den mest kreative måten klarer å øke synligheten og oppmerksomheten rundt verdens glemte kriser. Vi oppfordrer derfor også elevene til å prøve å få sine bidrag publisert i lokale medier. 16 spørsmål? Send epost til glemte.kriser@legerutengrenser.no eller ring 940 12 476 for å melde på din klasse innen 15.september.

VIKTIGE DATOER 1 september 1 september 30 november 1.09-30.11 5 desember 10 desember 17 18 desember skoleportal på websiden Prosjektstart Innleveringsfrist for konkurransebidrag Besøk av Leger Uten Grenser Kåring av fylkesvinnere Kåring av vinner Tur til Oslo Foto: Ton Koene, CAR, 2006 Foto: Roger Job, Angola, 1997 17

Skoleportalen Dette kommer på websiden i september de ti glemte krisene aktiviteter og oppgaver Hva er kildekritikk? Journalistisk sjekkliste Råd til bildebruk Idémyldringsaktivitet Ordliste Nyttige linker www.legerutengrenser.no/glemtekriser 18

Foto: Remco Bohle, Brasil, 1996 HVEM ER LEGER UTEN GRENSER? Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Vi hjelper dem som trenger det mest uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Leger Uten Grenser driver prosjekter i mer enn 60 land, og i 2009 hjalp vi over 16 millioner mennesker. Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre som ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester. Et av våre mandat er témoignage som betyr at vi varsler om overgrep og glemte kriser fordi færre dør når flere vet. 19

Foto: Robin Meldrum, DRC, 2011 KONTAKT OSS Leger Uten grenser: Leger Uten Grenser Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 6, 0186 Oslo E-post: glemte.kriser@legerutengrenser.no Telefon: 940 12 476 www.legerutengrenser.no