GLEMTE KRISER. Medieprosjekt for ungdomsskolen. Foto: Matteo Bianchi Fasani;

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLEMTE KRISER. Medieprosjekt for ungdomsskolen. Foto: Matteo Bianchi Fasani;"

Transkript

1 GLEMTE KRISER Medieprosjekt for ungdomsskolen 2016 Foto: Matteo Bianchi Fasani;

2 INNHOLD 3: Brev til lærer 4: Forslag til medieprosjekt 8: Kompetansemål 9: Tre glemte kriser 11: Feltbrev fra Mari i Pakistan 15: Praktisk info 17: Viktige datoer

3 Kjære lærer, Leger Uten Grenser setter stor pris på at din klasse har vist interesse for å delta i vårt glemte kriser-prosjekt som går av stabelen 1. september. Vi håper at skoleopplegget og konkurransen om Témoignage-prisen vil inspirere og skape bevissthet. Témoignage er fransk og uttales [temoanja:sj], og betyr å varsle om overgrep og glemte kriser. Témoignage er viktig, fordi færre dør når flere vet. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt. Læringsopplegget går ut på at ungdomsskolelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre. Elevene vil bli utfordret til å lage et medieprodukt om glemte kriser, som for eksempel en avis, radioreportasje eller blogg. Leger Uten Grensers liste over glemte kriser blir lansert hver sommer. Vi vil gi detaljert informasjon om alle krisene på glemte kriser-siden og skoleportalen som blir publisert på våre hjemmesider etter dette og i løpet av høsten. Heftet inneholder tre tekster: om helsekrisen i Tsjad, konsekvenser av mangel på fødselshjelp i Pakistan og tuberkulose Dette gir dere et innblikk i tre ulike glemte kriser, som alle tre har vært på denne listen i løpet av de siste årene. Dette heftet inneholder informasjon og forslag til noen steg som vi mener kan være kloke å ta for å få mest mulig ut av opplegget. Vi håper at dette vil gjøre det morsomt og lærerikt for både elevene og deg som lærer å gjennomføre prosjektet. Vi gleder oss til å se din klasses bidrag og ønsker dere lykke til i konkurransen. Skulle det være noen spørsmål, ta kontakt på glemte.kriser@legerutengrenser.no eller ring prosjektleder på Med vennlig hilsen, Nils Mørk, Kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser 3

4 FORSLAG TIL MEDIEPROSJEKT ARTIKKEL En artikkel bygger på fakta og skildrer virkeligheten på en eller annen måte. Hensikten er å informere om et tema, beskrive en gjenstand eller å argumentere for et synspunkt. En artikkel kan blant annet trykkes i en avis eller publiseres på en nettavis som en avisartikkel, kronikk, leserinnlegg. Oppgave Hver gruppe skriver artikler og reportasjer fra ulike vinkler (debatt, innenriks, utenriks, portrettintervju, kronikker, økonomi, sport, kultur, nyheter, osv.). Elevene kan velge å fokusere på en eller flere av de glemte krisene, eller grunnen til at de er glemt i norske medier. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å publisere din artikkel. Utstyr Tilgang til internett. Penn og papir eller datamaskin. Huskeliste På Leger Uten Grensers skoleportal finnes det tips og råd om hvordan man skriver som journalist. Spørsmål til diskusjon Hva inneholder en avis? Inneholder alle aviser det samme? Hvordan er en artikkel og reportasje bygget opp? Hvordan finner journalisten informasjon om temaet han/ hun vil skrive om? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en avis oppmerksomheten til leseren? Hva er Vær Varsom-plakaten? Finnes det regler for bildebruk? Hva er disse? Er det greit å overdrive for å gjøre nyheten mer interessant? Hvorfor/ hvorfor ikke? Hva er nettvett? Hva er forskjellen på en nettavis og en papiravis? 4

5 BLOGG En blogg er en nettside hvor enkeltpersoner eller grupper kan publisere nyheter, lenker, egne meninger, bilder og videoer. I motsetning til en nettavis, er en blogg ofte fokusert på et spesielt tema som man jevnlig oppdaterer. Oppgave Følg med på og lær om en av de glemte krisene, skriv jevnlig om hva som har skjedd og hva dere synes om det, eller skriv om hvorfor de glemte krisene er blitt glemt. Utstyr Tilgang til internett og blogg. En gratis blogg kan opprettes på ulike sider på internett, for eksempel på Blogg.no, Blogspot.com og WordPress.com. Huskeliste Eksempel på og råd om hvordan man lager blogg finner du på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hvordan finner en blogger informasjon om temaet han/hun vil skrive om? Er det viktig at informasjonen i en blogg er basert på kilder? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en blogg oppmerksomheten til leseren? Hva kan være problematisk med å skrive en blogg? Hva er positivt med å skrive en blogg? Er det greit å overdrive? Finnes det regler for bildebruk? Hva er disse? Hva er nettvett? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/ hvorfor ikke? VIDEOREPORTASJE En videoreportasje er en oppsummering eller fortelling om noe som har skjedd i verden på video, som for eksempel innslagene du ser på nyhetene på tv. Oppgave Lag en videoreportasje om en eller flere av de glemte krisene. Gruppen kan forestille seg at de er midt i en av krisesituasjonene, eller at de rapporterer i Norge om ett eller flere av områdene. Gruppen kan velge å rapportere om selve krisen, eller om hvorfor krisen er blitt glemt. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å sende filmen på lokal-tv eller på lokalmedienes nettsider. Utstyr Filmkamera og eventuelt datamaskin, overføringskabel til datamaskin, redigeringsprogram (standardprogrammer for Mac er imovie og for PC finnes Windows Movie Maker). Du kan også bruke telefonen din. Huskeliste Se eksempel på og råd om en videoreportasje og last ned videoklipp på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hvordan finner man informasjon om temaet man vil fokusere på? Er det viktig at informasjonen i en videoreportasje er basert på kilder? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en videoreportasje oppmerksomheten til leseren? Er det greit å overdrive for å gjøre nyheten mer interessant? Hvorfor/hvorfor ikke? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/ hvorfor ikke? 5

6 REKLAME Reklame kommer av det latinske ordet «reklamare» som betyr å rope ut og stadig gjenta. En reklame kan være en annonse eller en film som har som mål å anbefale en vare, virksomhet eller sak. Oppgave Lag en eller flere reklamer for å spre informasjon om de glemte krisene. Reklamen kan være både film og annonse. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å trykke reklamen om de glemte krisene gratis, og dermed bidra til å spre informasjon og redde liv. Reklamen kan også spres på facebook og andre sosiale medier. Utstyr På film: Filmkamera og eventuelt datamaskin, overføringskabel til datamaskinen, redigeringsprogram (standardprogrammer for Mac er imovie, og for PC finnes Windows Movie Maker).Du kan også bruke telefonen din. Annonse: Plakat og tusj, eller datamaskin med bilderedigeringsprogram. Huskeliste Se eksempel på annonse og reklamefilm og råd til hvordan de kan lages på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en reklame om? Er det viktig at informasjonen i en reklame er sann? Hvordan bygger man opp en reklame? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en reklame oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for reklamen? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/ hvorfor ikke? SOSIALE MEDIER Sosiale medier er nettbaserte medier som lar brukere skape og utveksle eget innhold. Formålet med sosiale medier kan være både å holde kontakten med venner og spre et budskap. Oppgave Begynn en kampanje på Facebook om en eller flere av de glemte krisene. Dette kan eventuelt gjøres i samkjør med et av de andre medieprosjektene for eksempel for å spre informasjon om pressestuntet, eller for å legge ut video eller radioreportasje. Utstyr Tilgang til internett, konto på Facebook, Twitter, Instagram og andre sosiale medier. Huskeliste Se eksempel på hvordan sosiale medier kan bidra til å spre et budskap og råd til hvordan det gjennomføres på Leger Uten Grensers skoleportal og Facebook-side. Spørsmål til diskusjon Hva er forskjellen på sosiale og tradisjonelle medier? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en kampanje på? Er det viktig at informasjonen i en kampanje er sann? Hva er relevant informasjon? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hvordan fanger en kampanje oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for og formålet med kampanjen? Hva er nettvett? Hva må til for at informasjon skal spre seg på sosiale medier? Hvorfor sprer den seg? Bør man være forsiktig med å legge ut informasjon på Facebook? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan kan man beskytte informasjonen man legger ut på Facebook slik at den ikke er tilgjengelig for alle? Hva er fordeler og ulemper med sosiale medier? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/ hvorfor ikke? 6

7 RADIOREPORTASJE/ PODCAST En radioreportasje er en oppsummering, eller fortelling om noe som har skjedd i verden på radio. En podcast er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating». Dette er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. Oppgave Sett deg inn i, planlegg og lag en radioreportasje/ podcast om en av de glemte krisene. Man kan for eksempel snakke om hva som har skjedd, hvorfor krisen er blitt glemt og hva som bør gjøres for å synliggjøre problemet. Ta kontakt med lokalradioen og spør om de kan tenke seg å sende reportasjen på lufta. Utstyr Diktafon eller annen type lydopptaker. Kanskje du kan bruke telefonen din? Dere kan laste ned et gratis redigeringsprogram på internett som heter Audacity for å redigere lyden. Huskeliste Se eksempel på og råd om hvordan man gjennomfører en radioreportasje/podcast på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en radioreportasje på? Er det viktig at informasjonen i en radioreportasje er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en radioreportasje oppmerksomheten til folk? Er det greit å overdrive? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva er målgruppen for reportasjen? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/ hvorfor ikke? 7 PRESSESTUNT Et pressestunt er noe man gjør i det offentlige rom for å skape oppmerksomhet om en sak, hvor media er invitert. Eksempler på pressestunt kan være en demonstrasjon eller et gateteater. Oppgave Sett dere inn i, planlegg og gjennomfør et gateteater eller en demonstrasjon hvor dere også er nødt til å skrive en pressemelding som kan sendes til lokalmedia. Finn en spesifikk hendelse, eller krev økt oppmerksomhet om en krise. Det kan være lurt å henge opp plakater om pressestuntet i nærområdet. Utstyr Kostymer, plakater, tusjer, rekvisitter, kontaktliste over lokalmedia. Huskeliste Se eksempel på et gateteater/demonstrasjon og pressemelding, samt råd om hvordan de lages på Leger Uten Grensers skoleportal. Spørsmål til diskusjon Hva er målet med å ha et pressestunt? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage et pressestunt på? Er det viktig at informasjonen i et pressestunt er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Bør pressestuntet være om et stort eller et konkret tema? Hvordan fanger et pressestunt oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for pressestuntet? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/ hvorfor ikke? Er pressemelding den eneste måten å få oppmerksomhet på? Hva er nyhetsverdien i et pressestunt?

8 KOMPETANSEMÅL Vi har vurdert prosjektet som særlig relevant for fagene norsk og samfunnsfag, men det kan også gjennomføres i naturfag og RLE. Norsk Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier. Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. Planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Samfunnsfag Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultater muntlig og skriftlig. Vise hvordan hendelser kan framstilles forskjellig, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet. Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere kildenes formål og relevans. Identifisere samfunnsfaglige argumenter, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser når man offentliggjør noe på Internett. Drøfte idealer om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i et historisk og nåtidig perspektiv. Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner. Kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling Religion, livssyn og etikk Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Naturfag Skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene. Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser. 8

9 TRE GLEMTE KRISER Vi lanserer listen over ti glemte kriser i juli. Her er eksempler på tre kriser som har vært på listen flere ganger før. 9 millioner utvikler tuberkulose hvert år En tredjedel av verdens befolkning har tuberkulosebakterien i kroppen. Hvert år utvikler ni millioner mennesker aktiv tuberkulose, og 1, 5 millioner dør av sykdommen. Tuberkulose spres gjennom luften, når smittede mennesker hoster eller nyser. Ikke alle som blir smittet av tuberkulose blir syke, men 10 prosent vil utvikle aktiv tuberkulose i løpet av sitt liv. Sykdommen angriper ofte lungene. Diagnose av tuberkulose gjøres gjennom en slimprøve, som kan være vanskelig å få fra barn. Det er en ny test, som kan gi resultater raskt, men den er dyr, er avhengig av elektrisitet, og krever fremdeles en slimprøve. Behandling for vanlig tuberkulose varer i minst seks måneder. Når pasienter blir motstandsdyktige mot disse medisinene, må man gjennom en behandling på to år, som har giftige og smertefulle bivirkninger, som døvhet og psykose. Kun en av to overlever motstandsdyktig tuberkulose. Leger Uten Grenser har behandlet tuberkulose i 30 år. I 2014 behandlet organisasjonen 21,500 pasienter. 9

10 530 nyfødte dør hver dag i Pakistan Hvert år dør babyer innen sine første 28 dager i livet i Pakistan. Dette skjer blant annet på grunn av mangel på helsehjelp og mangel på jordmødre. I mange avsidesliggende områder er mødre nødt til å gå flere timer for å nå et helsesenter, på vinteren gjør kulden og snøen turen ennå verre. Underernæring er også et stort problem. Mellom rundt en av fire nyfødte blir født med lav fødselsvekt, og over halvparten av kvinner i reproduktiv alder veier mindre enn 45 kilo. Komplikasjoner kan oppstå uansett om det er medisinsk personell tilstede eller ikke, men å ha medisinsk hjelp tilstede kan redde liv. En alvorlig blødning hos mor eller pustevansker hos barnet kan gjøres noe med, fordi kvalifiserte hjelpearbeidere vet hva som må gjøres. Leger Uten Grenser har arbeidet i Pakistan siden Kronisk helsekrise i Tsjad Selv om tsjadiske myndigheter har lovet mer penger til helsehjelp, er tilgangen og kvaliteten på helsehjelpen i Tsjad svært dårlig, særlig for barn og flyktninger. Landet har noen av verdens verste helsetatistikker. Folk dør ofte av underernæring og sykdommer som enkelt kan behandles, som malaria og kolera. Hvert sjette barn dør før sin femårsdag, og forventet levealder er kun 51 år. 500 leger må dekke behovet til 12 millioner innbyggere. Tsjad ligger midt mellom flere land som er rammet av krig og ustabilitet, flyktninger fra omkringliggende land må også få hjelp. På grunn av omliggende konflikter og usikkerhet er det vanskelig å få hjelpen inn til Tsjad. Mangelen på mat truer befolkningen, internasjonale organisasjoner sliter med å få inn nok penger til det glemte landet. Leger Uten Grenser har vært i Tsjad siden 1981, og har for tiden prosjekter i 12 regioner av landet. 10

11 FELTBREV no status 5/2013 Manglende helsekunnskap blant fattige Rapport fra Leger Uten Grensers arbeid med helseopplysning i Pakistan. Mari Nythun Utheim sign. Pakistan er ikke et veldig fattig land, men det er stor forskjell mellom fattig og rik. Dette gjelder ikke minst innen utdanning og helse. Der deler av middelklassen har lange universitetsutdannelser - gjerne fra utlandet - kan en annen del av befolkningen fortsatt ikke å lese og skrive. Dette gjelder spesielt kvinner, som ofte tilbringer mye tid hjemme med barna og har liten tilgang til informasjon om helse. Foto: Haroon Khan Helse handler nemlig ikke bare om medisiner, leger og kirurger. Det handler også om å vite nok til å ta gode valg for sin egen og familiens helse i hverdagen. Hvorfor skal en kvinne som allerede har født seks barn hjemme på stuegulvet med svigermors hjelp, reise lang vei til en fødestue eller et sykehus for å føde? Der omgis hun av ukjente mennesker, hun må ta av seg klærne og dessuten trenger hun mannens tillatelse og følge for å dra dit. Og hvorfor skal hun så tillate sykepleieren å sette sprøyter i den nyfødte babyen? Hun vet ikke hva sprøyten inneholder, men får fortalt at den vil beskytte 11 En gutt undersøkes på klinikken i Karachi. tema Grunnleggende helsekunnskap

12 barnet mot en sykdom hun ikke har hørt om før. Kan hun stole på det? Det nytter ikke å tilby en fødestue og vaksiner dersom folk ikke tør eller vil bruke det. Min jobb er å få folk til å forstå hvilken hjelp Leger Uten Grenser tilbyr og hvorfor de bør benytte seg av den. For å lykkes med dette, må vi finne ut hvordan vi best kan formidle kunnskapen folk trenger. Når mange ikke kan lese og skrive, er det ikke bare å henge opp plakater vi må være litt kreative. Foto: Haroon Khan På fødestuene jobber vi med å spre kunnskap om svangerskap, fødsel og mor-barn-helse. Vi forteller blant annet om faresignaler, vaksiner og viktigheten av å føde med helsepersonell til stede. Det er viktig at vi også inkluderer fedrene i dette arbeidet, fordi det er de som tar beslutninger i familien. Familie er svært viktig i denne kulturen, og mennene er veldig opptatt av hvordan de kan få friske koner og barn. Nybakte fedre får undervisning på klinikken i Karachi. Foto: Haroon Khan Det handler om å finne måter å forbedre helsen deres på, som ikke er for ukjente og voldsomme til at de vil En lege undersøker en liten gutt i Karachi. prøve dem. Om vinteren er det kaldt i fjellene i Pakistan, og de nybakte mødrene lar ofte være å vaske seg fordi de ikke 12

13 vil bli våte og dermed kanskje bli syke i kulda. Det kan føre til infeksjoner etter fødselen, og vi forklarer hvordan det kan hjelpe mye bare å bruke litt vann og såpe. Foto: Leger Uten Grenser Foto: Tomas van Houtryve Mari utenfor en nylig oppsatt kolerastasjon. Blodtrykket til en dehydrert pasient i Swat-dalen sjekkes. Vi bruker mye tid på grunnleggende hygiene. Jeg jobber blant annet på en klinikk i et slumområde i Karachi, hvor vi driver en liten fødestue, en legevakt og et legekontor i samarbeid med en lokal hjelpeorganisasjon. Karachi er en enorm og kaotisk by, hvor mange flyktninger har søkt tilflukt gjennom årenes løp. I slummen finnes verken infrastruktur, strøm, eller vann, og her er befolkningen svært utsatt for sykdommer som kolera. Kolera spres først og fremst gjennom urent vann. Det er en akutt tarminfeksjon som kan drepe en person i løpet av timer uten behandling. På de snart tre månedene jeg har vært her, har vi hatt tre kolerautbrudd. Heldigvis ble ingen av disse veldig store. Når en slik epidemi oppstår, må vi handle raskt. I tillegg til å behandle dem som har blitt syke, er det veldig viktig å unngå at sykdommen sprer seg: Hvis folk ikke vet hvordan kolera smitter, kan den spre seg som ild i tørt gress. 13

14 Når kolera bryter ut, bygger vi en slags lukket avdeling for pasientene, og man må vaske hender og føtter i klorvann på vei inn og ut. Jeg og teamet mitt drar da rundt og holder gruppeseanser med informasjon og diskusjon med dem som er i området. Vi snakker også med de pårørende og hjelper dem å unngå smitte fra sine kjære som er syke. Sykdommer som kolera kan forebygges ganske enkelt, men bare hvis folk vet hva de skal og ikke skal gjøre, og noe så enkelt som håndvask kan gjøre stor forskjell. Barn er ekstra sårbare, og derfor har vi håndvaskeaktivitet for barna på klinikken i Karachi. Forundringen er stor når de oppdager hvor fine og velduftende hender blir når man bare bruker såpe! Men også voksne må lære dette. Man vasker både hender og føtter til bønn fem ganger om dagen her, men dessverre uten såpe. Mari Nythun Utheim, Helsepromotør i Leger Uten Grenser Foto: P. K. Lee Fakta: Pakistan Innbyggere: Ca 282,5 millioner Hovedstad: Islamabad Forventet Levealder: 66 år (menn) og 68 år (kvinner). Barnedødelighet: 86 av 1000 barn dør før sin femårsdag. Leger Uten Grenser har arbeidet i Pakistan siden 1986, og hadde i fjor 1404 hjelpearbeidere i landet. 14 To nyfødte får øyedråper for å hindre infeksjoner.

15 PRAKTISK INFO Medieprosjektet I dette informasjonsheftet finner du en rekke forslag til medieprosjekter. Disse er kun forslag og lærerne og elevene kan selv utvikle ideer til hvordan prosjektet skal gjennomføres. Hvert medieprosjekt har spørsmål som kan diskuteres i plenum. Vi håper at dette kan bidra til en mer praktisk forståelse av kriteriene i læreplanen og at elevene vil kunne bruke denne forståelsen i selve prosjektet. Om du ønsker en muntlig vurdering av elevene, så foreslår vi at du ber gruppene drøfte et av spørsmålene, eller resultatet av prosjektet. Grupper Vinnerne av Témoignage-prisen, som får en drømmedag med Leger Uten Grenser i Oslo, vil være fem elever og en lærer. En hel klasse kan samarbeide, eller man kan arbeide i større grupper, men om en gruppe består av flere medlemmer, anbefaler vi at dere trekker lodd om hvilke fem elever som skal få representere vinnergruppen i Oslo. Ressurser Leger Uten Grenser vil under prosjektperioden bidra med en rekke ressurser: Egne feltarbeidere, som har jobbet i kriseområder, vil komme på besøk til skolene, i de bestemte ukene. En skoleportal på internett med informasjon, fakta, bilder og filmer om de glemte krisene. Det vil også finnes maler til avisartikler og sjekklister for kildebruk og journalistisk arbeid. Vi vil være tilgjengelige per e-post og telefon før og i løpet av prosjektperioden, dersom dere har spørsmål, eller trenger mer materiale. Hvordan vinner dere? Vi er på utkikk etter den gruppen som på den mest kreative måten klarer å øke synligheten og oppmerksomheten rundt verdens glemte kriser. Vi oppfordrer derfor også elevene til å prøve å få sine bidrag publisert i lokale medier. Fylkesvinnere vil bli kåret før den endelige vinneren blir valgt av et ekspertpanel. For at vi skal kunne velge en vinner av Témoignageprisen, ber vi deg som lærer å sørge for at elevene dokumenterer prosjektene. Et eksempel er at man filmer med telefonen eller kamera når man gjennomfører et pressestunt. Tidsplan Konkurransebidragene må sendes via e-post til glemte.kriser@legerutengrenser.no eller via post til Leger Uten Grenser, Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo innen mandag 30.november. Leger Uten Grenser vil også komme til deres fylke tidlig i prosjektperioden for å holde presentasjon for elevene om de glemte krisene. Konkurransedeltakerne må holde av midten av desember for en eventuell reise til Oslo. Annonseringen av vinnergruppen vil skje onsdag 7. desember. SPØRSMÅL? Send gjerne epost til glemte.kriser@legerutengrenser.no eller ring dersom du lurer på noe! 15

16 LEGER UTEN GRENSER Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Vi hjelper dem som trenger det mest uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Vi driver prosjekter i mer enn 63 land, og i 2014 ga vi medisinsk hjelp til over 9 millioner mennesker. Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre som ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester. Ett av våre mandat er témoignage, som betyr at vi varsler om overgrep og glemte kriser fordi færre dør når flere vet. 16

17 VIKTIGE DATOER 1. september: Skoleportal på nettsiden 30. november: Innleveringsfrist for konkurransebidrag 2. desember: Kåring av fylkesvinnere 7. desember: Kåring av vinner 15./16. desember: Drømmedag hos Leger Uten Grenser (tentativ dato) Besøk av Leger Uten Grenser Hver skole, som gjennomfører prosjektet, får besøk av en feltarbeider fra Leger Uten Grenser. Vi planlegger allerede å besøke ulike fylker gjennom høsten, og oppfordrer skolene til å gjennomføre prosjektet disse ukene. Uke ,44, FYLKE Troms og Finnmark Nordland og Hedmark Nord-Trøndelag og Vestfold Sør-Trøndelag og Oppland Møre og Romsdal og Østfold Sogn og Fjordane, Hordaland og Akershus Rogaland, Vest-Agder og Buskerud Aust-Agder, Telemark og Oslo 15 17

18 KONTAKT OSS Leger Uten Grenser Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 6, 0186 Oslo E-post: Telefon:

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen Innhold Foto: Leger Uten Grenser, DRC, 2007 4 Forslag på medieprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Kriser 16 Praktisk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen Innhold Foto: Leger Uten Grenser, DRC, 2007 4 Forslag på medieprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Kriser 16 Praktisk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger

Detaljer

Foto: Olivier Bonnet. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Foto: Olivier Bonnet. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Foto: Olivier Bonnet glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen innhold 3: Brev til lærer 4: Forslag til medieprosjekt 8: Kompetansemål 9: Glemte kriser 2014 10: Tre glemte kriser 13: Praktisk info

Detaljer

Foto: Corentin Fohlen. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Foto: Corentin Fohlen. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Foto: Corentin Fohlen glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen innhold 3: Brev til lærer 4: Forslag til medieprosjekt 8: Kompetansemål 9: Tre glemte kriser 10: Feltbrev fra Trygve i Kongo 13: Praktisk

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Elever som Augsept Demokrati

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon Augsep

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Detaljer

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Årsplan samfunnsfag 10.trinn Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Samfunnskunnskap: Hva er et samfunn? Matriks samfunn 10 Kap 1 Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Årsplan i norsk 9. trinn 2018-2019 Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34- Eventyr 35 37-38 -Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Tverrfaglig emne «Å være ung»

Tverrfaglig emne «Å være ung» Læringsplan for 9. trinn Nordre Modum ungdomsskole Faglig forankring, K0: uke 20 Tverrfaglig emne. Samfunnsfag, Undertema: Rik og fattig i samme verden. Drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn

Årsplan i norsk 9. trinn Årsplan i norsk 9. trinn 2019-20 Lærere: Lasse Agerup / Elias Inderhaug / Marianne Beichmann (særskilt norskopplæring) Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst

Detaljer

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world Frakkagjerd ungdomsskole, 9.trinn 2019-20 FAG: NORSK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett 34-35 orientere seg i store world Bibliotek tekstmengder

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon Årsplan: Norsk 2019 2020 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Marianne Beichmann, Julie Strøm, Siri Wergeland og Synnøve Kopperud Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter

Detaljer

BE THE CHANGE. BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi

BE THE CHANGE. BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi BE THE CHANGE BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi EN TVERRFAGLIG OPPGAVE OM VIKTIGE TEMAER RUNDT BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG HVA VI KAN GJØRE FOR Å BIDRA TIL EN BEDRE VERDEN I FREMTIDEN HVA

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15 Obj114 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15 TID TEM A 34-42 Geo grafi - K - B KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1 attraktiv og handlekraftig 1 En skole i utvikling, som ligger i Ullensaker kommune Senter for minoritetsspråklige 8. 10. trinn Ca. 423 elever 57 ansatte attraktiv og handlekraftig 2 Rammer: Varighet 9

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,

Detaljer

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10 uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

Utrydd! Trinn 3: Kommunisere

Utrydd! Trinn 3: Kommunisere Gir elevene verktøy for å engasjere seg i morgendagens forskning Utrydd! Trinn 3: Kommunisere For more, visit EngagingScience.eu Bør vi utrydde myggen? Fortell hva du mener til et publikum. Diskuter og

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE 2018-2019 Utarbeidet av faglærere: Marit Baugstø Kathrine Vabø May Britt Neverdal Tore August Bauer-Nilsen Årsplan for samfunnsfag inneholder: Periodisert

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 10

Lokal læreplan i norsk 10 Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere

Detaljer

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer. Periode - uke Hovedområd e (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn

Årsplan i norsk 10.trinn Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene Europa og verden en geografisk oversikt (Integreres i resten av emnene) Geografi: lokalisere og

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer