Medieanalyse: Glemte kriser

Transkript

1 Medieanalyse: Glemte kriser

2 Innhold Innledning Side 3 Viktigste funn Side 4 Ti glemte kriser Side 5 Medieomtale av de ti glemte krisene Side 6 Spørreundersøkelse Side 8 Haiti og Den sentralafrikanske republikk Side 9 Bilder/historier og film fra katastrofen Side barn er underernærte Side 12 Ekstrem barnedødelighet i Somalia Side 13 Kronisk krise i Den demokratiske republikken Kongo Side 14 Vaksinemangel koster tre millioner liv hvert år Side 15 Colombia: Over tre millioner på flukt fra eget land Side 16 Tuberkulose dreper mennesker hver dag Side 17 Ni millioner hivpositive venter på behandling Side på flukt i Den sentralafrikanske republikk Side 19 De glemte flyktningene fra Myanmar Side 20 Glemte sykdommer tar liv hvert år Side 21 Riksmedienes dekning av de ti glemte krisene Side 22 Kildegrunnlag og metode Side 23

3 Innledning Denne medieanalysen tar for seg den norske mediedekningen av ti humanitære kriser det siste året. Analysen er utført av Retriever Norge på oppdrag fra Leger Uten Grenser. Retriever er Nordens ledende leverandør av nyhetsovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse. Selskapet er heleid av NTB og svenske TT. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt. I juli i år identifiserte Leger Uten Grenser ti humanitære kriser som har fått lite medieoppmerksomhet til tross for at de er svært omfattende og har dramatiske konsekvenser. På sin hjemmeside etablerte Leger Uten Grenser et barometer som fortløpende sporet medieomtale av disse ti krisene, og fikk utført en spørreundersøkelse som avdekket folks kunnskap om dette. Målet var å sette fokus på akkurat disse sakene, slik at medieomtalen ville øke i løpet av sommeren og høsten. Denne medieanalysen tar utgangspunkt i de ti krisene for å belyse aktuelle problemstillinger i medienes formidlingsrolle. Grunnlaget for analysen kunne selvsagt vært mye større det finnes et vell av historiske og pågående humanitære kriser å fordype seg i, men hensikten her har vært å se på noen overordnede linjer i mediedekningen det siste året via en kvantitativ innholdsanalyse. Analysen er altså langt fra uttømmende, og ved flere av forholdene som er analysert her er datamaterialet sparsommelig og perioden relativt kort, noe som gjør at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Oppsummeringen på neste side må derfor først og fremst ses på som innspill til en offentlig debatt snarere enn vitenskapelige funn.

4 Viktigste funn Det er en sammenheng mellom mediedekning og nordmenns kjennskap til humanitære kriser. Norske medier har dermed en avgjørende rolle som samfunnsopplyser. De ti «glemte krisene» fikk forsvinnende lite medieoppmerksomhet sammenlignet med andre store nyhetssaker. Medieomtalen av de ti glemte krisene er ikke spredt jevnt utover året, men hoper seg opp på visse tidspunkt. Det indikerer en flokkmentalitet når det gjelder hvilke kriser som blir dekket, og tyder på at mediene har en tendens til å dekke samme kriser i samme tidsrom. Når medieoppmerksomheten rundt én krise øker, dempes gjerne oppmerksomheten rundt andre. Det er gjerne bare én, eller i høyden to kriser som får medieomtale på likt. Det kan tyde på at det bare er plass til én katastrofe av gangen i mediebildet. 45 prosent av nordmenn mener norske medier ikke dekker humanitære kriser på en tilstrekkelig god måte. 67 prosent av nordmenn oppgir at personlige bilder/historier og film fra krisen er viktigst for at de skal fatte interesse og engasjere seg i den.

5 Ti glemte kriser De glemte flykningene fra Myanmar Over av Rohingya-folket er flyktninger i Bangladesh, uten papirer, rettigheter og helsehjelp. Colombia: Over tre millioner på flukt i eget land Mange er papirløse, får ikke helsehjelp og har levd slik i årevis. De kaller seg «flyktninger for livet». Tuberkulose dreper mennesker hver dag For 40 år siden vant vi TB-kampen i de rike landene. Nå står slaget i de fattige. Seieren er langt fra sikker. Kronisk krise i Den demokratiske republikken Kongo Krig, sult, epidemier og voldtekt. I Kongo kjemper hver lege for å hjelpe over mennesker. Ni millioner hivpositive venter på behandling Med nye medisiner kan vi stanse epidemien for godt. Men millioner kan dø; de har ikke råd til hiv-piller på flykt i Den sentralafrikanske republikk De lever i frykt for vold, overgrep og sykdom. Etter flere tiår med konflikt har nesten ingen hørt om landet. 195 millioner barn er underernærte Den største dødsårsaken for barn i fattige land. De overlevende risikerer livsvarige skader på kropp og sinn. Ekstrem barnedødelighet i Somalia Bak overskriftene om pirater skjuler det seg en alvorlig krise. Ett av fem barn dør før sin femte fødselsdag. Glemte sykdommer tar liv hvert år Elendige medisiner mot sovesyke, kala azar og Chagas, men ingen nye lages. De syke er for fattige. Vaksinemangel koster tre millioner liv hvert år I rike land trenger man ikke lenger frykte meslinger og polio. Men millioner får fremdeles ikke vaksiner.

6 Medieomtale av de ti glemte krisene Diagrammet viser antall medieoppslag om hver enkelt krise i løpet av det siste året. Tallene bygger på søk i alle Retrievers redaksjonelle kilder, som omfatter flere hundre norske papirmedier (både riks-, region-, og lokalaviser samt magasiner og tidsskrift), alle landets nettaviser og de viktigste nyhetssendingene i radio og fjernsyn. Diagrammet viser at når medieoppmerksomheten rundt én krise øker, dempes gjerne oppmerksomheten rundt andre. Det er gjerne bare en eller to kriser som får betydelig medieomtale på likt, noe som tyder på at det bare er plass til en katastrofe av gangen i mediebildet. (Mediedekningen av at 195 millioner barn er underernærte, dreide seg primært om situasjonen i Somalia og på Afrikas Horn. De to toppene i juli og august er derfor stort sett samme sak.)

7 Medieomtale av de ti glemte krisene Mens diagrammet på forrige side viste utviklingen i medieomtalen av de ti glemte krisene i løpet av det siste året, viser tabellen til høyre antall medieoppslag samlet sett for hele perioden. Sammenlignet med de største norske nyhetssakene i samme periode, er dette svært lave tall. Det er terroraksjonene 22. juli som har fått mest medieomtale det siste året dette ble omtalt i medieoppslag i samme kilder i løpet av samme periode. Terroren er selvsagt en svært spesiell sak, og andre analyser Retriever har gjort viser at dette er Norges mest omtalte sak noensinne. Sammenligner vi derimot med mer «ordinære» nyhetssaker, finner vi likevel et stort gap i mengden omtale. For eksempel ble bråket rundt FrP-politikeren Trond Birkedal omtalt i over medieoppslag i løpet av noen måneder etter at saken ble kjent. Lavkarbo-diettene ble omtalt i oppslag, altså godt over dobbelt så mye som den mest omtalte krisen på lista til høyre. TV 2s underholdningsprogram Skal vi danse? ble omtalt i oppslag. Sammenlignet med disse tallene blir 377 oppslag om vaksinemangel forsvinnende lite. Det samme blir de 42 oppslagene om papirløse Rohingyaflyktninger i Bangladesh. Ti glemte kriser Antall medieoppslag millioner barn er underernærte 1938 Ekstrem barnedødelighet i Somalia 959 Kronisk krise i Kongo 762 Vaksinemangel koster liv 377 Over tre millioner på flukt i Colombia dør av tuberkulose hver dag 144 Ni millioner i kø for hiv-medisiner på flukt i Den sentralafrikanske republikk 70 Papirløse Rohingya-flyktninger i Bangladesh 42 Glemte sykdommer tar liv hvert år 26 Disse ti krisene er altså relativt ubetydelige innslag i det norske mediebildet. Unntaket kan sies å være krisen som dreier seg om at 195 millioner barn er underernærte. Dette ble omtalt i medieoppslag i løpet av perioden, hvorav hovedvekten var i løpet av sommermånedene. Diagrammet på forrige side viser tydelig at flere av krisene ble omtalt hyppigere siste halvår av den analyserte perioden, altså i månedene etter at Leger Uten Grenser begynte å sette fokus på akkurat disse krisene. Det var imidlertid en viss utvikling i enkelte av krisene, for eksempel tilspisset situasjonen i Somalia seg i løpet av sommeren, noe som førte til at mediene «på egen hånd» valgte å prioritere saken. Likevel er det nærliggende å regne med at Leger Uten Grensers påtrykk bidro til økt medieoppmerksomhet, spesielt rundt de andre krisene.

8 Spørreundersøkelse En spørreundersøkelse utført av Norstat på vegne av Leger Uten Grenser avdekket nordmenns kunnskap om de glemte krisene, hva folk flest mener er det viktigste for at de skal engasjere seg i en krise, og hva folk mener om norske mediers dekning av humanitære kriser. Her oppsummeres kort de viktigste funnene fra undersøkelsen: Nesten halvparten av nordmenn (47 prosent) oppgir at det viktigste for at de skal fatte interesse for en humanitær krise, er antall mennesker som er berørt. 67 prosent av nordmenn oppgir også at personlige bilder/historier og film fra krisen er viktigst for at de skal fatte interesse og engasjere seg i den. Bare 7 prosent av nordmenn mener at norske interesser er avgjørende for at de skal engasjere seg i en humanitær krise. 45 prosent mener norske medier ikke dekker humanitære kriser på en tilstrekkelig god måte. På neste side benyttes medieomtalen av Haiti og Den sentralafrikanske republikk som eksempel på to land som begge er i krise, men som har fått svært ulik medieoppmerksomhet. Funnene i spørreundersøkelsen trekkes inn i dette for å belyse medienes formidlingsrolle ytterligere.

9 Haiti og Den sentralafrikanske republikk Haiti og Den sentralafrikanske republikk er to svært forskjellige land historisk, kulturelt og geografisk. Inntil januar 2010 befant de seg i en lik posisjon i norsk politikk og det offentlige rom: De var omtrent usynlige i media og de var ikke samarbeidspartnere for norsk bistand (noe som kan ha skyldtes at begge er fjerntliggende fransktalende land uten tette historiske bånd til Norge). Tabellen under inneholder nøkkeltall som viser noen av de humanitære utfordringene i landet. Som det går fram av tallene er Den sentralafrikanske republikk hardere rammet enn Haiti. INDIKATORER HAITI DEN SENTRAL- AFRIKANSKE REPUBLIKK Innbyggere 10 millioner 4,4 millioner Forventet levealder 61,5 48,5 Antall barn som dør før fylte 5 år 87 (av 1000) 171 (av 1000) På neste side synliggjøres tall som viser mediedekningen av krisene i disse to landene, og hvordan bildet endret seg totalt etter jordskjelvet i Haiti.

10 Haiti og Den sentralafrikanske republikk Jordskjelvet i januar 2010 førte til enorm medieoppmerksomhet rundt Haiti, et land som inntil da var svært lite dekket. Etter skjelvet ble Haiti fort også et viktigere land i norsk politikk. Jordskjelvet var en krise som ble en stor global mediehendelse, og det norske folk engasjerte seg dypt i menneskene som ble rammet av krisen. Diagrammet under viser antall medieoppslag om de to landene de siste tre årene. I løpet av perioden ble Haiti omtalt eller nevnt i medieoppslag i Retrievers kildegrunnlag. 25 prosent av nordmenn oppgir at de har liten eller ingen kunnskap om den humanitære krisen som fant sted under jordskjelvet i Haiti. Krisen i Den sentralafrikanske republikk er en kombinasjon av væpnet konflikt, manglende helsetjenester og glemte sykdommer. En million mennesker er rammet av konflikt og vold mennesker er på flukt i eget land og har flyktet til Kamerun og Tsjad. Folk står overfor enorme vansker med å få helsehjelp. Landet har bare 300 leger på 4,5 millioner innbyggere, og det er stor mangel på helsesentre, medisiner og helsepersonell. Mange lever i ekstremt isolerte regioner, og det er farlig å reise på grunn av konflikt, banditter og utbredt landeveisrøveri. Lett tilgjengelige håndvåpen bidrar til en svært utrygg situasjon. I løpet av perioden ble Den sentralafrikanske republikk omtalt eller nevnt i medieoppslag i Retrievers kildegrunnlag. 89 prosent av nordmenn oppgir at de har liten eller ingen kunnskap om den humanitære krisen i Den sentralafrikanske republikk. Det er med andre ord en tydelig sammenheng mellom mediedekning og nordmenns kjennskap til humanitære kriser. Dette er en klar indikasjon på at svært få benytter seg av utenlandske medier, Internett eller sosiale medier for selv å få en oversikt over humanitære kriser.

11 Faksimiler: Jordskjelvet i Japan Bilder/historier og film fra katastrofen Tidligere spørreundersøkelser Retriever har fått utført om nyhetssaker har vist at det ofte er naturkatastrofer og krig som skaper mest engasjement hos nordmenn, men interessen fordrer at krisene dekkes i mediene. Her er det en klar tendens at katastrofer med en klar start har større sjans for å bli prioritert redaksjonelt, fordi det oppfyller nyhetskriterier som dramatikk, hendelse, ferskhet, sensasjon osv. Dette er en viktig forklaring på at jordskjelvet i Haiti førte til massiv medieomtale, mens den ekstreme barnedødeligheten i Somalia ikke eksploderte i mediene på samme måte. Situasjonen i Somalia bygget seg opp over tid, og fikk først medieomtale da nøden var akutt. I Norstats spørreundersøkelse kom det fram at 67 prosent av nordmenn oppgir at personlige bilder/historier og film fra krisen er viktigst for at de skal fatte interesse og engasjere seg i den. Slikt materiale er lettere tilgjengelig fra demokratiske land med en viss økonomisk og politisk stabilitet. En velutviklet mediesektor er også avgjørende for at medier i andre land skal kunne få tilgang til bilde- og videomateriale av høy kvalitet. Et godt eksempel her er jordskjelvet i Japan: På to måneder ble krisen omtalt i medieoppslag i Retrievers kildegrunnlag (mars og april 2011), og i en spørreundersøkelse utført av YouGov i samarbeid med Retriever og PR-operatørene, oppga åtte av ti nordmenn at katastrofen i Japan gjorde inntrykk på dem. Hendelsene i Japan var tre katastrofer i ett - jordskjelv, tsunami og radioaktiv stråling og gjorde derfor ekstra stort inntrykk. Dette ble ytterligere forsterket fordi mediene kunne gjøre nyhetspoenger ut av folks minner fra både fra tsunamien i 2004 og fra Tsjernobyl-ulykken i Det store bildetilfanget og dramatiske videoopptak gjort av japanere mens naturkreftene herjet bidro dessuten til at nordmenn gjennom mediedekningen fikk en nærhet til katastrofen. Slike nyhetspoeng mangler ofte i mediedekningen av de glemte krisene.

12 195 millioner barn er underernærte På de følgende sidene beskrives medieomtalen av hver av de ti glemte krisene ytterligere. Vi starter med den krisen som fikk mest omtale de 195 millionene underernærte barna. Underernæring er den største dødsårsaken for barn i fattige land. 195 millioner barn lider av underernæring, de aller fleste i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Resultatet er at generasjoner av mennesker får alvorlige livslange komplikasjoner som hemmet vekst og mental utvikling, de blir mer utsatt for infeksjoner, smittsomme sykdommer, kroniske lidelser og får lavere forventet levetid. Diagrammet til høyre viser hvordan de medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke ti medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Web Agderposten 37 Papir Aftenposten 36 Web Aftenposten 32 Web VG Nett 32 Papir Dagsavisen 31 Papir Nationen 29 Web NRK 29 Papir Vårt Land 27 Web Adresseavisen 26 Web Hamar Arbeiderblad 26

13 Ekstrem barnedødelighet i Somalia Hvorfor dør 1 av 5 barn før de har fylt fem år? Oftest når vi hører om Somalia dreier det seg om piratvirksomhet. De mange barna under fem år som dør i det samme landet hvert år, er det lite medieomtale av. Diagrammet til høyre viser hvordan de 959 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke ti medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Web NRK 21 Web VG Nett 21 Radio NRK P1 - Dagsnytt 19 Papir Dagsavisen 17 Web Aftenposten 16 Web Troms Folkeblad 13 Papir Vårt Land 13 Papir Bergens Tidende 13 Web TV2 13 Web itromsø 13

14 Kronisk krise i Den demokratiske republikken Kongo Krig, underernæring, aids, epidemier og voldtekter. I Den demokratiske republikken Kongo kjemper hver lege for å hjelpe over mennesker. Konflikten i landet har tvunget to millioner mennesker på flukt, og store deler av befolkningen lever i frykt for vold og voldtekter. Den totale mangelen på helsetjenester gjør situasjonen ekstrem. Sykdommer som malaria, kolera, meslinger, sovesyke og hiv/aids rammer befolkningen hardt. Barneog mødredødeligheten i DR Kongo er blant verdens høyeste. Diagrammet til høyre viser hvordan de 762 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke ti medier som omtalte krisen mest. For øvrig er det slik at de to nordmennene som sitter fengslet i Kongo, dømt for drapet på sin sjåfør, stadig får mer omtale i norske medier enn krisen i landet. I 2009 var Moland og Frenchsaken den tredje største saken i norske medier, omtalt i nesten medieoppslag på ett år. Medietype Kilde Total Web NRK 21 Papir Dagsavisen 18 Papir Vårt Land 17 Papir Aftenposten 15 Web VG Nett 15 Papir Dagen 14 Web Troms Folkeblad 13 Web Aftenposten 13 Web Hamar Arbeiderblad 13 Web Brønnøysunds Avis 13

15 Vaksinemangel koster tre millioner liv hvert år Folk i rike land trenger ikke lenger frykte meslinger, polio og stivkrampe. Men for millioner av mennesker som ikke får vaksiner, er sykdommene fortsatt dødelige. Hvert år dør tre millioner mennesker i fattige land av sykdommer som det finnes vaksiner mot. Dette er unødvendige dødsfall som lett kan forhindres. Dessverre er vaksiner fortsatt så dyre at svært få i fattige land får tilgang til dem. Diagrammet til høyre viser hvordan de 377 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke fem medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Papir Dagsavisen 6 Papir Aftenposten 6 Web Aftenposten 6 Papir Haugesunds Avis 5 Papir Ny Tid 5

16 Colombia: Over tre millioner på flukt i eget land Colombia er inne i sitt femte tiår med vold og usikkerhet. Dette er et land mange i vest tenker på som et ferieland og et paradis. Menneskene som bor der lever med trusler, vold, fattigdom og sykdom og dette har ført til en av verdens største befolkninger av internt fordrevne. Diagrammet til høyre viser hvordan de 203 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke fem medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Papir Dagsavisen 6 Papir Aftenposten 6 Web Aftenposten 6 Papir Haugesunds Avis 5 Papir Ny Tid 5

17 Tuberkulose dreper mennesker hver dag For 40 år siden vant vi kampen mot tuberkulose i rike land. Nå står slaget i de fattige landene, og seieren er langt fra sikker. Tuberkulose rammer fortsatt ni millioner mennesker hvert år i fattige land. Asia er det kontinentet som er hardest rammet, med over halvparten av tilfellene, men også Afrika og Russland har høye tall for tuberkulose. Siden det er den fattige delen av verden som rammes investeres det lite i nye medisiner og krisen får ingen oppmerksomhet. Diagrammet til høyre viser hvordan de 144 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke fem medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Web VG Nett 6 Papir Aftenposten 6 Web Aftenposten 4 Web NRK 3 Papir Bergens Tidende 3

18 Ni millioner hivpositive venter på behandling Med moderne medisiner kan vi slå tilbake epidemien en gang for alle. Men dyre medisiner og kutt i støtten til hiv/aids gjør at ni millioner fattige hivpositive er uten medisiner, og står i fare for å dø. Diagrammet til høyre viser hvordan de 121 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke fem medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Web NRK 10 Web Aftenposten 7 Web Bistandsaktuelt 6 Web VG Nett 6 Papir Dagsavisen 6

19 på flukt i Den sentralafrikanske republikk Flyktningene lever i konstant frykt for vold, overgrep og sykdom. Konflikten har vart i flere tiår, men nesten ingen har hørt om krisen i landet. En million mennesker er rammet av konflikt og vold i Den sentralafrikanske republikk, mennesker er på flukt i eget land og har flyktet til Kamerun og Tsjad. Folk står overfor enorme vansker med å få helsehjelp. Landet har bare 300 leger på 4,5 millioner innbyggere, og det er stor mangel på helsesentre, medisiner og helsepersonell. Diagrammet til høyre viser hvordan de 70 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke fem medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Web Bistandsaktuelt 3 Papir Dagsavisen 3 Papir Haugesunds Avis 3 Web Fædrelandsvennen 2 Web Gudbrandsdølen Dagningen 2

20 De glemte flyktningene fra Myanmar Over av Rohingya-folket er drevet på flukt til Bangladesh. Der lever de uten papirer, rettigheter og helsehjelp. De papirløse flyktningene utsettes for vold fra lokale myndigheter og deres rettigheter brytes daglig. Mange av flyktningene er underernært, har liten eller ingen tilgang på rent vann og har ingen tilgang til helsetjenester. Diagrammet til høyre viser hvordan de 42 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke fem medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Web VG Nett 2 Web NRK 2 Radio NRK P1 - Her og Nå 2 Papir Haugesunds Avis 2 Papir Driva 2

21 Glemte sykdommer tar liv hvert år Sovesyke, kala azar og Chagas sykdom fører til død, lidelse og sosiale problemer. Medisinene er elendige, men legemiddelfirmaene lager ikke nye: De syke er for fattige. Diagrammet til høyre viser hvordan de 26 medieoppslagene om denne krisen fordelte seg i løpet av det siste året. Diagrammet under til venstre viser fordelingen på medietype, mens tabellen under til høyre viser hvilke fem medier som omtalte krisen mest. Medietype Kilde Total Web NRK 3 Papir Dagens Næringsliv 3 Papir Bergens Tidende 2 Web Aftenposten 1 Web Stavanger Aftenblad 1

22 Riksmedienes dekning av de ti glemte krisene Diagrammet viser hvilke riksmedier som har hatt mest omtale av de ti glemte krisene til sammen. Her er det verdt å bemerke at NTB ikke regnes som et selvstendig medium i denne sammenhengen, fordi en NTB-artikkel må publiseres i et annet medium for at den skal nå potensielle lesere, lyttere eller seere. Flere av mediene på denne lista har imidlertid publisert mye NTBstoff om glemte kriser, og NTBs dekning har dermed betydning for mediebildet.

23 Buzz i sosiale medier Diagrammet over viser antall treff om de ti glemte krisene i sosiale medier. Her er kildegrunnlaget blogger (de største norske bloggene), åpne Facebook-profiler og sider samt Twitter-meldinger. Som diagrammet viser fungerte ikke sosiale medier som noe effektivt alternativ til etablerte medier. I stor grad fulgte interessen i sosiale medier nyhetsbildet for øvrig, og mange av treffene i sosiale medier er rene republiseringer (lenker eller retweets) av nyhetsartikler fra redaksjonelle medier.

24 Kildegrunnlag og metode Medieanalysen er utført av medieovervåkerne Retriever på oppdrag fra Leger Uten Grenser. Det er supplert med funn fra en spørreundersøkelse Norstat har utført på oppdrag fra Leger Uten Grenser. Medieanalysen bygger på all medieomtale i Retrievers redaksjonelle kilder der de ti glemte krisene er nevnt. Perioden som er analysert er (For eksempelet Haiti og Den sentralafrikanske republikk samt Japan, er perioden utvidet). I denne analysen består kildegrunnlaget av flere hundre papiraviser og tidsskrift, alle landets nettaviser samt de viktigste nyhetssendingene fra etermedier som TV2, P4 og NRK (både radio og fjernsyn). Søkene i Retrievers kilder gjøres med såkalte boolske operatorer, for å fange opp alle relevante treff og ekskludere feiltreff. I tillegg er alle treff på hver av krisene gjennomgått manuelt for å luke ut feiltreff og støy.

25 Kristina Nilsen, nordisk analysesjef Retriever Norge AS Desember 2011