MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende minner b) Unngåelse av påminninger c) Spenningsøkning d) Psykisk nummenhet
TRAUMATISKE HENDELSER KJENNETEGN VED TRAUMATISKE HENDELSER: a) plutselige b) livstruende c) nærhet til hendelsen d) hendelsens varighet e) forhold til utøver f) familiemedlemmer truet g) grad av oppgivelse (defeat) h) Påtrengende sanseinntrykk
MINNENE LAGRES MEN HVOR DET SKJER NOE I HJERNEN DET DREIER SEG OM Å OVERLEVE FØLELSENE KJØLES NED ALARMSENTRALEN KOBLES INN
ENKEL FØRSTE KARTLEGGING SPØR OM HAN/HUN: a) har opplevd en livstruende situasjon b) om denne stadig kommer tilbake c) i form av drømmer og påminninger d) mer enn to ganger i uken e) be dem om kort å beskrive situasjonen
Introduksjon HVORFOR DET HJELPER Å SNAKKE UTGANGSPUNKT: HUKOMMELSE OG NY LAGRING 4/20/2012 8
DET DREIER SEG OM At lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner 4/20/2012 9
TRAUME-MINNE-FRYKT- PTSD TRAUMEMINNENES TILBAKEKOMST BÅDE USTRUKTURERTE OG UKLARE OG TYDELIGE OG GLASSKLARE SOM PÅTRENGENDE MINNER SKAPER ANGST OG FRYKT NÅ PERSONEN MÅ VÆRE PÅ VAKT BORTRTTRENGING OG UNNGÅELSE
TRAUME-MINNE-FRYKT- PTSD TRAUMEMINNENES TILBAKEKOMST BÅDE USTRUKTURERTE OG UKLARE OG TYDELIGE OG GLASSKLARE SOM PÅTRENGENDE MINNER SKAPER ANGST OG FRYKT NÅ PERSONEN MÅ VÆRE PÅ VAKT BORTRTTRENGING OG UNNGÅELSE
TRAUME-MINNE-FRYKT- PTSD TRAUMEMINNENES TILBAKEKOMST BÅDE USTRUKTURERTE OG UKLARE OG TYDELIGE OG GLASSKLARE SOM PÅTRENGENDE MINNER SKAPER ANGST OG FRYKT NÅ PERSONEN MÅ VÆRE PÅ VAKT BORTRTTRENGING OG UNNGÅELSE
TRAUME-MINNE-FRYKT- PTSD TRAUMEMINNENES TILBAKEKOMST BÅDE USTRUKTURERTE OG UKLARE OG TYDELIGE OG GLASSKLARE SOM PÅTRENGENDE MINNER SKAPER ANGST OG FRYKT NÅ PERSONEN MÅ VÆRE PÅ VAKT BORTRTTRENGING OG UNNGÅELSE
BETYDNINGEN AV RELIVING GJENTATT GJENOPPLEVELSE SKAPER ET MER ORGANISERT MINNE LETTERE Å INTEGRERE I DE ØVRIGE HUKOMMELSESSYSTEMENE EKSPONERING REDUSERER ANGST ENDRER STRUKTUR PÅ MINNENE ENDRER UHENSIKTSMESSIG
HVORFOR HJELPER DET Å SNAKKE Følelseshjernen husker alt det verste Språkhjernen husker lite av det Den trenger å bli oppdatert Ellers uroer det hele hjernen Fortelle, skrive, tegne, drama hjelper Må innom, fortelle det verste Finnes også andre metoder Forskning pågår!
ER DET ANDRE TING SOM HJELPER? Det hjelper å skrive det ned Illustrere det med tegning Bruke andre uttrykksformer fx dans Ta det opp på bånd eller på video Leve så normalt som mulig Holde seg i god fysisk form Spesielle teknikker for terapeuter
HVEM KAN HJELPE? Det er ikke skadelig å snakke Det er ikke galt av oss å lytte Alle kan hjelpe Blir det ikke bedre? Henvis til profesjonelle
Krisereaksjoner - vanlige Frykt Skam Forvirring Uvirkelighet Angst Sterke minner Konsentrasjonsv. Skyldfølelse Selvbebreidelser Ungåelsesatferd Søvnforstyrrelser Isolering Hodepine og magesmerter Sinne Oppmerksomhetssøkende atferd
HENVISNINGSÅRSAKER traumereaksjoner Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser,
Sagt med andre ord: Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem. 4/20/2012 20
Eksperimentell studie Forsøkspersonene fikk en fryktstimulering, elektrisk støt, betinget til et bilde. Hos de personene som fikk stimuleringen avbetinget forsvant fryktreaksjonen. Hos dem som ikke fikk stimuleringen avbetinget var de aktive året etter. 4/20/2012 21
Klinisk relevans Sammenholdt med annen forskning av såkalt rekonsolidering av minner, hevder forfatterne at dette kan forklare at fryktminner blir endret. Når de blir framkalt og får ny informasjon kan frykten bli redusert eller endog blokkert, fordi den blir avbetinget. På grunn av ny informasjon lagret i minnet. 4/20/2012 22
Annen ny forskning Det er nå kjent at traumatiserte personer som sover dårlig de første nettene etter hendelsen blir mindre plaget av de traumatiske minnene enn de som har sovet godt. Forklaringen går på at traumeminnene ikke er blitt tilstrekkelig lagret konsoldidert. 4/20/2012 23
Hva dette betyr Selv om vi trenger mer forskning på dette, innebærer det at vi kan tenke at mange former for gjenerindringer og gjenfortellinger av traume-hendelser kan redusere fryktpotensialet. 4/20/2012 24
referanse Schiller, D., Monfils, M.H., Raio, C.M., LeDoux, J. & Phelps, E.A.: Preventing the return of fear in humans using reconsoldidation update mechanism. NATURE, VOL. 463-7.JANUARY, 2010 4/20/2012 25