Rammer og krav for praksis i STM - 3D høsten 19 Ferdighetsmålene fra emneplanen i STM1100: Studentene kan organisere et inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og språklig utforskning, fortelling og høytlesing, og sikre kvalitet og kulturelt mangfold i barnehagens tekstformidling kan veilede og inspirere barn når de utforsker muntlige og skriftlige sjangre, matematiske problemer, symboler og sammenhenger er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer utvikling og læring i arbeid med barnehagens innhold kan observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere Praksisforberedelser Det forutsettes at studentene forbereder seg til praksis. Dette innebærer å ha deltatt i undervisning, lest relevant litteratur og gjort arbeidskrav. I tillegg skal studentene gjøre seg kjent med emneplan for STM1100 og Retningslinjer for praksis, 5. semester. Disse skal brukes aktivt i praksis til bruk i egenvurdering og i veiledning med praksislærer. Praksisforberedelser er obligatoriske i henhold til retningslinjer for praksis: Det settes av tid til for - og etterarbeid til praksisperiodene på semesterplanen. Dette er en obligatorisk del av undervisningen. Studenter som ikke deltar i praksisforberedelsene, kan nektes å gå ut i praksis.
Ved fravær skal sykemelding eller annen gyldig dokumentasjon leveres. Dersom det er faglig forsvarlig kan studenter, i slike tilfeller, få oppgaver som erstatter praksisforberedelsene. Dette vurderes i det enkelte tilfelle. J.f 4-3 i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge https://www.usn.no/getfile.php/13531610-1550670461/usn.no/studier/praksis/barnehagel%c3%a6rer/vestfold/retningslinjer%20for%20praksisoppl%c3 %A6ring%20Vestfold%202017-.pdf Faglig innhold i praksis Fokus for praksis er arbeid med høytlesing og bildebøker i barnehagen. Med utgangspunkt i høytlesing og bildebok skal studentene utvikle inkluderende lekemiljøer sammen med barna. Bildebok skal brukes for å skape fellesreferanser som kan bli utgangspunkt og inspirasjonskilde for barns spontane lek. Studentene skal velge seg en eller flere bøker og ut i fra den boken skal de skape en opplevelse for høytlesning. Opplevelsen skal planlegges og det skal være både spontane og planlagte leseopplevelser. De planlagte opplevelsene skal ha en didaktisk plan knyttet til seg. Alle leseopplevelser skal bygge på grundig observasjonsarbeid i tillegg til at selve opplevelsen skal dokumenters og alt skal bearbeides i etterkant. Alle leseopplevelser skal dokumenteres i en logg. Se videre tekst for mer informasjon. I praksisarbeidet skal studentene jobbe med ulike deler av kunnskapsområdet språk, tekst og matematikk: 1. Valg av bok: Studentene skal velge én eller flere bildebøker som utgangspunkt for praksisarbeidet. Bokvalg gjøres med tanke på den aktuelle barnegruppa og ut fra kvalitetskriterier studentene har jobbet med i undervisningen. Det er lov å prøve ut flere ulike bøker med barna før de(n) endelige teksten(e) velges. Studentene skal finne begrunnelser for valg av litteratur som IKKE er instrumentelle/læringsorienterte, dvs. at teksten(e) ikke skal velges fordi man planlegger at barn skal lære noe bestemt av dem, heller ikke språk og matematikk.
2. Didaktisk plan: Med utgangspunkt i valgt bok skal studentene lage en didaktisk plan for den/de planlagte leseopplevelsene, som gjerne inkluderer spor, frempek e.l. som skaper interesse for teksten i forkant. Planen kan prøves ut flere ganger, gjerne med ulike barnegrupper, så studentene får mulighet til å reflektere rundt den og forbedre den etter hver gang. Refleksjon over praksis er sentralt i det didaktiske arbeidet, og skal bidra til endringer og justeringer underveis i det pedagogiske arbeidet. Dersom studenten jobber med de aller minste barna, kan det hende det er nok med ett eller to barn av gangen i lesesituasjonene. Under finner dere informasjon om innhold og arbeid som skal inngå i både spontane og planlagte leseopplevelser. Opplevelse gjennom høytlesing Studentene skal øve på høytlesing og å planlegge/lede leseaktiviteter med barna. Både spontane og planlagte lesesituasjoner skal inngå. Studentene må gjøre seg godt kjent med teksten: Hvilke muligheter ligger i teksten? Finnes det ord og uttrykk som må forklares? Studentene må øve godt på høytlesing/muntlig fortelling i forberedelsesarbeidet: Tenk på blikk, mimikk, stemme(r), pauser og bevegelser. Studentene skal forberede selve lesesituasjonen: Hvilke barn, hvor mange, hvor, når etc. Studentene skal forberede den litterære samtalen: Skal du stille ulike typer spørsmål som er forberedt på forhånd (etter Høigård og Solstad), skal du åpne for barnas spontane kommentarer eller begge deler? Hvordan kan samtaler før teksten leses/fortelles bidra til å skape forventninger til og forforståelse om teksten? Bearbeiding av leseopplevelsen Studentene skal legge til rette for (og delta i) ulike typer lek og/eller skapende og utforskende aktiviteter og utvikle inkluderende lekemiljøer der barns spontane lek skal få spillerom. Forbered gjerne flere ulike aktiviteter slik at det er mulig å improvisere med den som passer best ut fra hvordan den litterære samtalen utviklet seg. Det kan være konstruksjonslek,
rollelek, leke ut boken (ute eller inne), lage rom i rommet, hinderløyper etc. Her skal den litterære teksten studentene har valgt vise vei. Det eneste kriteriet er at det skal forsterke barns spontane lek. Alt fra å bygge opp fantastiske univers som vi møter i litteraturen, lage modeller, og sørge for tilgang til rekvisitter og kostymer til å skaffe barn et mangfold av materialer til å leke med, vil være lekforsterkende. Observasjon og dokumentasjon: Observasjon som dokumentasjonsverktøy er viktig i alle deler av praksisarbeidet, men skal spesielt legges vekt på i bearbeidingsfasen. Her skal studentene observere barns språklige og matematiske praksiser i den spontane leken. Få gjerne med interessante kommentarer og samtaler som oppstår under høytlesingen. Hva er barna opptatt av? Hva legger de merke til? Hva kommenterer de? Og hva slags samtaler får dere? Dette dokumenteres i en logg, og det er viktig at studentene gjør et godt observasjonsarbeid og får et rikt utvalg av observasjoner som skal brukes til etterarbeid og eksamenspresentasjon. Omfang Tilstedeværelse: 10 dager i uke 45 og 46. Studentene skal være i praksis 6,5 time pr. dag, der en halv time pause er inkludert og 1 time til etterarbeid kommer i tillegg. Arbeidstiden inkluderer tid til veiledning. Studentene skal delta aktivt i barnehagehverdagen og planleggingsarbeidet, og de skal i løpet av praksisperioden få erfaringer med personalets ulike arbeidstider. Forøvrig avtales arbeidstiden etter det som er mest hensiktsmessig for studenter og praksislærere. Studentene skal være tilstede på evt. foreldremøter og aktuelle personalmøter. Møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid avspaseres ikke
Fravær: Praksis er obligatorisk, og alt fravær må tas igjen så nært etter praksis som mulig. Dersom studentene ikke kan møte på praksisplassen pga. sykdom eller omsorgsoppgaver, må det gis beskjed til praksislærer og/eller styrer så snart som mulig. Fravær skal dokumenteres. Veiledning: Studentene skal ha veiledning med praksislærer 1,5 time pr. uke. I forkant av veiledningen skal studentene sende praksislærer et skriftlig veiledningsgrunnlag. Dersom praksislærer har felles veiledning med studentene, skal veiledningstiden dobles. Det skal skrives referat fra veiledningstimene.