Fra kirkekjellere til Internett: Muligheter og begrensninger ved Internett-baserte selvhjelpsgrupper

Like dokumenter
Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton fagne,verkhun2ngton.no 1

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Hva skal til for å skape effektive ledermøter? (.og som gjelder for de fleste andre typer møter du går i)

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Pål Berger og Victoria Skretting Mail: Recoverykompetanse AS

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...


konsekvenser for miljøterapien

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

12 trinns behandling

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Risør Frisklivssentral

Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter?

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Hvem er eleven? Hvilke roller har dirigenten? Hvem er eleven? Pedagogdagene, Oslo 2012 Birgi=e Grong

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Hva styrer oss kulturelt? - samarbeid og kommunikasjon på tvers av kulturer

Ins$tusjonelle forståelser av egenmestring ved langvarige helseu6ordringer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater

WES-RC UNDERSØKELSE OM ARBEIDSERFARINGER FOR MENNESKER MED REVMATISKE SYKDOMMER

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Mot til å møte Det gode møtet

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag Turi E. Antonsen

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark


Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal

Rehabilitering del 1. Støtteark

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Psykisk helse og rusteam/recovery

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Human Energy Skaper friskere personer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

for de e jo de same ungene

Mot til å møte Det gode møtet

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Nordisk mobilitetsanalyse CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Jo Kramer-Johansen. Kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten. Gardermoen 2010:

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

FaceBook gjennomsnittsalder: år og år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Fortrolige fremmede og personlig endring. Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

Hånd i hånd fra Kilden Konsert Tekster

Transkript:

Fra kirkekjellere til Internett: Muligheter og begrensninger ved Internett-baserte selvhjelpsgrupper Trond Nergaard Bjerke KoRus Nord og Psykiatrisk forskningsavdeling, UNN

Disposisjon Definisjon og utbredelse av selvhjelpsgrupper. Hva er de virksomme faktorene i selvhjelpsgrupper? Fra kirkekjellere <l Interne>. Bakgrunn for phd prosjektet: hva var det som gjorde meg nysgjerrig på Interne> selvhjelpsgrupper? Muligheter og begrensninger ved selvhjelpsgrupper på Interne>. Avrunding.

Hva er en selvhjelpsgruppe? En selvhjelpsgruppe bringer sammen mennesker som opplever å ha et felles problem, som regel av medisinsk, sosialt eller adferdsmessig art. I selvhjelpsgruppene deler de sine erfaringer, og diskutere hvordan de kan løse sine felles problemer. (Matzat, 1987). Eks. Anonyme Alkoholikere, Anonyme Overspisere, Anonyme Spilleavhengige Anonyme Narkomane

Selvhjelpsgruppers utbredelse GrasroSenomen: i stor grad en reaksjon på det offentlige profesjonelle hegemoniet. Først og fremst et amerikansk fenomen der 4 5% av befolkningen deltar i selvhjelpsgrupper. Har spredt seg <l Europa i løpet av de siste < årene. Varierende relasjon mellom 12 trinns baserte selvhjelpsgrupper og det profesjonelle behandlingsmiljøet i Europa. I Norge deltar 0.4 0.7% i selvhjelpsgrupper (1998). 12% av Norges befolkning deltar i selvhjelpsgrupper på Interne> (2005).

Hva er det som virker i selvhjelpsgruppene? Møte likemenn som har de samme problemene som enn selv. Føles som å være blant sine egne. Erfaringsbasert kunnskap. Det er <l syvende og sist de sosiale relasjonene som helbreder (Yalom, 1995). Ikke Selv hjelp men gjensidig hjelp.

Fra kirkekjellere <l Interne> Stor omveltning i selvhjelpssektoren En romlig forflytning av de lokale gruppene som var basert på fysisk oppmøte. PC revolusjon Motorveger for informasjonsflyt

Bakgrunn for phd prosjektet Elektronisk kommunikasjon: Underminerer de tradisjonelle fellesskapene. Er mindre virkelige enn ansikt <l ansikt relasjoner (Reingold, 1993). Er mer formell, oppgavefokusert og mindre meningsfull (Sproull & Kiesler, 1991). Bygger opp under en sterkere personifisering ved at individet blir mindre oppta> av forpliktelser og engasjement ovenfor andre (Thompson, 2001).

Problemet er jo at du ikke kan se eller lukte når du er på Interne6. Hvordan kan jeg være sikker på at de jeg prater med på Interne6 ikke si6er foran datamaskinen sin og drikker Whiskey (Feltnotat).

Elektronisk kommunikasjon USordrer den tradisjonelle kunnskapen vi har om fellesskapets betydning i selvhjelpsgrupper. USordrer våre vanlige antagelser om menneskelig kommunikasjon og relasjoner (blant annet nærhet og avstand, og <lli>). Er gjensidig hjelp, basert på <lli> mulig på Interne>?

Cross cultural gateway to recovery: A qualita<ve study of recovery experiences in interna<onal online AA groups (Bjerke, Int. J. Self Help and Self Care 2008)

Land representert i online AA gruppene Andorra, Kreta, Kypros, Puerto Rico, Estland, Malta, Israel, Kina, Taiwan, USA, Norge, Sverige, India, Elfenbenskysten, Egypt, Marokko, Honduras, Guatemala, Jomfruøyene, Portugal, Spania, Australia m.fl.

Problems<lling Hva er brukernes preferanser for å bruke Interne> grupper i sin rehabilitering? Hva er fordeler og ulemper med Interne> AA gruppe? Hvordan oppleves det internasjonale medlemskapet i de to Interne> gruppene? (kan de iden<fisere seg med hverandre?)

Medlemmenes preferanser for å bruke Interne> basert AA gruppe 2 hovedkategorier: 1. Tilgjengelighet, komfort og logis<kk 2. Personlige a>ribu>er 3. Nega<ve opplevelser

Tilgjengelighet, komfort og logis<kk Since I started visi<ng online AA Groups my sobriety has been enhanced. It allows me to have an outlet 24/7 to share and get feedback with other members of The Fellowship from around the block, across town, in another state, across the country, and around the world (Interview Gary, IRF, age 30, sober 1 year). I like the privacy of emailing because I can wear whatever I want, write at whatever <me I want...eat while I'm online. yada yada yada it's quite convenient compared to going to a real mee<ng (Interview Blue, IRF, age 55, sober 30 years). It s a worldwide disease and a worldwide recovery network. Sharing online during the day while at work, when I have a chance, helps keep me balanced and is a great pause from a hec<c workday (Interview Gary, IRF, age 30, sober 1 year).

Personlige a>ribu>er Jeg er både kompulsiv og impulsiv og trenger en levemåte jeg kan mestre. (Intervju av Blue, IRF, 55 år, edru i 30 år). Som alkoholiker føles det som om min sinns<lstand sjelden er s<lle og fredelig. Rent prak<sk kan de>e tolkes som ikke å være i stand <l å falle raskt i søvn, eller raskt å kunne overkomme prøvelser. Derfor har jeg oppdaget at ne>basert AA er ideelt for meg i og med at det er <lgjengelig <l enhver <d når det passer meg (Intervju av Pierce, CRG, 39 år, edru i 3 år). Jeg har gi> meg selv diagnosen Aspergers syndrom, som er en mild form for au<sme. Faktum er at jeg ikke kommuniserer bra med andre ansikt <l ansikt. Ne>stedet "Alien Planet" ble oppre>et for folk som meg, og navnet passer vår følelse av å ha havnet i en verden full av alle dere kommuniserende mennesker (Diskusjonsforum, Mona fra Sverige, CRG, 47 år, edru i 20 år).

Personlige a>ribu>er forts. Jeg har gi> meg selv diagnosen "sosial fobi", som jeg opplevde som spesielt aku> <dlig i avholdsperioden. Symptomene besto av en overdrevet sjenerthet og angst i sosiale situasjoner. Slik se> føler jeg meg mye bedre i stand <l å samle tankene og u>rykke meg selv via det skrevne ord, e>ersom de>e gir meg mulighet <l å bruke noe mer <d enn ved muntlig kommunikasjon. AA møter med fysisk <lstedeværelse har vært en enorm ressurs når det gjelder å lære å overvinne denne engstelsen uten å må>e stø>e meg på alkoholen i en utstrekning som gjør at jeg nå finner det le> å ta ordet i en AA samling, og fak<sk også i andre situasjoner (for eksempel på jobben) (Intervju av John, CRG, 38 år, edru i 8 år).

Nega<ve erfaringer Jeg føler dessuten at det finnes visdom, og...tullprat... både i ne>baserte og i fysiske AA møter. Det ligger i sakens natur. Personlig føler jeg at INGEN TING kan ersta>e fysiske møter. Men en AA "verktøykasse" med forskjellig verktøy...vil for meg...fungere bedre når jeg har behov for å rekke hånden inn for å finne noe i den (Diskusjonsforum Sally, CRG, 45 år, edru i 13 år). Ingen <ng kan ersta>e det å møte andre alkoholikere ansikt <l ansikt (de som drikker og de som har slu>et å drikke), dele dine erfaringer, styrke og håp, og se med egne øyne endringene som skjer med folk mens de jobber seg gjennom de 12 trinnene. For meg er de>e en slags underholdning. Jeg deltar i møter (fysisk), jeg deltar i frivillig arbeid, jeg er fadder og har selv en fadder, og jeg rapporterer <l en lokal gruppe (Diskusjonsforum Margareth, CRG, 30 år, edru i 2 år).

Det internasjonale fellesskapet For å oppnå bedring fra en gitt tilstand i et selvhjelpsmiljø, må man til en viss grad overvinne eventuelle kulturelle eller språkmessige forskjeller for å komme frem til et felles grunnlag for "identifikasjon". Inntil en person som lider av en tilstand kan identifisere seg med en annen som har kommet seg ut av samme tilstanden, blir all erfaring som deles kun "informasjon" eller "synsing" heller enn "erfaring", og synes å ha en begrenset nytteverdi (Intervju av John, CRG, alder 38, edru i 8 år).

Det internajonale fellesskapet forts. Alkoholisme er en internasjonal sykdom vi er mer like enn ulike, uanse6 hvilket land vi kommer fra (Intervju av Blue, IRF, 55 år, edru i 30 år). En annen fordel er at jeg får se at alkoholisme er en global sykdom. Kulturer og språk kan variere, men sykdommens symptomer er de samme over hele verden. Igjen, på Internet kan jeg se et bredt utvalg av livss<ler som holder det hele ved like (Intervju Dede, IRF, 46 år, edru i 8 år). Jeg er virkelig begeistret over at folk fra hele verden har innlegg på IRF. De6e hjelper meg å forstå ikke bare hvordan AA programmet praktseres i andre land, men at de fleste av oss tenker og føler på samme måte. Det bekrewer for meg sykdommens universelle natur. Det gjør at jeg ikke føler meg ensom. Jeg vet at det finnes andre som også har sli6 og har funnet løsninger (Intervju med Lisa, IRF, 54 år, edru i 19 år).

Avrunding og muligheter videre Hvilke pasienter kan ha mest ny>e av å bruke Interne> grupper i sin rehabiliteringsprosess? Selvhjelpsgrupper <lbyr hjelp i et livsløpsperspek<v. Selvhjelpsgrupper, både ansikt <l ansikt og på Interne>, kan bidra <l å differensiere <lbudet <l rusavhengige pasienter. Bruk av Interne> kan gjøre at hjelpen når ut <l et bredere spekter av befolkningen. Hvordan kan helsevesenet dra ny>e av erfaringene fra selvhjelpsgrupper (også på Interne>).