Progresjonsplan for Finsland barnehage 2019/2020

Like dokumenter
Progresjonsplan for Finsland barnehage 2018/2019

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Omsorg og lek

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Barnehagens progresjonsplan

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Kropp, bevegelse og helse

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Progresjonsplan 2016/17

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Årshjul Breivika studentbarnehage :

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Kommunikasjon, språk og tekst

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING MARIHØNA HØSTEN 2015

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Kommunikasjon Språk Tekst

- et godt sted å være - et godt sted å lære

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

- et godt sted å være - et godt sted å lære

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Barnehagens progresjonsplan

Progresjonsplan for de syv fagområdene

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

PERIODEPLAN FOR KREKLING

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Hvorfor en progresjonsplan?

Fagområder rammeplan. Bolga oppvekstsenter, barnehage

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Fagområdene og Progresjonsplan for Kløvermarka Barnehage

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Progresjonsplan for Mjughaugskogen barnehage

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Veileder til årsplanmalen

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

- et godt sted å være - et godt sted å lære

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Plan for Vestavind høsten/vår

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Progresjonsplan for Stenseth barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Progresjonsplan Trollungene

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Vetlandsveien barnehage

Veileder til årsplanmalen

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender

Progresjonsplan for fagområdet antall, rom og form

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Våren. Elvland naturbarnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Plan for Sønnavind

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

Periodeplan for FSK Nærmiljø og samfunn

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

Transkript:

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2019/2020 Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter» (Rammeplan for barnehager, 2017, s. 44). Formålet med en progresjonsplan er å sikre at barna kontinuerlig møter nye utfordringer. Det skal være en progresjon i det barna lærer, slik at vi sikrer god utvikling og læring. Progresjonsplanen viser vår tilnærming til rammeplanens fagområder. Barnehagens formål og innhold som blant annet skal ivareta barnas behov for omsorg, lek, vennskap og danning blir en del av vår tilnærming til det enkelte fagområde. Dette barnehageåret har vi et spesielt fokus på lek, og barns medvirkning til lek. Dette skal være med på å forme planene som lages. Dette vil også påvirke måten vi går inn i det enkelte fagområde. To av tre grupper er aldersblandet; på Haren er, på Elgen er 3-åringer og på Hjorten er.

Kommunikasjon, språk og tekst Sanger og regler. Pekebøker og bildebøker leses jevnlig i gruppe og/eller for det enkelte barn. Gi gode fellesopplevelser gjennom dramatisering av eventyr og fortellinger, som inspirerer til samtale og refleksjon. Tilrettelegging for variert lek som bygger opp om kommunikasjon og språklæring. De voksne er gode språklige modeller i alle dagliglivets situasjoner, og er beviste på å utvide barnas begreper og legge til rette for den meningsfulle samtalen. Voksne er beviste på hverdagens språkstimuleringsmuligheter, og bruker dem. Flere sanger, rim og regler. Gode fellesopplevelser gjennom høytlesing, rollespill eller dramatisering av eventyr og fortellinger, som også inspirerer til samtale, undring og refleksjon. Tilrettelegge for den meningsfulle samtalen, hvor barna utrykker følelser, meninger og erfaringer. God tilrettelegging for inspirerende og variert lek som bygger opp om kommunikasjon og språklæring. De voksne er gode språklige modeller i alle dagliglivets situasjoner, og er beviste på å utvide barnas begreper. Flere sanger, rim og regler. Gode fellesopplevelser gjennom høytlesing, rollespill eller dramatisering av eventyr og fortellinger, som også inspirerer til samtale og refleksjon. God tilrettelegging for inspirerende og variert lek som skaper muligheter for de gode språklæringssituasjoner, og som bygger opp om kommunikasjon. Bruke «Være sammen» for å gi et språk som kan bygge opp rundt det å skape relasjoner, og konstruktiv kommunikasjon. Tilrettelegge for den meningsfulle samtalen, hvor barna utrykker følelser, meninger og erfaringer. Høytlesing, lese bøker med mer tekst. Tekstskaping, lage fortellinger/eventyr. Bruke «book creator» Kjennskap til bokstaver og tall. Bruk av språkleker, som kims lek på enkeltbokstaver, rimlotto, etc. Lydering av det enkelte barns navn, klappe stavelser.

Kropp, bevegelse, mat og helse Variert fysisk aktivitet ute og inne. Tumlelek, dans, lek med ball. Hinderløype, klatring og annen fysisk lek på motorikkrommet. Turer i nærområdet. Aking. Sang med grovmotoriske bevegelser. God veksling mellom fysisk aktivitet og hvile. Mini Røris. Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider, turer i nærområdet. Klatring. Hinderløyper. Samtaler rundt helse og sundt kosthold. Røris, dans og annen fysisk regellek. Hvilestunder. Gjennom samtale i mindre grupper bidrar vi til at barna utvikler et bevist forhold til retten til å bestemme over egen kropp og ha respekt for andres grenser. Få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider, lengre turer i nærområdet. Fysisk regellek, dans, fotball. Sykkeldag. Skidag. Klatring. Hvilestunder. Finmotoriske øvelser; klipping, tegning. Etablere et godt blyantgrep. Samtaler rundt sundt kostholds og fysisk aktivitets betydning for god helse. Ved å fortelle og i samtale i mindre grupper bidrar vi til at barna utvikler et bevist forhold til retten til å bestemme over egen kropp og ha respekt for andres grenser. 5-åringene skal arbeide med «Kroppen er min», hvor målet er å styrke barnas begrepsapparat, selvfølelse, egenverd, og respekt for egne og andres identitet, kropp og grenser.

Kunst, kultur og kreativitet Kreativ dramatisering av eventyr og fortellinger, som gir inspirasjon til fantasi, kreative uttrykksformer og lek. Barna får bruke de rekvisittene som ble brukt i dramatisering av eventyr og fortellinger, i egen lek. Bli kjent med tegne og maleredskaper. Fingermaling/maling. Varierte sanger fra forskjellige tider, danselek, bruk av rytmeinstrumenter. Forme med hendene ved bruk av play dough, snø, sand etc. Lytte og danse til ulike musikksjangre. Kreativ dramatisering av eventyr og fortellinger, som gir inspirasjon til fantasi, kreative uttrykksformer og lek. Barna får bruke de rekvisittene som ble brukt i dramatisering av eventyr og fortellinger, i egen lek. Bli kjent med varierte kulturuttrykk i litteratur. Ulike formingsaktiviteter. Varierte sanger (nye og gamle), sangleker, dans, bruk av rytmeinstrumenter. Fokus på musiske elementer som rytme, tempo og dynamikk. Bli kjent med ulike typer musikk. Dans. Kreativ dramatisering av eventyr og fortellinger, som gir inspirasjon til fantasi, kreative uttrykksformer og lek. Barna får bruke de rekvisittene som ble brukt i dramatisering av eventyr og fortellinger, i egen lek. Drama-aktivitet, med mulighet for fremføring. Bli kjent med varierte kulturuttrykk i litteratur. Flere tegne/male og formings-aktiviteter. Forskjellige typer håndverk blant annet snekring. Naturkunst Varierte sanger fra forskjellige tider, sangleker, dans, bruk av rytmeinstrumenter. Fokus på musiske elementer som rytme, tempo og dynamikk. Bli kjent med ulike typer musikk. Dans. Gjøre seg kjent med forskjellige typer kunstneriske utrykk.

Natur, miljø og teknologi Lære å vise respekt for naturen. Voksne er gode rollemodeller i forhold til søppelsortering Se på endringer i naturen ved skiftende årstider. Turer i skogen Lære om gårdsdyr. Pedagogiske spill på ipad, bruke den til å søke informasjon, og til formidling av barnekultur. Lære å vise respekt for naturen, og at barna kan bidra med å holde naturen ren. Turer i skogen. Lære om skogsdyr. Studere småkryp og innsekter. Bidra til å skape undring over naturens mangfold. Se på endringer i naturen i forhold til årstid. Søppelplukking. Søppelsortering. La barna oppleve glede over de muligheter naturen gir til lek og opplevelser. Bruke pedagogiske spill på ipad, bruke prosjektor som et bakteppe for lek. Bruke ipad til formidling av barnekultur, søke informasjon digitalt. Lære å vise respekt for naturen, og at barna kan bidra til å holde naturen ren. Gi en begynnende forståelse av at ubeviste handlinger kan ha negative konsekvenser for miljøet. Reflektere og samtale med barna om miljøspørsmål. Vi er en grønt flagg barnehage, og noen av de eldste er med i miljøråd. Gjenbruk. Søppelsortering Barna har en aktiv rolle i det å være med å arrangere loppemarked. Ta vare på nærmiljøet, gjennom søppelplukking. Mangfoldige naturopplevelser, hvor naturen brukes som en arena for lek, undring, utforsking og læring. Lære navn på noen innsekter, fugler og dyr. Synliggjøre naturfenomener, som for eksempel hvordan vannet påvirkes av temperatur. Kjennskap til digitale verktøy, bruke digitale verktøy kreativt (blant annet «book creator), Bruke ipad for å tilegne seg informasjon, og til formidling av barnekultur.

Antall, rom og form Sortering, blant annet i rydding. Telle i samling og i naturlige situasjoner. Lek med geometriske former (magneter, putte-kasse). Erfare romlighet ved god bruk av kropp. Eventyr med fokus på matematiske begreper. Erfare størrelser, og sammenlikne disse. Konstruksjonslek med klosser og magneter. Sortering/klassifisering Mer telling Bruke Numicon Eventyr som bruker matematiske begreper. Bevist bruk av begreper for størrelse, plassering og rekkefølge. Bruk av regler/sanger med matematisk innhold. Kjennskap til de vanlige geometriske formene. Konstruksjonslek Eventyr som bruker matematiske begreper. Bevist bruk av begreper for størrelse, plassering og rekkefølge. Utvikle forståelse for grunnleggende matematiske problemer. Bruke Numicon Legge til rette for matematiske erfaringer i hverdagssituasjoner og i lek. Konstruksjonslek (lego, magneter og kappla). Bruke, bøker, spill, digitale verktøy og leker for å inspirere barna til matematisk tenkning. Ha aktiviteter hvor barna utvider sin kunnskap rundt: Telling, deling, mønster, symmetri, geometriske former, måling. Stimulere og støtte barnas evne og utholdenhet i problemløsing.

Etikk, religion og filosofi Voksne formidler gode verdier, som blir retningslinjer for hvordan vi forholder oss til hverandre i felleskapet. Lære begreper som hjelper barna til å sette ord på sine følelser. Skape en trygg arena for de gode samtalene. Markering av høytider. Dramatisering av fortellinger som har som mål å styrke barns sosiale kompetanse. Personalet er kjent med den autoritative voksenstilen, og bruker den i møte med barna. Voksne formidler gode verdier, som blir retningslinjer for hvordan vi forholder oss til hverandre i felleskapet. Formidle fortellinger som gir rom for undring, samtaler og refleksjon rundt filosofiske og eksistensielle spørsmål. «Være Sammen», vi bruker dette opplegget for å styrke barns sosiale kompetanse. Lære at vi kan bidra til at mindre privilegerte barn skal få det bedre: Vi arrangerer loppemarked (inntekt; Forut). Markering av høytider. Kjennskap til andre livssyn som er representert i barnegruppa. Personalet er gode rollemodeller, og er kjent med den autoritative voksenstilen, og bruker den i møte med barna. Voksne formidler gode verdier, som blir retningslinjer for hvordan vi forholder oss til hverandre i felleskapet. Barna deltar i å lage egne regler for hvordan vi vil ha det på avdelingen. «Være Sammen». Vi bruker dette opplegget for å styrke barns sosiale kompetanse. Skape et rom for samtaler og undring rundt eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål. Markering av høytider. Kjennskap til andre livssyn som er representert i barnegruppa. Lære at vi kan bidra til at mindre privilegerte barn skal få det bedre: Vi arrangerer loppemarked (inntekt; Forut). Barn og voksne reflekterer over egne handlinger, og handlingsalternativer. Vi arbeider med å gi barna språklige verktøy til å løse konflikter. Gjennom bl.a. fortellinger, utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Julevandring i Finsland kirke. (Alternativt opplegg for de som måtte ønske det).

Nærmiljø og samfunn Turer i nærmiljøet. Alderstilpasset medbestemmelse. Vi lytter til verbal og non verbal kommunikasjon. Medvirkning i forhold til lek og barnehagens temaarbeid. Alle får utfordringer og like muligheter til deltakelse og påvirkning av sin egen hverdag. Fremme likestilling gjennom samtaler, lek og aktiviteter. Bli mer kjent med natur og det nærmiljøet har å by på, butikk, bensinstasjon og brannstasjon. Fremme likestilling gjennom samtaler, lek og aktiviteter. Gjennom samtaler og det vi formidler skal vi motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme. Lære Medbestemmelse i forhold i lek og aktiviteter og hvordan vi lar barns interesser påvirke vårt temaarbeid. Bli kjent med samene som Norges urbefolkning. Være en aktiv del av nærmiljøet. Turer til skole, bibliotek, butikk, bensinstasjon og brannstasjon. Bruke naturen i nærmiljøet aktivt. Ved å bruke demokratiske prinsipper, lage egne regler for hvordan vi vil ha det på avdelingen. Bli kjent med et kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer. Fremme likestilling gjennom samtaler, lek og aktiviteter. Gjennom samtaler og det vi formidler skal vi motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme. Barna skal erfare at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre. Barna skal få en begynnende kunnskap om demokrati og menneskerettigheter, spesielt barnekonvensjonen. Bli kjent med samene som Norges urbefolkning, samisk kultur og hverdagsliv.