SOLMEI SO GN DA L H E L S E - O G OMSO RG SSEN TER



Like dokumenter
FJELL KOMMUNE Reguleringsføresegner for: jf plan- og bygningslovens (pbl) 26

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Meland kommune. Områdeplan for. Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl. Reguleringsføresegner. (jf plan- og bygningslova 12-7)

Fjell kommune, Langøyna Ørnhaugen Kystlandsby

DETALJREGULERING MIDSUNDFJØRA MIDSUND KOMMUNE

FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR SERIGSTADEIGEDOMEN AVGRENSA AV VARDHEIVEGEN, JERNBANEN, ARNE GARBORGS VEG OG TORGGATA PLAN FORMÅL

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN

Saksframlegg. Sakshandsamar: Helga Bakken Arkivsaksnr.: 10/

FELLESFØRESEGNER 7 Ein bør i størst mogleg utstrekning søkje å taka vare på eksisterande vegetasjon i området.

Reguleringsføresegner

Føresegner Plan: Detaljreguleringsplan Notøbakken, gbnr 27/33 m.fl. - Bustad.

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

Fjell kommune, Langøyna Ørnahaugen Kystlandsby

G O L K O M M U N E R E G U L E R I N G S F Ø R E S E G N E R

Føresegner. Planid: Arkiv nr.: 1.1. Reguleringsplanen regulerer området vist på plankartet med plangrense.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

ÅDALEN ALLÉ 6. Nye kommunale omsorgsbustader Skodje kommune

Reguleringsføresegner Reguleringsendring - Evanger

RAPPORT. Reguleringsplan Angedalsvegen 47 og 49, Førde ØEN EIGEDOM ROALD ØEN SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK VEGTRAFIKKSTØY OPPDRAGSNUMMER

Føresegner for «Detaljregulering for gnr /bnr 22/ 23 m.fl, Haga Mat». Stord kommune. Forslag til. Detaljregulering for. Gnr/ bnr 22/23 m.

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 22/23 M.FL, HAGA MAT - 1. GONGSHANDSAMING

Sansehage Kleppheimen

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/

DETALJREGULERINGSPLAN FOR PLASSEN 1. GENERELT 2. REGULERINGSFORMÅL

BJORØY SKULE NYBYGG OG OMBYGGING PROSJEKTINFORMASJON

Reguleringsføresegner for Kvartalet Gravensteinsgata-Hovevegen-Leitevegen Alt. 2

REGULERINGSFØRESEGN - REGULERINGSPLAN VÅGSMYRAN

Reguleringsføresegner for reguleringsplan Turistanlegg Uskedalen

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet

FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅHEIM SMÅBÅTHAMN. Føresegner datert Plankart datert

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping

REGULERINGSPLAN FOR GNR. 109 BNR. 14, BØMLO KOMMUNE

Reguleringsføresegner. Endringar Dato: Sign.: Justert 2.1, 2.6, 3.1, 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 6.01, Reidar


Føresegner. Utarbeidet av: Dato: Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Rogne - Endring gnr.47 bnr.354 og 355

REGULERINGSFØRESEGNER TILREGULERINGSPLAN FOR GRANDOMRÅDET, BRYNE. (PLAN 175, 175A).

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 33 BNR. 9.

Bustadområde i sentrum. Vurdering

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID FØRESEGNER

Reguleringsplan for Gaupne sentrum - Ambulansegarasje

Hareid Helsehus

Avlastingsbygg. Hovudinngang

REGULERINGSFØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR./BNR. 131/1 M.FL., PRESTALIO

Gartnermarken omsorgpluss boliger

FJELL KOMMUNE Reguleringsføresegner for: jf plan- og bygningslovens (pbl) 12-7

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato

FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR NEDREMARKA NORD - PLAN NR. 223

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Reguleringsføresegner Detaljreguleringsplan for Tvildesbaret

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/ /2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: SAKSDOKUMENT

FØRESEGNER. TIL BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDA FB2, FB3, FB4 og FB5 I HJELMELANDSDALEN

Føresegner for «Detaljregulering for gnr /bnr 27/ 606 m.fl, Svehaugen». Stord kommune. Detaljregulering for. Gnr/ bnr 27/606 m.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

REGULERINGSPLAN FOR SOMMERRO PLANBESKRIVELSE. Vedtatt lagt ut til offentleg ettersyn TMN

FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR , SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE. FØRESEGNER Juni Side 1

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste

Detaljregulering for gnr/bnr 131/1 m.fl., Prestalio, Etne kommune PlanID

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

Reguleringsføresegner

FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING GISKEREMEN (JOHANGARDEN), GNR. 127 BNR. 34 MED FLERE, GISKE KOMMUNE PLANIDENT:

GULEN KOMMUNE Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for: Gbnr. 91/1, Mjømna, Mjømna bobil camp og båtferie. Planid:

Tomannsbustad på Hotelltoppen. i Førde med 4 soverom, 2 stover og 2 bad m.m.

Føresegner. Planid: Arkiv nr.: Plan: Områdereguleringsplan Sørstrand / Austvik

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Reguleringsføresegner Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt

BESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER

Reguleringsplan for Stavedalen

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining fag og utvikling. Kommunestyret. Til: Bueiningar i Skulevegen 7 A

Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon frå reguleringsplan for deling av hyttetomt frå gbnr. 54/34 i Sogndal kommune

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBUSTADER OG CAMPINGPLASS «SLETTO AUST» Del av gnr. 56, bnr. 17 i SVEIO KOMMUNE. Planid:

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Reguleringsføresegner

Kulturhistoriske registreringar

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Levekår 028/

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR GNR. 13 BNR. 225 M/FL. ØSTBØ, SANDEID PLANSKILDRING

HANDELSTUNET I HJARTET AV SVORTLAND. Idealhus AS Sakseidvegen 545, 5437 Finnås Tlf:

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE skisseprosjekt KOMITÉEN FOR VIDAREUTVIKLING AV OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE.

DEL AV GNR. 4, BNR. 1 M. FL. NEDRE AKSNES, KVAM HERAD.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

ILLUSTRASJONSPLAN FOR DP MØVIK BUSTAD OG NÆRINGSPARK ( MFL)

PLANOMTALE : PLAN ID REGULERINGSPLAN FOR AKSDAL, NORDRE DEL FORSLAG TIL ENDRINGAR I OMRÅDE REGULERT TIL OFFENTLEG OMRÅDE, GNR. 72. BNR.

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

Klipp hekkar og busker

REGULERINGSPLAN FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN

Reguleringsføresegner Reguleringsplan hyttefelt/mjølfjell

Transkript:

SO GN DA L H E L S E - O G OMSO RG SSEN TER

FORSIDE: PERSPEKTIV FRÅ DALAVEGEN.

INNHALDSFORTEIKNING TEIKNINGAR OG ILLUSTRASJONAR SIDE 4-5 PROSJEKTBESKRIVING ARK/LARK/RIB/RIV/RIE SIDE 6-3 AREALOVERSIKT SIDE 32-39 KOSTNADAR SIDE 4 SOGNDAL HELSE- OG OMSORGSSENTER 3

OVERSIKTSPERSPEKTIV FRÅ SYDAUST.

N 2 3 4 5 OVERSIKTSPLAN : SO GN DA L H E L S E - O G OMSO RG SSEN TER 5

OVERSIKTSPERSPEKTIV FRÅ SYDVEST.

N 5 5 2 25 SITUASJONSPLAN :5 SO GN DA L H E L S E - O G OMSO RG SSEN TER 7

A A N A A Ny nedkjøringsrampe Ny nedkjøringsrampe Ny nedkjøringsrampe Nybygg omsorsgbustader teknisk rom/ ventilasjon 43,8 2 3 4 5 6 7 8 9 Nybygg omsorsgbustader Nybygg omsorsgbustader (3,5) HCP 23+38=6 HCP HCP teknisk rom/ ventilasjon 43,8 HCP teknisk rom/ ventilasjon 43,8 (3,5) (3,5) 23+38=6 23+38=6 3 Plasser Eventuelt Parkering 89,2 HCP HCP Evt. Parkering B B 9, 27 Plasser eksisterende Parkering 27 Plasser eksisterende Parkering 27 Plasser 683,3 eksisterende Parkering 683,3 teknisk rom og ventilasjon 54,8 teknisk rom og ventilasjon 54,8 teknisk rom og ventilasjon Vaskerom 54,8 25, Vaskerom Vaskerom Heishjelpemidlar 25, 7,Vaskerom 6,7 25, 3 Plasser Eventuelt Parkering Vaskerom hjelpemidlar Trapperom 89,2 7, Vaskerom hjelpemidlar 37,2 3 Plasser Eventuelt Parkering Skulevegen 7C Evt. Parkering Evt. Parkering 683,3 B B B B lager 224,3 lager 224,3 Tavlerom 9, Tavlerom Skulevegen 7C Skulevegen 7C 7, Tavlerom 9, 89,2 HCP HCP HCP HCP HCP HCP Batterirom svak 5,7 9,9 Batterirom svak nød varme 5,7 9,9 Batterirom 9,9 svak 9,9 nød hcwc 5,7 9,9 9,9 6,3 teknisk rom og ventilasjon 29,9 Heis teknisk rom og ventilasjon 29,9 hovedtavle 22,2 Tekniske rom teknisk rom og ventilasjon lager 224,3 Heis 6,7 Trapperom Heis 37,2 6,7 Trapperom 37,2 nød 9,9 varme 9,9 C C varme 9,9 (2,7) hcwc 6,3 Tekniske rom Tekniske rom hcwc 6,3 hovedtavle Heis hovedtavle 22,2 Heis 22,2 trafo teknisk rom og ventilasjon 22,2 3,9 29,9 3,9 trafo 22,2 trafo Nedfiringssjakt 22,2 Nedfiringssjakt Nedfiringssjakt C C C C (2,7) Garderobe (2,7) teknisk rom og ventilasjon 3,9 teknisk rom og ventilasjon Garderobe Garderobe A A Skulevegen 7C Skulevegen 7C Skulevegen 7C Evt. Parkering Nybygg omsorsgbustader Evt. Parkering Evt. Parkering Nybygg omsorsgbustader Nybygg omsorsgbustader Garderobe Tekniske rom Garderobe Garderobe Tekniske rom Tekniske rom A 5 x 4 = 7 5 x 4 = 7 Skulevegen 7C Skulevegen 7C Skulevegen 7C Nye omsorsgbustader Nye omsorsgbustader Nye omsorsgbustader FUNKSJONSPLAN KJELLER Resepsjon og tenesteadm. Resepsjon og tenesteadm. Stellerom med stillerom Undervisning/ møte Stellerom med stillerom Stellerom med stillerom Service, aktivitet og dagsenter Undervisning/ møte Heimebaserte tenester Heimebaserte tenester Helsestasjonen og skulehelseten Lærings- og meistringstilbod Lærings- og meistringstilbod Helsestasjonen og skulehelseten Økonomiinngang Helsestasjonen og skulehelseten Resepsjon og tenesteadm. Økonomiinngang Økonomiinngang Undervisning/ møte Service, aktivitet og dagsenter Service, aktivitet og dagsenter Kantine, kjøkken Heimebaserte tenester Lærings- og meistringstilbod Kantine, kjøkken Personalkantine Kantine, kjøkken 5 x 4 = 7 Personalkantine Personalkantine PLAN KJELLER :4 FUNKSJONSPLAN.ETASJE

5 x 4 = 7 (9,5) (9,5) (8,8) Lager Lager N 2 3 4 5 6 7 8 9 PLAN. ETASJE :4 A TAXI-P TAXI-P Inngang omsorsgbustader stue-kjøkken 5,4,3,3 stue-kjøkken 9,2 bad 6,2 entre 6,8 bad 6,4 bod 2,8 bod 2,5 entre 4,5 (6,3) 32,9 m² 32,9 m² 32,8 m² 32,8 m² Inngang stillerom 32,8 m² EKSISTERENDE BYGG 32,8 m² 32,8 m² Målerom 6,7 m² Arbeidssrom 25,7 m² stille/møte/undervisning 58,7 wc 2,3 m² 32,8 m² stellerom 8,9 kjøle 5,8 Korridor 4,5 m² Kjøkken 32,3 m² wc 2,3 m² B B kontor 4,8 hcwc 4,9 HC-P Stove 4,4 m² Stove 28,2 m² (6,3) (6,3) kontor 4,8 hcwc 4,9 undervisning 37, m² wc 2,3 m² (5,7) 33, m² 32,4 m² Kjøkken 3,4 m² kontor 4,8 wc 2,3 m² Opphaldssrom 2,9 m² HC-P Vaktrom,8 m² Vaskerom 7, m² Vaskerom 8,9 m² BK 3,3 m² Lager 2, m² Vaskerom 7,2 m² Stove 32,4 m² kontor 4,8 lager kontorrek 2,6 SOGNDAL HELSE- OG OMSORGSSENTER 9 Korridor 8,2 m² dagsenter 25,4 m² kontor 4,8,4 m² Vannspeil HC-P WC,8 m² WC,8 m² Bod,3 m² 2 kontor 4,8 33, m² 32,4 m² 33, m² 32,9 m² 36,9 m² 33, m² Heis 6,7 m² Trapperom 35,3 m² kontor 4,8 kopi 9,7 HC-P hcwc 5,4 Rist Heis C C (6,3) resepsjon-venterom 4,6 (5,7) HOVEDINNGANG BUSS-P 6 soneleiar 2, m² 6 soneleiar 2,6 m² 6 soneleiar 5,2 m² 6 soneleiar 2, m² 4 heimehjelp 2, m² 6 soneleiar 5,2 m² vaktformidlig 2,6 m² 6 6 Arb.- / møterom 2,9 m² Arb.-/møte 9,5 m² hcwc 4,8 Vaktmeister 5 Møte-/grupperom 2,6 m² 5 Møte-/grupperom 5,2 m² 25 Undervisning 25,7 m² 5 Møte-/grupperom 5,2 m² avfall 68,8 3, m² wc 3,7 varemottak 26,5 traller kjøkken 9,4 oppvask 2,6 2,5 HCWC 6,9 m² 2 7,2 m² (6,3) 25 Undervisning 24,4 m² Delt areal læring/ meistring og helsestasjon 44 Grupperom 49,2 m² 2 8, m² Varelevering 2 8, m² kaldt bakeri varm grov kantine 48,6 Frakkelager wc 4, kjøkken 79,9 Gard. Gard. Gard. Gard. 25 Undervisning 24,4 m² 7 GU rom 5,6 m² 5 hcwc 6,3 Jordmor 4,7 m² wc,9 2 6,6 m² 5 5 Audio 5, m² kontor personalkantine 28,4 wc,9 Lege 4,7 m² Trapp 2,9 m² wc wc,6,6 2,5 grov wc 2,2 Heis 5,6 m² HCWC 5,8 m² Siderom,4 m² Teknisk rom WC 5 Ekspedisjon 5, m² 7 Samtale,7 m² Varelevering kjøkken varemottak kjøkken 7,2 4 Gard 4, m² 2 garderobe,2 Tavlerom Traforom 5 Lager for helsest.,7 m² 6 7, m² 6 3,4 m² 6 6,3 m² 6 3,4 m² 6 3,4 m² 6 6,3 m² 6 3, m² Helsesøster 2, m² 2 Vindfang 2,9 m² Venterom 5, m² (5,7) (6,3) Personal inngang HC-P TAXI-P Inngang helsestasjon og skulehelsetjeneste TAXI-P TAXI-P A (6,3) (5,2)

Inngang legevakt Inngang legesenter 5 x 4 = 7 5 x 4 = 7 5 x 4 = 7 (9,5) 25 Skadestove rein 2,8 m² (9,5) 5 Lab. 49,8 m² 25 Skivestove 26, m² (9,5) GU-rom 9,3 m² 8 6,9 m² A bod 2,5 entre stue-kjøkken 4,5 9,2 bad 6,4,3 omsorg 43, N A Terrasse (9,5) bod 2,5 entre stue-kjøkken 4,5 9,2 bad 6,4,3 omsorg 43, 32,9 m² 2 3 4 5 6 7 8 9 PLAN 2. ETASJE :4 32,9 m² 32,8 m² 32,9 m² 32,8 m² EKSISTERENDE BYGG EKSISTERENDE BYGG Korridor 4,5 m² Målerom 6,7 m² Stove 28,2 m² 32,9 m² 32,8 m² 32,8 m² Arbeidssrom Kjøkken 25,7 m² 32,3 m² 33, m² Stove 4,4 m² 32,8 m² 32,8 m² 32,8 m² 32,4 m² Korridor 4,5 m² Målerom 6,7 m² Kjøkken 3,4 m² Stove 28,2 m² 32,8 m² Arbeidssrom Kjøkken Korridor 25,7 m² 32,3 m² 8,2 m² Opphaldssrom Stove 2,9 m² 4,4 m² 32,8 m² 32,8 m² 32,8 m² 32,8 m² Vaktrom,8 m² B B B B Vaskerom 7, m² Vaskerom 8,9 m² BK 3,3 m² Lager 2, m² 33, m² 33, m² 32,4 m² 32,4 m² Kjøkken 33, m² 3,4 m² Korridor 8,2 m² 33, m² Opphaldssrom 2,9 m² 32,9 m² 32,4 m² Vaktrom,8 m² 36,9 m² Vaskerom 7, m² Bod Vaskerom,3 m² 8,9 33, m² m² BK 3,3 m² Lager 2, m² 33, m² 32,9 m² Vaskerom WC 7,2 m²,8 m² Heis 6,7 m² WC,8 m² Stove 32,4 m² 2 Trapperom 36,9 m² 35,3 m² (9,5) lager stryking 8,7 3,5 (9,5) (9.5) vaktrom+arbeid kontor ureint 25,2,2 hcwc 6, vaskeri 6,3 27,4 medikament 2, stove 29,2 Vaskerom 7,2 m² Stove 32,4 m² utstyr 9, fellesrom 67,4 WC,8 m² WC,8 m² Heis 6,7 m² 2 Trapperom 35,3 m² bk wc wc utstyr tekstil ureint skylle lager reint 4,3 2,9 2,9 9, 9, 6,5 7,8 8,7 7,8 (9.5) vaktrom+arbeid 25,2 hcwc 6,3 (9,5) 5 + 5 ergo 24, m² Heis 2 Testrom 22,9 m² C C 25 Skadestove rein 2,8 m² 25 Skadestove rein 2,5 m² 8 7, m² GU-rom 9,9 m² 8 7, m² 8 7,7 m² BK 3,7 m² 8 2,8 m² 8 22,2 m² 5+5 Grupperom 22,3 m² 25 Overnattingsrom 22,3 m² Bod 2,3 m² pykomotorikk 22,9 m² 5 + 5 friskliv 33, m² 23, m² ureint 25 Skadestove rein Printerrom Ekspedisjon 2,5 m²,5 2,5 WC HCWC, m², m² 2,2 m² 5,2 m² 8 7, m² Inngang legevakt Inngang legesenter (9,5) GU-rom 9,9 m² 8 7, m² 8 5 7,7 m² Lab. 49,8 m² BK 3,7 m² 8,5 WC 2,8 m² 2,2 m² 8,5 22,2 m² WC 5 2, m² Med.lager,5 3,2 m² WC 2, m² 5+5 Grupperom 22,3 m² 25 Overnattingsrom 22,3 m² 2 Testrom 22,9 m² 2 pykomotorikk 22,9 m² nærventerom 5 + 5 friskliv 23, m² 5 + 5 ergo 24, m² 7 Treningsrom, gr. 73,3 m² 6, vaskeri 27,4 5 fysio 4, m² 5 fysio 3,8 m² 5 Med.lager 3,2 m² 25 Skivestove 26, m² 2,5 Printerrom HCWC, m² 5,2 m² 7 Utstyr 7,3 m² nærventerom 5 fysio 3,8 m²,5 WC 2, m²,5 WC 2, m² 7 Treningsrom, gr. 73,3 m² 7 Utstyr 7,3 m² 5 5 fysio fysio 4, m² 3,8 m² 6 Treningsrom, app. 57, m² (9,5) (9,5) 8 Ekspedisjon, m² 6,9 m² GU-rom 9,9 m² 8 6,9 m² 5 Venterom 52, m² 8 6,9 m² GU-rom 9,9 m² 8 6,9 m² 8 6,9 m² 6 Treningsrom, app. 57, m² nærventerom 5 5 5 5 fysio fysio fysio fysio 3,8 m² WC 3,8 m² 3,8 m² 3,8 m² 2,2 m² WC 5 3,7 m² fysio 7,5 m² nærventerom 5 Venterom 52, m² GU-rom 8 9,3 m² 6,9 m² GU-rom 9,9 m² 8 WC 2,2 m² 6,9 m² 8 6,9 m² GU-rom 9,9 m² 8 5 Graderobe 6,9 m² 3,6 m² 25 Møterom 2,6 m² 5 fysio,5 7,8 m² WC 2, m² 2,5 5 HCWC Graderobe 5 5,7 m² 3,6 m² fysio 7,9 m² 2 barnefysio 22,5 m² 5 5 5 fysio fysio fysio 3,8 m² 3,8 m² 3,8 m² vask tekstil utstyr wc stryking 7,8 7,8 9, 2,9 3,5 fellesrom 67,4 kontor,2 medikament 2, stove 29,2 utstyr bk wc wc utstyr tekstil ureint skylle reint vask tekstil utstyr wc 9, 4,3 2,9 2,9 9, 9, 6,5 7,8 7,8 7,8 7,8 9, 2,9 fellesrom fellesrom 67,4 67,4 Heis C C A 8 6,9 m² GU-rom 9,9 m² 8 6,9 m² 8 6,9 m² GU-rom 9,9 m² 8 6,9 m² 8 6,9 m² GU-rom 9,9 m² 8 6,9 m² 8 6,9 m² GU-rom 9,9 m² 8 6,9 m² 25 Møterom 2,6 m² WC 5 3,7 m² fysio 7,5 m² 5 fysio,5 7,8 m² WC 2, m² 2,5 HCWC 5 5,7 m² fysio 7,9 m² 2 barnefysio 22,5 m² A (6,3) (6,3) Nye omsorsgbustader (6,3) (6,3) Legetenesta Skulevegen 7C Legetenesta Førebygg., behandling og rehab. Nye omsorsgbustader Vaskeri Skulevegen 7C 5 x 4 = 7 Ø-hjelpsplassar Vakt-/ Arb.rom Korttidsopphald gr. Korttidsopphald gr. 2 Førebygg., behandling og rehab. Vaskeri FUNKSJONSPLAN 2.ETASJE Ø-hjelpsplassar Vakt-/ Arb.rom Korttidsopphald gr. Korttidsopphald gr. 2

(22,7) A A Nye Omsorsgbustader A (22,7) (22,7) Nye Omsorsgbustader Nye Omsorsgbustader Terrasse fellesrom 67,4 fellesrom 67,4 B B B B fellesrom 67,4 B B pårørande Terrasse 28,2 utstyr tekstil 6,4 9, pårørande 28,2 utstyr tekstil 6,4 9, bk hcwc Heis C C C C 3, 6,3 medikament vaktrom+arbeid 8, ureint skylle reint 25,2 vask tekstil vaktrom+arbeid utstyr wc 6,5 bk 7,8hcwc 7,8 7,8 7,8 25,2 9, 2,9 3, 6,3 bk hcwc medikament 3, (23.3) 6,3 2, medikament pårørande 2, 28,2 ureint skylle reint vask tekstil utstyr wc fellesrom utstyr 6,5tekstil 7,8 7,8ureint skylle reint 7,8 7,8 9, vask 2,9 tekstil utstyr wc 67,4 6,4 9, 6,5 7,8 7,8 7,8 7,8 9, 2,9 (23.3) (23.3) Heis Heis C C kontor 8, vaktrom+arbeid 25,2 2, kontor 8, kontor fellesrom 67,4 fellesrom 67,4 A A A Nye Omsorsgbustader Nye Omsorsgbustader Skulevegen 7C Skulevegen 7A Skulevegen 7C Skulevegen 7A Skulevegen 7C Skulevegen 7A Vakt-/ Arb.rom Nye Omsorsgbustader Langtidsopphald gr. 2 Langtidsopphald gr. 2 Vakt-/ Arb.rom Vakt-/ Arb.rom Ny sjukeheim Langtidsopphald gr. 2 Langtidsopphald gr. 2 Langtidsopphald gr. 2 Langtidsopphald gr. 2 Ny sjukeheim Ny sjukeheim FUNKSJONSPLAN 3.ETASJE N 2 3 4 5 6 7 8 9 PLAN 3. ETASJE :4 SOGNDAL HELSE- OG OMSORGSSENTER

5,7 Omsorsgbustader Stellerom med stillerom-undervisning/ møte-dagsenter Kantine-Kjøkken FASADE SYD :4 NY SJUKEHEIM Økonomiinngang Helsestasjonen og skulehelseten FASADE AUST :4 NY SJUKEHEIM SKULEVEGEN 7A Perstegard Omsorsgbustader FASADE VEST :4 SKULEVEGEN 7C NY SJUKEHEIM

23,3 23, 9,5 9,5 23,3 23, 5,7 9,5 Eventuelt Parkering 2,7 6,3 9,5 3,3 5,7 6,3 Eventuelt Parkering 2,7 3,3 SNITT B OG FASADE NORD :4 27, 23,3 27, 9,5 9,5 23,3 5,7 9,5 6,3 9,5 Eventuelt Parkering 2,7 5,7 6,3 Eventuelt Parkering 2,7 SNITT C :4 4, 4, 27, 23,3 27, 9,5 23,3 SNITT A :4 6,3 5,7 9,5 2,7 6,3 5,7 SOGNDAL HELSE- OG OMSORGSSENTER 3 2,7

PERSPEKTIV MOT DAGSENTER OG HOVEDINNGANG. PERSPEKTIV MOT KANTINE OG HOVEDINNGANG. PERSPEKTIV FRÅ GÅRDSROM MOT VEST.

PERSPEKTIV DAGSENTER. SO GN DA L H E L S E - O G OMSO RG SSEN TER PERSPEKTIV INNGANGSPARTI OG KANTINE. PERSPEKTIV BALKONG MOT SYD. 5

Sogndal helse- og omsorgssenter Beskriving arkitekt og landskapsarkitekt Innleiing Prosjektet er utforma etter følgjande hovudkriterium: : Funksjonalitet-effektivitet-kvalitet. Prosjektutforminga har vektlagt ei funksjonell og kompakt utforming og effektiv drift både i ein utbyggings-, drifts- og vidareutviklingsfase med inntil 4 nye senger. Samstundes har det vore viktig å inkludera arkitektoniske kvalitetar i sjukeheimen som vil medverke til at dette vert ein god stad å bu og arbeide. 2: Arealramme. Prosjektet er utforma av gitt arealramme på om lag 76 m2. Brutto romprogram er utforma med totalt 765 m2. 3:Kravspesifikasjonar. Prosjektet utformast etter kommunens detaljerte kravspesifikasjonar som beskrive i funksjons- og romprogrammet og i høve til utbyggingsområdets reguleringstekniske krav. 4: Kostnadar. Utbyggings og driftskostnadar er søkt redusert ved god utnytting av tilgjengelege tomteområde, effektive nyanlegg og fornuftig bruk av eksisterande anlegg. 5:Tomteutnytting. Effektiv og funksjonell tomteutnytting. Utbyggingsområde Utbyggingsområde inntil eksisterande SHOS anlegg har ei sentral plassering i Sogndal sentrum. Delar av tomta (utbygd med omsorgsbustader) mot syd har ein relativ låg utnyttingsgrad. Tomta ligg nær eksisterande sjukeheim og er lett utbyggbar. Mot nord inkluderar utbyggingsområde eit høgdedrag tilknytt eit tilliggande bustadsområde. Mot vest inkluderar område ein freda tidlegare prestebustad med reguleringstekniske restriksjonar knytt til den tidlegare bustaden med nærområde. Omsorgsbustadane i Skulevegen 9, plassert inntil skråninga mot nord, utgjer ein del av utbyggingsområdet. Utbyggingsarealet mot nord består av ein bratt skråning mot Stitoppen med ei flate på nivå med eksisterande bustadbygnad nord for SHOS senteret. Dette tomteområdet har ikkje ein naturleg tilknyting til eksisterande SHOS senteret på det nedre planet og egnar seg såleis dårleg til ei utviding av eksisterande sjukeheim. Den bratte skråninga er og ueigna til ei utviding av sjukeheimen grunna stort terrengfall og med uhensiktsmessige planløysningar som resultat. Tidligare utarbeidd skisseprosjekt er svært klargjerande i denne samanhengen. Skulevegen 7A ønskes oppretthaldt og ombygd etter at den nye sengefløyen med 45 senger er ferdigstilt. Eksisterande vert nedlagt og bygningen vert tilpassa andre aktivitetar knytt til SHOS senteret. Hovudideen For å få til eit kompakt anlegg med god kommunikasjon til eksisterande bygningsmasse er det nye SHOS senteret plassert på utbyggingsområdets nedre plan. Anlegget er oppdelt i klare funksjonelle einingar; sjukeheimen, servicesenteret og omsorgsbustadene. Tomteområde mot nord frigjerast til fri utnytting som bustadområde som ein naturleg vidareutvikling av eksisterande bustadfelt. Den markerte skråninga mellom øvre og nedre plan bevarast samen med den aust-vest orienterte gangstien. Behovet for å foreta inngrep i terrengskråninga bortfell til fordel for både bustadområdet i nord, eksisterande bustader inn mot skråninga og det freda området knytt til prestebustaden. Natur og landskapsformer bevarast og bygnadane vert tilpassa deretter - ikkje omvent. SHOS senterets nære kontakt med sentrumsfunksjonane i Sogndal vert opprettheldt og styrka med dei nye tilboda senteret nå vert utforma med. Det er avgjerande at nyanlegget vert plassert i nær tilknyting til Skulevegen 7C dersom ein ynskjer ein optimal driftssituasjon. Eksisterande omsorgsbustader i Skulevegen 7B opptek ein svært verdifull utbyggingstomt i denne samanheng og vert føreslege reve. Bustadene erstattast i eit nybygg inntil riksvegen mot vest. Utbyggingsplanen Nybygget med sjukeheim og nyetablerte omsorgsbustader er utforma i ein vinkelform langs skulevegen i syd og riksvegen mot vest. Den nye sjukeimsdelen knytast saman med eksisterande bygnader i skulevegen 7C og 7A via eksisterande brusamband mellom nemnte bygg. Det vinkelforma nybyggets plassering og utforming speglar utforminga av det opphavlege anlegget. Dei nye bygga dannar ein skjerm mot omkringliggjande vegar mot syd, aust og vest medan terrengstigninga mot nord dannar ein naturleg avgrensing i dette området. Utbyggingsplanen legg til rette for ein naturleg inkludering av den freda prestegarden. Bustadane i Skulevegen 9 er på same måte naturleg integrert i det parkmessige området som bygga beskriv. På Stitoppen i nord er det utforma eit byggingsvolum for leilegheiter. Reguleringsplanens utnyttingsgrad og den føreslegne utnyttinga av tomteområdets nedre del legg til rette for ei omfattande utbygging på Stitoppen. Utbyggingas avgrensing er knytt til tomtas høgderestriksjonar og nybyggets forhold til typologi og omkringliggande bygnader.

Anlegget Det nye sjukeheimsanlegget er utforma med 3 etasjar langs Skulevegen i syd. Sengeromma er plassert på plan 2 og 3 medan anleggets kantine, dagsenter, administrasjon, undervisningsrom og sermonirom er plassert ved den sentralt utforma hovudtilkomsten på plan. Hovudtrapp og heis er sentralt plassert både i forhold til bugrupper i nybygget og i forhold til eksisterande bugrupper i Skulevegen 7C. Byggets plassering gjev gode lys og utsiktsforhold for sengeavdelingane på plan 2 og 3 medan dei meir utadretta funksjonane er lett tilgjengelege for alle brukarar medrekna pårørande og besøkande på plan. På plan er det også avsett plass til anleggets servicefunksjonar som varemottak, avfallshandtering og eit nytt hovudkjøken med lager, alle nær tilknytte ein godt dimensjonert økonomigard mot Skulevegen i aust. Dei nye omsorgsbustadane mot Dalavegen i vest er utforma med 2 etasjar(6 bustader pr etasje) tilknytt ein sentralt plassert hovudtilkomst med trapp og heis. Anlegget er knytt saman med SHOS anlegget på plan via ein innelukka glasgang. I tråd med kommunens ynskje om å redusera anleggets storleik anbefalar vi å ikkje inkludere hjelpemiddelsentralen i utbyggingsprosjektet. Dette arealet kan med fordel fristillast frå SHOS senteret og gjevast alternativ plassering på anna tomt(bygg) i kommunen. Då vil ein også unngå unødig biltrafikk i SHOS senterets nærleik. Tilkomst parkering Anleggets ulike funksjonelle einingar - sjukeheimen, servicesenteret og omsorgsbustadene er knytt til eigne tilkomstområde for gåande og køyrande. I tillegg oppretthaldast eksisterande parkeringskjellar med 23 plassar under Skulevegen 7C. Eksisterande kjørerampe flyttes for å betre køyretilgjengelegheita og for å gi plass til de nye omsorgsleilegheitene langs Dalavegen. Anleggets hovudtilkomst for gåande og køyrande er lagt mot Skulevegen i syd. Det er avsett plass til både minibuss, hc plassar og kortidsplassar for bilar med i alt 6 plassar. Eksisterande fortau behaldast og det vert lagt inn en snarveg for skulebarn umiddelbart utanfor kantineområdet. Servicesenteret i eksisterande anlegg i Skulevegen 7A er utforma med eit desentralisert tilkomstsystem. Legesenteret og legevakta på plan 2 er knytt til eigne tilkomstar for gåande og køyrande på same plan frå nord. Her er det avsett 6 plassar for korttidsparkering for besøkande og det er køyretilgjengelegheit og parkering for ambulanse til legevakt. På plan er det utforma ein eigen tilkomst til ein samlokalisert helsestasjon og skulehelseteneste på plan i tillegg til areal for fysioterapi umiddelbart over på plan 2. Tilliggjande avdeling for læring og meistring på plan er sameleis lett tilgjengeleg frå overnemnte tilkomst men er også lett tilgjengeleg frå den nybygde sjukeheimen. for heimebaserte tenester nås frå ein egen personalinngang med tilliggjande garderobar lengst nord på byggets austfasade. Det er avsett i alt 5 parkeringsplassar herunder hc og taxiplassar langs Skulevegen mot Trudvang Skule. Dei nye omsorgsbustadane mot vest har eigen tilkomst for køyrande og gåande. Det er avsett 2 kortidsplassar for bil/taxi langs Dalavegen. Økonomigarden mot aust er utforma med enkel køyretilkomst for tunge køyretøy og to større plassar for varetransport. Eksisterande biloppstillingsplassar syd for Skulevegen 9 sanerast slik at trafikk i dette flotte fellesarealet unngåast. I tråd med kommunens ynske om å i størst mulig grad redusere areal har vi valt å ikkje utforme ekstra biloppstillingsplassar på kjellarplanet. Planane viser førebels også ei løysing med ein utvida kjellarplan med i alt 3 biloppstillingsplassar. Dersom desse planane ikkje realiserast må kommunen finne plass til anslagsvis 3 parkeringsplassar i SHOS anleggets nærområde. Ei slik løysning vil gi ca 8 biloppstillingsplassar som truleg er tilfredsstillande i forhold til SHOS senterets behov. Ei vidare utbygging med inntil 4 plassar vil krevje 2 ekstra p-plassar som vist i etterfølgjande parkeringsutgreiing. Sykkelparkering med i alt 48 plassar vil verte innarbeidd i samband med prosjektets tilkomstsoner. Aukinga som vist til ovanfor vil gje ei auke på 2 ekstra sykkelparkeringsplassar. Det resulterande trafikkbiletet differensierar klart mellom nytte/ personaltrafikk og trafikk knytt til besøkande. Hensikta er å trygge tilkomstforholda for både gåande og køyrande. Tryggleiksmessig er det viktig å halde nyttetrafikk unna prosjektets hovudtilkomst. Utgreiing parkering For krav til parkeringsdekning viser ein til vedtekter i områdereguleringsplan for SHOS- Trudvang- Prestadalen og omkringliggande område 2.6 Krav til parkering og varelevering. a. All parkering skal skje på eiga tomt og/eller i felles anlegg. Minst 5 % av dei nye bilparkeringsplassane skal plasserast i parkeringsanlegg under bakken eller i bygg, med unntak av bustadområde B-B5. Parkeringsplassane skal vera opparbeidd eller sikra opparbeidd før mellombels bruksløyve eller ferdigattest vert gjeve. b. Parkeringskrav: - Minimum % av p-plassane skal vere utforma og avsett til handicap -parkering, på plassar som ligg nær hovud- og personalinngangar. - P-plassar for forretning minimum ein plass pr. 4 m² BRA. - P-plassar for kontor skal vera opparbeidd med minimum ein plass pr. 5 m² BRA. - P-plass for bustad skal vera opparbeidd med minimum ein plass for einingar på inntil 6 m² BRA, medan det skal opparbeidast,5 p-plass for einingar på over 6 m² BRA. - P-plassar for bustad i omsorgssenteret (A A3) skal vera opparbeidd med minimum ein plass pr. 2 m² BRA, medan det for andre funksjonar skal p-plass pr. 75 m² BRA. - Sykkelparkering for bustader skal vera opparbeidd med minimum ein plass for kvar eining. Plassane skal vera plassert på eiga tomt med trygg tilkomst over tomta til tilliggande gang- /sykkelveg eller fortau. - Sykkelparkering for andre formål skal vera opparbeidd med minimum ein plass pr. 2 m² BRA med trygg tilkomst til tilliggande gang-/sykkelveg eller fortau. SOGNDAL HELSE- OG OMSORGSSENTER 7

c. Tilkomst til felles parkeringsanlegg/garasje skal integrerast i bygg og stigninga inn og ut av anlegget skal ikkje overskride :8. d. Varelevering skal etablerast innanfor byggetomta. For sjukeheim og omsorgsbustadar gjeld krav om p-plass pr. 2 m² BRA. For andre funksjonar gjeld krav om p-plass pr. 75 m² BRA. Minst % av plassane skal vera hc-plassar. Minst 5% av nye p-plassar skal plasserast i parkeringsanlegg under bakken eller i bygg. I tabellen nedanfor ligg parkeringsbærande areal til grunn for utrekninga av krav til parkeringsplassar. Under andre funksjonar er ikkje parkeringsareal, tekniske rom, bodar og liknande medrekna. Konkurranseforslaget syner p-plasser i samsvar med krava i områdereguleringsplanen. Om sjukeheimen skal utvidast eller om ein skal redusera areal og kostnadar bør Sogndal kommune vurdere om det er mogleg å erverve ei anna tomt i nærleiken der p-plassar kan anleggast på bakkeplan. Parkeringsbærande areal (m²) U-etasje. etasje 2. etasje 3. etasje 4. etasje Skulevegen 7A 68 479 Ny sjukeheim 342 546 273 273 Skulevegen 7C 73 73 73 Omsorgsbustadar 382 35 Krav til p-plassar (trinn ) Bustad i omsorgssenteret areal 5697 P-plassar 28 Sykkel-p 28 Andre funksjonar areal 3989 P-plassar 53 Sykkel-p 2 Sum p-plassar 8 48 Krav til p-plassar medrekna 4 ekstra sjukeheimseiningar (trinn 2) Bustad i omsorgssenteret areal 843 P-plassar 4 Sykkel-p 4 Andre funksjonar areal 3989 P-plassar 53 Sykkel-p 2 Sum p-plassar 93 6 P-plassar trinn = 8 p-plassar i tillegg til 48 sykkelplassar Tillegg trinn 2 = 2 p-plassar i tillegg til 2 sykkelplassar Sjukeheimen Sjukeheimen er organisert i eit eige bygg, (nye) Skulevegen 7B, plassert inntil eksisterande bukollektiv i Skulevegen 7C. Nybygget på 3 etasjar i tillegg til kjellar er utforma med følgjande funksjonar: Plan 3 Langtidsopphald, 2 plassar i 2 grupper à einingar i tillegg til pårørande rom. Plan 2 Kortidsopphald, 2 plassar i 2 grupper à einingar. 5 einingar med intermediære senger. Vask og stell av tøy. Plan Fellesfunksjonar, resepsjon- og administrasjonsfunksjonar, service-,aktivitets- og dagsenterfunksjonar, kantine med hovudkjøken, personalkantine, undervisnings- og møterom, stille og stellerom. Plan kjellar Tekniske rom og garderobar. Plan 2 og 3 Sjukeheimen er organisert i 4 bugrupper (langtid og korttid) à bebuarar. To og to grupper er samlokaliserte. Kortidsavdelinga har fått tillagt ei eiga gruppe på 5 bueiningar for å ivareta særskilde bebuarar herunder rus og psykiatri. Kortidsavdelinga med i alt 25 bebuarar er plassert på plan 2 med kort avstand til servicesenteret med legestasjon og avdeling for læring og meistringstilbod. Felles for alle bugruppene er at dei er utforma med ei planløysning der sambandet frå bebuarrom til felles opphaldsareal visuelt, trafikalt skal vera enkel, oversiktlig og eintydig. Bebuarromma er dimensjonert og utstyrt i høve til romprogrammet, Husbankens og Arbeidstilsynets krav. Det er avsett plass til seng både i pleiestilling og langs vegg i tillegg til ei mindre sittegruppe og garderobeskåp. Badet er godt dimensjonert for bebuar og inntil to hjelparar. Det er visuell kontakt frå seng til toalett og det godt dimensjonerte vindauget gjev god utsikt for ein sengeliggjande bebuar. Takmonterte løfteanordningar kan monterast i alle bebuarrom. Rommet er dimensjonert for seng i pleiestilling og langs vegg. Ved behov for to senger plasserast desse langs kvar sin vegg. Dørnisje til bebuarrom kan nyttast til nødvendig visuell kommunikasjon til brukarar med orienteringsvanskar. Farger, bilete, tekst og lyssetting kan fungere som kommunikasjonshjelpemiddel. Nisjen sikrar tilstrekkelig rom for manøvrering for rørslehemma og transport av senger og utstyr. Det bør vurderast om nokre skal utformast som isolat. Kvar bugruppe har samlokalisert stove og kjøken som eventuelt kan delast opp ytterligare med vegg og skyvedør. Det nyttast glas i vegger mellom opphaldsrom og i vegg mot korridor. Parkett på golv i opphaldsrom medverkar til ein heimleg atmosfære.

Opphaldsromma har direkte tilkomst til utanforliggande godt dimensjonerte terrasser. Terrassanes overdekning gjev gode skjerma uteplassar med tanke på solpåkjenningar. Samstundes skjermast utemøblar mot regn. Kortidsavdelingas forsterka eining er knytt til ei av bugruppene. Plasseringa tett på tilkomst frå trapp og heis tilrettelegger for ein uproblematisk tilkomst for potensielt vanskelege innleggingar. Den forsterka eininga er lik som andre bugrupper utforma med eit eige opphaldsrom (ikkje medtatt i romprogrammet). Vi har i tillegg valt å inkludere eit ekstra utstyrslager i sengeområde. Nærleiken til bugruppe legg til rette for ei fleksibel utnytting av ma. Eininga kan enkelt oppdelast for fleksibilitet i bruk. Servicerom som skyllerom, reint tøy og lintøylager er samlokalisert for å redusere gangdistanse for personalet. Bugruppenes samlokalisering muliggjer ein samordning(deling) av vakt-/arbeidsrom, avdelingsleiarkontor og medisinrom. Personalrommas sentrale plassering i forhold til bugruppene og avdelingas tilkomstområde med hovudtrapp og heis gjev mogeligheit for god oversikt og kontroll med både bebuarar og besøkande. Bugruppenes planbilde legg på same måte til rette for god oversikt, spesielt på nattetid ved redusert bemanning. For enden av bugruppenes hovudkorridorar er det utforma eit mindre areal for ei sittegruppe. Ved behov kan denne sittegruppa knytast til to alt. tre rom i ein skjerm dersom vert sett opp eit korridorskilje. På plan 2 i overgangen mot eksisterande bygnad er vaskeriet gitt ein sentral plassering i SHOS senteret. Funksjonen kan enkelt nås frå heile senteret og plasseringa over servicemottaket og avfallshandteringa på plan bidrar positivt til anleggets strukturelle oppbygging. Vaskeriet er logisk oppbygd og i tråd med romprogrammet. Langtidsavdelinga med 2 bugrupper på plan 3 er i hovudsak utforma lik som kortidsavdelinga. Eit eige pårøranderom er i tillegg utforma på dette planet. Rommets utforming med sovesofa og bord og stoler legg til rette for bruk også som samtalerom. Plasseringa utanfor bugruppearealet gjer rommet lett tilgjengelig for alle pårørande. Plan Hovudtilkomsten på plan kommuniserer enkelt med hovudtrapp og heis. Vestibylen er romsleg utforma med sittegrupper. Frå vestibylen ledast man enkelt også til anleggets øvrige funksjoner i Skulevegen 7C og 7A. Resepsjonen er samlokalisert med SHOS senterets administrative lokale sentralt plassert ved hovudtrapp og heis. Ein romsleg vestibyle med sittegrupper Dagsenterets plassering på. etasjeplanet er lett tilgjengeleg frå hovudtilkomsten. Det er utforma ein eigen garderobe med toalett for dagsenteret. Ein utanforliggande terrasse mot syd er tilgjengelig for dagsenterets brukarar. Det er vidare tilkomst til eit meir skjerma hageområde mellom nybygget og butilbodet i Skulevegen 7C. Frå dagsenteret er det lett tilkomst til SHOS senterets nye kantine plassert nær hovudtilkomsten på plan. I forb. med kantina er det avsett plass til eige spiserom/ møterom for personalet. Kantina har eige toalett/gard. anlegg. Store glasflater mot syd knyter kantina til ein utanforliggande terrasse med god kontakt til nære sentrumsområde. Ein mindre gangveg lagt over tomten medverkar til å bringe aktivitet nær kantineområdet. Kantina er utforma med ein godt dimensjonert serveringsdisk som er integrert i kjøkenarealet og legg til rette for effektiv drift. Det er avsett plass til eigen garderobe/ toalett for kantinepersonalet. Kantina er knytta til eit nytt hovudkjøken. Kjøkenet er logisk oppbygd i forhold til vareflyt og servering. Det er avsett eit eige rom for oppvask og areal for mattraller. Kjøkenets varemottak er direkte tiknytt økonomigarden. Avfall handterast via felles avfallssentral på same plan. Flyttinga av kjøkenet er vesentleg i forhold til ein stabil driftssituasjon i anleggstida. Vest for dagsenteret er det funne plass til undervisningsrom / stillerom med tilhøyrande stelle og kjølerom. Det er avsett ein skjerma plass til gravferdsbil umiddelbart på utsida. Heile. etasjens utforming legg til rette for ein stor grad av fleksibilitet i forhold til bruk. Ved behov kan relativt store forsamlingar samlast- samtidig kan mindre grupper skjermast. Plan kjellar Underetasjeplanet er utforma med eit nytt garderobeanlegg for personalet primært knytt til sjukeheimen. Anleggets tekniske rom er lagt på underetasjeplanet. Plasseringa av tekniske anlegg på underetasjen legg til rette for ein muleg påbygging med -2 etasjar i framtida. Servicesenteret Ved utforminga av det nye SHOS senteret har vi vektlagt ein klar strukturering av anleggets ulike funksjonar. Følgjande aktivitetar er tillagt servicesenteret i Skulevegen 7A: Plan : Helsestasjon- og skulehelsetenesta Lærings- og meistringstilbod Heimebaserte tenester Plan 2: Legesenter (legevakt og legesenter) Førebygging, behandling og rehabilitering Ambulansesentralen er teke ut av programmet. Hjelpemiddelsentralen er teke ut av programmet for å redusere areal. Plan /behandlingsrom for helsestasjonen og skulehelsetenesta er gitt ein sentral plassering på. etasje ved byggets hovudtrapp og heis. Tilkomsten er nær knytt til Skulevegen og det er utforma gode venterom og ekspedisjonslokale i nærleik til tilkomsten. Klare kommunikasjonsvegar mellom ekspedisjon/venterom og behandlingsrom/kontor. Jordmorkontorets plassering ved hovudtrapp og heis gir enkel tilgang til legetenesta på plan 2. SOGNDAL HELSE- OG OMSORGSSENTER 9

/behandlingsrom for læring og meistringstilbod er plassert i overgangen mellom sjukeheimen og servicesenteret. Plasseringa gir lett tilgjengelegheit i forhold til heile SHOS senteret. Avdelinga som er under utvikling er plassert vis a vis kontora for heimebaserte tenester med tanke på nært samvirke. Dei heimebaserte tenestenes plassering gjev enkel tilgjengelegheit til eksisterande garderobar i bygget. I tillegg er det kort veg til garasjeanlegget på kjellarplanet i Skulevegen 7C. Plan 2 for legevakt og legesenter er samlokalisert på plan 2. og GU rom er utforma i forhold til de to nord /syd orienterte korridorane. Mellom desse er det utforma areal for laboratorium, ekspedisjon og venterom for pasientar. Det er utforma to tilkomstområde, ein for legevakten m/ skadestover og ein for legesenteret. Laboratoriets plassering på legevaktsida gjev kort distanse til skadestovene. Plasseringa på legevaktsida gjev døgntilgjengelegheit frå sjukeheimen. Venterom kan delast i forhold til pandemiutbrudd. Utforminga legg til rette for at ein avgrensa del av legetenestens kontor og behandlingsrom er open som legevakt på kvelds og nattetid. Plasseringa av legetenestene på plan 2 gjev enkel kommunikasjon mot kortidsavdelingas 5 intermediære senger i sjukeheimen på same plan. Det er køyretilgjengelegheit med ambulanse til legevakta. I tillegg er det avsett kortidsplassar for bil for besøkande i samband med legesenterets tilkomst. Areal for førebygging, behandling og rehabilitering er tilsvarande utforma i søre del av servicesenteret. Treningsrom og behandlingsrom får kort avstand til sjukeheimens bugrupper og spesielt til kortidsavdelingas 25 senger på plan 2. Besøkande pasientar når avdelinga enkelt via servicesenterets hovudtrapp og heis knytt til underliggande tilkomst på gateplanet. Omsorgsbustadane /prestebustaden Eksisterande omsorgsbustader med tilhøyrande areal til heimetenesta er foreslått reve for å gi nødvendig plass til det nye SHOS senteret. Den frigjorte tomta ligg flott orientert mot syd og nær bukollektiva i Skulevegen7c og servicesenteret i Skulevegen 7A som føreset bevart/ombygd. Omsorgsbustadane er foreslege flytta vestover og utforma på 2 plan langs Dalavegen. De i alt 2 leilegheitene er utforma som dagens leilegheiter med ein kombinert stove/kjøkenløysing i tillegg til soverom og eit godt dimensjonert bad. Alle leilegheiter får ein mindre bod. Leilegheitene på bakkeplanet har direkte utgang til et lite uteareal med terrasse og plen medan leilegheitene på plan 2 får ein flott felles terrasse mot syd og vest for enden av tilkomstkorridoren. Omsorgsbustadane er samanknytt med SHOS senteret via ein innelukka glasgang på plan. Korridoren gjev enkel tilgjengelegheit til dagsenteret og heimetenestene også lokalisert på. etasje planet. Leilegheitsprosjektets plassering medverkar sterkt til det nye SHOS senterets utbyggingsplan. Den vinkelforma bygnaden langs Skulevegen og Dalavegen definerer anlegget og rammar samstundes inn grøntområdet mellom anlegget og Stitoppen. Den freda prestebustaden dannar ei naturleg avslutning mot terrengstigninga mot nord og vert ein naturleg del av det felles utearealet som bygga beskriv. Den flotte prestebustaden bevarast og Stitoppens markerte terrengprofil vil framleis vera godt syneleg sett frå sentrum og Dalavegen. Vi har på dette stadiet valgt å ikkje nytte areal i den freda prestebustaden med tilliggjande uthus då romprogrammet ikkje inneheld funksjonar som enkelt let seg innpasse i bustaden. Vår tilråding vil vera å stille bustaden til disposisjon for organisasjonar som naturlig kan samhandle med SHOS senteret generelt og som naturleg kan innpassast i det felles hageanlegg bustaden vil dele med SHOS senterets brukarar. Vesentlig i denne samanhengen er problematikk knytt til universell utforming som er kostnadskrevjande å tilpasse i gamle og freda bygg. Fleksibilitet/utviding med ytterligare( 4) Prosjektet legg til rette for alternative utvidingsmuligheiter og justeringar både i samband med gjennomføringa av dette trinnet og framtidige utbyggingstrinn. Planane muliggjer ein kostnadseffektiv utviding med 5 plassar knytt til langtidsavdelinga på plan 3. Etasjeplanet vil då få ei utforming tilsvarande kortidsavdelinga på plan 2. Rom for pårørande kan med enkelheit flyttast ut på brua ( over vaskeriet) mot eksisterande bygnad. Ytterlegare utbyggingstrinn med 2 etasjar (plan 4 og plan 5 ) vil kunne planleggast med høvesvis 4 eller 5 plassar. Alternativt vert nybygget berre tillagt ein etasje på 2(25) plassar og dei resterande plassar byggjast i ein ny 3 etasje med 8 plassar på Skulevegen 7C Utomhusanlegg Tilpassing til omgjevnadene Det viktigaste og mest markante landskapselementet i området er slik vi ser det, den eksisterande moreneryggen som går gjennom planområdet. Vi har lagt stor vekt på at det ikkje skal gjerast terrenginngrep i ryggen og i vegetasjonen som gjer at landskapsverknaden av ryggen vert redusert og at vi opprettheld den gamle Prestegardsstien som går langsetter ryggen. Plangrep Hovudmålet med planen er å skape romslege og tilgjengelege uterom i tilknyting til bygningane. Samstundes har det vore viktig å knyte uteområda til det omkringliggjande gangvegsystemet og skape gode gangvegforbindelsar innafor området. Prestegardshagen er søkt integrert i utearealet til helse- og omsorgssenteret. Vi har lagt grusgangar frå prestegardshagen ned til ein ny sansehage på nordsida av eksisterande bygningar. Slik kan personale og brukarane på senteret bruke heile området. Hovudinngangen til senteret ligg ut mot Skulevegen. Vi har ønskt at uteareala ved hovudinngangen skal bindast saman med veg- og fortausareala. Slik får uteplassen framfor bygget større rom. Uteplass for kantina ligg i tilknyting til inngangsarealet. Det er laga ei eiga tilkomstsone til stille-/seremonirom, møteog undervisingsromma.

Uteareala får ein kombinasjon av mjuke og harde flater som tar omsyn til aktiviteter og brukarar i området. Vi har føreslege steinbelegg på fortausareala og i inngangssona og tredekke på uteplassen ved kantina. Saman med vasspegel, tre- og buskplantning og lyssetjing gir det atmosfære og estetiske kvalitetar til området ved hovudinngangen. Det blir eit skjerma indre gardsrom mellom dei nye og eksisterande bygga. Arealet skal invitera til opphald for brukarar, besøkjande og personale. Inntil bygga legg vi ein sone med hardt dekke. Mellom desse har vi lagt slake grasflater som inviterer til bruk for personale og besøkjande. Gangsonene langs bygga knyt vi saman med ei sone for opphald, og ei universelt utforma rampeløysing som tek opp høgdeforskjellen på arealet. Vi har også lagt ein langsgåande mur tek opp høgdeforskjellen, som samstundes vil fungera som ein sitjekant. Opphaldsarealet vert møblert med benker og bord. Det vil bli planta tre og busker som gjev skjerming og skugge. Prestegardsstien Prestegardstien vert bevart som i dag, men med ein liten justering i vestre del. Justeringa kjem av behovet for å lage ein universelt utforma tilkomst til inngangsareala på nordsida av eksisterande bygg. Gangareal/inngangssoner: Gangareala vert skild frå køyreareala med kantstein. Alternativ til steinbelegg på fortau/ andre gangareal (skifer/granittheller) er å bruke dekke av et lag asfalt. Det vert etablert taktile leieliner inn mot alle inngangssoner. Inngangssoner gjeres synlig med avvikande belegg. Trafikkareal, tilkomstsoner og p-plassar Det vert opparbeidd beplanta tilkomstsone, eiga sone for varelevering, postlevering og oppstillingsplass for brannbil. Det er også planlagt ei sone kor taxi kan sleppe av og hente brukarar/ besøkjande ved hovudinngangen ved Plassen, ved leilegheiter langs fylkesvegen og på austsida ut mot Skulevegen. Tilkomst til varelevering vert etablert på austsida av nybygget, arealet er køyrbart til inngang og porter (kantstein vis=) Arealet skal ha dekke av min. 2 lag asfalt. HC, samt taxiparkering, finnes nære helse- og omsorgssenteret. Vår anbefaling og vårt forslag er å gjere tomta og bygga tilgjengeleg for brukarane gjennom å plassere HC-plassar, samt taxi-parkeringsplassar både på vestsida og sørsida på tomta. På aust- og nordsida har vi oppgradert p-plassane slik at dei er tilpassa inngangssoner til bygga. Såleis vert omsorgssenteret samanhengande og strukturert på ein måte som gjev brukarane korte avstandar til p-plassane. Alle parkeringsareal vert avgrensa av kantstein. Rampa ned til parkeringskjeller vert skjerma med gjerde og hekk. Tal på parkeringsplassar ute: 5 Taxiplassar: 2 i vest og 3 i aust. 5 HC-plassar: 4 i sør og i aust. 2-2 vanlege p-plassar: i aust, 7 i nordaust, 2-3 på eksisterande p-plass i parken. Vi har ikkje lagt opp til parkering på gardsplassen til Prestegarden, men det er plass til eit par plassar her om ønskjeleg. Felles Taxi/Kiss & Ride/bussplass ved hovudinngangen. Sansehage Vi har lagt ein sansehage i området opp mot prestegardshagen. Sansehagen med blomar, duft og fargar vil i seg sjølv vere eit estetisk element i anlegget. Viktigare er det at sansehagar har stor positiv effekt på livskvaliteten for mellom anna personar med demens. Å opphalde seg, eller stelle i hagen er ein meiningsfull aktivitet som har positiv verknad på livskvaliteten til personar med demens. Sansehagen kan gi den enkelte opplevingar av tidligare interesse og erfaringar. Slik kan ein sansehage vere et miljøbehandlingstiltak som kan bidra til velvere og gode augneblikk for enkelte brukarar, dempe uro og angst, og gi tryggleik i ein kvardag som ofte er prega av usikkerheit. Vi har utarbeidd sansehagen i utearealet for omsorgssenteret med blomsterbed, fontene, sitjeplassar, pergola, grusveg og krydder/urtehage. Sansehagen har pullertbelysning langs grusvegar og sitjeplassar. Ved fontena bruker vi effektbelysning. Dette vil gi positive opplevingar for brukarane og for besøkjande og personale som går gjennom og forbi sansehagen. Grøne tak Me har anlagt eit grønt tak med sedummatter på taket av nybygget ut mot Plassen. Det grøne taket vil gi eit særmerkt og samstundes dempa preg til bygget som gjer at bygget glir inn i omgjevnaden. Val av vegetasjon Uteareala for omsorgssenteret skal verte eit område der ein kan nyte og oppleve stemninga av dei forskjellige årstidene. I detaljprosjekteringa av utearealet skal val av vegetasjon; treslag og busker, ha dette konseptet som grunnlag. Ein må også velje arter som tål klimaet i Sogndal og som ikkje leier til forureining av biologisk mangfald(unngå å bruke artar som er nemnt i Svartelista) Alle bugruppene i sjukeheimen skal ha tilrettelagde uteplassar eller terrassar med vegetasjon med direkte utgang frå fellesareala. Uteplassane skal vere trivlege opphaldsrom for både brukarar og personale. Uteplassane /markterrassane har fått miljøvennleg tredekke. Vi bruker plantekassar og krukker til planter; blomster, busker og små tre, som gir opplevingar og estetiske kvalitetar til brukarane. Utandørs belysning All utandørs belysning skal ha god materialkvalitet, vere verbestandig og tole hærverk. Det føresettes nytta LED-armaturar med fargetemperatur 3 Kelvin. Det skal veljast produkt med god skjerming og riktig optikk for å hindre uønska strølys til nærliggjande bustader. Belysning langs gangvegar og områdebelysning: Kombinasjon av master og pullertar. Effektbelysning av tre, busker og fontene i sansehage: Nedgravne markarmaturar med asymmetrisk optikk. Effektbelysning av handløparar /rekkverk ved hovudinngang: Integrert diskré LED-belysning Master i trafikkareal og belysning av parkeringsplassar: Lysmaster med høgde 4 meter. Overvasshandtering: Alle overflater skal ha tilstrekkeleg avvatning, overvatn skal handterast på eiga tomt med tilstrekkeleg sandfangkummer og sluk. Terreng skal utførast med jamne overflater og ingen flater skal ha fall brattare enn :2,5. Berekraftige prinsipp Plantejord som kan brukast på nytt, bør lagrast lokalt. Det er spesielt viktig at toppjorda der det finns frømateriale, ikkje vert blanda med andre massar. SOGNDAL HELSE- OG OMSORGSSENTER 2

Lokale materiale anbefalast, både når det gjeld planteval og bygningsmateriale. Der det skal brukast skifer/granitt som belegg, tilrår vi at det ein vel norsk stein. Belysning bør vere energisparande, og mengda armaturar bør ikkje gje meir enn ønskt lux- styrke. Ein bør generelt velje materialar som har lite energikrevjande framstilling og korte transportavstandar. Om det vert naudsynt med sprenging av fjell på tomta, bør ein vurdere om denne steinen kan brukast i nye murar. Universell utforming Heile området omfattast av prinsippa for universell utforming. Føringane frå ny Lov om tilgjengelegheit for alle, er lagt til grunn og ivaretatt så godt som mogleg i planforslaget. Gangtilkomst til dei respektive bygningane, leilegheiter og gangtilkomst til felles opphaldsareal ute i planområdet, har stigningsforhold som er tilpassa universell utforming. Dei grøne areala og gangstigane vert tilrettelagt for universell utforming, stigning : 2, for å gi ein gjennomgåande funksjonalitet for alle. I val av planter vert det teke omsyn til allergikarar. Arkitektur/materialitet Anleggets hovudform og plassering er grunngjeve i prosjektets romprogram, utbyggingsområdets mogelegheiter og topografi samt stadlige forhold knytt til sol, utsikt, vegetasjon(grøntområde) og naboskap. Det er lagt vekt på å skape ein heilskapleg og samlande utbyggingsplan som samtidig klart definerer anleggets ulike funksjonelle einingar. Vi har også sett det som interessant å søke etter løysningar som vidarefører arkitekt Ristesunds opphavlege tankar knytt til anleggsutforminga som definerer eit indre grøntområde og som samstundes stiller seg aktivt til nærområdet i Sogndal sentrum.. Det har vore ynskelig å utforme bygningane slik at desse klart synliggjer anleggest funksjonelle innhald og gjer det lesbart mot omgjevnadane. Dersom ein lykkast vert det lagt til rette for ein god sameksistens og interaksjon med nærmiljøet. Vi har på same måte søkt etter løysningar som bevarar karakteristiske terrengtrekk og bygnader som vesentlege historiske dokument frå fjern og nær fortid og samtidig søke etter ein aktiv interaksjon med desse. Eksisterande bygg i Skulevegen 7C og 7A har ein klar farge- og materialsamanheng med Trudvang skule. Nybygga omkransar eksisterande bygg og er gitt ein visuell samanheng med prestegarden og Studentheimen i Dalavegen. Det er gode lys og utsiktsforhold for bebuarar og tilsette og krava til universell utforming ligg til grunn for alle viste løysningar. Korridorar og rom er enkelt utforma og godt dimensjonerte for brukargrupper med orienteringsvanskar og rørslehemmingar. Korridorar er viktige sosiale område i sjukeheimen og det er viktig at dei er utforma og dimensjonert deretter. Visuell kommunikasjon mot tilliggjande areal og uterom er viktig liksom gode lysforhold og kontrastar mellom vertikale og horisontale flater. Mønstre i golvbelegg unngåast. Konkurranseforslaget viser fasadar på sjukeheimen og omsorgsbustadane kledd i eit lyst platemateriale - forslagsvis Sto. I spesielt utsette område med større fare for mekanisk påkjenning nyttas pussa leca alt. Betong i same lyse farge. Det kvite fargevalet er knytt til ein naturleg vidareføring av prestebustadens kvite fasadar og dannar ein klar avgrensing av SHOS senteret. Eksisterande bygnader i anlegget sentrum og delvis nær opptil terrengstigninga i nord opprettheld sine jordfargar. Større takflater vurderast behandla med zedium for å dempe det visuelle inntrykk sett frå bygnadene i nord og som eit fordrøyningstilskot i forhold til avvatningsproblematikk. Innvendige vegger utføres med overflater i måla gips. Farge på veggar, dører og golv vil bli nytta til å kodesetje anlegget i forhold til funksjonar. Golv vert lagt med skiferfliser i vestibyle og hovudkommunikasjonsvegar mot eks. bygningsmasse. I alle felles opphaldsrom som kantine og dagsenter nyttast parkett. Utover dette nyttast banebelegg av god kvalitet. Generelt nyttast det systemhimlingar i alle rom. Ved utforminga av servicesenteret i Skulevegen 7 A er det søkt etter løysningar som i størst mulig grad nyttar eksisterande konstruksjonar og vegger. Dette har i mindre grad påverka enkelte romstørrelsar. Det har vore vesentlig å bevare atriet med beplanting både som en visuell kvalitet i seg sjølv men også som eit heilt vesentlig orienterande element i forhold til korridorutforminga. I tillegg vert det lagt til rette for ein visuell samling av alle funksjonar plassert i bygget. I ein gjennomføringsfase vil vi i størst mulig grad søke å bevare dei kvalitetane bygget har. Energiteknisk er anlegget meir problematisk å handtere og i alle fall innanfor krevjande økonomiske vilkår. Vesentlig i denne samanheng er det at bygget i framtida for ein stor del berre har dagopent ( med mogelegheit for nattesenking av vent. Kapasitet og temperatur) i forhold til ein døgnkontinuerleg drift av den nye sjukeheimen. Eksisterande kjøken som er ein stor energibrukar, og som også har behov for ombygging medan drift pågår føreslåast flytt og modernisert i nye effektive lokale. Samtidig frigjerast heilt nødvendige areal til servicesenterets funksjonar. Tekniske anlegg/ energiklasse Ventilasjonstekniske og elektrotekniske anlegg i nybygget er sentralt plassert på kjellarplan med enkel tilknyting til vertikale sjakter for både elektrotekniske og ventilasjonstekniske føringar. Traforommet nyttar nedfiringssjakt for tilgjengelegheit og ventilasjon. I eksisterande bygg Skulevegen 7A nyttast eksisterande tekniske rom. I nybygget er det prosjektert ein sengeheis som går over 3 etasjar i tillegg til kjellar. Dette kjem i tillegg til eksisterande sengeheis i Skulevegen 7C. Eksisterande heis i servicesenteret bevarast. Det etablerast tilfredsstillande rømmingsvegar med trapper som vist på planteikningar og den nye sjukeheimen seksjonerast i høve til forskriftskrav. Dei viste rømmingstrappene vil verte sikra mot uønska bruk. Bygningen vil utformast i forhold til energiklasser som definert i konkurransegrunnlaget. I forhold til eksisterande bygnad vil ein i gjennomføringsfasen foreta ein kontinuerlig avveging mellom drifts-, energiog kapitalutgifter også knytt til levetid på eks. bygningsmasse. Brannteknikk Overordna vurderingar og grep knytt til sikring ved brann. Det er lagt vekt på å nytta førehandsgodkjende løysingar med tanke på brannsikring. Risikoklasse Sjukeheimsdelen av omsorgssenteret er i risikoklasse 6. Det same gjeld omsorgsbustadane. Parkeringskjellaren er i risikoklasse 2. Dei andre områda er i risikoklasse 5.

Brannklasse Omsorgssenteret er oppført med 2-3 etasjar, men kan byggast på til 3 og 4 etasjar. Bygningsbrannklasse 2 må leggast til grunn. Bæreevne og stabilitet Bygget er tenkt oppført med bærande betongkonstruksjonar evt. ein kombinasjon av stål og betong. Som føresetnad skal alt stål vera brannisolert og i samsvar med gjeldande krav. Tiltak mot brannspreiing Anlegget skal delast opp i hensiktsmessige brannseksjonar for å førebygge spreiing av brann og sikre mogelegheit for horisontal evakuering. Anlegget delast opp med brannseksjoneringsveggar i betong eller med minst 8 meter innbyrdes avstand. Ny sjukeheimsfløy er delt med seksjoneringsvegg om lag midt i bygget. Trapperom, rømmingsveg, bebuarrom, stover, lager og tilsvarande utføres som eigne brannceller i samsvar med gjeldande krav. Tiltak for å påverke rømmingstid Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Rømming Det er utgang til rømmingsveg med to alternative rømmingsretningar frå kvar branncelle. Rømmingsveg fører direkte til rømmingstrapp eller anna branntrygg sone som til dømes anna brannseksjon. Ny sjukeheimsfløy har rømmingstrapp i kvar ende av bygget i tillegg til hovudtrappa som ligg midt i bygget. Bygget er delt i to brannseksjonar. Alle rømmingsvegar skal ha fri breidde på min.,2 meter Utbygging på Stitoppen Utforminga av det nye SHOS senteret med all bygnad plassert på utbyggingsområdets nedre plan frigjer utbyggingsområdet på Stitoppen til andre formål. Dersom ein, som i vårt prosjekt, velgjer å ikkje bygge ut skråningi opp til Stitoppen er det kun tomteområdet og reguleringsplanens restriksjonar i forhold til gesimshøgder som avgjer utbyggingas omfang. Det naturlige ville vera eit bustadprosjekt i tråd med eksisterande bustadbygnad kva angår volum, høgder og materiale. Dei viste volumskissene antydar eit utbyggingspotensiale med 3 etasjar i tillegg til kjellar på Stitoppen Bygget er dimensjonert i forhold til tilliggande 4 etasjars bustadblokk. Utbyggingstomtas høgde i forhold til nabohuset er styrt av tilkomstvegens stigningsforhold slik at høgda på nybygget naturlig blir på 3 etasjar mot tilkomstvegen og to etasjar mot skrenten i syd.. Som planane indikerer er nybygget trekt noko lengre ut på skrenten enn eksisterande bygnad. Dette har samanheng med tomtas avgrensingar. Den antyda noko reduserte byggehøgda på nybygget(i forhold til tilliggjande bustadblokk) kompenserer for ein noko meir visuelt utsett plassering. Sett frå sentrum framstår volumet med same høgde som nabobygnaden. I tillegg tilgodeser både byggets utforming og høgde den bakanforliggande bygnadens utsikt. SOGNDAL HELSE- OG OMSORGSSENTER 23