Parkering Veiledning for bruk av vedtekter og normer/ retningslinjer

Feb 2007 Parkering Veiledning for bruk av vedtekter og normer/ retningslinjer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Versjon 1.0 Side 1 av 15

Feb 2007 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 FORMÅL MED VEDTEKTER OG NORMER/RETNINGSLINJER...3 3 VIRKNINGSTIDSPUNKT...3 3.1 Byggesaker...3 3.2 Plansaker (reguleringsplaner)...4 4 VIRKNING AV VEDTEKT OG NORM/RETNINGSLINJE...4 4.1 Innledning...4 4.2 Vedtekt...4 4.3 Norm/retningslinje...4 5 BEREGNINGSTABELL IHHT. VEDTEKT OG NORM...5 6 GENERELLE DEFINISJONER OG AVKLARINGER...6 6.1 Virksomhet/arealkategori...6 6.2 BRA (bruksareal)...7 6.3 Utforming av bil- og sykkelparkering...7 6.4 Beregning av antall p-plasser...7 6.5 Sambruksordning...7 7 ANVENDELSE AV VEDTEKTER, NORMER OG RETNINGSLINJER I PLANSAKER...9 8 ANVENDELSE AV VEDTEKTER, NORMER OG RETNINGSLINJER I BYGGESAKER...9 8.1 Innledning...9 8.2 Parkeringsplan...9 8.3 Unntak fra krav om at p-plassene skal opparbeides på egen eiendom...9 8.4 Oppføring av nytt bygg...9 8.5 Tilbygg og påbygg til eksisterende bygning... 10 8.6 Bruksendring... 10 8.7 Biloppstillingsplass for varelevering og serviceparkering... 11 8.8 Frikjøpsordning... 11 8.9 Anlegging av parkeringsplass... 11 8.10 Kriterier for bruk av dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7... 12 9 EKSEMPLER... 13 9.1 Beregning av boligparkering... 13 9.2 Sambruk... 13 9.3 Ombygging/bruksendring... 14 10 VEDLEGG... 15 Versjon 1.0 Side 2 av 15

Feb 2007 1 INNLEDNING Gjeldende parkeringsvedtekter og parkeringsnormer/retningslinjer for Bergen kommune ble vedtatt av Bergen bystyre den 18.09.06, sak 219-06. Bystyresaken og grunnlagsmaterialet er registrert på saksnr: 200103616 Parkeringsnormer for Bergen. Det sentrale grunnlagdokumentet for forståelse og tolking av Bystyrets vedtak er Sluttrapport datert 04.12.02 (dokument 66). Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det ved videre behandling av saken har skjedd sentrale endringer både ved endring av sentrale forutsetninger og i begrepsbruk. Bystyrets vedtak m/ tilhørende vedtekter, normer og retningslinjer, samt Byrådssaken ligger med som vedlegg. Denne veilederen er utarbeidet som et verktøy for: saksbehandlere i Bergen kommune konsulentbransjen andre eksterne brukere Gjennom bruk vil det nok oppleves at veilederen kan være uklar eller ikke dekkende for enhver problemstilling. Det er derfor viktig at konkrete innspill på innhold eller manglende innhold blir meldt inn slik at veilederen kan videreutvikles. Innspill sendes på mail til postmottak.byggesak@bergen.kommune.no 2 FORMÅL MED VEDTEKTER OG NORMER/RETNINGSLINJER Parkeringsvedtektene er et av flere virkemiddel for å nå kommunens parkeringspolitiske målsetting vedtatt av Bergen bystyre i sak 50-04. Det ble der vedtatt at Bergen kommune skal utøve en langsiktig parkeringspolitikk som er samordnet med behovene for verdiskapning innenfor nærings- og kulturliv, samtidig som en skal ivareta og tilfredstille miljørettet areal- og transportpolitikk. Parkeringspolitikken skal bidra til god tilgjengelighet i Bergen sentrum. Vedtektenes krav til et bestemt antall plasser for de ulike tiltak er fastsatt ut fra en avveining mellom behov for parkering opp mot overordnet miljømål om reduksjon i biltrafikk, tilgjengelighet med alternative transportmiddel og målsetting om en god arealutnyttelse. Antall tilgjengelige parkeringsplasser i et område regulerer også biltrafikken til området. Parkeringsplassene bør ikke generere mer trafikk enn det tilknyttede vegnettet har kapasitet til. Regulering av parkering bidrar også til å forbedre tilgjengelighet og fremkommelighet for næringstrafikk, utrykningskjøretøy, syklister og fotgjengere, samt øke den generelle trivselen i byen gjennom å bedre det visuelle inntrykket av gaterommene. 3 VIRKNINGSTIDSPUNKT Normene/retningslinjene trådte ikraft fom Bystyrevedtaksdato 18.09.06 Vedtektene trådte ikraft fom kunngjøringsdato 09.11.06 3.1 Byggesaker For bygge- og delesaker vil de nye vedtektene og normene/retningslinjene få umiddelbar virkning. Mao skal de i utgangspunktet legges til grunn i alle vedtak som fattes etter disse Versjon 1.0 Side 3 av 15

Feb 2007 datoene. Dette medfører at det er vedtakstidspunktet som er avgjørende, og ikke tidspunktet saken ble mottatt/påbegynt i kommunen. Vedtak fattet før 09.11.06 som er påklaget, kan endres til gunst for tiltakshaver. For eksempel avslag om bruksendring av loft til bolig pga. manglende parkering. 3.2 Plansaker (reguleringsplaner) For plansaker må man operere med en overgangsperiode. I de plansakene der det enda ikke er sendt ut kontrollbrev (før 1 gangs beh.), skal planmaterialet i utgangspunktet tilpasses de nye vedtektene og normene/retningslinjene. I motsatt fall og i saker som har kommet lengre i prosess, skal man så langt det lar seg gjøre omarbeide og tilpasse planmaterialet ihht vedtektene og normene/retningslinjene. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre skal dette begrunnes i fagnotatet, og forskjell mellom nye og gamle vedtekter og normer/retningslinjer synliggjøres. 4 VIRKNING AV VEDTEKT OG NORM/RETNINGSLINJE 4.1 Innledning Bystyrets vedtak omhandler både vedtekter og normer. Dette fordi parkeringsvedtekt etter plan- og bygningslovens 69, nr 3 bare kan benyttes til å sette minimumskrav til antall parkeringsplasser for ulike utbyggingsformål. Vedtekt etter plan- og bygningslovens 69, nr 3 kan altså ikke benyttes til å sette tak på antall parkeringsplasser. 4.2 Vedtekt Det som er vedtatt med bindende virkning etter 69 nr. 3. og 4. er derfor minimumskravene til antall parkeringsplasser. Disse er bindende for behandling av søknader etter plan- og bygningsloven 93. Mao må bygningsmyndighetene gi tillatelse til frikjøp eller dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7 hvis det skal godtas bygging uten at vedtektenes krav til parkeringsplasser er oppfylt. Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner blir vedtektene å betrakte som normer da planforslagene skal bystyrebehandles, og bystyret ikke er bundet til egne/tidligere vedtak. I områder med gjeldende regulerings- eller kommunedelplaner m/ tilhørende bestemmelser om parkering, gjelder disse bestemmelsene foran parkeringsvedtekten. 4.3 Norm/retningslinje Bystyrets vedtak vedrørende absolutte krav, dvs maksimumskrav, har virkning som normer/retningslinjer. Formålet med maksimumskrav er å dempe bilbruken og slike normer er derfor vedtatt for sentrum og indre by hvor kollektivtilbudet er best utviklet, samt ved etablering av forretninger og kjøpesenter i Ytre by. Normene er veiledende og skal legges til grunn ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven Kap. VI og VII. og ved behandling av tiltak etter plan- og bygningsloven 93. Ved behandling av søknader om tiltak etter 93, kan normene ikke anvendes direkte som hjemmel for avslag eller tillatelse, eller som hjemmel for bestemte vilkår. Dette vil si at man skal vurdere det konkrete tilfelle og gi tillatelse hvis man ut fra en totalbedømmelse etter plan- og bygningsloven 69 nr. 1 finner å kunne fravike de veiledende normene. Versjon 1.0 Side 4 av 15

Feb 2007 5 BEREGNINGSTABELL IHHT. VEDTEKT OG NORM Tabell 1 nedenfor er innholdsmessig identisk med vedtatt tabell (se vedlegg). Det er derimot gjort en tilpassing av layout og utforming for å øke brukervennligheten. Tabellen viser både parkeringskrav ihht vedtekt og anbefalt ihht norm. VEDTEKT: Minstekrav ihht vedtekt er vist med fete tall. Dette gjelder for både bil og sykkel, i sentrum, i indre by og i ytre by og uansett virksomhet. NORM: Tallene for sentrum og indre by er som absolutte å regne ihht norm. Dette betyr at normen ikke anbefaler å tillate flere plasser enn oppgitt. For forretning/dagligvarehandel og kjøpesenter i indre og ytre by er det oppgitt et intervall. Også her er laveste tall minstekrav ihht vedtekt, resten av intervallet er norm. Dette betyr at hvis noen i indre by, ønsker å bygge f.eks 20 p-plasser for bil tilknyttet en forretning, så kan dette forsvares ihht norm. Går man utover norm skal dette begrunnes/spesifiseres i hver enkelt sak eller plan. Tabellen må leses i sammenheng med merknader på side 6. Kart som viser avgrensingene av sonene sentrum, indre by og ytre by ligger vedlagt. PARKERINGSVEDTEKT OG NORM Minstekrav til antall p-plasser pr enhet ihht vedtekt vedtekt = fete tall Sentrum (5) (absolutt ihht. norm) Indre by (5,11) (absolutt ihht. norm) Ytre by (5, 11) Virksomhet (8) Enhet Bil Sykkel Bil Sykkel Bil Sykkel Boligparkering (1) 100 m 2 BRA 1 2 1,2 2 1,4 2 Næringsparkering Forretning / Dagligvarehandel 1000 m 2 BRA (2)(6) 5 6 10-20 6 20-35 4 Kjøpesenter 1000 m 2 BRA (2)(6) 5 6 20-30 6 30-50 4 Kontor 1000 m 2 (6) BRA 3 7 7 7 12 5 Industri / verksted 1000 m 2 BRA 2 2 7 2 10 2 Lager / engros 1000 m 2 BRA 1 2 2 2 4 2 Restaurant / pub 1000 m 2 BRA 0 2 2 2 4 1 Mosjonslokaler 1000 m 2 BRA 1 4 5 4 10 3 Hotell Gjesterom (2) 0,3 2 0,4 2 0,6 1 Småbåthavn Båtplass 0,5 0,1 0,5 0,1 0,5 0,1 Gatekjøkken Årsverk 0 0,2 4 0,2 6 0,2 Bensinstasjon Årsverk (9) 0 0,2 0,9 0,2 1,2 0,1 Annen parkering Sykehus Seng Sykehjem / pleiehjem Seng Barnehage / barnepark Årsverk Skoler (grunn- / videregående) Årsverk Universitet / høyskole (10) Student Universitet / Høyskole Årsverk Idrettsanlegg Person Kino / teater / kirke / forsamlingslokale Sitteplass (2) (2) (3)(7) (2)(3) (2) (2) (2)(4) (2) 0,3 0,1 0,4 0,1 0,6 0,1 0,2 0,1 0,3 0,1 0,5 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 0,5 0,2 0,1 2 0,3 2 0,5 2 0,01 0,3 0,03 0,3 0,05 0,3 0,1 0,3 0,5-0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0 0,2 0,3 0,2 0,3 0,1 Frikjøpsordning Ja Ja Nei Tabell 1 Versjon 1.0 Side 5 av 15

Feb 2007 Merknader til tabell 1 1. Av normkravet for boligparkering regnes 80% som egenparkering og 20% som besøksparkering. I nye boligområder i ytre by skal det i tillegg bygges en parkeringsplass for større kjøretøy for hver 50 boligenheter. En slik plass skal ha målene 12 x 3 m og være tilgjengelig for typekjøretøy L. For boliger med livsløpstandard skal p-plasser være 4 m brede. 2. Av antall beregnete plasser skal min 5% (avrundet oppover til nærmeste hele plass) være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedatkomst og en gunstig trase. 3. Antall samtidig tilstedeværende ansatte. 4. Mulig antall samtidig tilstedeværende personer (basert antall tilskuere, aktører og eventuelle andre). For større stadionanlegg skal det, istedenfor at normene brukes direkte, utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterer tilfredsstillende parkeringsløsning. Det må forutsettes at publikumstopper betjenes nesten utelukkende av kollektivtrafikk. 5. For sykkelparkering er normene et minimumskrav i alle soner. 6. Det skal etableres egne plasser for elektriske biler der det også er mulighet for lading av batterier, gjerne basert på myntautomater eller lignende. 7. Ved barnehager/parker skal tas hensyn til hente- og bringeproblematikken. Det skal utarbeides egen plan for hvordan dette skal løses. 8. Ikke alle mulige tiltak er tatt med her. Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i en kategori, skal det vurderes om en kan dra nytte av de virksomheter som ligner mest. Ved tvil kan det kreves at utbygger skaffer mer egnet materiale. 9. Selvbetjente bensinstasjoner skal ikke ha egne parkeringsplasser utover det som er nødvendig for service, varelevering (tankbiler) og direkte drift. Dersom bensinstasjonen også inneholder salg av dagligvarer, skal det vurderes i hvert enkelt tilfelle om normen for dagligvarer skal brukes. 10. Ved universitet/høyskole skal det både tas hensyn til antall studenter og antall ansatte. En kan altså ikke velge mellom det ene eller andre. 11. For forretning/dagligvarehandel og kjøpesenter er det satt opp et minimums, og et maksimumskrav i indre og ytre by. 6 GENERELLE DEFINISJONER OG AVKLARINGER 6.1 Virksomhet/arealkategori Det formål eller tiltak som parkeringsplassene skal tjene. I en bruksenhet i en bygning er det arealkategorien for hovedvirksomheten til bruksenheten som skal være utgangspunktet for beregning av parkeringskrav. Eksempel Et kjøpesenter benytter forskjellige deler av bygningsarealet til ulike formål: Direkte salgsareal ( selve butikken ), vrimleareal for kunder, korridorer, lager og kontor for forretnings-/kjøpesenterformål. Alle disse arealene defineres her å være deler av hovedformålet kjøpesenter. Det er således det totale bruksarealet (BRA) knyttet til kjøpesenteret som skal være utgangspunktet for beregning av parkeringskrav for kjøpesenteret. Eksempel: En restaurant kan bestå av selve restauranten pluss kjøkken, lager, kontor og andre publikumsarealer. Summen av disse arealene utgjør det totale bruksarealet (BRA) direkte knyttet til restauranten, og skal være utgangspunktet for beregning av parkeringskrav for restauranten Dersom en bygning inneholder arealer (eks. korridorer) som betjener flere virksomheter (bruksenheter) med ulike arealkategorier, beregnes parkeringskravet for hver av virksomhetene separat. Spesielt om enkelte kategorier: Med kjøpesenter i tabellen menes handelsvirksomhet med mange forretninger i en og samme bygningsmessige enhet. Versjon 1.0 Side 6 av 15

Feb 2007 Med mosjonslokaler menes lokaler for treningstilbud i selvstendige lokaler, oftest basert på kommersiell drift. Gymsaler i skole regnes ikke inn her. Idrettshaller regnes som idrettsanlegg Definisjon av gatekjøkken følger de samme relger som ved beregning av moms. Det vil si at det regnes som restaurant/kafé og ikke gatekjøkken dersom der er sitteplasser. 6.2 BRA (bruksareal) Bruksareal for en bygning er summen av bruksarealet for alle måleverdige plan og etasjer. For detaljregler se NS 3940 og Miljøverndepartementets veileder. I sluttrapporten (dok 66 i sak 200103616) er det oppgitt noen unntak ved beregning av BRA. Dette gjelder : Areal som forutsettes nyttes til parkering Frittstående boder etc i tilknytning til boligformål Åpning i etasjeskiller i fellesareal (for eksempel heis eller trapp ) 6.3 Utforming av bil- og sykkelparkering En hensiktsmessig utforming av parkeringsplasser for biler og sykler i felles og offentlige p-anlegg er avgjørende for å sikre brukerne god tilgjengelighet. Bergen kommune legger Statens vegvesens 017 Veg og gateutforming (kap C s 217) til grunn ved utforming av p-plasser. Bergen kommune anbefaler følgende minimumsstørrelser v/ utforming av p- plass(er): (L=lengde, B=bredde) Bil: Inntil 4 enkeltplasser: L 6 m x B 3 m Større p-plasser (offentlig eller felles) L 5 m x B 2,5 m v/ 6 meters innkjøringsbredde (manøvreringsareal mellom p-rekkene) Forflytningshemmede: L 6 m x B 4,5 m Sykkel: L 2 m x B 0,6 m 6.4 Beregning av antall p-plasser For alle typer parkering skal det ved beregning av antall parkeringsplasser ihht tabell 1 alltid rundes opp til nærmeste hele plass. For beregning av antall plasser gjelder: BRA x PARKERINGSKRAVET / ENHET For eksempler på beregning se kap 9. Begrunnelsen for en slik regel er at dette medfører at det kreves færre plasser ved felles parkeringsløsninger enn ved individuelle løsninger. Felles parkerinsløsninger gir som ønsket konsekvens en bedre arealbruk. 6.5 Sambruksordning Parkeringsnormene er basert på at hvert enkelt tiltak i utgangspunktet skal opparbeide de pålagte parkeringsplassene for seg selv på egen eiendom, dvs på samme eiendom som det aktuelle byggeprosjektet er lokalisert. Versjon 1.0 Side 7 av 15

Feb 2007 Sambruk er basert på at to ulike tiltak/virksomheter kan benytte samme parkeringsplass til ulike tidspunkt av døgnet og uken. Dette kan være tiltak på samme eiendom eller på forskjellige eiendommer Dersom sambruk skal praktiseres som en integrert del av parkeringsnormene, må det forutsettes at sambruk kan nyttiggjøres hele døgnet og uken. I Sluttrapport datert 04.12.02 pkt. 14 er det gjort rede for parkeringsbelastning over døgnet/uken for ulike virksomheter. På denne bakgrunn er det konkludert med at sambruk kan tillates mellom virksomhetene vist i tabell 2. Før det eventuelt kan tillates sambruk mellom andre virksomheter enn de som er vist i tabell 2 må det legges fram en analyse som viser at konsekvensene er akseptable. Tabell 2 Virksomheter som tillates å praktisere sambruk Tegnforklaring: X Sambruk tillates. Virksomhet Boliger Forretning / kjøpesenter Industri / lager Kontor Idrettsanlegg Småbåthavn Park & Ride Boliger Forretning / kjøpesenter Industri / lager X Kontor Idrettsanlegg Småbåthavn X X X X Park & Ride X X For sambruk mellom andre formål enn bolig forutsettes: Redusert parkeringskrav basert på sambruk tillates mellom maksimalt to tiltakshavere fra to ulike virksomheter, ref. tabellen ovenfor. Dersom to ulike virksomheter tillates å praktisere sambruk i et felles parkeringsanlegg, gjelder følgende: Det totale antall plasser som de to virksomhetene er pålagt å bygge, kan reduseres med 50% av beregnet antall plasser for den parten som er pålagt å bygge færrest antall parkeringsplasser. Formelle krav må stilles før sambruk kan benyttes: To tiltakshavere som ønsker å praktisere sambruk av parkeringsplasser, må dokumentere dette ved tinglyste erklæringer før igangsettingstillatelse gis. Krav til tinglyste erklæringer for tiltakshavere som skal praktisere sambruk av parkering gjelder også der hvor felles parkeringsløsning er vedtatt i reguleringsplan eller byggesak En avtale om sambruk kan kun sies opp når kommunen godkjenner annen parkeringsløsning i samsvar med vedtekter/normer. Versjon 1.0 Side 8 av 15

Feb 2007 7 ANVENDELSE AV VEDTEKTER, NORMER OG RETNINGSLINJER I PLANSAKER Da tabellen for beregning av parkeringsplasser i forhold til virksomhet (kap 5) ikke dekker alle reguleringsformål etter pbl vil man i enkelte saker ikke ha noen normer å rette seg etter. Da må man søke erfaringer fra lignende saker og/eller gjøre kvalifiserte vurderinger av de faktiske behov. 8 ANVENDELSE AV VEDTEKTER, NORMER OG RETNINGSLINJER I BYGGESAKER 8.1 Innledning For byggeprosjekter (ref. plan og bygningslovens 93) gjelder vedtektene og normene for: Oppføring av nytt bygg Tilbygg Påbygg Bruksendring Anlegg av parkeringsplass 8.2 Parkeringsplan Søknaden må inneholde en total parkeringsplan, som viser at vedtektenes krav til parkering for biler og sykler er oppfylt. PARKERINGSPLANEN skal bestå av: Situasjonsplan hvor en total parkeringsløsning og avkjørsel fremgår Skriftlig dokumentasjon med begrunnelse for den valgte parkeringsløsning, herunder at minimumskravet til antall parkeringsplasser for ulike typer parkering er dekket. Eventuelt begrunnet søknad om plassering av parkeringsplasser på annen eiendom, med tinglyste erklæring. Eventuell begrunnet søknad om sambruk med tinglyst erklæring. Sambrukerne (navn og type virksomhet) må defineres entydig for et konkret definert fysisk P-areal med gnr/bnr, ev seksjonsnr. Eventuell søknad om frikjøp for bil m/ begrunnelse. Eventuelle stedlige forhold som er av betydning for den valgte løsning. Eventuell søknad om dispensasjon skal være begrunnet 8.3 Unntak fra krav om at p-plassene skal opparbeides på egen eiendom Biloppstillingsplasser skal som hovedregel etableres på egen eiendom, men med grunnlag i søknadens parkeringsplan kan kommunen godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. I slike tilfeller skal det fremmlegges tinglyst erklæring om leieavtale. Erklæringen kan ikke slettes før alternative plasser er etablert og ikke uten etter samtykke fra kommunen. Sykkelparkering må alltid etableres på egen eiendom. 8.4 Oppføring av nytt bygg Ved oppføring av nybygg, hvor ikke parkeringskravet er bestemt i reguleringsplan eller kommunedelplan, skal BRA, med unntak av areal som forutsettes nyttet til parkering, frittstående boder etc. i tilknytning til boligformål og åpninger i etasjeskiller i fellesareal (for eksempel heis eller trapp), benyttes ved beregning av antall plasser. Versjon 1.0 Side 9 av 15

Feb 2007 8.5 Tilbygg og påbygg til eksisterende bygning Ved fastsetting av parkeringskrav i tilknytning til tilbygg og påbygg til en eksisterende bygning skal beregningen i utgangspunktet baseres på bruksarealet i den nye bygningsdelen. Alternativt kan tiltakshaver velge at parkeringskravet skal beregnes med utgangspunkt i samlet beregnet areal i eksisterende bygg pluss ny bygningsdel. Dersom det fra før er et tilstrekkelig antall plasser for eksisterende + ny bygningsdel, beregnet etter gjeldende vedtekt, stilles ikke nye krav. Dersom eiendommen ikke har tilstrekkelig antall plasser, er det uansett økningen i BRA for tilbygget som det skal kreves parkeringsplasser for. Det kan tenkes tilfeller der det kan fremstå som urimelig å stille krav om parkeringsplass i tilknytning til søknad om tilbygg dersom det er vanskelig å se at tilbygget medfører økt behov for parkering, eksempelvis karnapp, ark og bislag. Det kan da være aktuelt å gi dispensasjon fra kravet, se pkt 8.9. 8.6 Bruksendring Ved bruksendring som krever behandling etter plan- og bygningsloven skal det beregnes krav til parkeringsplasser basert på de arealkategorier som eksisterer på tomten etter at bruksendringen er gjennomført. Dersom eiendommen ikke har tilstrekkelig antall parkeringsplasser fra før, kan det bare kreves etablering av det antall plasser som er knyttet til det bruksendrede areal. Bruksendring utløser krav om parkering for hele bruksendret areal selv om BRA ikke endres. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i bolig utløser ikke nytt parkeringskrav fordi arealet defineres som samme virksomhet, jf. tabell 1. Eksempel En eiendom i sentrum har 500 m² forretning og 700 m² kontor. Søknaden gjelder endring av 300 m² fra kontor til bolig. Parkeringskravet for bruksendring til 300 m² bolig blir da: bil 300x(1/100) = 3 sykkel 300x(2/100) = 6 Dersom eiendommen ikke har p-plasser fra før er dette det maksimale av det som kan kreves. Dersom eiendommen har noen plasser fra før må man først beregne det samlede krav som om det var nybygg. P-kravet for hele eiendommen inkludert omsøkte bruksendring blir da: 500 m² forretning: bil: 500x(5/1000) = 2,5 avrundet til 3 sykkel: 500x(6/1000) = 3 400 m² kontor bil: 400x(3/1000) = 1,2 avrundes til 2 sykkel: 400x(7/1000) = 2,8 avrundes til 3 Pluss omsøkte bruksendring: 3 for bil og 6 for sykkel. Totalt blir dette 8 plasser for bil og 12 for sykkel. Hvis eiendommen fra før har totalt 2 parkeringsplasser for bil og 4 for sykkel vil p-kravet bli 3 p-plasser for bil og 6 p-plasser for sykkel. Eiendommen får da total 5 p-plasser for bil og 10 for sykkel som er under det samlete kravet. Hvis eiendommen fra før har totalt 6 parkeringsplasser for bil og 8 for sykkel vil p-kravet bli 2 p-plasser for bil og 4 p-plasser for sykkel. Eiendommen får da total 8 p-plasser for bil og 12 for sykkel som er det samlete kravet. Konklusjon: Hvis eiendommen har flere enn 5 p-plasser for bil og flere enn 6 p-plasser for sykkel fra før, blir p- kravet mindre enn kravet for omsøkt bruksendring. Versjon 1.0 Side 10 av 15

Feb 2007 8.7 Biloppstillingsplass for varelevering og serviceparkering I tillegg til antall parkeringsplasser som beregnes i henhold til vedtektene, skal enhver virksomhet ha tilfredsstillende adkomstforhold og et tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Antall plasser må dokumenteres i hvert enkelt tilfelle. 8.8 Frikjøpsordning I utgangspunktet skal beregnede antall parkeringsplasser etableres på egen eiendom. Dersom tiltakshaver ikke kan tilfredstille kravene på egen grunn eller på fellesarealer, og tiltakshaver ikke får dispensasjon, kan tiltakshaver alternativt søke om helt eller delvis frikjøp fra de krav til antall parkeringsplasser som følger av plan- og bygningslovens 69 og gjeldende vedtekter i Bergen kommune. Frikjøpsordning gjelder for sone sentrum og sone indre by. Dersom en tiltakshaver ønsker å kjøpe seg fri fra hele eller deler av parkeringskravet, må han søke skriftlig til kommunen som vurderer søknaden. Søknad om frikjøp skal være som en integrert del av søknad om tillatelse til tiltak. Søknaden må inneholde en total parkeringsplan og begrunnes. Før midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest gis må følgende krav være innfridd: - Parkeringsplan/løsning skal være godkjent - Frikjøpsbeløpet må være dokumentert innbetalt til kommunen. - Det antall parkeringsplasser som skal være opparbeidet på tomten, må være ferdig bygget. Innbetaling til bankkontonummer 5210 05 39187 med adresse: Bergen kommune Faktura må merkes: LRS Gnr/Bnr Art 162017 Serviceboks 7880 Ansvar 053000 Tjeneste 30210 5020 Bergen Prosjekt Y065 Innbetalte frikjøpsmidler blir satt i et fond som er øremerket bygging av offentlige parkeringsanlegg og eventuelt boligsoneanlegg. Frikjøpsordningen innebærer kun at en tiltakshaver kan kjøpe seg fri fra selv å måtte bygge parkeringsplasser. Frikjøpet gir ingen spesielle rettigheter ved parkering i offentlige parkeringsanlegg. Grunnbeløpet for frikjøp er satt til kr. 112 000,- pr. januar 2006. Beløpet skal indeksreguleres basert på Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks. Vurdering: Vurderingen må skje med utgangspunkt i at det beregnede antall parkeringsplasser for en virksomhet som hovedregel skal etableres. Ved søknad om oppføring av nybygg vil det i de fleste tilfeller være mulig å oppfylle parkeringskravet på egen grunn, men det kan være at utnyttelsen til andre formål må reduseres. Søknad om frikjøp ved nybygg skal derfor i utgangspunktet ikke godkjennes. Ved søknader som gjelder eksisterende bygning må det vurderes om det fysisk ligger til rette for etablering av parkeringsplasser eller om sambruk kan være et alternativ. 8.9 Anlegging av parkeringsplass Mindre biloppstillingsareal for eiendommens bruk er ikke søknadspliktig dersom annet ikke fremgår av arealplan, planbestemmelser eller vedtekter, jfr. forskrift for saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) 5. Versjon 1.0 Side 11 av 15

Feb 2007 8.10 Kriterier for bruk av dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7 Det er viktig å merke seg at en dispensasjonssøknad i prinsippet skal munne ut i et særskilt formulert vedtak, samt at naboer og gjenboere skal varsles i henhold til kravene i plan- og bygningslovens 7. I henhold til plan- og bygningslovens 7 stilles det vilkår om at det foreligger særlige grunner for at dispensasjon kan gis. Om begrepet særlige grunner heter det blant annet følgende i lovens forarbeider Ot. prp. nr. 56 ( 1984-85 ) : I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De grunner som taler for dispensasjon må veies opp mot hensynene bak den bestemmelsen det er aktuelt å dispensere fra. I helt spesielle tilfeller kan forhold vedrørende søkerens person kunne anses som særlig grunn. Formålet med parkeringsvedtektene er å sikre at det blir avsatt areal til parkering i samsvar med det behov som tiltaket medfører. Dersom tiltaket utløser krav om parkering uten at det kan sies å medføre et behov eller økt behov for parkering, slår formålet med vedtektene ikke til og det kan da være grunnlag for å gi dispensasjon. For eksempel kan dette være ved mindre tilbygg til eksisterende bolig, takopplett osv. Tilsvarende kan det være aktuelt med dispensasjon der beregningsreglene fremstår som urimelige ut fra det behov for parkering det konkrete tiltaket genererer. Versjon 1.0 Side 12 av 15

Feb 2007 9 EKSEMPLER 9.1 Beregning av boligparkering Eksempel 1: Felles parkering for boligbygg med store leiligheter: Et boligbygg i indre by er på 300 m 2 BRA, har 2 boligenheter à 150 m 2 BRA. Parkeringen skal skje i et felles parkeringsanlegg for boligbygget. Normkravet = 1,2 bilplass / 100 m 2 BRA Samlet normkrav for hele bygget = 300 x (1,2 / 100) = 3,6 4 plasser (dvs i snitt 2,0 plasser pr boligenhet) Eksempel 2: Felles parkering for boligbygg med små leiligheter: Et boligbygg i indre by er på 300 m 2 BRA, har 10 boligenheter (hybler) à 30 m 2 BRA. Parkeringen skal skje i et felles parkeringsanlegg for boligbygget. Normkrav = 1,2 bilplass / 100 m 2 BRA Samlet normkrav for hele bygget = 300 x (1,2 / 100) = 3,6 4 plasser (dvs i snitt 0,4 plasser pr boligenhet). Eksempel 3: Felles parkering for 29 boligenheter: 29 leiligheter i en boligblokk i indre by, hver på 120 m 2 BRA, skal opparbeide parkeringsplasser i et felles parkeringsanlegg. Samlet skal det altså beregnes krav til parkering for 29 x 120 m 2 BRA = 3480 m 2 BRA Normkravet er 1,2 bilplasser pr 100 m 2 BRA. Samlet utgangskrav i henhold til normene blir: 3480 x (1,2 / 100) = 41,76 42 plasser Dvs: Ved felles parkeringsløsning må de 29 blokkleilighetene totalt bygge 42 parkeringsplasser. Eksempel 4: Individuell parkering for 29 boligenheter: 29 småhus i indre by, hver på 120 m 2 BRA, skal opparbeide individuelle parkeringsplasser på hver enkelt private eiendom. Normkravet er 1,2 bilplasser pr 100 m 2 BRA. Hvert hus skal således opparbeide på egen eiendom: 120 x( 1,2 / 100) = 1,44 2 plasser Dvs: 2 parkeringsplasser på hver eiendom dekker både kravet til egenparkering og gjesteparkering for den enkelte bolig. Dvs: Ved individuell parkeringsløsning må de 29 boligene totalt bygge 2 x 29 = 58 parkeringsplasser. Eksempel 5: Individuell egenparkering og felles besøksparkering for 29 boligenheter: 29 småhus i indre by, hver på 120 m 2 BRA, skal opparbeide egenparkering på egne eiendommer og besøksparkering i et felles parkeringsanlegg. Normkravet er 1,2 bilplasser pr 100 m 2 BRA. I henhold til normene for boligparkering er 80% av normkravet er for egenparkering og 20% av normkravet er for besøksparkering. Dvs. at normkravet for reservert egenparkering for hvert hus på egen eiendom er: 120 x (1,2 / 100) x 0,80 = 1,15 2 plasser Besøksparkeringen for de 29 husene skal plasseres samlet på en felles gjesteparkeringsplass. Normkravet for felles besøksparkering blir: (120 x 29) x(1,2 / 100) x 0,20 = 8,35 9 plasser Dvs: Ved individuell egenparkering og felles besøksparkering må de 29 husene totalt bygge: (2 x 29) + 9 = 67 parkeringsplasser. 9.2 Sambruk Eksempel på sambruk for boligformål: Normene for boligformål er basert på at parkeringsplassene opparbeides og reserveres for den enkelte bolig på egen eiendom. Dette innebærer at plassene normalt ikke kan benyttes av andre brukere. Dersom krav til antall parkeringsplasser gjøres separat for en enkelt bolig, vil kravet til antall parkeringsplasser for boligen i praksis bli større enn om sambruk mellom boligene praktiseres. Versjon 1.0 Side 13 av 15

Feb 2007 Ved sambruk kan antall plasser beregnes for flere boliger under ett, og man forutsetter at felles parkeringsplass / -anlegg for disse boligene benyttes. Eksempel på sambruk mellom andre virksomheter: En virksomhet har på ulike tidspunkt i løpet av uken minimalt parkeringsbehov samtidig som en annen virksomhet har stort parkeringsbehov, og vise versa. Dersom begge virksomhetene har opparbeidet hver sine egne parkeringsplasser basert på eget maksimalt parkeringsbehov, vil disse to parkeringsplassene aldri ha minimalt og maksimalt antall biler parkert samtidig. Den ene plassen vil stå tom mens den andre er full og vise versa. Dersom den ene virksomheten hele tiden gis anledning til å utnytte ledig kapasitet hos den andre, kan parkeringsbehovet totalt sett dekkes selv om det bygges færre parkeringsplasser. Dette vil være en bedre samfunnsøkonomisk løsning. 9.3 Ombygging/bruksendring Eksempel på ombygging til flere leiligheter uten å endre BRA Et boligbygg i sone sentrum er på 500 m2 BRA. I dag inneholder det 3 leiligheter, en i hver etasje. Loft og kjeller er tilleggsdel med boder av forskjellig slag. Det søkes om å etablere 2 leiligheter på loft og en i kjeller. Deler av kjeller skal fremdeles være tilleggsdel. Her vil det ikke bli krevd parkering for de nye boenhetene, da verken BRA eller arealkategori endres. Eksempel på bruksendring og frikjøp Et eksisterende bygg i sentrum har publikumsrettet virksomhet i 1. etasje, kontor i mellometasjene og bolig i de øverste etasjene. Hver etasje er på 300 m2. Man søker så om bruksendring av en etasje med kontor til bolig. Det vil da bli krevd opprettet 3 parkeringsplasser på egen grunn, siden arealkategorien endres selv om BRA ikke øker. Det er ikke mulig og opparbeide parkeringsplasser på egen grunn og man kan da søke om å kjøpe seg fri fra kravet. Eksempel Tiltakshaver ønsker å oppføre et nybygg i sentrum. Eksisterende bygg rives og man ønsker boliger i nybygget. Man ønsker ikke at noe av arealet skal brukes til parkering. Det søkes om frikjøp for parkering. Dette bygget ligger i en tverrvei og administrasjonen mener det ligger godt til rette å ha parkering i 1. etasje og kjeller. Denne søknaden bør ikke bli godkjent for frikjøp. Eksempel på små tilbygg. Tiltakshaver ønsker å bygge et karnapp/ark/bislag på huset sitt. Dette utløser krav om parkering. Administrasjonen vil vurdere å gi dispensasjon fra parkeringskravet siden dette virker urimelig. Eksempel middels stort tilbygg. Tiltakshaver ønsker å bygge på 2 stk. soverom og det kan da bo flere personer i leiligheten. Det vil da bli stilt parkeringskrav for nytt areal. Versjon 1.0 Side 14 av 15

Feb 2007 10 VEDLEGG Vedtak Bergen Bystyre, sak 219-06, saksnr 200103616, datert 18.09.06, dok 152 m/vedlegg: o Parkerings-vedtekter for Bergen kommune, datert 03.05.06, (vedlegg I) dok 138 o Parkeringsnormer og retningslinjer for Bergen kommune (vedlegg II A) dok 143, datert 03.05.06, med tilhørende tredeling av by-området som fremgår av kart 1-12 (vedlegg II B) dok 144. Byrådsak, 224/06, datert 21.06.06, dok 136 Versjon 1.0 Side 15 av 15

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 219-06 Emnekode 7112 Arkivsak 200103616 Til Byrådsavdeling for byutvikling Parkeringsnormer, frikjøpsordning, boligsoneparkering og ABC-prinsipper i Bergen Bergen bystyre behandlet saken i møtet 180906 sak 219-06 og fattet følgende vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 69 nr 3 og 4 vedtas Parkerings-vedtekter for Bergen kommune slik det fremgår av vedlegg I, datert 3.5.2006. 2. Parkeringsnormer og - retningslinjer for Bergen kommune vedtas slik det fremgår av vedlegg II A datert 3.5.2006, med tilhørende tredeling av by-området som fremgår av kart 1-12 i vedlegg II B. 3. Det fremmes egen sak for bystyret om utvidelse av boligsoneordningen. Også andre områder enn de som ble foreslått i høringsfasen, skal vurderes i arbeidet. 4. Innbetalte midler etter frikjøpsordningen plasseres i fond som øremerkes for utbygging av offentlige parkeringsanlegg eller boligsoneanlegg. 5. I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjons-hemmede til 5 10%. 6. ABC-begrepet innføres ikke i forbindelse med areal- og transportplanlegging i Bergen. Merknad med mindretall fremsatt i bystyret: Anders Skoglund fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra FrP og Dem: Parkeringsdekkene i Klostergarasjen som i dag ikke er tatt i bruk grunnet trafikale utfordringer i Klostergarasjens nærområde3, benyttes inntil videre til boligsoneparkering. 1

Merknader med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: Lise W. Strømmen fremsatte på vegne av H følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, KrF, RV. I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp: Park & Ride er en viktig sak når behovet for parkeringsplasser i sentrum skal vurderes. Ved riktig prissetting vil man kunne styre parkering til gunstige plasser i forbindelse med for eksempel bybane knutepunkt. Kristian Helland fremsatte på vegne av KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, KrF og RV. I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp: *** Det må avsettes plasser med mulighet for strømtilkobling til EL-biler. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Lise Wergeland Strømmen (H), Anne Gine Hestetun (A), Liv Røssland (FrP), Åge Chr. Jacobsen (SV), Trygve Birkeland (KrF), Frank W. Hansen (Pp), Anders Skoglund (V), Kjersti Toppe (Sp), Kenneth Rasmussen (Dem), Tor Sundby (RV) og Kåre Husabø (Pp). Lise Wergeland Strømmen (H) fremsatte følgende alternative forslag pkt. 5 (byrådets innstilling pkt.5): I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjons-hemmede til 5 10%. Åge Chr. Jacobsen (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag pkt. 6 fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: Bystyret ber om egen sak om innføring av ABC prinsippet i forbindelse med areal- og transport planlegging i Bergen. Kenneth Rasmussen (Dem) fremsatte følgende alternative forslag pkt. 2: Bystyret ønsker ingen utvidelse av boligsoneparkering. Votering: Innstillingens pkt. 1 og 4 ble vedtatt enstemmig. Kenneth Rasmussens alternative forslag pkt. 2 fikk 1 stemme (Dem) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 2 ble vedtatt med 55 stemmer (H+A+FrP+KrF+Pp+V+Sp+Dem). 2

Innstillingens pkt. 3 ble vedtatt med 66 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+RV+Pp+V+Sp). Innstillingens pkt. 5 fikk 0 stemmer. Lise Wergeland Strømmens alternative forslag pkt. 5 (byrådets innstilling pkt. 5) ble vedtatt enstemmig. Åge Chr. Jacobsens alternative forslag pkt. 6 fikk 13 stemmer (SV+RV+Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 310806 sak 290-06 og avga følgende innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 69 nr 3 og 4 vedtas Parkerings-vedtekter for Bergen kommune slik det fremgår av vedlegg I, datert 3.5.2006. 2. Parkeringsnormer og - retningslinjer for Bergen kommune vedtas slik det fremgår av vedlegg II A datert 3.5.2006, med tilhørende tredeling av by-området som fremgår av kart 1-12 i vedlegg II B. 3. Det fremmes egen sak for bystyret om utvidelse av boligsoneordningen. Også andre områder enn de som ble foreslått i høringsfasen, skal vurderes i arbeidet. 4. Innbetalte midler etter frikjøpsordningen plasseres i fond som øremerkes for utbygging av offentlige parkeringsanlegg eller boligsoneanlegg. 5. I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjons-hemmede med inntil 5%. 6. ABC-begrepet innføres ikke i forbindelse med areal- og transportplanlegging i Bergen. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: Marte Mjøs Persen fremsatte på vegne av RV følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: I forslag til parkeringsnormer for Bergen kommune mener RV og SV at det burde settes et maxkrav i forhold til bilparkering og minimumskrav i forhold til sykkelparkering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 69 nr 3 og 4 vedtas Parkerings-vedtekter for Bergen kommune slik det fremgår av vedlegg I, datert 3.5.2006. 2. Parkeringsnormer og - retningslinjer for Bergen kommune vedtas slik det fremgår av vedlegg II A datert 3.5.2006, med tilhørende tredeling av by-området som fremgår av kart 1-12 i vedlegg II B. 3

3. Det fremmes egen sak for bystyret om utvidelse av boligsoneordningen. Også andre områder enn de som ble foreslått i høringsfasen, skal vurderes i arbeidet. 4. Innbetalte midler etter frikjøpsordningen plasseres i fond som øremerkes for utbygging av offentlige parkeringsanlegg eller boligsoneanlegg. 5. I offentlige parkeringsanlegg økes andelen parkeringsplasser for funksjons-hemmede til 5 10%. 6. ABC-begrepet innføres ikke i forbindelse med areal- og transportplanlegging i Bergen. Bystyrets kontor, 22. september 2006 Evelyn Gullaksen konsulent 4

Vedlegg I Saksnr: 200103616-138 Saksbehandler: BJBE Delarkiv: BBY-7112 Dato: 03.05.2006 FORSLAG TIL PARKERINGSVEDTEKTER FOR BERGEN KOMMUNE Vedtektene er fastsatt med hjemmel i plan- og bygningslovens 69, nr 3 og 4 og er bindende for behandling av saker etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet at tiltak som er i strid med vedtektene bare kan godkjennes/utføres dersom det gis dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. 1. Som del av søknad om tillatelse til tiltak som utløser krav til parkering, jf plan- og bygningslovens 69 og tilhørende vedtekter, skal det foreligge en parkeringsplan. 2. Parkeringsplanen skal redegjøre for parkering for biler, motorsykler og sykler for bebyggelsenes behov, lokalisering av parkeringsplasser, bruksordninger og eventuelle stedlige forhold som har betydning for den valgte løsningen. 3. Med grunnlag i parkeringsplanen kan kommunen godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. I slike tilfeller skal det fremlegges tinglyst erklæring (leieavtale) som består inntil alternative parkeringsplasser er etablert. 4. Sambruk av parkeringsplasser kan godkjennes innenfor rammen av gjeldende parkeringsnormer, forutsatt at tinglyst erklæring foreligger. Tinglyst avtale om sambruk skal bestå inntil alternative parkeringsplasser er etablert 5. Parkeringsnormer for Bergen kommune skal ha virkning som vedtekter etter planog bygningslovens 69 nr 3 og 4, så langt gjelder minstekravene i normene. 6. Byggherrer i sentrum og i indre by kan etter søknad kjøpe seg helt eller delvis fri fra de krav til antall parkeringsplasser som følger av plan- og bygningslovens 69 og disse vedtektene, jf punkt 5. 7. Grunnbeløpet for frikjøp fastsettes til 112.000 kr / parkeringsplass (inkl. avgifter) pr januar 2006. Dette gjelder for alle avtaler om frikjøp. Frikjøpsbeløpet indeksreguleres basert på SSBs (Statistisk Sentralbyrå) byggekostnadsindeks for boligblokk. Aktuell beregningsindeks (for indeksreguleringen) skal være indeksen for den kalendermåneden som ligger 2 måneder forut for den datoen som kommunen har bekreftet / registrert mottak av søknad om frikjøp. 8. Før ferdigattest / brukstillatelse gis, må følgende krav være innfridd: - Det antall parkeringsplasser som skal opparbeides på tomten, må være ferdig bygget. - Eventuelle tinglyste erklæringer må foreligge. - Eventuelt frikjøpsbeløp må være dokumentert innbetalt til kommunen.

Vedlegg II A Saksnr: 200103616-143 Saksbehandler: BJBE Delarkiv: BBY-7112 Dato: 03.05.2006 FORSLAG TIL PARKERINGSNORMER FOR BERGEN KOMMUNE Normene og retningslinjene skal legges til grunn ved kommunens planlegging og ved behandling av enkeltsaker. Ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven er normene og retningslinjene veiledende i forhold til de vurderingene som kommunen skal gjøre etter 69. Dette innebærer blant annet at normene/retningslinjene ikke kan anvendes automatisk som hjemmel for å avslå søknad eller for å stille bestemte vilkår for tillatelse. PARKERINGSNORMER Tabell over krav til parkeringsplasser Kartvedlegg fremgår av dok 144 Krav til antall parkeringsplasser pr enhet Sentrum (absolutt krav) (5) (minstekrav for bolig) Indre by (absolutt krav) (5,11) Ytre by (5, 11) (minstekrav for bolig) (minstekrav) Virksomhet (8) Enhet Bil Boligparkering Næringsparkering (1) Sykkel (min) Bil Sykkel (min) 100 m 2 BRA 1 2 1,2 2 1,4 2 Forretning / Dagligvarehandel 1000 m 2 BRA (2)(6) 5 6 10-20 6 20-35 4 Kjøpesenter 1000 m 2 BRA (2)(6) 5 6 20-30 6 30-50 4 Kontor 1000 m 2 (6) BRA 3 7 7 7 12 5 Industri / verksted 1000 m 2 BRA 2 2 7 2 10 2 Lager / engros 1000 m 2 BRA 1 2 2 2 4 2 Restaurant / pub 1000 m 2 BRA 0 2 2 2 4 1 Mosjonslokaler 1000 m 2 BRA 1 4 5 4 10 3 (2) Hotell Gjesterom 0,3 2 0,4 2 0,6 1 Småbåthavn Båtplass 0,5 0,1 0,5 0,1 0,5 0,1 Gatekjøkken Årsverk 0 0,2 4 0,2 6 0,2 (9) Bensinstasjon Årsverk 0 0,2 0,9 0,2 1,2 0,1 Annen parkering Sykehus Seng Sykehjem / pleiehjem Seng Barnehage / barnepark Årsverk Skoler (grunn- / videregående) Årsverk (10) Universitet / høyskole Student Universitet / Høyskole Årsverk Idrettsanlegg Person Kino / teater / kirke / Sitteplass forsamlingslokale (2) (2) (3)(7) (2) (3) (2) (2) (4)(2) (2) Bil Sykkel (min) 0,3 0,1 0,4 0,1 0,6 0,1 0,2 0,1 0,3 0,1 0,5 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 0,5 0,2 0,1 2 0,3 2 0,5 2 0,01 0,3 0,03 0,3 0,05 0,3 0,1 0,3 0,5-0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0 0,2 0,3 0,2 0,3 0,1 Frikjøpsordning Ja Ja Nei 1

Generelt: Med kjøpesenter i tabellen menes handelsvirksomhet med mange forretninger i en og samme bygningsmessige enhet. Det er en målsetning at det ikke skal etableres større, bilbaserte detaljhandelsvirksomheter, spredt utover i bystrukturen. En har derfor valgt å regulere parkeringstilbudet for denne type virksomhet også i den åpne byen. Det er ønskelig at kontorvirksomheter lokaliseres i områder med god kollektivtilgjengelighet. Med mosjonslokaler menes lokaler for treningstilbud i selvstendige lokaler, oftest basert på kommersiell drift. Gymsaler i skole regnes ikke inn her. Idrettshaller regnes som idrettsanlegg i normene. Definisjon av gatekjøkken følger de samme regler som ved beregning av moms. Det vil si sitteplasser = restaurant/kafé. Parkeringsplassene skal etableres på samme eiendom som aktuell bygning. Ved sambruk kan likevel annen lokalisering være aktuell. Ved beregning av antall parkeringsplasser skal beregningsresultatet alltid rundes opp til nærmeste hele plass. I tillegg til antall parkeringsplasser som beregnes i henhold til normene, skal enhver virksomhet ha tilfredsstillende adkomstforhold og et tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Behovet for slike oppstillingsplasser kan variere meget for ulike virksomheter. Antall plasser må dokumenteres av byggherren i hvert enkelt tilfelle i forbindelse med søknad om byggetillatelse eller bruksendring. Det skal utarbeides parkeringsplan for alle byggesaker. Dette gjelder også for ombygging, utvidelser, endring av formål etc. Reduserte parkeringskrav basert på sambruk tillates mellom maksimalt to byggherrer fra to ulike virksomheter. Dersom to virksomheter tillates å praktisere sambruk i et felles parkeringsanlegg, kan det totale antall plasser som de to virksomhetene er pålagt å bygge reduseres med 50% av beregnet antall plasser for den part som er pålagt å bygge færrest antall parkeringsplasser. Sambruk skal dokumenteres med tinglyst erklæring. Sambrukerne må defineres entydig for et konkret definert fysisk P-areal. Krav til tinglysing gjelder også der hvor fellesparkeringsløsning er vedtatt i reguleringsplan eller byggesak. Merknader 1. Av normkravet for boligparkering regnes 80% som egenparkering og 20% som besøksparkering. I nye boligområder i ytre by skal det i tillegg bygges en parkeringsplass for større kjøretøy for hver 50 boligenheter. En slik plass skal ha målene 12 x 3 m og være tilgjengelig for typekjøretøy L. For boliger med livsløpstandard skal p-plasser være 4 m brede. 2. Av antall beregnete plasser skal min 5% (avrundet oppover til nærmeste hele plass) være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedatkomst og en gunstig trase. 3. Antall samtidig tilstedeværende ansatte. 4. Mulig antall samtidig tilstedeværende personer (basert antall tilskuere, aktører og eventuelle andre). For større stadionanlegg skal det, istedenfor at normene brukes direkte, utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterer tilfredsstillende parkeringsløsning. Det må forutsettes at publikumstopper betjenes nesten utelukkende av kollektivtrafikk. 5. For sykkelparkering er normene et minimumskrav i alle soner. 6. Det skal etableres egne plasser for elektriske biler der det også er mulighet for lading av batterier, gjerne basert på myntautomater eller lignende. 7. Ved barnehager/parker skal tas hensyn til hente- og bringeproblematikken. Det skal utarbeides egen plan for hvordan dette skal løses. 8. Ikke alle mulige tiltak er tatt med her. Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i en kategori, skal det vurderes om en kan dra nytte av de virksomheter som ligner mest. Ved tvil kan det kreves at utbygger skaffer mer egnet materiale. 9. Selvbetjente bensinstasjoner skal ikke ha egne parkeringsplasser utover det som er nødvendig for service, varelevering (tankbiler) og direkte drift. Dersom bensinstasjonen også inneholder salg av dagligvarer, skal det vurderes i hvert enkelt tilfelle om normen for dagligvarer skal brukes. 10. Ved universitet/høyskole skal det både tas hensyn til antall studenter og antall ansatte. En kan altså ikke velge mellom det ene eller andre. 11. For forretning/dagligvarehandel og kjøpesenter er det satt opp et minimums, og et maksimumskrav i indre og ytre by. 2

ANDRE RETNINGSLINJER 1. Parkering i sentrum skal skje i offentlige eller private fellesanlegg. Nye parkeringsplasser skal legges i bygg eller under gatenivå. Lokalisering av større parkeringsanlegg skal fortrinnsvis skje i nær tilknytning til hovedvegnettet. Kun plasser for spesielle behov, varelevering og taxi kan tillates på gategrunn. Parkering på tak tillates ikke. 2. Ved bygging av parkeringsanlegg, skal det inndras parkeringsplasser på gategrunn i forhold til det til enhver tid gjeldende måltall for antall parkeringsplasser totalt. Bergen Parkeringsselskap AS og Vegetaten i Bergen kommune har ansvaret for å fjerne eventuelle tekniske installasjoner og oppmerking for offentlige parkeringsplasser som opphører. 3. Egne planer for sanering av parkeringsplasser på gategrunn og tilrettelegging for ny bruk skal legges frem og godkjennes samtidig med behandling av nye parkeringsanlegg. Opparbeidelse av frigitt grunn bør samordnes med ferdigstillelse av parkeringsanlegg. 4. Byggherre for p-anlegget og offentlig myndighet, avklarer ansvaret for opparbeidelse av frigjort areal 5. Ved opparbeidelse av frigjort areal skal det gjøres en særskilt vurdering av behovet for plasser for bevegelseshemmede, el. biler, varelevering og parkering for servicebiler i det aktuelle område. 3

Område med sentrumsnorm for parkering 1:20 000 0 250 500 1 000 1 500 2 000 Meter

Indre by Nord 1:20 000 0 250 500 1 000 1 500 2 000 Meter

Indre by Sør og vest 1:30 000 0 375 750 1 500 2 250 3 000 Meter

Område rundt Åsane bydelssenter, med parkeringsnorm som indre by 1:10 000 0 125 250 500 750 1 000 Meters

Område rundt Indre Arna bydelssenter, med parkeringsnorm som indre by 1:10 000 0 125 250 500 750 1 000 Meters

Område rundt Vestkanten bydelssenter, med parkeringsnorm som indre by 1:10 000 0 125 250 500 750 1 000 Meters

Område rundt Lagunen senter, med parkeringsnorm som indre by 1:10 000 0 125 250 500 750 1 000 Meters

Område rundt Oasen bydelssenter, med parkeringsnorm som indre by 1:10 000 0 125 250 500 750 1 000 Meters

Område rundt Nesttun bydelssenter og bybanestopp ved Hop, med parkeringsnorm som indre by 1:10 000 0 125 250 500 750 1 000 Meters