Boligsosial handlingsplan

Karmøy kommune Boligsosial handlingsplan 2009 2012 1

Vedtaket Boligsosial handlingsplan 2009-2012 ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre 10. februar 2009: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for 2009-2012. Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. Prosjekter i handlingsplanen kan utvides utover budsjetterte midler dersom ekstraordinær statlig tilskuddsordning (sysselsettingspakke) gir rom for dette. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår 2010.

Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING...10 1.1 Bakgrunn og mandat... 10 1.2 Organisering av arbeidet... 11 1.3 Målsetting med boligsosial handlingsplan ut fra mandatet... 11 1.4 Boligsosial handlingsplan statlige føringer... 12 1.5 Kommunens ansvar... 13 1.6 Verdivalg og fokus på brukerperspektiv... 14 2 BOLIGØKONOMISKE UTVIKLINGSTREKK 2004 2007...16 2.1 Befolkningsutvikling... 16 2.1.1 Befolkningsprognose 2008 2025... 16 2.1.2 Sonevis befolkningsfordeling... 17 2.1.3 Vil befolkningsveksten ha betydning for omfanget av det boligsosiale arbeidet?... 17 2.2 Eksisterende boligmasse og boligbygging... 17 2.3 Prisutvikling... 18 2.3.1 Nye boliger... 18 2.3.2 Brukte boliger... 19 2.3.3 Lokalt leiemarked... 19 2.3.4 Andre trekk ved boligmarkedet... 20 2.4 Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk... 20 2.4.1 Utviklingen i arbeidsmarkedet... 20 2.4.2 Renteutvikling... 20 2.4.3 Pris- og lønnsutviklingen...21 2.4.4 Konklusjon... 21 3 AREALPLANLEGGING OG ØKONOMISKE VIRKEMIDLER FOR BOLIGREALISERING...22 3.1 Arealplanlegging og byggemodning... 22 3.1.1 Arealplanlegging... 22 3.1.2 Kommunens engasjement i tomteforsyningen... 22 3.1.3 Utbyggingsavtaler... 22 3.2 Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler... 23 3.2.1 Grunnlån... 23 3.2.2 Startlån... 23 3.2.3 Husbankens boligtilskudd... 23 3.2.4 Bostøtte... 24 3.3 Kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger... 24 3.3.1 Beskrivelse av dagens målsetting og bruk... 24 3.3.2 Søknader og resultater tilskudd og startlån... 24 1

4 OVERSIKT OVER KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER, ANTATT BOLIGBEHOV OG PRIORITERINGER...25 4.1 Kommunale boligtiltak... 25 4.1.1 Trygdeleiligheter... 25 4.1.2 Omsorgsboliger... 25 4.1.3 Utleieboliger... 25 4.2 Aldersfordeling til beboerne i kommunalt disponerte boliger... 26 4.3 Boliger eid av kommunen... 26 4.4 Karmøy sammenlignet med andre kommuner... 27 4.5 Husbankens vurdering av boligbehovet... 27 4.6 Karmøy kommunes foreløpige registrering... 27 4.7 Konklusjon... 28 4.8 Hva bør kommunen prioritere?... 28 5 KOMMUNENS ORGANISERING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET ENDRINGSBEHOV...30 5.1 Dagens organisering av boligsosialt arbeid i kommunen... 30 5.1.1 Behandling av søknad om bolig... 30 5.2 Oppfølging av vanskeligstilte... 31 5.3 Utfordringer behov for endret organisering... 32 6 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OG SAMMENHENG MED ANDRE KOMMUNALE PLANER, VEDTAK OG AVTALER...34 6.1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Karmøy Kommune... 34 6.2 Plan for psykisk helsearbeid... 34 6.3 Plan for å styrka tiltaka for rusmisbrukarar... 35 6.4 Vedtak om mottak av flyktninger... 35 6.5 Avtale om boliger til domfelte... 35 7 BESKRIVELSE AV ANBEFALT STRATEGI OG TILTAK...36 7.1 Planperiode og rullering fordypningsområder... 36 7.2 Strategivalg... 36 7.3 Tiltak under hvert hovedmål... 36 8 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2009-2012...40 8.1 Handlingsplan med økonomiske konsekvenser... 40 2

Boligsosial handlingsplan 2009 2012 0 Sammendrag Foreliggende plan er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe. Mandatet for arbeidet er forankret politisk ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse og sosial. Kapittel 1 Her gis det en framstilling av mandat, arbeidets organisering, målene for planen ut fra mandatet, statlige føringer, kommunens ansvar og en fokusering på verdier og brukerperspektiv. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg, og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private / kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. En har erfart at det er store utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder det å framskaffe bolig, og å kunne gi oppfølging. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Hovedmål: Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål ble det satt opp følgende hovedmål for planen: 1. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 2. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 3. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 4. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 5. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). 3

Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig eller beholde egen bolig. I det siste tiåret har det vært nasjonal politikk at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Lov om sosiale tjenester regulerer kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder ansvaret for å medvirke til å skaffe bolig for de som ikke selv kan ivareta sine interesser i dette markedet samt forpliktelsen til å finne midlertidig husvære for de som har akutt behov for tak over hodet. Videre angir loven de viktigste tjenestene i sammenheng med det boligsosiale arbeid, for eksempel praktisk bistand og opplæring. Regjeringens og Husbankens hovedmål er at Alle skal kunne bo godt og trygt. Karmøy kommunes visjon er Kommunen som vil at du skal lykkes. I arbeidsgiverstrategien er det vedtatt at verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen. Dette er med å sette standarden for arbeidet med bosetting av vanskeligstilte. Bolig er en forutsetning for et verdig liv. Å bli verdsatt handler også om det å bli stilt krav til. Kravene må tilpasses den enkeltes situasjon, noe som gir grobunn for vekst og utvikling. Kapittel 2 I kapittel 2 gis en framstilling av de boligøkonomiske utviklingstrekk i Karmøy samt samfunnsøkonomiske utviklingstrekk for 2004-2007. De siste årene har Karmøy hatt en årlig befolkningsvekst på i overkant av 1 prosent. Viktige trekk ved befolkningsprognosen til 2025, er at antall barn i grunnskolen vil avta fram mot 2015 for deretter å stabilisere seg på et nivå som er ca. 500 elever lavere enn situasjonen er i dag. Antallet eldre vil imidlertid øke sterkt både for aldersgruppen 67-79 og 80+. For 80+ vil den mest dramatiske økningen komme etter 2020. For 90+ allerede de nærmeste årene. Denne utviklingen gir ikke nødvendigvis større utfordringer for det som oppfattes som det boligsosiale arbeidet; arbeid for de personer som har et boligbehov som de ikke greier å løse selv. Dette vil heller være utfordringer for det som tradisjonelt betraktes som eldreomsorg og pleie- og omsorgstjenester. Det er en sammenheng mellom befolkningsøkning og det antall personer som vil ha et boligbehov, rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov. (Husbanken 2008). Det må bemerkes at dette ikke gjelder alle med boligbehov, men kun de som står uten egen eller leid bolig, står i fare for å miste bolig eller har uegnet bolig. Med dette som utgangspunkt, vil derfor Karmøy kommune ha ca. 25 flere personer med boligbehov i 2025. Erfaringsmessig er det imidlertid andre forhold enn den rene befolkningsveksten som vil ha den avgjørende innflytelse på hvor mange personer som har et boligbehov. Dette vil for eksempel dreie seg om: utviklingen i arbeidsmarkedet boligbygging omfang og hvilke typer boliger som bygges prisutvikling på boliger, herunder rentenivået utviklingen i leiemarkedet I tillegg kommer faktorer som for eksempel omfanget av rusmiddelmisbruk, og nasjonal politikk i forhold til psykiatriske pasienter samt flyktningepolitikk. I forhold til den samlede boligmassen, er andelen eneboliger fremdeles nær 90 % i Karmøy. Når en samtidig vet at folke- og boligtellingen i 2001 viser at nær 80 % av innbyggerne bor i selveid bolig, er det fremdeles rett å si at den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. Det er ikke en brukt enebolig som er det enkleste første steg på veien inn i boligmarkedet. For mange vil en passende bolig være en brukt borettslagsleilighet, gjerne 2 eller 3-roms. Denne typen bolig finner man svært få av i Karmøy. De siste årene har en i Karmøy, som i landet for øvrig, sett en sterk økning i boligprisene. Samtidig har det vært sterk økning i sysselsettingen, og vi har sett en markert reallønnsvekst. Samtidig har Norges Banks styringsrente steget til 5,75 % i september 2008 fra et bunnivå på 2 % i 2004. Det er flere forhold som peker i ulike retninger når vi vurderer den samfunnsøkonomiske utviklinga i et boligsosialt perspektiv. Vi tror, og der har vi mange økonomer med oss, at så lenge sysselsettingen er god vil norske husholdninger greie å håndtere de høye boligprisene og det rentenivået en ser den nærmeste tida. Det en kanskje vil se er en sterkt redusert prisvekst på boliger, og kanskje til og med en mindre nedgang. 4

Nå skal det ikke legges skjul på at det kan være spesielle forhold ved boligmarkedet som kan ramme enkeltgrupper svært negativt. Dette gjelder for eksempel borettslagsboliger med høy fellesgjeld der fellesgjelden er så høy at en ikke har en egenkapitaldekning som gir muligheter for forsikring mot tap som følge av misligholdt husleie. De mest pessimistiske snakker også om gjeldskrise i enkelte husholdninger. Dette gjelder husholdninger som har spesielt høye boliglån, og der gjeldskrisen inntrer i de situasjoner der en må selge på tidspunkt der boligprisene har falt. Da kan en komme i en situasjon der en etter boligsalget sitter igjen med gjeld, og der en skal ut å skaffe en ny bolig med negativ boligkapital. Selv om slike negative situasjoner skulle inntre, er det vår vurdering at slike forhold ikke vil påvirke omfanget og behovet for spesielle boligsosiale tiltak. Dersom sysselsettingen opprettholdes på et høyt nivå, vil dette være det fundamentale grunnlaget for den enkelte for å gjøre tilpasninger i boligmarkedet selv om husholdningen har gjort uheldige disposisjoner. Enkelt sagt kan man selge den store eneboligen og kjøpe en leilighet så lenge man har jobb. Man kan gjøre svært mange individuelle tilpasninger før en kommer i den situasjon at en er nødt til å trekke den konklusjon at en ikke greier å løse sitt boligbehov på egenhånd. Kapittel 3 Her gis en framstilling av kommunens arealplanlegging, tomteforsyning, Husbankens og kommunens økonomiske virkemidler for boligrealisering og formålet med disse. Kommunen skal gjennom sin overordnede arealplanlegging sørge for at det er tilstrekkelige utbyggingsarealer i kommunen. Dette er for Karmøy kommunes del løst gjennom kommuneplanen godkjent i juni 2007. I denne planen er det godkjente utbyggingsarealer for langt mer enn det en anslår blir utbygd i løpet av planperioden. Det er vanskelig eksakt å beregne for hvor lang tid en har utbyggingsarealer, men med dagens takt i boligbyggingen har en stipulert at en har godkjente utbyggingsarealer for ca. 25 år for kommunen som helhet. Kommunestyret har imidlertid en uttalt målsetting om at kommunen skal ha byggeklare tomter i alle soner. Av rent utbyggingstekniske årsaker vil det ikke være mulig å ha et kommunalt tomtetilbud hele tida i alle soner. Dersom en gjennom behandlingen av den boligsosiale handlingsplan konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer. I kapittelet for øvrig redegjøres det for dagens låne- og tilskuddsmidler. Av de boliger som ble oppført i Karmøy i 2007, var 160 av totalt 255 boliger finansiert gjennom Husbanken. I 2006 var det 166 av 345 boliger som var finansiert på denne måten. I boligsosial sammenheng har finansiering gjennom private låneinstitusjoner ingen plass. Husbankens ulike ordninger er derimot et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbankens ordninger i dag er: Grunnlån: Det som ligner mest på det tradisjonelle husbanklånet. Ved årsskiftet 2006 ble det som tidligere var Husbankens oppføringslån og utbedringslån, slått sammen til nytt grunnlån. Startlån: Startlån er en låneordning som kan søkes av personer som har problemer med å skaffe egenkapital for å etablere seg. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering. Boligtilskudd: Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ordningen er sterkt behovsprøvd, og kan gis til enkeltpersoner eller husstander med varig lav inntekt som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Bostøtte: Dette er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Kapittel 4 Her gis en oversikt over kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer. Kommunen disponerer pr. 01.01.08, 489 boliger for utleie fordelt på 127 utleieboliger, 199 trygdeboliger og 163 omsorgsboliger. Kommunen er eier av alle utleieboligene og trygdeboligene. 119 av omsorgsboligene var i privat eie, men kommunen styrer tildelingen med grunnlag i rammeavtaler. Hvis en har som mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, 5

Koperviksområdet. Hvis en sier at mange av beboerne i den kommunale boligmassen har større behov for de tjenester som ytes av den kommunale organisasjon som er lokalisert i Kopervik, er det kanskje ikke så urimelig at det er flere boliger i sone 3. Det generelle mål for den kommunale boligmassen er naturligvis at boliger skal være mest mulig praktisk utformet/tilpasset, jf. universell utforming. Dette målet er ikke nådd, men ut fra et realistisk og nøkternt ståsted, må en vel si at situasjonen er tilfredsstillende selv om det mangler 4- og 5 roms boliger med rullestoltilgjengelighet. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Samlet boligbehov: Boligbehovet er ikke statisk, men varierer kontinuerlig over tid. Men en registrerer hele tiden et udekket behov for boliger. Eksakte data får en ikke før kommunen starter med en systematisk kartlegging av boligbehovet for eksempel ved å ta i bruk Husbankens kartleggingsverktøy Bokart. Men skal en forsøksvis stille opp et langsiktig mål for den kommunale boligdekningen, kan dette målet være at Karmøy skal komme opp på dagens nivå i de kommunene som Karmøy normalt blir sammenlignet med. KOSTRA-tall viser at kommunen bør disponere 19 boliger per 1000 innbyggere eller totalt i overkant av 700 boliger, altså et samlet tilskudd på i overkant av 200 boliger. I neste omgang vil kartleggingen si noe om dette er det reelle behovet. I første omgang virker et tilskudd på 200 boliger som svært høyt. Når vi nå forsøker å summere opp registrerte behov pr. april -08, må en ha med seg noe av usikkerheten i registreringene. En del personer kan registrere et behov for trygde- eller omsorgsbolig for å være på den "sikre siden". Det er ikke sikkert at de faktisk vil ta i mot tilbudet. Vi vet også at i gruppen med diagnosen rus/psykiatri, er det stor ustabilitet. Flytting mellom kommuner, fengselsopphold og institusjonsopphold er med på å påvirke hvor mange boliger en til enhver tid trenger. Utflytting fra kommunale boliger er med på å påvirke hvor mange nye boliger vi trenger. Det vil derfor være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet at vi trenger flere boliger for enpersons-husholdninger. 22 personer er registrert helt uten bolig. 6 personer med utviklingshemming trenger bolig i perioden fram til 2010. Vi trenger 12 boliger til flyktninger hvert år (erfaringsmessig kan 1/3 skaffes på det private markedet). 16 personer trenger å bytte boliger. Hva bør kommunen prioritere: Det er over pekt på at en systematisk kartlegging av boligbehovet vil gi det beste grunnlaget for å peke på tiltak som må gjøres for å sikre alle beboere i kommunen en bolig. Det finnes imidlertid tiltak basert på dokumenterte, langvarige behov som kan iverksettes umiddelbart uten å vente på detaljerte resultater av kartleggingen. Dette omfatter: Å framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne, og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. Det er enslige som er den desidert største gruppen av personer med boligbehov, og erfaringen fra møtene i tildelingsutvalgene viser at personer blir tildelt bolig som ofte er større enn det som en har behov for og nytte av. Bygge eller kjøpe opp 30-40 nye, mindre boenheter for enslige. Deretter vil en ha bedre erfaring og kartleggingsgrunnlag for å kunne planlegge videre. Ved å framskaffe mindre leiligheter til vanskeligstilte enpersons-husholdninger, vil en også få frigitt større leiligheter til for eksempel flyktninger. Uhensiktsmessige leiligheter avhendes når erstatningsleiligheter er etablert. Behovet for boliger til flyktninger forventes i første omgang ivaretatt ved at kommunen bygger ut nye boliger til "enpersons-husholdninger. Dette vil føre til at nye boligsøkere ikke må plasseres i store 3 og 4 roms leiligheter, og at flyktningfamilier kan prioriteres til større leiligheter kommunen alt eier i dag. Svært mange av de flyktningene vi vil motta framover er enslige, og vil således ikke ha behov for store leiligheter, slik at behovet er ivaretatt ved den foreslåtte utbyggingen. Kommunen kan trolig også få frigjort kommunale boliger som flyktninger alt i dag bor i, ved aktivt å markedsføre startlån til de som er ferdig med introduksjonsordningen og har faste inntekter. 6

Det foreslås derfor ikke egne boliger til flyktninger i denne omgang. Men økning i det totale antallet kommunale boliger vil gjøre det mulig for kommunen å motta flere flyktninger enn vi gjør i dag, og dermed slippe å redusere statens framtidige forespørsler på grunn av boligmangel. Kapittel 5 Her gis en oversikt over dagens organisering av det boligsosiale arbeidet og en vurdering av behov for endring. Her gjengis kun det sistnevnte. Der er ikke et felles mottak for søknader om bolig i Karmøy i dag. En framtidig organisering av kommunen sin tildeling av boliger bør føre til at det opprettes ett helhetlig system for å ivareta innbyggere som trenger bistand til å skaffe seg bolig, slik at en kan vurdere alle søknader opp mot de ulike tiltakene kommunen rår over. Det er viktig å foreta en individuell kartlegging av søkeren der alle tjenestebehov beskrives og nødvendige vedtak fattes. Boligen kan da være et av flere aktuelle tiltak. En kartlegging som her beskrevet vil kreve at den som foretar kartleggingen, har helse- og sosialfaglig kompetanse. Startlån-utvalget er ennå ikke en del av de samordnede tiltak for å møte boligsøkende. Tildeling av startlån er ikke en integrert del av den kommunale boligsosiale tildelingen. Målet må være å få sett startlån i sammenheng med de andre kommunale virkemidlene og vurdert det som et alternativ for de som søker kommunal bolig, men også for de som bor eller har bodd i kommunal bolig en periode. En bør justere tildelingskriteriene og tilbakebetalingsvilkår, slik at en når flere med dette tiltaket. Tapene i dag er relativt små og en må kunne ta større risiko. Etatenes ansvarsområder bør klargjøres med hensyn til hvem som har ansvar for hva i forhold til ulike typer reparasjoner eller skader, og leiers oppfølging av husleiekontrakt. Det bør utredes å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. Kapittel 6 Her gis en framstilling av sammenhengen mellom boligsosial handlingsplan og andre kommunale planer, vedtak og avtaler. Dette omfatter: Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008-2009 Plan for psykisk helsearbeid, rullering 2009-2011 Plan for å styrke tiltaka for rusmisbrukarar - rusvernplan fra 2005 Vedtak om mottak av flyktninger, kommunestyret sak 7/08 Avtale om boliger for domfelte mellom Karmøy kommune og Kriminalomsorgen - region sørvest Kapittel 7 Her gis en framstilling av planens tidshorisont, nødvendige fordypningsområder, strategi og aktuelle tiltak. En boligsosial handlingsplan bør i utgangspunktet ha en rimelig lang tidshorisont, for eksempel 8 år. På noen områder er det nødvendig å gå ytterligere i dybden enn det den foreliggende planen gjør. Dette har særlig sammenheng med at det under planarbeidet er avdekket ytterligere behov for systematisk kartlegging. Registrering ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy må gjøres over tid. Det legges derfor denne gang opp til en planperiode som strekker seg fra 2009 til 2012, og at planen rulleres allerede våren 2010. Blant tiltakene foreslås det derfor tre fordypningsområder som det skal arbeides særskilt med fram til rullering. Dette gjelder: 1. Kartlegging av boligsøkende ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy. 2. Organisering av boligforvaltning i kommunen opprettelse av boligkontor. 3. Booppfølging helhetlig tilnærming fra omsorgstjenesten og sosialtjenesten. 7

Boligpolitisk handlingsplan anbefaler følgende strategier: Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet, universell utforming og prisnivå tilsvarende husbankens rammer blir ivaretatt. Kommunen skal sikre at: Sosialt og økonomisk vanskeligstilte som ikke har mulighet til annen bolig enn kommunal utleiebolig, får dette snarest mulig. Funksjonshemmede og eldre får tilrettelagte boenheter i tråd med statlige satsingsområder. Boligene tilrettelegges mest mulig fordelt i kommunens hovedutbyggingsområder der ønsket bosettingssted og kommunikasjonsbehov vurderes ved fordeling. Kapittel 8 Her presenteres forslag til handlingsplan. Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse med kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Det forutsettes at handlingsplanen følges opp ved at etatene oppretter en felles prosjektgruppe som ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot rullering av planen i 2010. Noen av tiltakene vil kunne komme inn under flere av hovedmålene, men er plassert under det mest relevante. * Fet skrift mht ansvar angir hvilken etat som har hovedansvaret for utredning og iverksetting. I noen tilfeller er begge etater angitt. Utredes under iverksettes angir dybdeområder som skal gjennomføres fram til rullering i 2010. Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 2009 1.1 Klausulering av husleiekontrakter startet Fysisk tilrettelegging av leiligheter evt. bytte av 2010-2012 Budsjett 1.2 Ja bolig - økning budsjettmidler 0,15 mill i 08 0,5 mill årlig 1.3 Opprette fagteam og utvikling av rutiner 2009 1.4 Renovering av kommunale boliger økning budsjettmidler 2009 2012 3,0 mill i 08 1.5 Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen 2009-2012 Budsjett 2 mill årlig Ja Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar * 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån og tilskudds- 2009 ordninger som et alternativ til tildeling av bolig kontinuerlig 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved 2009 bruk av tilskudd og låneordninger kontinuerlig 2.3 Bruk av Husbankens saksbehandlingsverktøy 2009 START-sak Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 3.1 Bygge eller kjøpe 30 mindre boenheter (40m 2 Budsjett 50m 2 2009-2012 Ja ) i perioden 2009-2012 10 mill årlig 3.2 To av disse 30 defineres som skeive hus 2009 3.3 Pilehagen II bygges ut med 8 stk frittstående Budsjett 2010 Ja boenheter og base rus/psykiatri 17 mill 3.4 Etablere 5 omsorgsboliger med personalbase for Budsjett 2011 Ja psykisk utviklingshemmede 12 mill 3.5 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder 2010 8

Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 4.1 Oppfølging av leietakere i kommunale boliger - Budsjett økn. 2010-2012 personalressurser økes med 1 stilling pr. år 0,5 mill pr.år Ja 4.2 Booppfølging - helhetlig tilnærming for pleie- 2009-2010 omsorgstjenesten og sosialtjenesten Utredes 4.3 Gode arbeidsvilkår for boligoppfølgere 2009 4.4 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i etatene 2009 Kontinuerlig Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning) Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * Organisering av boligforvaltningen opprettelse 2009-2010 5.1 Ja av boligkontor 5.2 Kartlegging av boligsøkere ved bruk av BOKART 5.3 Elektronisk administrasjonsverktøy for adm. av kommunens boenheter vurderes 5.4 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 5.5 Rutiner for vedlikehold av boenheter ved særlig behov 5.6 Prosjektleder for arbeidet med gjennomføring av den boligsosiale handlingsplanen Utredes 2009-2010 Utredes 2010 2009 2009 2009-2010 Forutsetn.: Ekst.finans. 9

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat I gjeldende kommuneplan 2008-2019, sies det følgende: «I planperioden skal utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlig boligbehov for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud.» Den foreliggende plan er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe, og er politisk forankret ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse og sosial i henholdsvis sak 212/07 og sak 48/07: «Hovedutvalget ber om at det utarbeides en samlet plan Boligsosial handlingsplan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Mandat og organisering av planarbeidet vedtas slik det framgår av saken.» MANDATET: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private /kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Det forutsettes å involvere representanter for brukergrupper til å bidra med råd og innspill underveis i prosessen.» Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. For at en husstand skal ansees som vanskeligstilt på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende: At husstanden er uten eid eller leid bolig At husstanden står i fare for å miste boligen At husstanden har en uegnet bolig (Kilde: Husbankens veileder: Slik gjør vi det - Lokale boligsosiale handlingsplaner) 10

1.2 Organisering av arbeidet Prosjektet har vært organisert på følgende måte: Styringsgruppen har hatt ansvaret for nødvendige ressurser til prosjektet, sikring av prosjektets framdrift samt at mål og føringer for prosjektet er ivaretatt. Gruppen har bestått av teknisk sjef Ove Røys, helse- og sosialsjef Reidar Bråtveit samt prosjektansvarlig Per Andreas Ulvedal. Prosjektansvarlig har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet ved ledelse av prosjektgruppa og rapportering til styringsgruppa. Prosjektgruppen har utført de oppgaver som tilfaller prosjektet. Gruppen har bestått av eiendomssjef Olav Sønstabø/Hans Erik Lundberg, sjefarkitekt Jarle Stunes, virksomhetsleder sosialtjenesten John Gunnar Liknes, miljøterapeut Hege Larsen, leder av bestillerkontoret Reidun Kvinnesland og fagansvarlig ved bestillerkontoret Helene Bachmann. Prosjektgruppen har vært på befaring til og fått innspill fra Sandnes og Stavanger kommuner. Videre har en gått igjennom boligpolitiske handlingsplaner fra et utvalg kommuner. Arbeidet ble innledet med en konferanse der både brukerrepresentanter, samarbeidspartnere, ansatte og politikere var invitert. Husbankens veileder for lokale handlingsplaner Slik gjør vi det er brukt i arbeidet. Etter søknad til Husbanken fikk planarbeidet kr. 100.000 i kompetansetilskudd. 1.3 Målsetting med boligsosial handlingsplan ut fra mandatet Overordnet mål: Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Planen skal bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å samordne ressursene i de ulike sektorene. Dermed kan en oppnå en mer målrettet bruk av statlige virkemidler, og en bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Planen angir tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk i et langsiktig perspektiv, og tar for seg bistand til etablering i bolig og bistand til å bli boende i boligen. Bistand inngår i begrepet boligsosialt arbeid som er det samlede arbeid som gjøres i kommunen for å hjelpe sosialt utsatte grupper med å skaffe seg og beholde en bolig. Arbeidet inkluderer bruk av en rekke boligsosiale virkemidler, både økonomiske støtte-, låne- og tilskuddsordninger, booppfølgingstjenester og kommunale utleieboliger. I Karmøy kommune er det eiendomsavdelingen, sosialtjenesten og bestillerkontoret som har ansvar for å framskaffe og tildele boliger til vanskeligstilte. De to sistnevnte har også ansvar for å gi oppfølging i boligene. En har erfart at det er store utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder det å framskaffe bolig, og å kunne gi oppfølging. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus Flyktninger og innvandrere I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å oppgaver med å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Kommunen sitt generelle behov i forhold til vanskeligstilte på boligmarkedet, vil være å ha tilstrekkelig med boliger, personale i eller tilknyttet boligene, og å ha et mangfold av tiltak. Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål, ble det satt opp følgende hovedmål med planen: 11

Hovedmål: 1. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 2. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 3. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 4. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 5. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). 1.4 Boligsosial handlingsplan statlige føringer Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig eller beholde egen bolig. I det siste tiåret har det vært nasjonal politikk at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Det kan vises til reformen for psykisk utviklingshemmede, handlingsplan for eldre, handlingsplan psykiatri og de siste årenes arbeid mot bostedsløshet. Som bostedsløse regnes: «Personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, og er henvist til tilfeldige boalternativer, samt personer som ikke har ordnet boalternativ for kommende natt, eller bor midlertidig hos familie og venner. Som bostedsløs regnes også personer som oppholder seg i fengsel, institusjoner, hospits eller lignende, som ikke har egen bolig og skrives ut eller løslates innen to måneder» (Husbanken m.fl.: Endelig hjemme - Utforming av boliger for vanskeligstilte E. Dyb. 2005) Den nasjonale strategien ble lagt fram som politisk satsing i St.meld.nr.23 (2003-2004) Om boligpolitikken. Her var visjonen for regjeringens politikk at Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen skal oppnås gjennom: Tilrettelegging for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. I 2005 ble strategien nærmere presentert i dokumentet På vei til egen bolig (Kommunal og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken). I forordet står det bl.a.: «Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg bolig og beholde denne. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. En god bolig er nødvendig for å kunne dra nytte av behandlingstilbud for rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Å skaffe bolig til en person som er løslatt fra fengsel kan bidra til å forebygge fremtidige kriminelle handlinger. Et godt boligsosialt arbeid lokalt vil derfor være et gode for den enkelte og samfunnet.» «På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. ( ) Alle kommunene omfattes og forebygging skal vektlegges» Regjeringens strategi hadde følgende hovedmål og resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse: Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 % og antall utkastelser med 30 %. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon. Bidra til god kvalitet på døgnovernatting: Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig: Ingen skal oppholde seg mer enn 3 måneder i midlertidige botilbud. 12

Daværende regjerings ambisiøse mål var å oppnå resultatmålene innen 2007, dette med kommunene som hovedaktør og Husbanken som ansvarlig for tilrettelegging og koordinering av strategien. Statusrapport i 2006/2007 konkluderer bl.a. med at: «Kommunene har fremdeles store utfordringer knyttet til bosetting av bostedsløse/ vanskeligstilte, dette gjelder særlig for de mest utsatte gruppene som det er store utfordringer til å finne egnede boligløsninger til. Ettersom boligmarkedet er så presset har mange kommuner problemer med bosetting også av andre vanskeligstilte.» Riksrevisjonen publiserte 22. april 2008 i dokument nr 3:8 (2007-2008), resultatet av sin undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet med undersøkelsen var å belyse om de vanskeligstilte får tilstrekkelig hjelp i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det ble i den forbindelse også gjennomført en spørreundersøkelse i 192 kommuner og caseundersøkelse i 5 kommuner. Riksrevisjonen mener at virkemidlene ikke fungerer godt nok, og at en del vanskeligstilte ikke får den hjelpen de trenger. Her nevnes: 70 % av alle avslag på startlån skyldes manglende betalingsevne. Hvilke inntekter som legges til grunn når betalingsevne vurderes, varierer. Mange startlån bli ikke realisert. Mange vanskeligstilte faller utenom bostøtteordningen som er regelstyrt. 40 % av kommunene gir ikke alle skriftlig vedtak på søknad om kommunal bolig. Halvparten av kommunene setter søkerne på venteliste uten at søknadene behandles. Mange må vente lenge for å få kommunal bolig. 83 % av kommunene oppgir at de har problemer knyttet til boligstandard. 66 % av kommunene oppgir at de har problemer med bomiljøet i form av husbråk i de kommunale boligene. Det bor barnefamilier i disse boligene. Husbanken har ikke i tilstrekkelig grad klart å ivareta sine oppgaver når det gjelder å veilede kommunene i det boligsosiale arbeidet. Det er lite kunnskap om i hvilken grad virkemidlene dekker behovene. Riksrevisjonens rapport ble publisert sent i planarbeidet, men tidlig nok til at prosjektgruppen har fått satt fokus på de viktigste funnene og Karmøy kommunes status og utfordringer i forhold til disse. 1.5 Kommunens ansvar Staten setter hovedmål for boligpolitikken og sørger for lover og rammebetingelser, samt tilbyr finansierings- og støtteordninger. Kommunen bestemmer formelt over hvor store arealer som skal brukes til ulike formål, utbyggingstempo, utnyttelsesgrad og hvilke boliger som skal bygges. Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om sosiale tjenester mv. Det er særlig følgende bestemmelser som regulerer dette ansvaret. 3-4: Boliger til vanskeligstilte «Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.» Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie og leie ut boliger til de vanskeligstilte. Kommunen kan legge til rette for bygging av boliger til disse gruppene i en utbyggingsavtale. 4-5: Midlertidig husvære «Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv.» Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har akutt behov for tak over hodet. 13

4-2 Tjenester a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig behov grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker b) støttekontakt til personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer c) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker Bestemmelsene angir de viktigste tjenestene i sammenheng med boligsosialt arbeid. 1.6 Verdivalg og fokus på brukerperspektiv Regjeringens og Husbankens hovedmål er Alle skal kunne bo godt og trygt. Karmøy kommunes visjon er Kommunen som vil at du skal lykkes. I arbeidsgiverstrategien er det vedtatt at verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen som grunnmuren på et hus. Respekt innebærer at fellesskapet aksepterer og legger forholdene til rette for en positiv utvikling av ulikheter og det unike ved enkeltmennesker, som er likeverdige og gis frihet til utvikling innen fellesskapets rammer og normer. Ansvar betyr at det enkelte menneske må ta konsekvensene av egne handlinger, styre egen utvikling og arbeide for et trygt og utviklende fellesskap. Kvalitet vil si at kommunen skal yte tjenester som tilfredsstiller behov innen rammer som er politisk bestemt. Tilgjengelighet, regularitet, kontinuitet, forutsigbarhet, tydelighet, fleksibilitet og tilpasning skal karakterisere måten tjenestene blir gitt på. Dette setter standarden for arbeidet med bosetting av vanskeligstilte. Bolig er en forutsetning for et verdig liv. Dette er nok et utsagn flertallet vil være enige i, i et land med verdens beste bostandard og en av verdens høyeste levestandarder. Dette innebærer: Samfunnet preges i økende grad av individuell og kulturell forskjellighet, men uansett er det enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Når dette er vanskelig for noen er det viktig å understreke: At bolig skal ikke være belønning At alle personer skal ha et tilbud om bolig selv med en dårlig økonomi selv om en ikke er behandlingsmotivert selv om en ikke er symptomfri selv om en ikke er rusfri Forskning viser at for bostedsløse og andre pasienter som ikke oppnår resultater ved behandlingen, har det effekt å ta inn boligspørsmålet i behandlingen (Kilde: Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnoser, Sykehuset Innlandet). Når mennesker treffes for første gang, kommer ofte spørsmålet Hvor bor du?. Ikke sjelden som en oppfølger til spørsmålet Hvor jobber du? Dette sier noe om hvor sentralt boligen og arbeidet er i våre liv. En svensk miljøpsykolog (Kuller 1986, 1991) setter opp fire grupper av hovedfaktorer som påvirker hvordan man har det: 1. Det fysiske miljøet. 2. Det sosiale miljøet (hvilke mennesker man har rundt seg). 3. Personlighet (hvordan man er som menneske og hvilke ressurser man har). 4. Hva slags aktivitet man holder på med. Husbanken anfører at når det gjelder vellykkede botiltak, finnes det få fasitsvar, men mange mulige løsninger. Vellykkede botiltak er kjennetegnet ved at det er blitt til ved en prosess og problemstillingene er diskutert og løst 14

med utgangspunkt i en gitt situasjon og beboergruppe. Det er et mål at boligtiltak skal oppleves mest mulig som et eget hjem. Et hjem forbindes med frihet og kontroll over egen situasjon. For noen dreier det seg om å få tilgang til hensiktsmessig bolig, og de trenger ofte liten grad av bistand ut over det. Mange vil derimot i ulik grad trenge oppfølging i boligen. Ansattes plass i boligen vil påvirke den enkeltes hjemfølelse. Ansattes nærvær vil redusere den enkeltes frihet og selvstendighet. Samtidig vil tjenester som ytes i og er knyttet til boligen, bidra til å skape nødvendig trygghet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre egen bosituasjon. Dette er en vanskelig balanse. En står ofte i fare for både bevisst og ubevisst å sette egen, moralsk standard for andre. Dette kan for den vanskeligstilte oppleves som uoppnåelige krav, og innebærer ikke nødvendig dialog ut fra den enkeltes behov og ønsker. Krav forutsetter avtaler med grunnlag i dialog med brukeren av tjenestene. Gjennom arbeidet med planen har prosjektgruppen også måttet bruke tid på å drøfte egne holdninger. For eksempel vil en beboer som på kort tid raserer en tildelt bolig, lett pådra seg mange og ofte forståelige, men tidvis uhensiktsmessige reaksjoner. Mer nyttige refleksjoner vil være av typen: Hvordan er personen påvirket av rus, psykiatrisk lidelse, fortvilelse? Hvordan passet boligen med hensyn til størrelse, egenskaper og beliggenhet? Var forholdet til naboer og nabolag fokusert? Hvordan var tilbud om sysselsetting? Var det tilpasset oppfølging i boligen og avtaler med hensyn til regler og reaksjoner? Svar på denne type spørsmål krever målrettet dialog og oppfølging av brukerne, hvilket igjen tilsier at det er behov for ressurser til dette. Åpenbart er det også at bistand til å etablere vanskeligstilte i bolig, forutsetter et utvalg av tilgjengelige og hensiktsmessige boliger. Å bli verdsatt handler om å bli sett, men også det å bli stilt krav til. Kravene må tilpasses den enkeltes situasjon, noe som gir grobunn for vekst og utvikling. 15

2 Boligøkonomiske utviklingstrekk 2004 2007 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningen i Karmøy har siden kommunesammenslåingen i 1965 vokst fra 23.000 innbyggere til i underkant av 39.000 i januar 2008. De første årene etter 1965 hadde kommunen en årlig befolkningsvekst på mer enn 3 %. Dette avtok utover 70- og 80-tallet og rundt 1990 var det år nesten uten vekst i befolkningen. Dette var perioder med netto utflytting, og at kommunen ikke hadde reduksjon i folketallet, skyldes fødselsoverskudd. Grovt sett har Karmøy fra midten av 90-tallet hatt en befolkningstilvekst på knapt 1 % per år. De siste årene har veksten vært i overkant av 1 %. Ser en på regionen som helhet, ser en den samme tendensen; befolkningsvekst og netto tilflytting de senere årene. 2.1.1 Befolkningsprognose 2008 2025 Statistisk sentralbyrå utarbeidet i 2006 befolkningsprognose for kommunen. Denne er basert på middels nasjonal vekst. I forhold til observerte tall for 2007 og 2008 er tallene fra prognosen noe lave for disse årene. Observert befolkning 1. januar 2008 er for eksempel 38 926 mot prognosens 38168. I sammenheng med det boligsosiale arbeidet er imidlertid dette, etter vår vurdering, av liten betydning. SSBs befolkningsprognose 2008 2025: 2008 2009 2010 2011 2012 2013 I alt 37976 38168 38319 38452 38568 38680 0-5 år 3010 3000 3014 3019 3060 3028 6 13 år 4621 4561 4494 4386 4276 4259 14 18 år 3093 3113 3068 3046 2998 2938 19 35 år 8039 7958 7946 7978 8018 8071 36 49 år 7565 7622 7651 7642 7626 7602 50 66 år 7312 7469 7637 7766 7814 7875 67 79 år 2940 3012 3052 3154 3319 3427 80+ år 1396 1433 1457 1461 1457 1480 2014 2015 2016 2017 2018 2019 I alt 38936 39069 39199 39329 39474 39630 0-5 år 3003 3010 3023 3038 3067 3091 6 13 år 4148 4107 4081 4081 4086 4120 14 18 år 2936 2883 2842 2791 2715 2611 19 35 år 8199 8277 8315 8340 8396 8464 36 49 år 7473 7354 7276 7129 6985 6829 50 66 år 7944 8032 8058 8189 8274 8378 67 79 år 3706 3866 4065 4198 4362 4509 80+ år 1527 1540 1539 1563 1589 1628 2020 2021 2022 2023 2024 2025 I alt 39785 39952 40105 40266 40431 40595 0-5 år 3117 3140 3162 3180 3193 3203 6 13 år 4093 4085 4094 4110 4132 4163 14 18 år 2595 2592 2606 2613 2646 2617 19 35 år 8517 8551 8554 8549 8507 8497 36 49 år 6672 6530 6397 6316 6275 6282 50 66 år 8507 8583 8689 8736 8772 8745 67 79 år 4609 4719 4825 4907 4943 5040 80+ år 1675 1752 1778 1855 1963 2048 Kilde: Husbanken/SSB 16

Viktige trekk ved befolkningsprognosen, er at antall barn i grunnskolen vil avta fram mot 2015 for deretter å stabilisere seg på et nivå som er ca. 500 elever lavere enn situasjonen er i dag. Antallet eldre vil imidlertid øke sterkt både for aldersgruppen 67-79 og 80+. For 80+ vil den mest dramatiske økningen komme etter 2020. For 90+ allerede de nærmeste årene. Denne utviklingen gir ikke nødvendigvis større utfordringer for det som oppfattes som det boligsosiale arbeidet; arbeid for de personer som har et boligbehov som de ikke greier å løse selv. Dette vil heller være utfordringer for det som tradisjonelt betraktes som eldreomsorg og pleie- og omsorgstjenester. 2.1.2 Sonevis befolkningsfordeling Karmøy kommune er delt i 5 geografiske soner. Grovt sett omfatter sonene følgende områder, angitt med innbyggere per sone: sone område innbyggere Sone 1 Skudenes med Skudeneshavn 5544 Sone 2 Åkra og Vea 9535 Sone 3 Kopervik og Stangeland 8174 Sone 4 Avaldsnes og Torvastad 7688 Sone 5 Fastlandssida 7621 Kilde: Kommuneplanen 2008-2019 Det er ikke utarbeidet noen befolkningsprognose for utviklingen i de enkelte sonene. Men sier en at befolkningsutviklingen følger den trend en har sett de siste årene, vil veksten være sterkest i sone 2 og sone 5 og svakest i sone 1. Sone 1 har enkelte år hatt nedgang i folketallet. 2.1.3 Vil befolkningsveksten ha betydning for omfanget av det boligsosiale arbeidet? Det er en sammenheng mellom befolkningsøkning og det antall personer som vil ha et boligbehov. Rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov. (Husbanken 2008). Det må bemerkes at dette ikke gjelder alle med boligbehov, men kun de som står uten egen eller leid bolig, står i fare for å miste bolig eller har uegnet bolig. Med dette som utgangspunkt, vil derfor Karmøy kommune ha ca. 25 flere personer med boligbehov i 2025. Erfaringsmessig er det imidlertid andre forhold enn den rene befolkningsveksten som vil ha avgjørende innflytelse på hvor mange personer som har et boligbehov. Dette vil for eksempel dreie seg om: Utviklingen i arbeidsmarkedet Boligbygging omfang og hvilke typer boliger som bygges Prisutvikling på boliger, herunder rentenivået Utviklingen i leiemarkedet I tillegg kommer faktorer som for eksempel omfanget av rusmiddelmisbruk og nasjonal politikk i forhold til psykiatriske pasienter. Hvor mange flyktninger og personer som blir bosatt i kommunen vil også, i hvert fall for en periode, ha betydning for det samlede antall personer med boligbehov som fins i kommunen. 2.2 Eksisterende boligmasse og boligbygging Ved folke- og boligtellingen i 2001 var det 14 123 boliger i Karmøy. 12 733 eller vel 90 % av disse var frittliggende eneboliger. I perioden 2002 2003 ble det årlig bygd i underkant av 200 boliger per år. I 2004 og 2005 steg dette tallet til ca. 350 per år. I 2006 og 2007 ble det bygd henholdsvis 345 og 253 boliger i Karmøy. 17

Dette betyr at det de siste 6 årene samlet er bygd ca. 1700 nye boliger eller en tilvekst på vel 10 % av den samlede boligmassen i kommunen. Avgangen på boliger i perioden har en ikke oversikt over, men med den boligmassen som er i kommunen, er det grunn til å anta at avgangen er marginal. Geografisk har boligbyggingen vært størst i de sentrale delene av Karmøy der Åkrehamn-området peker seg ut som vekstområdet, men det er også stor boligbygging i og rundt Kopervik. Samlet boligbygging i dette området har vært 150 200 boliger per år de siste 4 årene. Fastlandssida, som tidligere var området med sterkest vekst, har hatt en stabil utbyggingstakt med en boligbygging på ca. 50 boliger per år. Relativt sett har derfor boligbyggingen gått ned på Fastlandssida de siste årene. Hva dette skyldes er det vanskelig å si, men tilgangen på nye, byggeklare tomter ved Førdesfjorden har vært svært liten de siste årene. I nasjonale og regionale mål for arealforvaltningen, stilles det økte krav til tetthet og effektiv arealutnyttelse, spesielt i tettstedene. Dette er også implementert i den nylig vedtatte kommuneplanen. Husbanken, som er en sentral finansieringsinstitusjon for nye boliger, har også prioritert prosjekter med den samme målsetningen. Dette har til sammen resultert i at typen boliger som bygges har endret seg til et økt antall flerfamiliehus, for eksempel rekkehus og 2-, 4- og 6-mannboliger. Dette på bekostning av andelen eneboliger. I 2007 utgjorde for eksempel boliger med flere leiligheter 65 % av nybyggingen. Dette i kontrast til folke- og boligtellingen i 2001 som viste at bare 10 % av boligene var av denne typen. I forhold til den samlede boligmassen betyr likevel ikke endringen de siste årene så mye. Andelen eneboliger er fremdeles nær 90 % av den samlede boligmasse. Når en samtidig vet at folke- og boligtellingen i 2001 viser at nær 80 % av innbyggerne i Karmøy bor i selveid bolig, er det fremdeles rett å si at den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. Det er ikke en brukt enebolig som er det enkleste, første steg på veien inn i boligmarkedet. For mange vil en passende bolig være en brukt borettslagsleilighet, gjerne 2- eller 3-roms. Denne typen bolig finner man svært få av i Karmøy. 2.3 Prisutvikling 2.3.1 Nye boliger De siste år har det vært en kraftig prisvekst på nye boliger. Fra 2001 til 2006 steg prisene på nye eneboliger i Karmøy 44 % fra 7000 kroner per m 2 til vel 10.100 kroner per m 2. Økningen fra 2005 til 2006 var spesielt stor med en økning på 25 %. Fra å være betydelig under lands- og fylkesgjennomsnittet, er prisen per m 2 på nybygde eneboliger med husbankfinansiering i Karmøy, nå bare ubetydelig lavere enn i landet for øvrig. år Antall oppførte boliger i Karmøy Pris i Karmøy Pris i Rogaland Pris i hele landet 1996 56 4 245 4 550 5 139 1997 41 4 690 4 942 5 442 1998 78 5 198 5 274 5 905 1999 35 5 890 6 173 6 571 2000 56 6 508 6 769 7 438 2001 57 7 003 7 284 7 920 2002 35 7 954 7 900 8 587 2003 17 8 854 8 304 8 990 2004 26 8 766 9 030 9 372 2005 38 8 093 9 624 10 058 2006 38 10 105 10 403 10 467 Kilde: Husbanken 18