«Hadde det ikke vært for Jobben, hadde jeg vært drita før kl. 10.00.»

«Hadde det ikke vært for Jobben, hadde jeg vært drita før kl. 10.00.» Jobben - Frelsesarmeens arbeidstreningstilbud for rusmiddelavhengige Utarbeidet av FAFO ved Hanne Bogen.

Fafo-notat 2007:20 Fafo 2007 ISSN 0804-5135

Forord...4 Innledning...5 Bakgrunn...5 Målsettinger...6 Innhold Andre liknende tiltak...6 Deltakere og rekruttering...8 Organiseringen av tiltaket... 10 Generelt om Jobben...10 Først til mølla -tilbudet... 10 Fast plass -tilbudet... 11 Nye tilbud... 11 Jobbens arbeidsoppgaver... 12 Godtgjørelse for deltakelse... 14 Vektlegging av brukermedvirkning... 14 Tiltakskjede... 14 Vektlegging av et sosialt fellesskap... 15 Synspunkter på tiltaket... 16 Stor tilfredshet med tiltaket... 16 Bedret fungeringsevne... 17 Synspunkter på arbeidsoppgavene... 19 Ubyråkratisk organisasjon... 19 Samarbeidspartenes erfaringer... 19 Et tiltak med religiøst innhold?... 20 Sammendrag og avsluttende kommentarer... 22 Referanser... 23

Forord Foreliggende rapport er en presentasjon av Frelsesarmeens lavterskel arbeidstrenings - tiltak Jobben, som ble etablert i 2005. Tiltaket har som hovedformål å gi rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige i Oslo et arbeidstreningstilbud. Rapporten er laget på oppdrag fra Frelsesarmeens rusomsorg, region Øst. En rekke personer har bidratt til informasjon om tiltaket. Fra Frelsesarmeens side har Frode Woldsund, regionleder for Rusomsorgen, region øst, Steinar Bakken, administrasjons leder for Rusomsorgen, region øst og Pål Henriksen, daglig leder for Jobben, vært behjelpelige med å fremskaffe nødvendig informasjon. I tillegg har tre arbeidsveiledere fortalt om hvordan tiltaket er organisert. Ti av deltakerne på tiltaket har bidratt med sine erfaringer og hvilken betydning Jobben har for dem. Også en del av dem Jobben utfører oppgaver for, har bidratt med sine synspunkter. Vi takker alle for godt samarbeid. Oslo, oktober 2007 Hanne Bogen, FAFO 4

Innledning Foreliggende rapport er en beskrivelse og vurdering av arbeidstreningstiltaket Jobben som drives i regi av Frelsesarmeens rusomsorg, region øst. Jobben er et lavterskel arbeidstreningstilbud for rusmiddelavhengige og tidligere rusmiddelavhengige i Oslo. Tiltaket tilbyr rusmiddelavhengige ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver 4 timer per dag 5 dager i uken. Målsettingen med tiltaket er å tilby en aktivitet på dagtid som kan gi deltakerne følelsen av både å gjøre noe som gir mening for dem selv og samfunnet, og som kan bidra til å ta oppmerksomheten bort fra rusmiddelbruken. Målsettingen er altså ikke i første rekke arbeidstrenging i betydningen springbrett til videre ordinær yrkesaktivitet, i og med at dette nok ikke er realistisk for mange av deltakerne. Rapporten er i hovedsak en beskrivelse av tiltaket, samtidig som vi har forsøkt å få frem en del synspunkter hos dem som er involvert. Rapporten baserer seg dels på en gjennomgang av foreliggende skriftlig materiale som Frelsesarmeen har utarbeidet om tiltaket, dels på samtaler med ledere på ulike nivåer i Rusomsorgen i Frelsesarmeen og arbeidsveiledere og deltakere i tiltaket. Vi har også snakket med en del av dem Jobben utfører arbeidsoppgaver for. I og med at den viktigste målsettingen med tiltaket er å gi deltakerne et arbeids- og aktivitetstilbud som oppleves meningsfylt, vil deltakernes egne vurderinger av tiltaket være en sentral målestokk for eventuell måloppnåelse, om tiltaket gir dem en menings fylt aktivitet. Vi har ikke innhentet informasjon som er representativ for deltakerne, men snakket med et utvalg deltakere. Likevel tror vi at vi har fått frem viktige erfaringer med tiltaket. I samtaler med deltakerne er det lagt vekt på å få frem deres synspunkter på tiltaket, ikke på deres eventuelle grad av rusavhengighet. Vi har ikke kartlagt systematisk deltakernes bakgrunnssituasjon, som bosituasjon, inntekst- eller trygdegrunnlag, omfanget av rusproblem osv. Vi har i samtalen med deltakerne lagt vekt på å unngå å fokusere på klient rollen som rusmiddelavhengige, men heller tatt utgangspunkt i at de faktisk deltar på tiltaket og ønsket å få frem deres erfaringer med denne deltakelsen. Bakgrunn Frelsesarmeen har i mange år registrert en etterspørsel etter og et uttalt ønske om fra byens rusmiddelavhengige å ha en meningsfull aktivitet å fylle dagen med. Organisasjonen har en rekke tiltak rettet mot denne gruppen, både botilbud og kontaktsenter med kafé, og kommer dermed i kontakt med mange rusmiddelavhengige, men hadde inntil 2004 ingen tilbud om arbeid eller aktivisering. Frelsesarmeen tok i 2004 et initiativ overfor Oslo kommune med forespørsel om å etablere et lavterskel arbeidstreningstilbud rettet mot denne gruppen og med forslag om felles finansiering av et slikt tilbud. Oslo kommune og Frelsesarmeen stilte i 2004 i fellesskap midler til rådighet for et arbeidstrenings tilbud. Sosial- og helsedirektoratet har også støttet prosjektet økonomisk i forbindelse med at Stortinget satte av midler til frivillige organisasjoner til aktivisering og arbeidstrening for personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Rusmiddelavhengig er en av målgruppene for denne satsingen. Oslo kommune og Sosial- og helsedirektoratet har i fellesskap støtte Jobbentiltaket økonomisk i 2005, 2006 og 2007, med Oslo kommune som den største bidragsyteren. Frelsesarmeen har selv satt av midler til prosjektet frem til september 2008. Tiltaket er organisert som et tidsavgrenset prosjekt med oppstart i 2005 med varighet til september 2008. Tiltaket åpnet for brukere i september 2005. Tiltaket ble utvidet sommeren 2006 i forbindelse med at Oslo kommune ytte et ekstra tilskudd til tiltaket øremerket til å styrke renholdet i byens gater. I oktober 2007 ble det fort øvrig igangsatt et Jobben-tiltak i Lillehammer. 1 Vi har satt navnet på tiltaket, Jobben, i kursiv for å lette lesingen og unngå at ordet jobben forveksles med tiltaket Jobben når det dukker opp i begynnelsen av en setning. 2 Vi har snakket med ti deltakere. Frelsesarmeen har plukket ut de ti, som alle sa seg interessert i å være med i undersøkelsen. De skal ikke representere spesielt Jobben-velvillige personer, men heller personer som i ulike fora har uttrykt meninger om å delta på dette og tilsvarende tiltak. Én kvinne er intervjuet, noe som også tilsvarer kvinneandelen i tiltaket, som er på om lag 10 prosent. Det er også færre kvinner enn menn i målgruppen, i hvert fall blant dem som er åpent rusmiddelbrukere. 5

Målsettinger Jobben er et lavterskel arbeidstreningstilbud rettet til rusmiddelavhengige eller tidligere rusmiddelavhengige. Hovedmålsettingen er at deltakerne skal ha et meningsfylt aktivitetstilbud på dagtid. Det er i mindre grad en eksplisitt målsetting at deltakerne skal trenes til deltakelse i det ordinære arbeidslivet, selv om det ikke er noe i veien for at også dette kan bli et resultat for enkelte. Hensikten med å sette i gang et arbeidstreningstiltak var fra Frelsesarmeens side at man tror at et slikt tiltak kan ha flere gode effekter for deltakerne. Deltakerne får for det første tilbud om en dagaktivitet som kan oppleves som meningsfylt, for eksempel ved å lage ulike produkter eller utføre visse arbeidsoppgaver som de selv opplever som meningsfylte. Det legges også i en viss grad opp til at arbeidsoppgaver skal være synlige overfor omverdenen, for eksempel ved at deltakerne utfører oppgaver som er nyttige for samfunnet. Derved kan tiltaket bidra til at mennesker som ofte har dårlig selvfølelse og som oppfatter at de lever på siden av det ordinære samfunnet, erfare både å lykkes i noe for egen del og å være til nytte for andre. Et slikt tiltak kan videre bidra til at dagene får mer struktur enn om den enkelte går uten å ha noe å ta seg til. Deltakerne har noe å gå til og vil kanskje også ha lengre perioder uten rusmiddelbruk mens de deltar, både fordi det settes visse betingelser for deltakelse, men også fordi arbeidsaktiviteten i seg selv kan bidra til at oppmerksomheten rettes mot aktiviteter som oppleves som meningsfylte og dermed tar oppmerksomhet bort fra rusmiddelbruken. Tiltaket kan også bidra til trening i sosial samhandling ved at deltakerne er nødt til å samhandle med de andre deltakerne og lederne for tiltaket. De kan dermed få mer trening i å ta hensyn til andre. Et lavterskel arbeidstreningstiltak som Jobben kan bidra til at rusmiddelavhengige uten arbeidstilknytning får en følelse av bedre mestring av eget liv, både ved at deltakerne klarer å utføre aktiviteter som de selv oppfatter som meningsfulle, ved at de inngår sosiale sammenhenger med andre og ved at de får tilbakemeldinger på arbeidet de utfører. Andre liknende tiltak Inntil nylig har det eksistert få lavterskel arbeidstreningstilbud for rusmiddelavhengige. Det har i hovedsak vært fokusert på møtesteder og botilbud eller tiltak som ivaretar helse messige behov. En innvending mot eksisterende arbeidstreningstilbud har vært at de har lagt for stor vekt på rusfrihet og at det har dreid seg om fulltidsaktiviteter. For mange rusmiddelavhengige er dette krav de ikke klarer å oppfylle. I de siste årene er det imidlertid etablert flere lavterskel arbeidstreningstilbud, dels i regi av frivillige organisasjoner, dels gjennom et samarbeid mellom frivillige organisasjoner og offentlige etater, som for eksempel NAV. Enkelte tiltak drives også i kommunal regi. Noen bydeler i Oslo kommune driver tiltaket Bydelsrusken der rusmiddelavhengige gjennom et arbeidstrenings opplegg rydder parker og friluftsområder. Tiltaket Jobben har i stor grad hentet inspirasjon fra et arbeidstreningstiltak i Bergen, Dagsverket, som er et samarbeid mellom Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF) i Bergen kommune og NAV. Også Kirkens Bymisjon i Oslo driver et liknende tiltak med navnet Lønn som fortjent. Det har ikke vært målsettingen med denne rapporten å foreta en sammenlikning av Jobben med andre liknende tiltak, men vi vil likevel knytte noen kommentarer til vårt tiltak i forhold til andre som retter seg mot samme målgruppe. Et problem med ordinære arbeidstreningstiltak har ofte vært at de har for høye terskler og for høye ambisjoner på vegne av enkelte av målgruppene, for eksempel at målsettingen med og dermed vellykketheten av tiltaket måles i forhold til hvor mange som etter endt tiltak klarer å skaffe seg jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. Erfaringen viser at for mange av dem som faller utenfor arbeidsmarkedet eller som aldri har kommet inn, for eksempel på grunn av rusmiddelbruk, er det ikke realistisk å forvente at de vil klare å skaffe seg ordinært arbeid, i hvert fall ikke på ganske lang sikt. Mange av disse kan likevel ha nytte og glede av arbeidsliknende tiltak for å ha en meningsfylt aktivitet i hverdagen. Mestringstankegangen bak Jobben finner man igjen innenfor andre nyere tiltak rettet mot rusmiddelavhengige eller andre grupper som på mange måter står utenfor samfunnet. På Tyrilikollektivet utenfor Lillehammer får ungdom med rusproblemer være med på aktiviteter som kan skape en annen type rus eller tilfredsstillelse enn narkotika. Aktiviteter som fjellklatring, rafting og hanggliding kan gi en form for kick samtidig som de krever høy grad av konsentrasjon og dermed mestring av aktiviteten. Innenfor 6

kriminalomsorgen er det satt i gang musikkaktiviteter for kvinnelige innsatte i form av rockeband. Ved å tilby aktiviteter som både gir glede og økt musikkferdighet, forsøker man å styrke deltakernes evne til å takle sine liv ved å begynne med mestringsaktiviteter i det små. Deltakelsen i rockeband kan også bidra til å styrke en fellesskaps- og ansvarsfølelse som mange har fått for liten mulighet til å utvikle. Tiltaket bidrar dermed til både å styrke deltakernes musikalske og sosiale kompetanse. Målsettingen med tiltaket er å gjøre de innsatte bedre i stand til å møte livet etter løslatelse og dermed hindre tilbakefall til rus og kriminalitet. Dette tiltaket og det som er nevnt fra Tyrilikollektivet er imidlertid primært retter mot det som vanligvis regnes som fritidsaktiviteter og slik sett mest til nytte og glede for den enkelte. Likevel er det grunn til å tro at bedre mestring av slik aktiviteter kan bidra til at deltakerne utvikler ferdigheter som også kan komme til nytte i andre deler av livet. Det er imidlertid en del viktige forskjeller mellom flere av de nevnte tiltakene og Jobben. Et tiltak som Jobben legger ikke opp til at deltakerne skal få et adrenalinkick, men mer en tilfredsstillelse ved å utføre et arbeid som oppleves meningsfylt for en selv og andre. En forskjell på =Oslo og Jobben er at varigheten av tiltaket kan være forskjellig. Mens det kan være krevende å lage et magasin som over lang tid klarer å fange publikums interesse dersom ikke stoffet i bladet er interessant nok og stadig fornyes, kan et tiltak som Jobben i prinsippet fortsette i det uendelige fordi en del av de oppgavene som gjøres, er utømmelige og vil kunne ha en jevnlig etterspørsel. Det forutsetter imidlertid at det settes av egne midler til tiltaket, for eksempel i form av offentlig støtte, i og med at det har liten egeninntjening. I motsetning til de to nevnte tiltakene tar Jobben utgangspunkt i den sfæren av samfunnet som de fleste knytter mye av sin sosiale identitet til, nemlig arbeidslivet. Gjennom deltakelse i arbeidslivet kan man både oppnå en personlig tilfredsstillelse ved å gjøre et arbeid som man selv finner tilfredsstillende, men også anerkjennelse ved å gjøre noe andre verdsetter. Samtidig er den håndfaste belønningen for deltakelsen, lønnen, viktig og høyst nødvendig for de aller fleste av oss. Tiltaket =Oslo, der rusmiddelavhengige får provisjon ved salget av et gatemagasin, likner på noen måter et tiltak som Jobben, ikke minst ved at aktiviteten er svært synlig overfor publikum som også vet at selgerne er rusmiddelavhengige og ved at de gjør en arbeidsliknende aktivitet som de også får en inntekt for. Så langt synes også dette tiltaket å ha møtt stor begeistring hos publikum som ser at rusmiddelavhengige kan gjøre en nyttig innsats. Mange synes det er mer akseptabelt å kjøpe bladet for kr. 40 hver gang et nytt nummer kommer ut enn å legge samme sum i hånden på en rusmiddelavhengig som tigger, antakelig fordi det er betaling for en mer sosialt akseptert aktivitet enn tigging og kanskje også fordi man regner med at salgsaktiviteten fører til mindre rusmiddelbruk, i det minste i det tidsrommet man selger bladet. Inntektene fra salget bidrar også til at færre behøver å begå straffbare handlinger eller prostituere seg for å skaffe midler til kjøp av rusmidler. Dessuten ønsker nok mange av bladkjøperne å vise at de synes at rusmiddelavhengige tross alt er bra mennesker og vil støtte positive aktiviteter som kanskje kan bidra til å ta oppmerksomheten bort fra rusmiddelbruken. 3 I alt har 18 tiltak fordelt på 12 organisasjoner fått støtte gjennom denne satsingen fra Sosial- og helsedi-rektoratet. Fafo er i gang med en evaluering av denne tilskuddsordningen for direktoratet. Evalueringen skal være sluttført våren 2008. Sju av tiltakene blir i denne evalueringen studert nærmere. Frelsesarmeens tiltak Jobben er ikke en av disse sju, men inngår i en survey rettet mot alle de 18 tiltakene. 4 Dette kommer vi nærmere tilbake til. 5 I og med at målsettingen i hovedsak er å gi et meningsfylt dagtilbud, samler ikke Frelsesarmeen inn systematisk kunnskap om den videre karrieren til deltakerne. Det registreres også begrenset med in-formasjon om den enkelte deltakers øvrige livssituasjon. 6 ALF as er et kommunalt aksjeselskap som har som formål å gi yrkeshemmede opplæring og arbeidsfor-beredende trening. ALF er eid av Bergen kommune. Tiltaket er evaluert i rapporten Dagsverket lavterskel arbeidstilbud for rusavhenige, av Svanaug Fjær ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen, notat 2.2006. Job-ben er i stor grad organisert på samme måte som Dagsverket. 7 Se Nora Gotaas (2006): Rocka stabilitet. En evaluering av prosjektet Musikk i fengsel og frihet. Et tilbud for kvin-ner i Oslo. Oslo: NIBR. Rapport 2006: 8. 8 Selgerne beholder halvparten av salgssummen på kr. 40. 7

Deltakere og rekruttering I prinsippet kan alle rusmiddelavhengige få et tilbud gjennom Jobben. Tiltaket retter seg imidlertid i hovedsak mot personer med et rusproblem som gjør det vanskelig å skaffe seg en ordinær jobb. Mange kan være bostedsløse eller ha vært tidligere bostedsløse. Det er satt en aldersgrense ved 18 år for deltakelse. Deltakerne kan både være personer med en tidligere yrkeskarriere bak seg, men som blant annet på grunn av rusproblemer har falt ut av arbeidsmarkedet, og personer som både har mangelfull skolegang og har hatt liten tilknytning til arbeidsmarkedet. Tiltaket skal være et lavterskeltilbud i den forstand at det stiller lave krav til deltakernes evne til å fungere i en arbeidssituasjon. Et lav terskeltilbud kan imidlertid ha en relativt bred innretning i den forstand at personer med ganske forskjellig fungeringsnivå kan falle i denne målgruppen. organisasjonen driver, men det blir også informert om tiltaket overfor brukere av Oslo kommunens tiltak for rusmiddelavhengige. Det er med andre ord ikke forbeholdt brukere av Frelsesarmeens tjenester. Det rapporteres om stor interesse for tiltaket og ingen problemer med å besette plassene. Det stilles ikke krav om absolutt rusfrihet slik en del andre arbeidstreningstiltak gjør. Deltakerne må imidlertid være i stand til å utføre et arbeid uten sjenanse for andre eller uten fare for seg selv eller andre. En del av arbeidsoppgavene er dessuten ikke forenlige med et (høyt) rusnivå siden det brukes ulike typer av verktøy. Deltakere som er synlig ruset når de møter om morgenen, blir avvist og anmodet om å komme tilbake en annen dag når de er mer i form. Dersom noen ruser seg i løpet av arbeidsdagen, er hoved prinsippet at vedkommende må avslutte for dagen, men det praktiseres likevel en fleksibel eller tolerant holdning til rus. Det gjøres ved rekruttering til Jobben ingen streng vurdering av om den enkelte deltaker faller i målgruppen og hvor funksjonsdyktig den enkelte er i forhold til å skaffe seg et ordinært arbeid. Ingen blir i utgangspunktet avvist fordi de er for oppegående til å få et lavterskeltilbud. I stedet har man gradvis utvidet tilbudet slik at både de mest og de minst oppegående kan få et tilbud. Og de som er best fungerende, kan eventuelt hjelpes videre til mer ordinære arbeid eller arbeidsmarkedstiltak dersom det viser seg realistisk. Jobben har også gradvis utvidet deltakerantallet, fra om lag 20 plasser ved oppstart i 2005 til 40-50 plasser i dag (2007). Siden oppstart er det registrert 283 brukere. Mange er bare innom enkelte ganger, andre kommer fast mer eller mindre hver dag. Daglig møter det opp 40-50 personer. En del benytter seg både av dette tiltaket og for eksempel et liknende tiltak som Kirkens Bymisjon i Oslo driver. Flere nasjonaliteter er representert. Om lag 10 prosent av deltakerne er kvinner. Rekrutteringen til tiltaket har i stor grad skjedd gjennom Frelsesarmeens øvrige tiltak til rusmiddelavhengige, blant annet kontaktsenteret i Urtegata og ved de ulike botiltakene 9 Man har noe inntjening på en del av oppdragene som så tilbakeføres til prosjektet. 10 Eller at årsaken til at de falt ut av arbeidslivet, var helseproblemer som så igjen har skapt en rusmiddel-problem. Vi har ikke kartlagt deltakernes ulike skjebner som har ført til et rusproblem. 8

9

Organiseringen av tiltaket Jobben startet opp i 2005 med et tilbud om arbeidstrening 4 timer per dag, først 4 dager i uken, nylig utvidet til 5 dager i uken. I 2006 ble tiltaket blitt utvidet med et tilbud der en del av deltakerne har et mer fast arbeidstilbud 3-5 dager per uke i noen måneder. Det er også ansatt flere arbeidsveiledere slik at tiltaket kan betjene flere deltakere. Deltakerne kan velge om de vil delta på tilbudet med faste plasser 3-5 dager i uken eller bare binde seg for en dag av gangen. I det følgende presenteres de ulike arbeids- og aktivitetstilbudene i Jobben. Først vil vi imidlertid si noe om den generelle innretningen på tiltaket. Generelt om Jobben For mange av deltakerne har det vært en stor overvinnelse bare å møte opp på et slikt tiltak. Flere har fortalt at de, etter å ha hørt om tiltaket, ønsket å møte opp, men var svært usikre på hva de gikk til, kviet seg og snudde første gang. Mange har hatt lite kontakt med arbeidslivet eller det kan være lenge siden de hadde slik kontakt. Mange har også liten selvtillit og er usikre på om de er i stand til å omgås andre mennesker på en forpliktende måte. I utformingen av tiltaket har det derfor vært nødvendig å ta hensyn til at mange av deltakerne har lite trening i sosialt samvær. Det legges vekt på at alle skal delta i arbeidsoppgavene. Også de som av helsemessige årsaker eller på grunn av rus ikke er veldig produktive den aktuelle dagen, skal likevel kunne ha nytte av tiltaket. Viktigere enn at man når et visst produksjonsmål per dag, er at alle har vært med på noen av arbeidsoppgavene. Det legges også vekt på at tiltaket skal fungere som et sosialt tilbud. Både ved oppstart av dagen og i pauser settes det av tid til at deltakerne skal kunne snakke med hverandre og med arbeidsveilederne om det de har behov for å snakke med noen om, enten det dreier seg om helt praktiske saker eller andre mer private forhold. Mange av deltakerne har et svært begrenset sosial nettverk og prøver ofte selv å redusere omgangen med sitt tidligere nettverk bestående av andre rusmiddelavhengige. Flere av deltakerne vi snakket med, trakk nettopp frem det gode sosiale fellesskapet som har utviklet seg deltakerne i mellom og med arbeidsveilederne, som en særlig verdifull side ved Jobben. Ved første gangs oppmøte er alle garantert plass på tiltaket. Det skrives da også en regelkontrakt om hva som forventes av den enkelte, for eksempel i hvilke grad man kan være ruset, at man ikke skal være til sjenanse for andre, ikke ytre krenkende utsagn overfor andre deltakere osv. Her fremgår det også at man kan bli utestengt fra tiltaket dersom reglene overtrås og hvor mange dager man i så fall er utestengt før man igjen kan delta. Dersom noen blir utestengt på grunn av rus, forsøker man å forklare vedkommende at det kan være lurt å prøve å unngå å ruse seg om morgenen før jobb. Deltakerne får utdelt arbeidstøy som har Frelsesarmeens logo. Det påpekes at alle plikter å oppføre seg ordentlig når de bærer Frelsesarmeens tøy. Det rapporteres imidlertid om få tilfeller av utestegning på grunn av rus. Mange av deltakerne er selv kritiske til at enkelte ruser seg før og i løpet av arbeidsdagen og blir ille til mote på deres vegne, men har likevel toleranse for at noen går over streken. Først til mølla -tilbudet Først til mølla -tilbudet er et tilbud for én dag av gangen. Navnet på tilbudet følger av at det praktiseres et først til mølla -prinsipp for deltakelse, det vil si at ingen er garantert deltakelse; det gjelder å møte opp tidlig. De som ønsker å delta, møter opp tidlig på morgenen og skriver seg på en liste. Frelsesarmeen setter også opp en liste over dagens jobber og angir også hvor mange plasser det vil finnes i løpet av uken slik at deltakerne kan planlegge om de også vil møte opp flere dager. Deltakerne forplikter seg altså bare for én dag av gangen og kan velge ulike aktiviteter fra den ene dag til den neste. Enkelte møter allerede i kl. 7./7.30-tiden om morgenen for å sikre seg arbeid. Først kl. 9. blir deltakerne formelt registrert. Det er bare kapasitet til et visst antall deltakere per dag. De som møter opp for sent, risikerer å måtte gå med utforrettet sak. Erfaringsmessig er det flere som møter opp enn det er plass til. I tillegg til å gi deltakerne en meningsfylt aktivitet, vektlegger Frelsesarmeen som nevnt det sosiale miljøet. I timen mellom kl. 9.-10., før arbeidsaktiviteten starter, kan 11 Andre liknende tiltak, som for eksempel det tidligere omtalte tiltaket til Kirkens Bymisjon, praktiserer loddtrekning. 12 De kan for eksempel få hjelp til å skaffe skattekort eller endring av skattekort. 13 Sprøyteplukkingen ble satt i gang etter initiativ fra deltakerne selv. 14 Se under om feltpeleien. 10

deltakerne spise frokost i Jobbens lokaler, bekostet av Frelsesarmeen. De kan i tillegg surfe på Internett eller få hjelp til diverse aktiviteter, som for eksempel å ta kontakt med offentlige myndigheter. Eller de kan snakke sammen eller lese bøker og aviser. Spesielt for bostedsløse kan det være viktig å få ordnet en del praktiske saker som ellers er vanskelig å få til uten fast bopel. Enkelt benytter også denne ventetiden til å oppsøke apotek for å få utdelt metadon. Men det skal heller ikke underslås at enkelte korter ventetiden med å ta seg noen øl i en nærliggende park eller setter seg et skudd. En matbutikk like i nærheten kan være fristende å stikke innom. Frelsesarmeen har ikke mulighet til å nekte dem å ta disse ølene eller å sette disse sprøytene, men de som ruser seg for mye, risikerer å bli avvist ved arbeidsstart. Kravet til deltakelse er at man er arbeidsdyktig. Det settes også av tid til en lunchpause, enten ved at man drar tilbake til basen, eller ved at lederne har med seg mat der aktiviteten foregår. Lunchen bekostes av Frelsesarmeen. Ved registrering blir det opprettet arbeidsgrupper med ca. 4 deltakere i hver gruppe, under ledelse av en arbeidsveileder. Gruppestørrelsen er noe fleksibel, slik at man forsøker å innplassere de fleste som ønsker seg til den aktuelle gruppen. Ved gruppesammensetningen forsøker man også å ta hensyn til hvordan personer passer sammen. Hvilke arbeidsoppgaver som utføres, varierer noe fra dag til dag, litt avhengig av årstid og andre forhold (se under om arbeidsoppgavene). Følgelig vil også gruppene kunne variere. Den enkelte arbeidsveileder er ansvarlig for sine aktiviteter. Fast plass -tilbudet I 2006 ble Jobben utvidet med et tilbud om faste plasser for de av deltakerne som kunne ønske en mer fast arbeidssituasjon. Bakgrunnen for Fast plass -tilbudet var at Frelsesarmeen inngikk et samarbeid med Samferdselsetaten om å holde rent et avtalt geografisk område i byen. I stedet for å organisere denne oppgaven på samme måten som man gjør med dagstilbudet, ønsket man å gi en del av deltakerne et mer fast tilbud enn bare én dag av gangen. Deltakerne får her et arbeidstilbud 4 dager per uke 4 timer per dag; nylig ble dette tilbudet utvidet til 5 dager. Deltakerne er ute med 8-12 traller daglig og plukker søppel, fjerner tyggegummirester og plukker sprøyter. Arbeidsveiledere går gjerne sammen med dem som trenger litt ekstra støtte, andre går to og to uten en leder, men lederne holder kontakt med alle gruppene. Alle samles til lunch i Frelsesarmeens lokaler i nærheten. Da er det også mulig å fange opp eventuelle problemer som har oppstått i løpet av dagen. Dette tiltaket likner mer på en ordinær jobb i den forstand at deltakerne er sikret jobb over en periode på 3 måneder. Fravær må dokumenteres, eventuelt må det hentes inn dokumentasjon fra andre, for eksempel Frelsesarmeens feltpleie. Deltakerne får tilbakemelding om hvordan deres oppmøte er og vet at de kan risikere både å miste plassen og få fratrekk i godtgjørelsen dersom de ikke møter opp eller ikke overholder rusreglene. Det rapporteres imidlertid om høyt og stigende oppmøte, for tiden opp mot 80 prosent. Deltakerne har noen flere goder enn dem som deltar på dagstilbudet, blant annet får alle tildelt et eget skap til oppbevaring av eiendeler, klær osv. Foreløpig er Fast plass -tilbudet bare dimensjonert for 12 personer. Det har imidlertid vist seg at tiltaket med faste plasser er svært populært og også oppfattes av deltakerne som en slags forfremming i forhold til Først til mølla -tilbudet i og med at man forplikter seg for et lengre tidsrom. Nye tilbud I tillegg til de to arbeidstilbudene nevnt over (dagtilbud og fast plass), organiseres det også aktiviteter for dem som ikke er i stand til å møte opp til et slikt mer formelt opplegg, enten fordi de av helsemessig grunner ikke kan møte opp eller fordi de har angst for å være sammen med mange mennesker. Enkelte av arbeidsveilederne ved Jobben har ansvar for å holde kontakt med Frelsesarmeens institusjoner for rusmiddelavhengige og hjelpe til med å etablere aktiviteter i tilknytning til institusjonene. Dette er et mer lav terskel tilbud enn de to tidligere beskrevne tilbudene. Institusjonene tar ansvar for at det settes i gang aktiviteter, for eksempel rydding av areal rundt institusjonen. Det stilles svært lave krav til aktivitet og det settes i liten grad frister for arbeidsoppgavene. Det viktigste er at deltakerne har et aktivitetstilbud. Deltakerne får godtgjørelse på samme måte som de andre deltakerne i Jobben. 15 Men man kan fortsatt få tilbud om dagsplass. 11

Enkelte av dem som går på dagtilbudet, har tilbud om såkalte hjelpemannplass. Det dreier seg om deltakere som selv har tatt initiativ til å påta seg ekstraoppgaver og som har fått litt mer ansvar enn de andre. En person har for eksempel fått ansvaret for å vedlikeholde den båten som brukes til renhold i skjærgården, en annen har et delansvar for rengjøring i Jobbens lokaler, for eksempel holde kjøkkenet i orden. Det dreier seg gjerne om personer som kan arbeide litt mer selvstendig, men i tilknytning til den arbeidsgruppa vedkommende ellers pleier å arbeide sammen med. Jobben forsøker slik sett å ta hensyn til at det kan være ganske store forskjeller i deltakernes funksjonsevne i forhold til å utføre en arbeidsaktivitet. Man forsøker å utvikle arbeidsoppgaver og aktiviteter som imøtekommer både hver enkelte deltakers kompetanse og aspirasjonsnivå. Selv om Jobben er et lavterskeltilbud, er likevel målgruppen for tiltaket ganske bred. Dette har man forsøkt å løse ved å gi flere typer av tilbud med ulik vanskelighetsgrad. Et lavterskeltiltak kan slik sett inneholde flere trinn ; deltakerne kan selv velge i hvilke grad man vil forplikte seg eller man kan starte et sted og bevege seg over i et mer forpliktende arbeidsforhold dersom vedkommende ser seg i stand til det. Jobbens arbeidsoppgaver Jobben tilbyr ulike typer av arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgavene er i hovedsak enkle, men med et viss kompetansehevingspotensial. En del av arbeidsoppgavene utføres for eksterne parter som for eksempel kommunale etater, andre er Frelsesarmeinterne, det vil si at det er Frelsesarmeen som er oppdragsgiver. Eller man lager arbeidsoppgaver som ikke egentlig har noen oppdragsgiver, men som er oppgaver som deltakerne kan ha glede av. Det synes ikke å være problemer med å skaffe arbeidsoppgaver til deltakerne. Etter at tiltaket ble startet, har det skjedd en jevn tilvekst av oppgaver. Det er viktig at oppgavene er tilpasset deltakernes forutsetninger og at man kan ta den tiden man trenger for å utføre dem, at det ikke legges et tidspress på deltakerne. Dette setter en del begrensninger på hvilke oppgaver man kan sette i gang. En viktig faktor i utviklingen av arbeidsoppgaver er også arbeidsveiledernes egen kompetanse, slik at de kan følge opp deltakerne på en tilfredsstillende måte. Det er ansatt arbeidsveiledere med ulike kompetanse, og både yrkesfaglig bakgrunn og sosial kompetanse vektlegges i en viss grad. En person er for eksempel utdannet grafisk designer, flere har pedagogisk utdanning og undervisningserfaring, en er utdannet gartner, en er bilmekaniker, noen har erfaring fra arbeid i rusomsorgen. 12

Jobben har inngått et samarbeid med flere offentlige etater i Oslo. Det samarbeides med Renovasjonsetaten om sortering og gjenbruk av diverse produkter (møbler, nips, bøker, LP/CD-er, bilder/malerier, sportsutstyr, barnevogner). De produktene som ikke må kastes, blir om nødvendig reparert eller pusset opp og solgt på egen stand på ett av byens torg én gang i uka. Deltakerne setter selv prisen på produktene. Det rapporteres om stor etterspørsel etter produktene og mange faste kunder. Ikke minst er det en del rusmiddelavhengige og andre med dårlig råd som på denne måten får kjøp billig og fullt brukbart inventar til sine boliger. Videre samarbeides det med Friluftsetaten om en skjærgårdstjeneste som innebærer plukking av søppel, rydding av strender og fjerning av uønskede planter på flere av byens øyer. Man samarbeider også med én av Oslos bydeler om å holde en offentlig plass i orden. Oppgavene består av restaurering og vedlikehold av benker, klipping av hekker, fjerning av søppel, gressklipping, fjerning av grener og annet forefallende arbeid. Det er også, som vi har sett, inngått et mer langsiktig samarbeid med Samferdselsetaten om renhold i deler av byens gater. Jobben-deltakere har også deltatt i et filmprosjekt. Et filmteam ønsket å trekke rusmiddelavhengige med i en film med tittel Gatas Peer Gynt. Filmen utspiller seg i et rusmiljø. Jobben-deltakerne har hatt ansvaret for mange av de praktiske og administrative oppgavene på filmsettet. Enkelte deltok også som skuespillere. Frelsesarmeen har en stor eiendomsmasse med både bygninger og utearealer som skal vedlikeholdes. Det kan dreie seg om snekker- eller murerarbeid som skal utføres eller rydding i tilknytning til disse arealene. Deltakerne i Jobben utfører en del av disse oppgavene. Av andre arbeidsoppgaver er det satt i gang laftekurs i forbindelse med oppføring av en tømmerhytte, støping av stearinlys og vedkløyving der veden etter hvert skal selges når den er ferdig tørket. Det gis også tilbud om dataopplæring for dem som ønsker det. En av oppgavene har vært å lage sine egne visittkort, men etter hvert kan man lære mange ulike dataaktiviteter, som for eksempel å søke opplysninger på Internett. Flere av arbeidsoppgavene kan innebære et ikke ubetydelig innslag av kompetanseheving. Ved sortering og gjenbruk av produkter lærer for eksempel deltakerne om hvordan ting kan settes i stand. En del av deltakerne har dessuten en yrkesbakgrunn som håndverkere. 16 Frelsesarmeen har skaffet seg egen båt for oppdraget. Denne har blitt vedlikeholdt av deltakerne. 13

For dem vil flere av arbeidsoppgavene være kjente. Det legges vekt på at de skal kunne praktisere sin yrkeskunnskap, men det kreves ikke at den enkelte tar på seg mer ansvar enn vedkommende har forutsetning for ut fra sin nåværende situasjon. Det legges vekt på at deltakerne skal føle at de mestrer arbeidsoppgavene, samtidig som det legges til rette for at deltakerne skal ha noe å strekke seg etter dersom det er et ønske fra den enkelte. Som del av aktivitetsmenyen er det også tilbudt flere kurs. Det er for eksempel holdt et laftekurs som har gått over 6 uker, det holdes datakurs over en uke og førstehjelpskurs med én dags varighet. Kompetansen som her gis, kan både komme til nytte i arbeidsaktivitetene, men også i den enkelte deltakers øvrige liv. Det rapporteres om stor oppmøteprosent og høy gjennomføringsprosent på kursene. Deltakerne på Fastplasstilbudet utfører som nevnt i hovedsak renholdsoppgaver. Én dag i uken kan de, dersom de ønsker det, delta i en del av de andre arbeidsoppgavene eller aktivitetene, som for eksempel datakurs, skjærgårdstjenesten, snekring eller gartnerarbeid, for å få mer variasjon i oppgavene. Godtgjørelse for deltakelse Deltakerne på Jobben får ingen egentlig lønn, men en godtgjøring kalt motivasjonspenger. Disse utgjør kr. 50 per time. Motivasjonspengene betales ut på slutten av arbeidsdagen. Godtgjøringen er med andre ord begrenset, men for en del av deltakerne gjør den en viss forskjell. For dem som deltar hver dag, og en del gjør det, vil lønnen eller godtgjøringen altså kunne utgjøre kr. 4.000 per måned. Enkelte gir uttrykk for at godtgjøringen klart er grunnen til at de deltar på tiltaket. Andre oppgir at det viktigste er selve aktiviteten, det å ha noe å gjøre og det sosiale rundt denne aktiviteten, ikke lønnen i seg selv. Godtgjøringen er skattepliktig og blir samordnet og avkortet i forhold til sosialhjelp for dem som mottar det. Det varierer hvilket livsgrunnlag deltakerne har. Vi har ikke innhentet systematisk oversikt over livsgrunnlaget. Noen lever på sosialhjelp, andre har uføretrygd. Noen har ingen av delene fordi de ikke selv har ønsket å søke om økonomisk hjelp. De som har uføretrygd, har gjerne hatt en tidligere yrkeskarriere, mens sosialhjelpsmottakerne oftere er personer som aldri har fått fotfeste på arbeidsmarkedet. Et problem for deltakere på sosialhjelp, er at inntekt som nevnt avkortes i forhold til sosialhjelpen slik at de risikerer å sitte igjen med lite av det de tjener. Grensen for hva som kan tjenes før inntekten avkortes, er satt ganske lavt, til kr. 18.000 per år. De som har uføretrygd, kan derimot tjene inntil 1 G, om lag kr. 67.000, før inntekten blir avkortet. For sosialhjelpsmottakere vil det være ulønnsomt å møte opp hver dag, slik en del gjør nå. Enkelte av arbeidsveilederne vi snakket med mente at de som deltar på de faste plassene, burde ha en noe høyere godtgjøring enn dem som deltar på dagsjobbene (for eksempel kr. 75 i stedet for kr. 50), nettopp for å understreke at de gjør en noe større innsats ved å forplikte seg over en lengre tid. Men for dem som likevel ikke får beholde den økte inntekten, vil en slik lønnsøkning i liten grad fungere som en motivering. Vektlegging av brukermedvirkning Det er etablert fora som skal bidra til at deltakerne kommer til orde med sine synspunkter. Det avholdes referansegruppemøter med jevne mellomrom der arbeidsveiledere og deltakere i fellesskap diskuterer hvordan tiltaket fungerer. Referansegruppens medlemmer går på omgang slik at alle over en viss tid har fått mulighet til å delta på et referansegruppemøte og ha tatt ordet i en slik større forsamling. Deltakerne kan dermed få trening i å uttrykke sine synspunkter på saker som angår dem. Flere av endringene som har blitt fortatt i løpet av den tiden Jobben har vært i drift, har kommet på bakgrunn av innspill fra deltakerne. Tiltakskjede Jobben er bare ett av en rekke tiltak i Frelsesarmeens regi rettet mot rusmiddelavhengige og andre som av ulike grunner har falt utenfor. Jobben kan ses som del av en tiltakskjede som spenner fra utdeling av mat og klær, til helsetjenester og botilbud, og selvfølgelig også religiøse tilbud. Disse tilbudene kan også deltakerne på Jobben benytte seg av. I kontaktsenteret i Urtegata kan blant annet bostedsløse få en seng på dagtid etter å ha gått ute hele natten eller rusmiddeleavhengige kan få både varm og kald mat. Her kan de også få en vask eller dusj og de kan få nye klær eller vasket sine egne. I samme bygning finnes også en feltpleie som er bemannet med sykepleier hele døgnet og som er gratis for brukerne. Her kan rusmiddelavhengige få tilbud om grunnleggende helsehjelp, for eksempel sårbehandling, uten å måtte betale egenandel som de ellers måtte gjøre dersom de skulle bruke sin fastlege. 14

Mange av deltakerne i Jobben er brukere av kontaktsenteret og oppgir at det var her de fikk kjennskap til arbeidstreningstiltaket. Bakgrunnen for etableringen av tiltaket var blant annet å gi brukere av kontaktsenteret en aktivitet på dagtid. Frelsesarmeen har også et gatehospital for dem som trenger mer omfattende behandling og en sosionomtjeneste som blant annet kan være behjelpelig med å ta kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Frelsesarmeen har som en religiøs organisasjon også en kapellantjeneste. I tillegg har Frelsesarmeen botiltak, både for akuttsituasjoner og for mer langvarige boforhold. Til disse botilbudene følger også booppfølging. rapporterer om god støtte og oppfølging i forbindelse med sykdomssituasjoner. For mange vil også arbeidsveilederne være de eneste menneskene de omgås og blir kjent med som lever et nyktert og ryddig liv og vil kunne være gode rollemodeller for deltakerne. En av deltakerne uttrykte følgende om arbeidsveilederne: Samme hva man spør om, tar de seg god tid. Det blir alltid en løsning på ting. Vi får også hjelp til andre ting enn arbeidstreningen. Frelsesarmeen har med andre ord en rekke tilbud til den brukergruppen tiltaket Jobben ønsker å nå. Mange av deltakerne er brukere av andre av Frelsesarmeens tilbud, men tiltaket er ikke forbeholdt brukere av organisasjonens øvrige tilbud. Jobben er ett av de sist opprettede tiltakene i denne tiltakskjeden. Arbeidsveilederne rapporterer om at det er en stor fordel at det finnes en slik tiltakskjede slik at det er mange steder å henvende seg dersom ulike situasjoner oppstår rundt den enkelte deltaker og at det er mulig å få ulike typer av hjelp på en rask og smidig måte. Vektlegging av et sosialt fellesskap Jobben er organisert slik at det sosiale aspektet ved tiltaket, både deltakerne imellom og mellom deltakere og arbeidsveiledere, vektlegges. Det legges opp til at man kan være sammen både før arbeidsstart og i lunchpausen, slik at deltakere og arbeidsveiledere blir kjent med hverandre. Mange av deltakerne har et svært begrenset og til dels uheldig sosialt nettverk. De har gjerne mistet kontakt med familie og tidligere venner utenfor rusmiljøet og omgås i hovedsak andre med rusproblemer, om de i det hele tatt omgås noen. Flere av dem vi snakket med, påpekte at noe av det mest positive for dem med å delta på et tiltak som Jobben, er at de kommer seg litt bort fra rusmiljøet og treffer andre som ikke ruser seg eller som ønsker at rusmisbruket skal få en mindre dominerende plass i deres hverdag. Når de eneste vennene man har, er rusmiddelavhengige som bruker dagene på å skaffe seg rusmidler og å ruse seg, blir det vanskelig å bryte med miljøet, selv om man kan ha ønske om det. Det gode forholdet til arbeidsveilederne trekkes også frem. Disse kan være behjelpelige både med praktiske råd og støtte i forhold til en ikke alltid like enkel hverdag. Flere 15

Synspunkter på tiltaket I det følgende presenterer vi en del synspunkter på tiltaket slik det ble formidlet i intervjuer med deltakere og arbeidsveiledere. Vi har også tatt kontakt med enkelte av samarbeidspartene for å få deres synspunkter på tiltaket. Stor tilfredshet med tiltaket Selv om vi bare har hatt anledning til å intervjue noen få av deltakerne på Jobben, er den helt gjennomgående tilbakemeldingen fra dem vi har snakket med at de setter veldig pris på å ha et arbeidstreningstilbud, å ha noe å gå til. Flere påpeker at dagene blir veldige lange når man ikke har noe å gjøre og at det å ha en aktivitet som andre mennesker gjennom uka, gjør at man setter mer pris på fritiden i helgene. Det påpekes også av flere at de føler seg mer verdsatt av samfunnet ved å delta i en sosialt akseptert aktivitet som for eksempel søppelplukking og at folk viser det ved å gi dem hyggelige tilbakemeldinger når de er ute i gatene. Et arbeidstreningstilbud kan samtidig også være den bøyen som gjør at man ser muligheten for en ny start i livet. En av deltakerne uttrykte følgende: Livet mitt er helt snudd på hodet, til det bedre. Før jeg begynte på Jobben, hentet jeg medisin (metadon) og gikk rett hjem. Dagen føltes meningsløs. Så på TV til kl. 5 om morgenen og sov om dagen. Nervene mine er blitt bedre etter at jeg startet på Jobben. Dette har gjort noe med meg. Var kommet inn i en dårlig sirkel. Tanken er å komme meg videre i livet, dette er et springbrett. Hadde jeg ikke hatt Jobben, vet jeg ikke. Det er så mye negativt rundt oss ellers. Her forstår de hvordan vi har det. Har også noen å prate med både før og etter jobb. Arbeidsveiledere rapporterer om at for enkelte var heroin tidligere det eneste som ga deltakerne en god følelse og som fylte dagen. Etter at de har begynt å delta på Jobben, har aktivitetene og det sosiale fellesskapet fått en viktig plass i deres liv og bidratt til at rusen blir mindre viktig for å få en god følelse. Flere av deltakerne er også bevisste på at en slik vending i livet må begynne et sted og må tas skrittvis i et beskyttet miljø. Én av våre informanter blant deltakerne uttrykte seg slik om sitt fremtidshåp: 16

Jeg skal prøve å jobbe her minst ett år til. Jeg må lære meg gode rutiner i livet. Ta ting litt etter litt. Jeg trenger folk rundt meg som skjønner det. Flere sier også at det virker motiverende i seg selv å se at andre møter opp hver dag og slik sett viser at de ønsker å fylle dagene med noe annet enn å ruse seg. Noen går også så langt som å si at uten arbeidstreningstiltaket, hadde de i dag vært døde. Selv om de aller fleste deltakerne vi snakket med er veldig fornøyde med tiltaket, mener flere at det er rom for noen forbedringer. Særlig pekes det på at ventetid fort kan bli rustid for enkelte. I og med at det gjelder å være tidlig ute for å få et jobbtilbud, blir det ofte en del ventetid etter at deltakerne har skrevet seg på arbeidslisten. Som nevnt kommer en del tidlig for å sikre seg jobb. Før deltakerne blir registrert kl. 9., må de henge rundt ute og da kan fristelser lett oppstå. Vårt inntrykk er at mange kunne ønske å slippe denne fristelsen, både på vegne av seg selv og andre. Særlig med tanke på at flere av dem vi snakket med ønsker å lære seg godt rutiner i livet, som referert over, kan det være viktig å slippe lett tilgang til fristelser. Frelsesarmeen har vurdert å la deltakerne komme tidligere inn i deres lokaler på vinterstid når det er kaldt, men det kunne kanskje også være ønskelig at deltakerne hadde denne muligheten hele året. Deltakerne uttrykker for øvrig at de setter pris på at det praktiseres en litt streng holdning til rus, slik at både de selv og andre må ta seg litt sammen. Om dette er noe som ytres fordi man tror at intervjueren ønsker dette svaret eller fordi dette er en oppfatning flere har, kan være vanskelig å avgjøre. Vårt inntrykk etter å ha intervjuet en del av deltakerne på tiltaket er at graden av rusavhengighet varierer. Noen forsøker sterkt og noen klarer også å hold seg borte fra rus. Nettopp derfor kan det være viktig å støtte opp om ønsket om litt faste rammer. Bedret fungeringsevne Jobben har som nevnt ikke en absolutt nulltolleranse i forhold til rus ved oppmøte og i løpet av arbeidsdagen, men har likevel en ganske streng praksis. Selv om målsettingen med tiltaket ikke først og fremst er å gjøre deltakerne til ordinære arbeidstakere og mindre rusavhengige, rapporterer arbeidsveilederne om at mange av deltakerne har endret seg mye gjennom sin deltakelse. Mange mestrer sitt liv på en bedre måte, enkelte har klart å bli rusfri eller ruser seg mindre. Noen har klart å skaffe seg ordinært arbeid, noen fast, andre på mer midlertidig basis. Selv om mange av deltakerne i utgangspunktet 17

18

har et lavt fungeringsnivå i forhold til et ordinært arbeidsliv, klarer en del å bli mye bedre fungerende etter at de har deltatt på tiltaket over en viss tid. Både det at man har noe fast å gå til, men også det at rusmiddelbruk i liten grad er akseptert, bidrar til å styre atferden og fører til at man må planlegge dagene på en mer systematisk måte. Synspunkter på arbeidsoppgavene De fleste av deltakerne vi snakket med synes at arbeidsoppgavene greie og varierte. På spørsmål om de kunne ønsket seg eller har foreslått andre arbeidsoppgaver, svarer så godt som alle benektende. Det er imidlertid viktig å kunne velge selv hvilke av aktivitetene man skal være med på, både for å få variasjon og fordi deltakerne har ulike preferanser. I de aller fleste tilfeller får man også velge hvilke arbeidsoppgaver man skal være med på, fortutsatt at det er plass i arbeidsgruppen. Det er likevel litt varierende synspunkter både blant ledere og deltakere på om alle arbeidsoppgavene man har påtatt seg, er like heldige. Særlig er det søppelplukking som trekkes frem som en litt problematisk aktivitet. Det påpekes både fra arbeidsveiledere og deltakere at søppelplukking kan oppleves som en nedverdigende aktivitet og at en del helst ønsker å slippe denne oppgaven. Særlig påpeker en del av dem som har hatt en tidligere yrkeskarriere at søppelplukking ikke er aktuelt for dem. Det er ikke nødvendigvis arbeidsoppgaven i seg selv som er problematisk, men ubehaget ved å risikere å treffe på tidligere bekjente. Fallet i sosial anseelse som rusmiddelavhengigheten og fraværet av ordinært arbeid innebærer for mange, blir ekstra tydelig i en slik situasjon. Søppelplukking på byens øyer oppfattes som mindre belastende, dels fordi man treffer på færre folk, men også fordi det innebærer en tur med båt rundt til Oslos øyer. De som plukker søppel, opplever imidlertid ofte å få svært positive tilbakemeldinger fra publikum på den jobben de gjør. Dere gjør byens viktigst jobb, er en kommentar som ofte høres. Eller: Publikum gir oss mye skryt. Det er veldig oppmuntrende. De ser at vi er vanlige mennesker. Når vi går med vognene (til å samle søppel), er det bare positive ord å høre. Enkelte av arbeidsveilederne vi snakket med, mente at tilbudet med faste plasser burde ha noe mer kvalifiserende arbeidsoppgaver enn slik det er i dag. Slik arbeidsoppgavene nå er fordelt, er de mest kvalifiserte oppgavene lagt til dagstilbudet, mens deltakerne på de faste plassene bare har tilbud om søppelplukking. En annen fordeling av arbeidsoppgavene kunne i følge enkelte arbeidsveiledere bidratt til mer progresjon i tiltaket ved at deltakere som ønsker og har mulighet for det, både får tilbud om et noe mer forpliktende arbeidsforhold og mer utfordrende arbeidsoppgaver. På den måten kunne man bygge inn en viss trinneffekt i tiltaket og gi deltakerne noe å strekke seg etter. Ubyråkratisk organisasjon Jobben har vært under endring helt siden oppstart, både ved at tiltaket er utvidet og når flere, ved at nye oppgaver kommer til og ved at det er muligheter for å tilpasse arbeidstilbudene til den enkelte deltakers forutsetninger. Nye innspill fra både arbeidsveiledere og deltakere forsøkes imøtekommet på en ubyråkratisk måte. Forslag om å igangsette nye aktiviteter tilpasset deltakernes forutsetninger og arbeidsledernes kompetanse og er ikke gjenstand for lange behandlingsprosedyrer, men blir raskt satt ut i livet dersom forslagene er realistiske. Nye lokaler er på kort tid skaffet for at nyoppstartede aktiviteter skal kunne foregå innendørs. Etter to års drift er arbeidstilbudet utvidet fra ett til fire, om enn i varierende grad formalisert, etter hvert som man har sett at deltakerne har ulike forutsetninger og ønsker. Tilbudet blir altså forsøkt utviklet ut fra hvilke deltakere man til enhver tid har og listen lagt så høyt eller så lavt som forutsetningene hos den enkelte deltaker tilsier. Samarbeidspartenes erfaringer Vi har vært i kontakt med flere av de kommunale etatene og den bydelen som Jobben utførere arbeidsoppgaver for (Friluftsetaten, Samferdselsetaten, Bydel Gamle Oslo og Naturoppsynet). Frelsesarmeen tok i sin tid kontakt med diverse kommunale enheter med forespørsel om mulig samarbeid. Enkelte var noe skeptisk fordi de ikke visste hva dette innebar, særlig i forhold til eksisterende arbeidsoppgaver og ansatte. Etter hvert har flere sagt seg villige til et slikt samarbeid. Samarbeidet har nå pågått en viss tid. Alle dem vi har vært i kontakt med i kommunen uttrykker stor tilfredshet med måten arbeidet i Jobben blir utført på. Oppgavene blir gjort slik det er planlagt og med samme kvalitet som andre som utfører tilsvarende oppgaver for kommunen, i en del tilfeller også med større nøyaktighet enn dem som vanligvis gjør disse oppgavene. En viktig forutsetning her er trolig at Jobben har gode arbeidsveiledere. Disse får veldig gode skussmål av samarbeidspartene. De sørger for at deltakerne får den oppfølgingen de trenger slik at arbeidet blir tilfredsstillende utført. Samarbeidspartene i kommunen ser gjerne at samarbeidet med Jobben fortsetter utover prosjektperioden. 19

Også leder for filmprosjektet Gatas Peer Gynt er svært godt fornøyd med samarbeidet med Jobben og betegner det som strålende. Både Jobbens ledere og deltakere roses for sin innsats. At det er Byrådet som gjennom bevilgingen til prosjektet bekoster deler av de driftskostnader Jobben har, blant annet til avlønning av arbeidsveiledere og motivasjonspenger til deltakerne, gjør at samarbeidspartene ikke har noen egne kostnader ved å engasjere Jobben. Dette er trolig også en viktig årsak til at de er villige til å gå inn på et slikt samarbeid. Dessuten skaper ikke oppgavene Jobben utfører noen fortrengningseffekt i forhold til andre utførere og deres ansatte (kommunale eller private). Utførerne får beholde sitt oppdrag og sin betaling, men får noe avlastning fra Jobben i en del av sine oppgaver. Arbeidet Jobben utfører kommer altså i tillegg til og ikke til erstatning for dem som ellers utfører oppgavene. På den måten kan utførerne konsentrere seg om sine andre oppgaver og gjøre disse enda grundigere, som en av samarbeidspartene uttrykte det. Et tiltak med religiøst innhold? Frelsesarmeen er en organisasjon med et uttalt kristent formål og er også opptatt av at det kristne budskapet spres. I motsetning til på kontaktsenteret som ble omtalt over, gjøres det imidlertid ikke noe forsøk på religiøs forkynnelse overfor deltakerne på Jobben, men arbeidsveilederne forsøker å legge organisasjonens kristen menneskesyn til grunn for sin måte å være på overfor deltakerne. På spørsmål til deltakerne om det betyr noe for dem om organisasjonen er kristen eller ikke, svarer de alle fleste at det gjør det ikke, men at de egentlig heller ikke merker noe til det. De mener imidlertid at tiltaket og måten lederne fungerer på, er uttrykk for et kristent sinnelag i betydningen at man bryr seg om sin neste og viser at alle mennesker er like mye verdt. Enkelte sier imidlertid at de ikke ville satt pris på åpen misjonering og at det ville kunne ført til at de ikke deltok. Lederne av Jobben synes også innforstått med at aktiv misjonering kunne vært vanskelig. 17 I denne sammenheng er det kanskje også et poeng at det dreier seg om arbeidsoppgaver som søp-pelplukking og vedlikehold av grøntarealer. Her skal det mye til at noen tar arbeidsoppgavene fra noen andre; det er mer spørsmål om hvor nøye arbeidet skal utføres. Slike vurderinger er kanskje viktige når man tar på seg arbeidsoppgaver som kan komme i konkurranse med eksisterende utførere. 18 Et spørsmål som også kunne reises, er om flere av de Jobben-deltakerne som lever på sosialhjelp, heller burde tildeles uføretrygd siden mange vil ha liten mulighet til å avanserer til ordinært arbeid. Da ville de også kunne beholde det de tjener på arbeidstreningstiltak. Kanskje kunne Frelsesarmeens sosio-nomtjeneste være behjelpelig med å rettlede deltakerne i forhold til de stønadsmuligheter som finnes? 20