Byplankontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.09.2009 53720/2009 2008/2592 M64 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/4 Komite for plan, næring og miljø 01.10.2009 09/5 Komite for plan, næring og miljø 12.10.2009 09/14 Bystyret 22.10.2009 Vurdering av konsekvensutredninger for avfallsenergigjenvinningsanlegg. Sammendrag Det foreligger en rapport som har evaluert konsekvensutredningene i forbindelse med etablering av energianlegg i Bodø. Rapporten er en oppfølging av bystyrets vedtak i saken 18.06. 2009 pkt. 8. Rapporten anses som en god gjennomgang av prosjektene. Under vises en tabell med oppsummering av de enkelte tema. Oppsummering og sammenligning av alternativene: Iris (Kvalvikodden) DRE (Burøya) Tekniske løsninger + ++ Klimagassutslipp + + Bruk av energi + ++ Økonomiske konsekvenser for energiselskap og abonnenter Selskapenes økonomiske evne til gjennomføring av tiltaket - + ++ - ++ = Klart god/positiv løsning/effekt + = Antagelig god/positiv løsning/effekteffekt - = usikker løsning/situasjon/effekt Saksopplysninger Bystyret behandlet som sak PS 09/79 i møte 18.06.2009 Konsekvensutredning for to alternative energianlegg i Bodø med følgende vedtak:
1. Bystyret godkjenner konsekvensutredningen fra Iris Salten IKS/Bodø Energi AS/Trondheim Energi Fjernvarme AS. 2. Bystyret godkjenner konsekvensutredningen fra Daimyo Rindi Energi AS. 3. Bystyret anbefaler at nytt energianlegg lokaliseres til Kvalvikodden eller Burøya. 4. Adkomst til et evt. energianlegg på Kvalvikodden forutsettes avklart i egen reguleringsplan for Kvalvikodden med adkomst som vedtatt av bystyret i sak 08/138 fastsetting av planprogram for kommunedelplan Ytre Havn. 5. For en eventuell lokalisering på Burøya må det i reguleringsplanarbeidet legges vekt på estetikk, utsikt til Landegode fra sentrum, hensyn til Nyholmen fyr og adkomst til Lille Hjertøy. 6. Bystyret vil ta endelig stilling til lokaliseringsspørsmålet i reguleringssaken. 7. Ved eventuell etablering på Burøya ber bystyret om at NVE i konsesjonsvilkårene setter krav om at dersom leveransen til industrien på Burøya opphører, skal konsesjonshaver plikte å etablere nødvendig infrastruktur og levere energien til fjernevarmenett til byområdet i Bodø. 8. Bystyret ber rådmannen om å få gjort en uavhengig faglig gjennomgang av opplysningene som ligger til grunn for et energianlegg basert på forbrenning av søppel. Gjennomgangen må inkludere: - de tekniske løsningene som ligger til grunn for søknadene. - de miljømessige konsekvensene mht til utslipp av klimagasser. - konsekvenser og muligheter ved bruk av de ulike energibærere strøm, varmt vann og damp som er foreslått av tiltakshaverne. - de økonomiske konsekvensene for energiabonnementene og husholdningene som leverer søppel i. 9. Bystyret forutsetter at bystyret får anledning til å uttale seg om søknadene før NVE eventuelt tildeler konsesjon. Denne saken legges fram som en oppfølging av pkt. 8 i bystyrets vedtak. Oppdrag om å levere en evaluering av konsekvensutredningene har vært ute på tilbudsforespørsel blant 3 firma. Asplan Viak fikk oppdraget og har levert rapport 25. september 2009. Rapporten legges ved saken. Videre har det gått brev fra til NVE vedrørende saken. NVE vil avvente tildeling av konsesjon til innen 15. november for at kommunen kan gi sitt råd om lokalisering av energianlegg. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som tildeler konsesjon for å levere fjernvarme og drive fjernvarmenett. NVE vil avvente til etter 15. november med å behandle konsesjonen i henhold til anmodning i brev fra kommunen. Kommunen som planmyndighet etter plan- og bygningsloven har i denne saken krevd at det utarbeides konsekvensutredning og ny reguleringsplan for anleggets lokalisering. Pga av at det utredes flere alternative lokaliseringer, er det funnet mest hensiktsmessig å først utarbeide konsekvensutredningen og etterpå lage reguleringsplan for valgt tomt. Siden det foreligger planer fra to firma, fremmes det også to forskjellige konsekvensutredninger.
Beslutning om lokalisering av et mulig energianlegg er ennå ikke fattet. Vurderinger Rapporten fra Asplan Viak, datert 25.09. 2009 inneholder en vurdering av de 4 underpunktene i vedtakets pkt. 8. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av selskapenes økonomiske evne. Det understrekes imidlertid at selskapenes økonomi er et punkt som NVE vil undersøke særlig grundig ved behandlingen av konsesjonen. Her gjengis oppsummeringen for de enkelte tema i rapporten: Oppsummering tekniske løsninger: Lokalisering på Burøya er ut fra en samlet vurdering av de tekniske løsningene bedre enn en lokalisering på Kvalvikodden. Dette er hovedsakelig begrunnet i bedre adkomst, bedre mulighet for dampleveranse, mulighet for luktfjerning fra Sildoljefabrikken og kortere vei for fjernvarmenettet for Burøya. Bruk av energien: Lokalisering på Burøya gir størst mulighet for utnyttelse av energien fra avfallsenergianlegget til industrielle formål og utnytting av industriell spillvarme i fjernvarmesystemet. Oppsummering klimaeffekter: Begge lokaliseringsalternativene er tilnærmet likeverdige når det gjelder å erstatte det største klimagassutslippet fra energibruk i Bodø, som er fra Bodø Sildoljefabrikk. Alternativet til Iris er noe bedre når det gjelder spisslastdekning enn DRE, som fortsatt har høy andel olje som spisslast. Vi har likevel vurdert de to aktørene som relativt like fordi spillvarmeutnyttelsen i DREs Burøyaalternativ er bedre enn Iris. Oppsummering økonomiske konsekvenser for energiselskap og abonnenter: For energiselskap og renovasjonsselskap innebærer eierskap i anleggene og infrastrukturen en økonomisk risiko ved offentlig eierskap. For energiabonnenter er vil de to aktørene økonomisk gi likeverdige konsekvenser. For renovasjonsabonnenter er økonomisk konsekvens ved Iris alternativ usikkert, mens DRE vil utgjøre en markedsaktør som vil skape bedre konkurranseforhold enn dagens for behandling av avfall til fordel for Iris abonnenter. Oppsummering økonomisk evne De tre aktørene Trondheim Energi Fjernvarme AS, Bodø Energi AS og Iris Salten IKS er alle aktører med solid økonomi, betydelig egenkapital og som har vist en lønnsom drift de siste årene. De har alle direkte eller indirekte offentlige aktører som står bak dem. En av eierne bak Daimyo Rindi Energi AS har en usikker økonomisk stilling, og følgelig evne til gjennomføring av store investeringer. Samtidig har Daimyo Rindi Energi AS bedret sin egen finansielle status betraktelig det siste året, og i tillegg har den andre eieren av selskapet solid økonomi og lang erfaring innen forbrenningsanlegg. I forbindelse med etableringen av Burøya Energi AS har Daimyo Rindi Energi AS fått med seg en lokal aktør med en solid finansiell basis, beste kredittverdighet og lønnsom drift de siste årene.
Egenkapitalen er i svært ulik størrelsesorden i de to alternativene. DRE og Bodø Sildoljefabrikk har samlet sett en egenkapital på 89 mill. kroner. Iris Salten IKS, Trondheim Energi Fjernvarme AS og Bodø Energi AS har til sammen en egenkapital på 776 mill. kroner. Ut i fra den informasjonen vi har hatt tilgjengelig om den økonomiske situasjonen i selskapene i forbindelse med denne gjennomgangen, finner vi ikke grunnlag for å fraråde valg av noen av aktørene. I forbindelse med en eventuell konsesjonssøknad vil NVE nøye vurdere den finansielle basisen til søker. Det vil gjennom en slik prosess framkomme om søker har evne til å gjennomføre det omsøkte prosjektet. Skulle NVE komme til den konklusjon at søker ikke har tilstrekkelig gjennomføringsevne, vil konsesjon ikke bli gitt. Oppsummering og sammenligning av alternativene: Iris (Kvalvikodden) DRE (Burøya) Tekniske løsninger + ++ Klimagassutslipp + + Bruk av energi + ++ Økonomiske konsekvenser for energiselskap og abonnenter Selskapenes økonomiske evne til gjennomføring av tiltaket ++ = Klart god/positiv løsning/effekt + = Antagelig god/positiv løsning/effekteffekt - = usikker løsning/situasjon/effekt - + ++ - Slik administrasjonen ser det svarer rapporten på de spørsmål som bystyret har stilt og har ellers ingen merknader til rapporten. Det anses som en politisk sak å drøfte og vurdere hvordan de forskjellige 4 første temaene skal vektes i forhold til valg av lokalisering. Det anses imidlertid som realistisk at lokalisering kan vurderes uavhengig av firma. Det siste punktet som er vurdert i rapporten inneholder mye usikkerhet. NVE vil ved tildeling av konsesjonen gå grundig gjennom dette, og være et av tildelingskriteriene. Videre saksgang: Det har gått et brev fra ordførerkontoret til NVE, der det redegjøres for de forskjellige planprosessene som pågår i havneområdet. I brevet vises det til at for å kunne ta endelig beslutning om hvor et mulig energianlegg skal lokaliseres, bør det tas hensyn til de pågående utredningene for Kvalvikodden og Ytre havn. Det henstilles i dette brevet til NVE om å utsette konsesjonsbehandlingen til kommunen har gitt sitt råd om lokalisering ut fra en helhetsvurdering i løpet av oktober, senest 15. november.
NVE har i telefon bekreftet at de avventer til etter 15. november med endelig konsesjonsbehandling. I bystyrets vedtak i juni heter det i vedtakets pkt. 9: Bystyret forutsetter at bystyret får anledning til å uttale seg om søknadene før NVE eventuelt tildeler konsesjon. Det må ut fra dette vurderes hvordan og i hvilken form kommunens tilbakemelding skal gis, da det ikke vil være mulig å legge lokaliseringssaken fram på ordinær måte til bystyret dersom fristen 15. november skal overholdes. Konklusjon og anbefaling Evalueringsrapporten anses å være tilfredsstillende tilbakemelding på bystyrets oppdrag fra møtet i juni. Det må foretas en vurdering av videre framdrift i forhold til anbefaling til NVE om lokalisering av energianlegg på Burøya eller Kvalvikodden. Forslag til innstilling: Bystyret tar saken til orientering. Jørn Roar Moe byplansjef Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Annelise Bolland Trykte vedlegg: Vedlegg: 1 Rapport fra Asplan Viak datert 25.09.2009: Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø Vurdering av opplysninger. 2 Brev fra ordfører til NVE 3 Brev fra Iris/Bodø Energi AS: Kommentarer til vurderinger foretatt av Asplan Viak vedrørende sammenligninger av prosjekter fra Bodø Energi/Iris/Trondheim Fjernvarme kontra Daymio/BSF. 4 Epost fra Daimyo Rindi AS: Kommentarer til vurderinger foretatt av Asplan Viak.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger Utgave: Endelig Dato: 2009-09-25
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger Utgave/dato: Endelig / 2009-09-25 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 522272 Faglig gjennomgang for energigjenvinningsanlegg basert avfallsforbrenning Uavhengig faglig gjennomgang av opplysninger som ligger til grunn for et energigjenvinningsanlegg basert på forbrenning av søppel. To alternative KU er. Pedersen Per Daniel Utredning Avfall;Energi;klima Evaluering Per Daniel Pedersen, Målfrid Hannisdal og Cathrine Lyche Kristian Ohr www.asplanviak.no
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av, Byplankontoret for å gjøre en uavhengig faglig vurdering av noen av opplysningene knyttet til søknad om konsesjon av energigjenvinningsanlegg basert på avfall som energikilde. Svein Bjørgo Larsen og Annelise Bolland har vært kommunens kontaktpersoner for oppdraget. Fra Asplan Viak har Per Daniel Pettersen, Målfrid Hannisdal Teigen, Kristian Ohr og Cathrine Lyche bidratt til denne rapporten. Sandvika, 25.09.2009 Cathrine Lyche Oppdragsleder Kristian Ohr Kvalitetssikrer
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 6 1.1 Grunnlagsmateriale... 6 2 Rammebetingelser... 7 2.1 Rammebetingelser for behandling av avfall... 7 2.2 Krav til etablering av energigjenvinningsanlegg basert på avfall... 8 3 Tekniske løsninger... 9 3.1 Kapasitet og effekt på avfallsforbrenningsanleggene... 9 3.2 Arealbehov for avfallsenergigjenvinningsanlegget...10 3.3 Byggehøyde for avfallsenergigjenvinningsanlegget og reguleringsbestemmelser..10 3.4 Adkomstforhold...11 3.5 Samarbeid mellom Daimyo Rindi Energi AS og Bodø Sildoljefabrikk AS...11 3.6 Dampledning fra Kvalvikodden til Burøya...12 3.7 Forbehandling av avfallet...12 3.8 Mellomlagring av avfall...12 3.9 Oppsummering tekniske løsninger...12 4 Bruk av energien...13 4.1 Energigjenvinning generelt...13 4.2 Energibalanser for de to anleggene....13 4.3 Teknisk løsning...15 4.4 Oppsummering energibruk...17 5 Klimagassutslipp...17 5.1 Elektrisk energi...18 5.2 Erstatning av varme fra olje og gass...19 5.3 Oppsummering klimaeffekter...23 6 Økonomiske konsekvenser for energiselskap og abonnenter...24 6.1 Økonomisk risiko...24 6.2 Økonomiske konsekvenser for energiselskap...24 6.3 Økonomiske konsekvenser for energiabonnenter...25
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 5 6.4 Økonomiske konsekvenser for renovasjonsabonnenter...25 6.5 Oppsummering økonomiske konsekvenser...25 7 Selskapenes økonomiske evne...26 7.1 Bakgrunn om aktørene...26 7.2 Vurdering av økonomien i selskapene...27 7.3 Utdypende informasjon...29 7.4 Garantier for gjennomføring...30 7.5 Oppsummering økonomisk evne...31 8 Oppsummering og sammenligning av alternativene...31 Vedlegg 1...33
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 6 1 INNLEDNING Med bakgrunn i nasjonale mål for klima og energipolitikken og derav forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. juli 2009, arbeider to konkurrerende selskaper/grupperinger med planer for etablering av energigjenvinningsanlegg i Bodø, med avfall som hovedenergikilde. De to grupperingene er: Iris Salten IKS/Bodø Energi AS/Trondheim Energi Fjernvarme AS (senere forkortet til Iris for hele konstellasjonen) Daimyo Rindi Energi AS (senere forkortet til DRE) De to tiltakshaverne har laget hvert sitt planprogram, som er vedtatt av planutvalget, og derav hver sin konsekvensutredning. Asplan Viak er engasjert av for å: Gi en faglig vurdering av de tekniske løsningene som ligger til grunn for de to søknadene Vurdere de beregnede klimagassutslipp for de to søknadene Vurdere/kvalitetssikre konsekvenser og muligheter ved bruk av de ulike energibærerne strøm, varmt vann og damp som er foreslått av tiltakshaverne Vurdere økonomiske konsekvenser for energiselskap/-abonnenter og husholdningsavfallsabonnentene i. Vurdere de to selskapenes økonomiske evne til å gjennomføre tiltakene dersom de skulle få tildelt konsesjon fra NVE. Det er tatt utgangspunkt i at DRE skal etablere energigjenvinningsanlegget på Burøya med Kvalvikodden som alternativ, mens Iris ønsker etablering på Kvalvikodden, men med alternativ lokalisering på Burøya. 1.1 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale har utgjort vårt vurderingsgrunnlag: Energigjenvinningsanlegg i Salten. Konsekvensutredning. Utarbeidet for Iris Salten IKS, Bodø Energi AS og Trondheim Energi Fjernvarme AS av Sweco 12.03.09. Søknad om fjernvarmekonsesjon for i henhold til energilovens 5-1. Utarbeidet av Sweco for Bodø Energi. Revisjoner/oppdateringer 24.08.09. Energigjenvinningsanlegg i Salten - Konsekvensutredning. Oppsummering av høringsuttalelser. Utarbeidet for Iris av Sweco 07.05.09. Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Energigjenvinningsanlegg i Bodø, Utredningen av to lokaliseringsalternativer. Daimyo Rindi Energi AS. Mars 2009 Søknad om fjernvarmekonsesjon for i henhold til energilovens 5-1. Daimyo Rindi Energi AS. Revisjoner/oppdateringer 02.06.09 Brev med suppleringer til søknad om fjernvarmekonsesjon fra Daimyo Rindi Energi AS datert 24.08.2009 Info/brev fra Burøya Energi AS til Aktuelle bedrifter (blant annet NVE) om kjøp av M3-tomta, datert 20.09.2009
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 7 Info/brev fra Burøya Energi AS til NVE om Konsesjonssøknad Bodø kommentar til revidert konsesjonssøknad fra Bodø Energi AS, udatert. Div meddelelser pr e-post fra DRE ved Helge Flaa Div meddelelser pr e-post fra Iris ved Håvard Engseth 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Rammebetingelser for behandling av avfall Siden 1. juli 2009 har det vært forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. For restavfall fra husholdninger er eneste reelle alternativ til deponering for tiden forbrenning. For næringsavfall kan en sortere mer slik at mengden restavfall reduseres, men i praksis vil også en del av næringsavfallet måtte forbrennes. De senere år har avfall til gjenvinning blitt en handelsvare, og det har etablert seg et norsk/svensk marked for forbrenning av avfall. Men det er i dag ikke nok kapasitet på det svensk/norske markedet til å forbrenne alt avfallet som nå ikke lengre skal deponeres. Det har derfor vært anledning til å søke om overgangsordninger til forbudet, dvs fortsatt deponering av det nedbrytbare avfallet. Iris Salten IKS er eid av de ni kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Iris er delegert ansvar fra disse kommunene for håndtering av avfall. Iris har dermed lovhjemlet plikt og rett til å sørge for innsamling og behandling av avfallet, mens næringslivet selv kan bestemme hvem som skal håndtere deres avfall, såfremt det foregår innenfor gjeldende lov- og regelverk. Dette betyr at Iris også må sørge for behandling av avfallet, i hvert fall husholdningsavfallet. Iris har derfor søkt Fylkesmannen om dispensasjon fra forbudet mot å deponere restavfallet for 1 år. Bygging av et forbrenningsanlegg i Bodø vil altså ikke være avgjørende for at Iris skal få avfallet sitt bort fra deponi og over til forbrenning med energigjenvinning med de klimagevinster dette gir. Dette må Iris gjøre uansett. Iris kan prinsipielt velge mellom følgende 3 alternativ for forbrenning av restavfallet i fremtiden: 1. Selv å etablere et forbrenningsanlegg for primært eget avfall (egenregi) 2. Tildele et selskap enerett til forbrenning av avfallet (gitt visse forutsetninger) 3. Offentlig anbudskonkurranse for forbrenning av avfallet For at alternativ 1 og 2 skal kunne brukes må man tilfredsstille regelverket for dette, dvs at det er mange juridiske føringer angående eierskap til anlegget, hvor stor andel av avfallet som må komme fra Iris-kommunenes eget avfall etc. Dette er et mye diskutert område i Norge for tiden, og det har nylig vært en KOFA-dom på dette som vil gi føringer for andre som vurderer tildeling av enerett (Risør og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap fikk medhold i tildeling av Returkraft AS enerett til forbrenning av avfallet til på Sørlandet). Mange kommuner og avfallsselskap i Norge har brukt alternativ 3, dvs gjennomført anbudskonkurranser for transport til et forbrenningsanlegg og forbrenning av restavfallet. Transport av avfall over lange strekninger er effektivt og kan være relativt billig blant annet
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 8 fordi man kan utnytte biler som uansett ville ha gått tomme sørover eller østover. Rammebetingelsene for forbrenning og energiutnyttelse av avfallet er ulike i Norge og Sverige (for tiden i favør av de svenske anleggene), noe som har medført at selv om de svenske anleggene ligger langt unna der avfallet oppstår, har de mange ganger totalt sett gi konkurransedyktige tilbud til de norske, også når miljømessige betraktninger er lagt til grunn. Hovedårsakene til det er at flere av de svenske anleggene har høyere energiutnyttelse enn mange norske, og at den miljømessige ulempen ved lengre transport kan oppveies av økt energiutnyttelse. De nærmeste forbrenningsanleggene til Bodø er i dag i Trøndelag og i Sverige. Det planlegges også mange nye forbrenningsanlegg, blant annet i Tromsø. Iris har nylig også gjennomført en offentlig anbudskonkurranse for forbrenning av 15.000 tonn restavfall. Resultatet av konkurransen er at avfallet i minimum 3 år fremover vil bli levert via et avfallsmeglingsfirma til energigjenvinningsanlegg i Umeå (transportavstand ca 60 mil). Det er altså ikke gitt at avfallet fra Bodø vil gå til et forbrenningsanlegg i Bodø, selv om dette blir bygget. Dersom Iris kan tildele enerett eller bygge anlegget i egenregi kan avfallet gå til forbrenningsanlegget i Bodø. Men dersom Iris samarbeider med andre (som de allerede gjør) eller bygger et anlegg som også skal håndtere mye mer enn eget avfall, eller dersom DRE bygger anlegget, kan anskaffelsesregelverket og markedet for energigjenvinning av avfall føre til at avfallet fra Bodø går til et annet forbrenningsanlegg. Samtidig kan avfall til forbrenningsanlegget i Bodø også godt komme fra andre kommuner eller bedrifter i Norge eller andre land. 2.2 Krav til etablering av energigjenvinningsanlegg basert på avfall For å etablere et energigjenvinningsanlegg basert på avfall og fjernvarmenett kreves omfattende planleggingsarbeid og ulike type tillatelser. Nedenfor er det gjengitt rammevilkår for noen viktige som har betydning for denne rapporten. 2.2.1 Tillatelse etter plan- og bygningsloven Kommunen har som planmyndighet etter plan- og bygningsloven krevd at det utarbeides konsekvensutredning og ny reguleringsplan for anleggets lokalisering. De to tiltakshaverne har derfor laget hvert sitt planprogram, som er vedtatt av planutvalget, og derav hver sin konsekvensutredning. I konsekvensutredningene har hver av tiltakshaverne utredet flere ulike lokaliseringer av energigjenvinningsanlegget. På bakgrunn av dette har de foretatt en anbefaling av lokalisering av anlegget. Dette er følgende: Iris: Kvalvikodden, alternativt Burøya DRE: M3-tomta på Burøya, alternativt Kvalvikodden DRE stiftet i juni 2009 et selskap sammen med Bodø Sildoljefabrikk, Burøya Energi AS, som har som formål å drive energigjenvinningsanlegget på Burøya, samt det som naturlig står i forbindelse med det. Bodø Sildoljefabrikk AS har i september 2009 kjøpt M3-tomta. Det er videre inngått avtale mellom Burøya Energi AS og Bodø Sildoljefabrikk AS om kjøp av M3-
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 9 tomta samt deler av tilstøtende tomt tilhørende Bodø Sildoljefabrikk AS. Hensikten med tomtekjøpet er å sikre nødvendige arealer for bygging av avfallsenergigjenvinningsanlegg for levering av energi til fjernvarme i Bodø samt prosessdamp til Bodø Sildoljefabrikk AS og Løvold Industrier AS. Dette gir usikkerhet i forhold til om konkurrenten Iris vil kunne etablere et energigjenvinningsanlegg på M3-tomta. Vi har derfor i det videre vurdert hovedalternativene. 2.2.2 Konsesjon for å levere fjernvarme iht energiloven For å levere fjernvarme kreves det konsesjon i henhold til energiloven fra (Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven og tilhørende forskrifter gir føringer for hvordan fjernvarmen kan leveres og hvordan kostnadene for varmedistribusjonen kan videreføres til energikundene (abonnentene). I denne saken har de to aktørene Bodø Energi AS og Daimyo Rindi Energi AS søkt om konsesjon. Konsesjonssøknadene er revidert pr august 2009. NVE vil kun gi konsesjon til ett firma. Konsesjonssøknadene er ennå ikke ferdigbehandlet av NVE, som nå avventer tilbakemelding fra kommunen før konsesjon eventuelt gis til ett av de to firmaene. 2.2.3 Tillatelse for forbrenningsanlegg basert på avfall iht forurensningsloven For å bygge og drive energigjenvinningsanlegg basert på avfall kreves det tillatelse fra Fylkesmannen i henhold til forurensningsloven. Forbrenning av avfall er spesielt regulert i Avfallsforskriften, som igjen er en videreføring av EUs regelverk på området, der det blant annet er gitt krav til maksimale utslipp og føringer for hvordan restene fra forbrenningsprosessen (rester fra røykgassrensingen og bunnaske) skal håndteres. I et nytt rammedirektiv for avfall er det bestemt at energigjenvinningsgraden for nye forbrenningsanlegg for avfall minimum skal være 65 % for at anlegget skal kunne defineres som et energigjenvinningsanlegg. 3 TEKNISKE LØSNINGER Dette kapittelet er en gjennomgang av noen sider ved de tekniske løsningene de to aktørene har presentert gjennom sine dokumenter og søknader. Rammen for prosjektet gir ikke rom for vurdering av alle de tekniske løsningene i denne rapporten, vi har derfor ikke kommentert tekniske løsninger som vi har vurdert som OK dersom det ikke spesielt er etterspurt en slik vurdering. Vi har ikke vurdert den forbrenningstekniske anleggstypen hver av aktørene har lagt opp til, da dette ikke er endelig bestemt. Ingen av aktørene utvikler eller selger selv spesielle anleggstyper, og er avhengig av å kjøpe anlegg fra ekstern leverandør. 3.1 Kapasitet og effekt på avfallsforbrenningsanleggene DRE legger opp til et avfallsforbrenningsanlegg for 55.000 tonn avfall pr år, og med en installert effekt på 18 20 MW.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 10 Iris legger til et anlegg som kan ta i mot 60.000 tonn avfall pr år, og installert effekt på 22 MW. Iris planlegger således et anlegg som er litt større enn DRE har planer om, uten at det medfører vesentlige forskjeller mellom aktørene. Imidlertid vil Iris anlegg være såpass stort at det kan stilles spørsmål om man kan bruke tildeling av enerett til behandling av Iris avfall i anlegget. 3.2 Arealbehov for avfallsenergigjenvinningsanlegget Det er i søknadene ikke oppgitt eksakt arealbehov for avfallsenergigjenvinningsanlegget inkl nødvendig areal til infrastruktur som veger, snuplasser, tømmeramper etc for avfallet. Våre vurderinger blir derfor på generell basis. Kvalvikodden: Tilgjengelig område er på ca 70 da, og det er dermed rikelig tilgjengelig areal for avfallsenergigjenvinningsanlegget, og det er trolig ikke problematiske forhold vedrørende regulering. Det problematiske ved Kvalvikodden er adkomst, da dagens veg gjennom bebyggelsen ikke er egnet. Det er ikke aktuelt å etablere anlegget der uten først å ha bedre adkomstforhold, for eksempel ved å legge vegen på fylling over Kvalvikbukta. Bodø kommune har i brev til NVE kommunisert at de vil vente med høringsuttalelse til kommunedelplan for ytre havn er ferdig medio november. Denne planen omfatter bl.a. Kvalvikodden og adkomst fra Burøya til lille Hjertøya ved M3 tomt. Burøya: M3-tomta er på 7,2 da. Dette kan være tilstrekkelig for etablering av et avfallsenergigjenvinningsanlegg. DRE vil imidlertid via Burøya Energi ha tilgang til areal på tomta til Bodø Sildoljefabrikk i tillegg, dvs at DRE vil ha tilstrekkelig areal for etablering av anlegget. Det er som sagt høyst usikkert om Iris vil kunne få tilgang til bruk av M3-tomta når den nå er kjøpt av Sildoljefabrikken. 3.3 Byggehøyde for avfallsenergigjenvinningsanlegget og reguleringsbestemmelser I gjeldende reguleringsplan for Burøya er byggehøyde gitt til maks 15 meter. Bygging på Burøya medfører omregulering av M3-tomta med mer fra industriformål til spesialformål. I tillegg vil bygging av avfallsenergigjenvinningsanlegget medføre høyere bygningshøyde enn den maksimalt tillatte i dag. Iris har oppgitt maks høyde på sitt avfallsenergigjenvinningsanlegg til ca 37 meter og pipehøyde ca 50 meter. Grunnflaten vil være ca 57 * 39 meter, dvs ca 2200 m 2. Dette er basert på en prinsippvurdering av tilsvarende anlegg uten at det er gjort spesiell studie av det bygningstekniske på de gitte lokalitetene så langt. DRE har oppgitt høyde på bygget (gesimshøyde) til 25 meter og pipehøyde 40 meter. DRE har lagt opp til bygging ned til kt -6. Grunnflaten vil være ca 70 * 30 meter, dvs ca 2100 m 2.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 11 I Bodø er det for nye bygg krav til kt 0 + 2,24 m for springflo, og i tillegg + 0,9 meter for økning i havnivået. Dette betyr at man for beregning av maks oppdrift i fremtiden bør ta utgangspunkt i kt 3,14. Dette betyr at det vil være en vesentlig oppdrift for et bygg med bunn på kt -6 (mer enn 9 meter!). Det er neppe praktisk/økonomisk gjennomførbart å bygge slik at egenvekten av bygget alene kompenserer for oppdriften. DRE sier imidlertid at de har undersøkt at det er mulig å fundamentere bygget til fjell for å unngå problemet. Dette lar seg trolig gjennomføre bygningsteknisk, eventuelt i kombinasjon med strekkstag og høy egenvekt på bygget, men vil selvfølgelig være et økonomisk spørsmål om det vil bli gjennomført. Det kan derfor være mulig at DRE vil ønske å heve bygget sitt noen meter i forhold til det de har presentert. Det foreslåtte bygget til DRE antagelig uansett bli lavere enn Iris sitt, i og med at den presenterte forskjellen i dag er 12 meter. Dette har mindre betydning på Kvalvikodden, der det i konsekvensutredningen er vurdert at tiltaket landskapsmessig har liten negativ effekt. Ved bygging på Burøya vil økt høyde ha negativ effekt under ellers like forhold pga synlighet spesielt fra sentrum og Nyholmen Skanse (grunnflaten på byggene til de 2 aktørene vil være omtrentlig lik). 3.4 Adkomstforhold Adkomstforholdene for transport av avfall til Kvalvikodden vil ikke være gode nok før alternativ adkomst til dagens er etablert. Dette kan forsinke bygging av avfallsenergigjenvinningsanlegg der. Adkomsten til Burøya er OK som den er i dag. 3.5 Samarbeid mellom Daimyo Rindi Energi AS og Bodø Sildoljefabrikk AS Daimyo Rindi Energi AS (DRE) og Bodø Sildoljefabrikk AS (BSF) har inngått et formelt samarbeid ved å stifte Burøya Energi AS (BE). Burøya Energi AS skal stå som eier av det fremtidige avfallsforbrenningsanlegget. Avfallsforbrenningsanalegget er planlagt bygget delvis på tomten til Bodø Sildoljefabrikk og nabotomt kalt M3 tomten. Arbeid med reguleringsplanen er i gangsatt. Etablering av avfallsforbrenning på denne tomten muliggjør noen viktige miljø- og energimessige forhold: Utnyttelse av damp produsert ved avfallsforbrenning i Bodø Sildoljefabrikk. Damp med temperatur på opptil 250 o C kan brukes direkte i prosessen ved produksjon av sildeolje og til tørking av fiskemel. Utnyttelse av spillvarme fra Bodø Sildoljefabrikk til fjernvarme Eventuell fjerning av hele eller deler av lukta fra sildoljefabrikken ved at det skapes et undertrykk i sildoljefabrikken og at lufta som lukter tilføres til energigjenvinningsanlegget og blir brent opp i avfallsenergigjenvinningsanlegget. Det
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 12 er i flg DRE ikke endelig utredet/avklart om alle mer diffuse luktutslipp vil bli fanget opp ved denne løsningen, men det er mulig med betydelig luktreduksjon. Benytte eksisterende kjeler med installert effekt på ca 22 MW som spisslast / reservelast hos BSF for hele fjernvarmesystemet. BSF er tildelt CO 2 kvoter for årene 2008 til 2012. I kommunikasjon med DRE er det sagt at disse kvotene overtas av Burøya Energi AS 3.6 Dampledning fra Kvalvikodden til Burøya I forslaget fra Iris er det foreslått en dampledning fra Kvalvikodden til Burøya for leveranse av damp til Bodø Sildoljefabrikk. Ledningen blir i overkant 2 km lang. Teknisk er dette fullt mulig og det er dermed et kostnadsspørsmål om det lar seg gjøre. I større industrianlegg er det vanlig med utendørs dampledninger og de legges i all hovedsak over bakken. Skal de legges under bakken er det som oftest i kulvert på grunn av behovet for vedlikehold og ekspansjonsmuligheter for ledningen. Den utvider seg betydelig ved oppvarming til driftstemperatur som for 40 bars damp er ca 250 o C. Ledningen må isoleres tilstrekkelig og ha mantling av god kvalitet både for utendørs montasje og i en eventuell kulvert. 3.7 Forbehandling av avfallet Noen typer avfallsenergigjenvinningsanlegg krever mer forbehandling av avfallet før forbrenning enn andre typer anlegg. Begge aktørene oppgir at restavfall fra husholdninger antageligvis vil kunne brennes uten forbehandling, mens grovavfall fra gjenvinningsstasjoner og næringsavfall bør forsorteres og eventuelt kvernes før forbrenning. Det vurderes således ikke å være særlig forskjell på de to søkerne i så måte. 3.8 Mellomlagring av avfall I begge søknadene oppgis det at forbrenningsanleggene vil være stengt i en periode i året for revisjon, noe som er vanlig på alle forbrenningsanlegg. Mellomlagring av avfall i revisjonsperioden hos avfallsleverandørene eller omdirigering til andre avfallsanlegg er derfor nødvendig. Mellomlagring av avfall gjøres som regel ved at avfallet pakkes i plast i rundballer og lagres inntil forbrenningsanlegget starter opp, eller til det er økt energibehov om vinteren. Det vurderes at mellomlagring på Burøya vil være vanskeligere enn på Kvalvikodden av plassmessige og estetiske årsaker. Mulig mellomlagring kan selvfølgelig også gjøres andre steder, for eksempel på Vikan. 3.9 Oppsummering tekniske løsninger Lokalisering på Burøya er ut fra en samlet vurdering av de tekniske løsningene bedre enn en likalisering på Kvalvikodden. Dette er hovedsakelig begrunnet i bedre adkomst, bedre mulighet for dampleveranse, mulighet for luktfjerning fra Sildoljefabrikken og kortere vei for fjernvarmenettet for Burøya.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 13 4 BRUK AV ENERGIEN 4.1 Energigjenvinning generelt I avfallsforskriften er det krav om at forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart. Dette innebærer i praksis at Fylkesmannen som konsesjonsmyndighet har stilt krav til en minimumsandel av energien som produseres ved avfallsforbrenning som skal utnyttes. Etablering av nye avfallsforbrenningsanlegg i dag gjøres primært som anlegg for energigjenvinning. Dette betyr at avfall til disse anleggene i utgangspunktet kan krysse landegrenser. I motsatt fall vil forbrenning av avfall kun være destruksjon av avfall, og tillatelse til nyetablering av slike anlegg i Norge gis normalt ikke. I EUs nye rammedirektiv for avfall, som også skal implementeres i Norge, er kravet 65 % energigjenvinning for at nye avfallsforbrenningsanlegg skal regnes som gjenvinningsanlegg. I direktivet er det utrykkelig slått fast at avfallshierarkiet skal gjelde, men kan brukes fleksibelt. Det vil bli et fem stegs hierarki som skal styre arbeidet med avfall: 1. Avfallsreduksjon 2. Forberedelser med henblikk på gjenbruk 3. Materialgjenvinning 4. Annen gjenvinning, herunder energigjenvinning 5. Deponering For behandling av avfall etter pkt 4: Annen gjenvinning, herunder energigjenvinning, er det viktig at aktørene beregner energigjenvinningsgrad i konsesjonssøknaden. For nye anlegg skal denne altså være bedre enn 65 %. DRE har beregnet denne til å være 88 % etter EUs regler. Det er vanskelig å verifisere beregningene på grunn av for lite opplysninger i søknaden. IRIS har forutsatt energieffektivitetsgrad på 70 %. Det er vanskelig å verifisere dette tallet på grunn av for lite opplysninger i søknaden. 4.2 Energibalanser for de to anleggene. En svært viktig del av klimagassreduksjonen ved å etablere avfallsforbrenning og fjernvarmenett er omlegging fra oppvarming med elektrisk energi og olje til fjernvarme som har en større andel fornybar energi. Dagens situasjon i Bodø er at det er to hovedkilder til utslipp av CO 2 som kan erstattes med mer fornybar energi. Det er Bodø Sildoljefabrikk, som har fått tildelt kvoter fra myndighetene, og de har for perioden 2008 til 2012 en kvote på 15 365 tonn CO 2 pr år. Det tilsvarer ca 4200 tonn olje og en energimengde på ca 50 GWh. Rapportert utslipp fra BSF er i denne størrelsesorden de siste år. Den andre hovedkilden til utslipp i Bodø som kan erstattes med mer fornybar energi er oljefyring til oppvarming av bygninger i Bodø. Mange større bygg i byen har en kombinasjon
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 14 av elektrokjeler og oljekjeler og i vedlegg til søknadene fra begge aktørene er det listet opp mulige fjernvarmekunder med energi og effektbehov. I begge konsesjonssøknadene er det forutsatt at den energien fjernvarmen skal erstatte er olje med 75 % og el med 25 % hos Iris og 70 % olje og 30 % el i DRE søknad. I tillegg har Iris beregnet at erstattet energi er iht. norsk fjernvarmemiks. Fjernvarmemiks har i følge rapport fra Østfoldforskning en andel fossil energi på 15 %. I beregningen er denne fossilandelen regnet om til olje. Det er viktig for karbonbalansen av tiltaket hvilken energibærer man erstatter, og dette er helt avgjørende for hvor utslippsreduksjonen kommer. Er det oljefyring i Bodø, og denne energibæreren erstattes med fjernvarme basert på avfallsforbrenning, kommer reduksjonen i Bodø. Er det elektrisk energi som benyttes til oppvarming og denne erstattes med fjernvarme kommer en eventuell utslippsreduksjon i hovedsak i andre land. I følge SFT og SSB vil 1 kwh erstattet elektrisk energi gi en reduksjon på 7 gram CO 2. Mens dersom den samme kwh kan erstatte en kwh i EU vil det gi en reduksjon på ca 350 gram CO 2. Utslippsreduksjon når man sparer elektrisk energi eller erstatter med en fornybar kilde er helt opp til hvilken grense man trekker og hvilken betraktningsmåte som benyttes. Det har så langt ikke kommet klare føringer fra energimyndighetene NVE eller OED om dette. NVE har kommet med varedeklarasjon på strøm, men sier ikke hvor mye klimagassutslipp som er knyttet til den elektriske energien. Enovas bygningsstatistikk for 2007 sier at oljefyring i de byggene som rapporterer til Enova er ca 3,1 % olje og 0,6 % gass. I følge SFT og innrapportering av utslipp er det ingen andre større utslippskilder i Bodø i de siste årene bortsett fra Bodø Sildoljefabrikk. Dagens energi- og karbonbalanse kan i følge SFT, SSB og Enova settes som vist i tabellen.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 15 Fordeling på energibærer Enhet Totalt Kjelkraft Olje Gass Bio Fjernvarme / VP Bodø Sildolje GWh 51 51 Løvold GWh 12 12 Nordland Sykehus GWh 21 20 1 Flyplass. Avinor + Hovedflystasjon GWh 14 1 1 12 Andre store m/oljefyring GWh 35 28 7 Fire eksisterende fjernvarmeanl, Hovdejordet, Stormyra, Bodøsjøen, bankgt GWh 22 Andre energibrukere GWh 52 46 6 Lokale CO2 utslipp i Bodø før fjernvarme Tonn CO 2 19 974 749 19 225 - - Sum energibruk i 2008 i virksomheter tiltenkt fjernvarme GWh 185 107 66 - - 34 Andel 57,8 % 35,4 % 0,0 % 0,0 % 18,4 % Figur 1 Energi- og karbonbalanse for fjernvarmekundene i Bodø. Kilder: Enova, SFT, SSB og konsesjonssøknadene til Bodø Energi AS og Daimyo Rindi Energi AS 4.3 Teknisk løsning 4.3.1 Daimyo Rindi Energi AS Deres hovedalternativ er lokalisering på Burøya; delvis på tomt til BSF og delvis på en ervervet tomt M3 tomten. Lokalisering som nabo til BSF muliggjør følgende som er svært gunstig energi- og miljømessig: 1. Dampleveranse av 40 bars (250 o C) til BSF som erstatter dagens oljefyring på sildoljefabrikken. Det betyr at den største brukeren av olje i Bodø i dag legger om til energi basert på avfall som til 80 % er fornybart. 2. Hente forbrenningsluft til avfallsforbrenningen fra fiskemeltørke og redusere luktplager vesentlig. Luktstoffer i luften blir nedbrutt i høytemperatur forbrenningen. 3. Spillvarme fra sildoljefabrikken som i dag har temperatur på 60 70 o C kan utnyttes enten direkte eller gjennom foredling i en varmepumpe til fullt ut nyttig energi i fjernvarmenettet til oppvarming av bygg. (Det er samme energien som ble levert med dampen til BSF, men på et lavere temperaturnivå og dermed litt mindre nyttig i fabrikken men bra til fjernvarme). Denne gjenvinningen av varme er fullt teknisk mulig. 4. Utnytte eksisterende dampkjeler fyrt med olje på BSF som reserve og som spisslastdekning. Gir lavere investering. 5. Gir totalt sett størst mulighet for reduksjon av klimagassutslipp (se kap 5) Den største ulempen ved den tekniske løsningen til DRE er at det er en høy andel olje som spisslastdekning.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 16 Det er ikke lagt frem forslag til tiltak eller på annen måte sagt noe om hvordan spisslast kan dekkes opp ved andre energikilder enn olje. Etter vår oppfatning kan bio-fyringsolje være et alternativ som kommer før 2020, og med lokalisering på Burøya integrert med BSF muliggjør det omlegging til bio-fyringsolje. Kilde bio-fyringsolje: Rapport fra ZERO til SFT i Klimakur 2020 arbeidet. Ulempene ved denne plassering er redegjort for i KU og konsesjonssøknad er fullestgjørende etter vår oppfatning. 4.3.2 Iris Deres hovedalternativ er lokalisering på Kvalvikodden. Lokalisering på Kvalvikodden har følgende fordeler energi og miljømessig: 1. Mindre synlig fra sentrum og mer usjenert 2. Mulighet for dampleveranse til Burøya gjennom dampledning Lokalisering på Kvalvikodden har følgende ulemper: 1. Ikke mulighet for å hente forbrenningsluft til avfallsforbrenningen fra fiskemeltørke og dermed redusere luktplager vesentlig. 2. Lengre dampledning gir dårligere fleksibilitet på dampleveranser til Burøya. 3. Vanskeligere å utnytte spillvarme fra sildoljefabrikken 4. Ikke mulig å benytte eksisterende dampkjeler fyrt med olje på BSF som reserve og som spisslastdekning. 5. Som følge av punktene over gir denne lokalisering mindre mulighet for reduksjon av klimagassutslipp. I brev fra DRE / Burøya Energi til NVE i forbindelse med konsesjonsbehandling er DRE / Burøya Energi AS oppkjøp av M3 tomt og avtale med BSF en hindring for at Iris skal får til tilsvarende energiintegrasjon som DRE legger opp til. Det betyr mindre mulighet for dampleveranser, spillvarmeutnytting og spisslastdekning i eksisterende kjeler. Heller ikke luktfjerning blir like enkelt å jobbe videre med. Uten leveranse til Bodø Sildoljefabrikk er det vanskeligere å oppnå kravene til energigjenvinning. Iris legger også opp til dampleveranse til BSF. Avtalene nevnt ovenfor er en usikkerhet i denne leveransen. Lokalisering både på Burøya og Kvalvikodden ift. er i enden fjernvarmenett. Normalt er en mer sentral lokalisering av energisentralen gunstigere både når det gjelder investeringer i nettet og mindre tap i nettet. Kvalvikodden er lenger ut i nettet enn Burøya. Med nesten en tredjedel av energibehovet på Burøya er nærhet til disse svært viktig.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 17 4.4 Oppsummering energibruk Lokalisering på Burøya gir størst mulighet for utnyttelse av energien fra avfallsenergianlegget til industrielle formål og utnytting av industriell spillvarme i fjernvarmesystemet. 5 KLIMAGASSUTSLIPP Det vil bli en reduksjon av utslipp av klimagasser fra avfallsdeponi når avfallet går til avfallsenergigjenvinningsanlegg i stedet for til deponi. Denne overgangen vil skje uavhengig av om det etableres et avfallsenergigjenvinningsanlegg i Bodø eller ikke. Det er forbud mot deponering fra juli 2009, og etter perioden med overgangsordninger er denne utslippsreduksjonen uavhengig av hvem som eventuelt får konsesjon i Bodø. Dette gjelder også ved transport til andre regioner i Norge eller til Sverige bortsett fra klimagassutslippet ved selve transporten. I rapporten fra Østfoldforskning er det redegjort for de ulike alternativer med avfallsforbrenning med energigjenvinning i Bodø, Trondheim og Umeå. Alle forhold knyttet til dette er tatt med, også transport. Det som derfor er interessant er å se på forskjeller i reduksjon av utslipp av klimagasser lokalt i Bodø for de ulike alternativer og hvor stor reduksjon det blir når det også tas hensyn til utslippsreduksjon i andre land. De to kildene som er interessante når det gjelder forbrenning av avfall er reduksjon av klimagassutslippet ved å erstatte varme fra fossilt fyrt varmeanlegg (olje- eller gassfyring) lokalt i Bodø eller ved å erstatte elektrisk energi brukt til oppvarming. Figur 2 Energibalanse og utslipp av klimagassen CO2 i Bodø i dag basert på opplysninger i de to konsesjonssøknadene.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 18 I figuren er det vist hvor klimagassutslippene fra dagens energibruk i Bodø kommer. Det er forbrenning av olje i industrien som er hovedkilden i dag, og olje til oppvarming i bygg i Bodø varierer mye, men normalt med de energiprisene vi har sett er det elektrokjeler som er hovedalternativet i byggoppvarming i Bodø som i resten av landet i de byggene som har vannbåren varme uten fjernvarmetilknyttning i dag. 5.1 Elektrisk energi Reduksjon som kommer i Norge når 112 GWh elektrisk energi erstattes av fjernvarme er ca 770 tonn CO 2 pr år, mens det kan komme opp i over 37 000 tonn CO 2 i land i Europa. Reduksjon i andre land får ikke Norge pr i dag godskrevet i sitt klimaregnskap. Figur 3 Klimagassutslipp i gjennomsnitt fra elektrisk energi produsert i Norge er 7 g/kwh. Kilde SFT og SSB
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 19 Figur 4 Klimagassutslipp fra elektrisk energi i gjennomsnitt produsert i EU er 348 g/kwh. Kilde SINTEF Som man ser av figurene ovenfor er det stor forskjell på klimagassutslipp etter hvor den er produsert. Det betyr også at dersom man sparer eller erstatter elektrisk energi vil man spare forskjellig klimagassutslipp avhengig av hvor man setter grensen. I Klimakur 2020 ser man hvor store reduksjoner det kan oppnås i bruk av elektrisk energi og deretter vurderer hvor store klimagassreduksjoner man kan forvente. I denne vurderingen kommer hvilken kapasitet det er på eksport av elektrisk energi fra Norge, om det er noen flaskehalser internt i Norge osv. Denne metoden er benyttet i Klimakur 2020 ledet av SFT og beskrevet i metodedokument for klimakur. Med en situasjon med overskudd av elektrisk energi i Salten-området er det grunn til å hevde at reduksjon av elektrisk energi gir små effekter i andre land pga. dårlig kapasitet til å eksportere 5.2 Erstatning av varme fra olje og gass 5.2.1 Daimyo Rindi Energi AS beregninger DRE oppgir CO 2 reduksjon på 13 000 tonn årlig som følge av tiltaket. Uten at CO 2 -reduksjon ved at avfallet tas bort fra deponi er inkludert. Basert på de oppgitte avfallsmengder, energibalanser og hvilke energikilder som skal benyttes har vi beregnet reduksjonen i utslipp til ca 7526 tonn CO 2 pr år. Hovedforskjellen mellom disse tallene kan forklares med hvilken forutsetning som legges til grunn for dagens miks mellom energikildene i bygg som får levert fjernvarme etter at tiltaket er gjennomført. DREs løsning har fortsatt et høyt oljeforbruk for å dekke spisslasten ved fullt utbygd fjernvarmenett. Det er nesten like stort som BSF har i dag. DRE løsning har imidlertid noen gode hovedløsninger for å redusere bruken av olje. Det er:
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 20 1. DRE benytter i stor grad eksisterende oljefyrte kjeler på BSF som spisslastkjeler. 2. El-kjeler som hovedkilde for spisslast er ikke lagt inn i søknaden. 3. Utnyttelse av spillvarme fra industrien på Burøya. Detaljert rapport fra Hybrid energi om hvilket potensial og hvilke tekniske muligheter som finnes. Ved dette tiltaket utnyttes energien flere ganger. Først som damp med høy temperatur i sildeoljefabrikken og så som varmt vann med langt lavere temperatur i fjernvarmenettet. 4. I Klimakur 2020 utredes bl.a. økt tilgang på bio-fyringsolje som et tiltak for å redusere klimagassutslippene. Uklart om dette er en mulighet. Antar at det kan finnes tanker og infrastruktur på BSF for å utnytte dette. 5. Trinnvis utbygging av fjernvarmenettet gir ikke fullt behov for spisslast før om 6 7 år, og med de rette føringer i konsesjon og med virkemidler fra myndighetene kan mulighetene for å eliminere klimagassutslipp ned til det som kommer fra den fossile fraksjonen i avfallet. 6. Produksjon av elektrisk energi i perioder når varmebehovet er lavt. 7. Bioenergi er lagt inn i siste reviderte effektbalanse fra DRE. I følge Norsk Fjernvarmeforening er ca 80 % av avfallet fra fornybare kilder. Resten er basert på mineralolje, plast og tekstiler Forbrenning av 50 000? tonn avfall, som er avfallsmengden DRE legger til grunn, gir et CO 2 utslipp beregnet av oss til å være ca 4 600 tonn. Dette utslippet er ikke kommentert av DRE. Dersom forutsetningene om tilnærmet 0 utslipp fra spisslastdekning er riktige, vil total reduksjon kunne komme opp i 13 15000 tonn CO 2 pr år. Men det er helt avhengig av en langt bedre løsning enn det som er foreslått for spisslast. Det er i revidert effektbalanse satt opp flisfyrt bio-brenselanlegg i fjernvarmesystemet, men ikke kommentert ytterligere hva de vil gjøre.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 21 Figur 5 Energibalanse og utslipp i en fremtidig situasjon med utbygd avfallsforbrenning og fjernvarmenett med strømproduksjon med verdier oppgitt i DRE konsesjonssøknad, dette er en illustrasjon av hvordan balansen kan bli. 5.2.2 Iris Iris oppgir CO 2 reduksjon på 27 000 tonn årlig som følge av tiltaket. I dette tallet er sannsynligvis også klimagassreduksjon som følge av slutt på deponering av restavfall inkludert. Basert på de oppgitte avfallsmengder, energibalanser og hvilke energikilder som skal benyttes har vi beregnet reduksjonen i utslipp til ca 5 888 tonn CO 2 pr år. Hovedforskjellen er hvilken forutsetning som legges til grunn for dagens miks mellom energikildene i bygg som får levert fjernvarme etter at tiltaket er gjennomført. Iris har forutsatt bygging av en bioenergisentral på Mørkved med kapasitet på 8 MW. Mørkved-området er gunstig for fjernvarme og en egen energisentral her er gunstig fordi det er i andre enden av nettet i forhold til avfallsforbrenning på Kvalvikodden eller Burøya. En egen energisentral på Mørkved er gunstig i fjernvarmenettet og gir sannsynligvis mindre tap i nettet. Iris sin løsning har forutsatt en kombinasjon av elektrokjeler og oljefyrte kjeler skal dekke spisslasten ved fullt utbygd fjernvarmenett. Iris sin løsning har følgende grep i systemløsningen for å redusere bruken av fossilt brensel som fremkommer mer eller mindre tydelig i KU / konsesjonssøknad: 1. El-kjeler som hovedkilde for spisslast. El-kjeler er også gunstig som reguleringsenhet i et slikt system fordi de kan reguleres ned til null. En tilsvarende
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 22 oljekjel må ha en minimumslast for å kunne være spisslastkjel og dermed gi større klimagassutslipp. 2. Utnyttelse av spillvarme fra industrien på Burøya (står ikke beskrevet hvordan dette skal gjøres, men spillvarme er tegnet inn i en varighetskurve som viser hvilke energikilder man skal benytte i løpet av ett år). 3. Bruke av eksisterende dampkjeler på BSF er med i oversikt over eksisterende kjeler, men ikke tydelig at disse er med i spisslast / reserve for anlegget. 4. I Klimakur 2020 utredes bl.a. økt tilgang på bio-fyringsolje som et tiltak for å redusere klimagassutslippene. Uklart om dette er en mulighet.. 5. Rask (tre år) utbygging av fjernvarmenettet. Får dermed raskt utnyttet energigjennvinning fra avfallsforbrenningen. Forbrenning av inntil 60 000 tonn avfall gir et CO 2 utslipp. I følge Norsk Fjernvarmeforening er ca 80 av avfallet fra fornybare kilder. Resten er basert på mineralolje, plast og tekstiler, slik at det blir CO 2 utslipp, og er beregnet av oss til å være ca 4 600 tonn. Dette utslippet er ikke kommentert av IRIS. I KU og konsesjonssøknad fra IRIS er det dokumentert 5 ulike behandlingsmåter av avfallet: Det er med dagens deponiløsning (som ikke er tillatt etter 01.07.2009). avfallsforbrenning med lokal energigjenvinning ved produksjon av elektrisk energi og varme, avfallsforbrenning med lokal energigjenvinning ved produksjon av damp, elektrisk energi og varme, avfallsforbrenning med energigjenvinning i Trondheim ved produksjon av varme og avfallsforbrenning med energigjenvinning i Umeå ved produksjon av varme, For alle alternative er det beregnet netto klimagassutslipp ved to alternative energimiks som erstattes. Det er: Fjernvarmemiks som har ca 15 % fossil energi Olje (75 %) og elektrisk energi (25 %) Det er forutsatt 70 % energiutnyttelse for lokal energigjenvinning av avfallet, og når det er fjernvarmemiks som erstattes er det bare alternativet med lokal produksjon av damp, varme og elektrisk energi som gir noe mindre klimagassutslipp enn deponi. Dersom man erstatter mer olje vil alle alternativene gi vesentlig mindre klimagassutslipp. Ut fra dette og antagelsen om at de fleste byggene i fjernvarmeområdet i Bodø benytter elektrisk energi til oppvarming er det erstatning av oljefyring på Bodø Sildoljefabrikk som gir en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp i Bodø.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 23 Figur 6 Energibalanse og utslipp i en fremtidig situasjon med utbygd avfallsforbrenning og fjernvarmenett men uten strømproduksjon med verdier oppgitt i IRIS konsesjonssøknad. Det er helt vesentlig hvor høy energigjenvinningsgraden er. Og med alternativene med for eksempel transport til Umeå eller Trondheim kan gi mindre klimagassutslipp fordi de har vesentlig bedre energiutnyttelse. Den bedre energiutnyttelsen kan mer enn oppveie energi brukt på transport. Ved transport fra Bodø regionen til Umeå eller Trondheim øker klimagassutslippet fra 0,03 kg CO 2 /kg avfall til 0,23 kg CO 2 /kg avfall. Med 60 000 tonn avfall er det en økning fra 1800 tonn CO 2 til13 800 tonn CO 2. Dette er i følge rapport fra Østfoldforskning. Dersom forutsetningene om tilnærmet 0 utslipp fra spisslastdekning vil total reduksjon kunne komme opp i ca 10 000 tonn CO 2 pr år. Men det er helt avhengig av en langt bedre løsning enn det som er foreslått for spisslast. 5.3 Oppsummering klimaeffekter Begge lokaliseringsalternativene er tilnærmet likeverdige når det gjelder å erstatte det største klimagassutslippet fra energibruk i Bodø, som er fra Bodø Sildoljefabrikk. Alternativet til Iris er noe bedre når det gjelder spisslastdekning enn DRE, som fortsatt har høy andel olje som spisslast. Vi har likevel vurdert de to aktørene som relativt like fordi spillvarmeutnyttelsen i DREs Burøyaalternativ er bedre enn Iris.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 24 6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR ENERGISELSKAP OG ABONNENTER 6.1 Økonomisk risiko Bygging av et avfallsenergigjenvinningsanlegg utgjør en økonomisk risiko for utbygger uansett om denne er offentlig eller privat eid. Dersom Iris alene bygger anlegget er man garantert å få eget avfall til anlegget, dvs behandling i egenregi. Men dersom konstellasjonen Iris er med i bygger anlegget, kan de enten stille seg slik at tildeling av enerett kan gis, eventuelt at anlegget blir et anlegg i konkurranse med andre om behandling av avfallet, slik DRE sitt antageligvis vil bli. Iris har i den nylig gjennomførte konkurransen om energigjenvinning av avfallet de første 3 årene, og fått en pris som er ca 100 kr under den de har brukt i sine samfunnsøkonomiske beregninger i konsesjonssøknaden. Dette betyr at dersom Iris nå hadde bygget et avfallsenergigjenvinningsanlegg under forutsetning av at innpris på avfall til anlegget skulle være kr 1000 (som de har brukt i de samfunnsøkonomiske beregningene i siste konsesjonssøknad til NVE), ville man for tiden ikke klare å inngå nye avtaler om avfallsleveranser annet enn evt eget avfall, uten å dumpe prisene med tilhørende tap. I tillegg har mange i avfallsenergibransjen lenge klaget over ulike rammeforutsetninger i Norge og Sverige samt usikre rammeforutsetninger for fremtiden. Dette gjelder forhold som sluttbehandlingsavgift/forbrenningsavgift, mulighet for grønne sertifikater på avfallsenergi etc. DRE har så langt operert med en innpris på anlegget på kr 650, dvs langt under det Iris mener er alternativkostnaden. Det ville for tiden ha vært en konkurransedyktig pris i regionen, men heller ikke her vet en om dette er konkurransedyktig om noen år. Det bygges for tiden ut forbrenningskapasitet både i Sverige og Norge. Om man etter hvert får overkapasitet er usikkert, og avhenger ikke minst av avfallsmengdene som oppstår, som igjen er avhengig av de økonomiske konjunkturene i samfunnet. Alt i alt er det derfor viktig å være bevisst på den økonomiske risikoen det er å eie og drive et avfallsenergigjenvinningsanlegg. 6.2 Økonomiske konsekvenser for energiselskap Det er den samme risiko for energiselskap som medeier i utbygging av avfallsenergigjenvinningsanlegg med tilhørende fjernvarmenett som beskrevet for Iris i kap. 6.1. Dersom selve avfallsforbrenningsanlegget bygges og drives av et eget selskap som selger energi til et fjernvarmeselskap er det prisen på levert energi som er risikoelementet. Dette er normalt regulert i langsiktige avtaler mellom de to partene og utgjør dermed ikke noe stort risikoelement. Fjernvarmenettet er en betydelig investering og det er risiko knyttet til denne investering. kan man søke Enova om investeringstilskudd til denne infrastrukturen, og utfordringen er å få solgt fjernvarme til kunder i eksisterende bygg og industri. Med fjernvarmekonsesjon kan
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 25 man pålegge alle nye bygg tilknytningsplikt, men for eksisterende vil det være kommersielle avtaler mellom fjernvarmeselskapet og byggeier som gjør dette interessant. Det har ellers i landet vært stor interesse for fjernvarme inn i eksisterende bygg, slik at vi ikke ser det som noe stort problem. 6.3 Økonomiske konsekvenser for energiabonnenter I energiloven er det regler for maksimal pris for energi levert gjennom fjernvarme. Den skal ikke være høyere enn tilsvarende energi ville kostet levert som elektrisk energi. Normalt er fjernvarme priset litt lavere enn alternativene. For energiabonnentene har dermed tiltaket en positiv eller ingen økonomisk konsekvens. 6.4 Økonomiske konsekvenser for renovasjonsabonnenter Renovasjonsgebyret for husholdningsavfall skal være selvfinansierende. I følge Iris vil deponiforbudet føre til økt renovasjonsgebyr fordi det er dyrere å sende restavfallet til energigjenvinning enn å deponere det på Vikan. Dersom restavfallet skal sendes ut av regionen må det antageligvis bygges eller oppgraderes et omlastings/forbehandlingsanlegg i større grad dersom avfallet må lastes om for langtransport. Dersom renovasjonsbilene kan kjøre rett fra tømmeruta til et energigjenvinningsanlegg i Bodø med avfallet vil det være mindre behov for slik omlasting. Det er ikke mulig å si hva markedsprisen vil være for forbrenning av avfallet på det tidspunktet et avfallsenergigjenvinningsanlegg vil stå ferdig. For tiden er prisen for levering av avfall til avfallsenergianlegg relativt lav, dette pga mindre mengder avfall, spesielt næringsavfall pga finanskrisen. Tendensen er imidlertid at det bygges stadig nye avfallsenergianlegg, noe som kan tilsi et det blir større konkurranse om avfallet i fremtiden og derav lavere priser for levering. Dersom Iris ikke bygger avfallsenergigjenvinningsanlegget i egenregi eller tildeler enerett, vil altså avfallsenergianlegget i Bodø måtte konkurrere om avfallet med andre aktører. I så fall vil et energigjenvinningsanlegg i Bodø kunne presse behandlingsprisene i markedet, noe som vil kunne ha positiv effekt for renovasjonsabonnentene, uten at det kan tallfestes. Dersom Iris selv bygger anlegget eller tildeler enerett vil sannsynligheten for at leveringsgebyret avviker fra markedspris være høyere. Men dette kan medføre både noe høyere og noe lavere renovasjonsgebyr enn ved anbudskonkurranse om avfallet. Hver innbygger i Bodø produserte i 2008 106 kg restavfall, som er det avfallet som i fremtiden må gå til forbrenning. Dersom en kan si at behandlingsprisene pr tonn varierer fra kr 650 (som DRE opererer med) til f.eks kr 1200 (kr 200 mer enn Iris kalkulerer med), som ikke er usannsynlig i et presset marked, innebærer dette en maksimal usikkerhet på om lag kr 60 pr innbygger eller kr 150 pr husstand og år pr år (dersom man regner 2,5 innbygger pr husstand). 6.5 Oppsummering økonomiske konsekvenser For energiselskap og renovasjonsselskap innebærer eierskap i anleggene og infrastrukturen en økonomisk risiko ved offentlig eierskap. For energiabonnenter er vil de to aktørene
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 26 økonomisk gi likeverdige konsekvenser. For renovasjonsabonnenter er økonomisk konsekvens ved Iris alternativ usikkert, mens DRE vil utgjøre en markedsaktør som vil skape bedre konkurranseforhold enn dagens for behandling av avfall til fordel for Iris abonnenter. 7 SELSKAPENES ØKONOMISKE EVNE 7.1 Bakgrunn om aktørene Vi har sett på nærmere på aktørenes gjennomføringsevne, gitt at de får konsesjon om å drifte og bygge forbrenningsanlegget. 7.1.1 Burøya Energi AS Burøya Energi AS eies av Bodø Sildeoljefabrikk AS og Daimyo Rindi Energi AS. Bodø Sildoljefabrikk (BSF) har en eierandel på 34 prosent. BSF eies 40 prosent av Welcon AS og 50 prosent av familien Torisen. Daimyo Rindi Energi AS (DRE) har en eierandel på 66 prosent. DRE eies 50 prosent av Daimyo AS og 50 prosent av Rindi AB. I tillegg vil de invitere en industriell investor (energiselskap) med på eiersiden i Burøya Energi AS. De ønsker ikke å gå ut med hvem dette kan være på nåværende tidspunkt 1. 7.1.2 IRIS Salten IKS, Bodø Energi AS og Trondheim Energi fjernvarme AS Eierfordelingen i prosjektet er som følger: - Trondheim Energi fjernvare 60% - Bodø Energi AS 20% - Iris Salten IKS 20% Aktørene drøfter fremdeles eiersits i selskapene, og en løsning med ett produksjonsselskap og ett selskap for energileveranse. Trondheim Energi fjernvarme AS og Bodø Energi AS vil mest sannsynlig være majoritetseier i hver sitt selskap. Bodø Energi AS har et datterselskap som heter BE Varme AS og ble etablert i 2005. Det er i dag et heleid datterselskap av Bodø Energi AS. Selskapet er ikke oppkapitalisert enda, men det vil bli gjort dersom de får fjernvarmekonsesjon. Siden dette selskapet et opprettet med det formål å delta i en eventuell videre utbyggings- og driftsfase, finner vi det ikke hensiktsmessig å drøfte økonomien i dette selskapet. Selskapets formål ble i 2009 endret til å skulle bygge ut, eie og drive infrastruktur for nær- og fjernvarme samt kjøpe, distribuere og selge energi i nær- og fjernvarmenettet til kunder i infrastrukturen. I gjeldende avtale som regulerer forholdene mellom selskapene, er det Bodø Energi AS som er den formelle deltager. Med bakgrunn i de formelle rollene i prosjektet og situasjonen for BE Varme AS er det derfor den finansielle statusen til Bodø Energi AS som er avgjørende. 1 Opplyst til Asplan Viak i e-post 14. September 2009.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 27 7.2 Vurdering av økonomien i selskapene Vi har vurdert økonomien i selskapene med bakgrunn i følgende: - Regnskap for de tre siste årene - Årsrapporter for siste år - Egenkapitalandel - Likviditetsgrader - Gjeldsgrad - Rentabilitet (egenkapital og totalkapital) - Revisoranmerkninger - Kredittverdighet Nedenfor følger en vurdering av de mest sentrale aktørene som står bak de to alternativene. I tillegg finnes ytterligere informasjon om aktørene oppsummert en tabell i vedlegg 1. 7.2.1 Burøya Energi AS Selskapet ble etablert i juli i år med en aksjekapital på 100 000. Det er derfor ikke grunnlag for å vurdere økonomien i dette selskapet direkte. For å kunne vurdere dette selskapet, har vi sett nærmere på aktørene som eier Burøya Energi AS. 7.2.2 Daimyo Rindi Energi AS (DRE) Daimyo Rindi Energi er et relativt nyetablert selskap. De hadde både i 2006 og 2007 negativt resultat og i 2007 tapt en stor andel av egenkapitalen. Regnskapet for 2008 viser en positiv utvikling i selskapet. De har et driftsresultat på om lag 500 000. I 2008 er også egenkapitalandel, gjeldsgrad og rentabilitet tilfredsstillende. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er en del dårligere enn hva som anbefales. Sammenlignet med Trondheim Energi Fjernvarme AS som også er i bransjen damp- og varmtvannsforsyning, scorer DRE like godt eller bedre. Samtidig gjør vi oppmerksom på at DRE sammenlignet med de andre aktørene har svært lite egenkapital. Revisor hadde ingen merknader til selskapets årsrapport i 2008. Kredittverdigheten i selskapet er betydelig bedret fra 2007 til 2008, og de har nå god kredittverdighet. Daimyo Rindi Energi AS fikk i juli i år tildelt en konsesjon fra NVE om bygging og drift av et fjernvarmeanlegg i Gjøvik sentrum og omegn. NVE konstaterte at det var usikkerhet tilknyttet selskapets økonomiske stilling og gjennomføringsevne. Det skyldtes blant annet at finansiering av prosjektet er avhengig av tildeling av konsesjon. Rindi AB sin inntreden på eiersiden, har sørget for tilføring av kompetanse og lagt til rette for økte finansieringsmuligheter. NVE vurderte ikke at den økonomiske stillingen og gjennomføringsevnen var av en slik karakter at det burde tillegges slik vekt at konsesjon ikke kunne gis dem. I forbindelse med vurderingen hadde NVE også tilgang på regnskapet for 2008. NVE har på grunn av usikkerheten i økonomien pålagt Daimyo Rindi Energi AS å orientere NVE om status og fremdrift for anlegget innen gitte frister. Rindi AB ble etablert i 1993 og har ca. 1000 ansatte. Selskapet eier og drifter 17 fjernvarmeanlegg i Sverige og Polen. Selskapet hadde i 2008 en omsetning på 580 mill. kroner og et resultat på 6,6 mill. kroner. Egenkapitalen i selskapet er på 244 mill. kroner.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 28 Daimyo AS har i 2008 levert et negativt resultat på om lag 7 mill. kroner 2. De foregående årene har selskapet levert positive resultater. Det dårlige resultatet i 2008 svekker selskapets finansielle basis. Vi har ikke fått tilgang til noen revisjonsberetning og beretning fra styret tilknyttet regnskapet for 2008, og er ikke kjent med om dette er utarbeidet. Det kan tyde på at selskapet har en del problemer. 90 prosent av aksjene i Daimyo AS eies av Peak Xv AS, som i tillegg eier samtlige aksjer i Hurum Papir AS. 7.2.3 Bodø Sildoljefabrikk AS (BS) BS leverte et positivt resultat i 2008 og har økt egenkapitalen betydelig sammenlignet med 2007. I 2007 derimot leverte de et negativt resultat. I 2008 er egenkapitalandel, gjeldsgrad og rentabilitet tilfredsstillende. Vi har sammenlignet BS med en annen sildoljefabrikk. I forhold til denne aktøren har BS noe lavere likviditetsgrader og egenkapitalrentabilitet. BS har beste kredittverdighet og ingen revisoranmerkninger de siste årene. BS eies 40 prosent av Welcon Invest AS og for øvrig er eierandelene i hovedsak fordelt med 8,25 prosent på ulike personer i familien Torrisen. Welcon Invest AS er et rent investeringsselskap for selskaper i bransjen bearbeiding og konservering av fisk ellers. De har investeringer i to selskaper. I tillegg til BS er det Welcon AS som er tilknyttet Måløy Sildeoljefabrikk. De leverte i 2008 et positivt resultat, for første gang på flere år og egenkapitalen i selskapet er betydelig styrket. 7.2.4 Bodø Energi AS Bodø Energi AS (konsern) hadde i 2008 en omsetning på om lag 395 mill. kroner og et resultat på 40 mill. kroner. Selskapet har en egenkapital på 277 mill. kroner. De har beste kredittverdighet og ingen revisoranmerkninger de siste årene. Selskapet eies i sin helhet av Bodø Kommune. 7.2.5 Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi Fjernvarme AS hadde i 2008 en likviditet som er noe under det man anser som god likviditet. Ut over dette er det ikke noe å bemerke i forhold til selskapets finansielle situasjon de siste årene. I 2008 hadde selskapet en omsetning på 367 mill. kroner og leverte et resultat på nesten 32 mill. kroner. Egenkapitalen i selskapet er på 461 mill. kroner. Selskapet eies 100 prosent av Trondheim Energi AS som igjen er heleid av Statkraft Industrial Holding AS. 7.2.6 IRIS Salten IKS IRIS Salten IKS (konsern) hadde i 2008 en omsetning på 120 mill. kroner og et resultat på 1,8 mill. kroner. Egenkapitalen i konsernet er på 61 mill. kroner. En gjennomgang av de tre siste årsregnskap viser ingen særskilte forhold. 2 Denne informasjonen er basert på et utkast til regnskapet utarbeidet 17. september 2009 og oversendt Asplan Viak samme dag. Vi gjør oppmerksom på at Daimyo AS dermed ikke har innrapportert regnskap for 2008 til Brønnøysundregistrene i henhold til de gjeldene frister.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 29 7.3 Utdypende informasjon Regnskapsinformasjon (tall i tusen kroner) Selskap År Omsetning Resultat Egenkapital Aksjekapital Kredittverdighet Likviditetsgrad 1/2 Trondheim Energi Fjernvarme AS 2008 367 820 31 849 460 813 184 000 Beste kredittverdighet (94) 0,8/0,7 Trondheim Energi Fjernvarme AS 2007 306 186 38 816 467 173 Trondheim Energi Fjernvarme AS 2006 266 494 48 312 274 230 Bodø Energi AS (konsernregnskap) 2008 395 327 40 293 277 850 50 000 Beste kredittverdighet (93) 1,7/1,7 Bodø Energi AS 2007 36 070 27 819 274 474 Iris Salten IKS 2008 80 522 794 40 868 23 1,6/1,6 Iris Salten IKS 2007 77 381 5 587 42 048 Iris Salten IKS 2006 72 720 6 261 37 929 Burøya Energi AS ingen data tilgjengelig 100 Kredittverdig (47) Daimyo Rindi Energi AS 2008 2 012 512 1 669 2 000 God kredittverighet (66) 1,1/1,1 Daimyo Rindi Energi AS 2007 105-800 -770 Ikke kredittverdig (14) Daimyo Rindi Energi AS 2006 0-60 31 Daimyo AS 2008 23 316-6 969 11 227 1,4/1,4 Daimyo AS 2007 20 411 2 083 16 378 God kredittverighet (69) Daimyo AS 2006 20 806 2 941 14 295 Rindi AB 2008 580 628 6642 244321 1,61 Rindi AB 2007 708 389-5714 262 680 Rindi AB 2006 557 467 47135 268394 Bodø Sildoljefabrikk 2008 174 154 23 706 87 300 1 504 Beste kredittverdighet (94) 1,9/0,7 2007 96 583-18 419 37 225 2006 128 723 6 539 48 995 Welcon Invest AS 2008 0 66 835 72 178 12 000 Beste kredittverdighet (93) 0,3/0,4
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 30 Rentabilitet (EK/TK) Gjeldsgrad Eiere Revisoranmerkninger Selskap År EK-andel Trondheim Energi Fjernvarme AS 2008 31,5 % 6,9%/6,2% 2,2 Trondheim Energi AS Normal beretning Trondheim Energi Fjernvarme AS 2007 Normal beretning Trondheim Energi Fjernvarme AS 2006 Normal beretning Bodø Energi AS (konsernregnskap) 2008 38,4 % 20,4%/11,8% 1,6 Normal beretning Bodø Energi AS 2007 Normal beretning Iris Salten IKS 2008 37,3 % 5,8%/5% 1,7 IKS Normal beretning Iris Salten IKS 2007 Normal beretning Iris Salten IKS 2006 Normal beretning Burøya Energi AS Daimyo Rindi Energi AS 2008 32,1 % 103,2%/19,2% 2,1 Rindi AB 50%/Rindi AB 50% Normal beretning Daimyo Rindi Energi AS 2007 Presissering om tapt aksjekap. Daimyo Rindi Energi AS 2006 Presissering om tapt aksjekap. og for sen levering Daimyo AS 2008 34,9 % 13,6%/11,4% 1,9 Peak Xv AS90%/Entec AS 10% Har ikke revisjonsberetning for 2008 Daimyo AS 2007 Normal beretning Daimyo AS 2006 Årsregnskapet er ikke avgitt innen lovens frist Rindi AB 2008 33,4 %.../7,6% 2 Merknader tilknyttet internkontroll i datterselskap og verdsetting av Rindi AB 2007 Rindi AB 2006 Bodø Sildoljefabrikk 2008 53,9 % 38,1%/18,9% 0,9 Welcon Invest AS 40% Normal beretning 2007 Fem andre eiere i Normal beretning 2006 hovedsak fra fam. Torrisen eier hver 8,28% Normal beretning Welcon Invest AS 2008 28,3 33,8%/16,8% 2,5 Normal beretning 7.4 Garantier for gjennomføring Burøya Energi AS opplyser at de har fått tilbud om leveranse av et komplett forbrenningsanlegg til fastpriskontrakt fra et koreansk konsortium. Dette er samme konsortium som skal levere avfallsenergianlegget på Gjøvik. En koreansk statlig bank tilbyr i følge Daimyo Rindi Energi AS eksportkreditt på 40 prosent av kjøpesummen 3. Bodø Energi AS forutsetter ved en positiv beslutning om å investere i forbrenningsanlegg, at de blir tilført nødvendig egenkapital og/eller ansvarlig lånekapital og/eller garantier fra eierne for å gjennomføre investeringene. Ut over dette er vi ikke kjent med at det foreligger noen garantier i forhold til gjennomføring fra noen av aktørene. I forbindelse med en eventuell konsesjonssøknad vil Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nøye vurdere søkers økonomiske evne til å bygge og drifte anlegget. Det vil da framkomme hvordan aktøren som skal stå for utbygging skal oppkapitaliseres og hvordan inntektssiden vil være i en driftsfase. Aktuelle problemstillinger tilknyttet til inntektssiden er blant annet: - Hva er kritisk masse avfall for at inntektsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for lønnsom/varig drift? 3 Dette er basert på informasjon i e-post fra Daimy Rindi Energi AS til Asplan Viak 15. september.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 31 - Er det tilgang på tilstrekkelig avfall til at det vil bli lønnsom drift ved anlegget? - Hvordan er konkurransesituasjonen for avfall fra regionen? - Hvor prisfølsom er driften og hvilken utvikling i avfallspriser og kundegrunnlag er lagt til grunn for lønnsom drift? 7.5 Oppsummering økonomisk evne De tre aktørene Trondheim Energi Fjernvarme AS, Bodø Energi AS og Iris Salten IKS er alle aktører med solid økonomi, betydelig egenkapital og som har vist en lønnsom drift de siste årene. De har alle direkte eller indirekte offentlige aktører som står bak dem. En av eierne bak Daimyo Rindi Energi AS har en usikker økonomisk stilling, og følgelig evne til gjennomføring av store investeringer. Samtidig har Daimyo Rindi Energi AS bedret sin egen finansielle status betraktelig det siste året, og i tillegg har den andre eieren av selskapet solid økonomi og lang erfaring innen forbrenningsanlegg. I forbindelse med etableringen av Burøya Energi AS har Daimyo Rindi Energi AS fått med seg en lokal aktør med en solid finansiell basis, beste kredittverdighet og lønnsom drift de siste årene. Egenkapitalen er i svært ulik størrelsesorden i de to alternativene. DRE og Bodø Sildoljefabrikk har samlet sett en egenkapital på 89 mill. kroner. Iris Salten IKS, Trondheim Energi Fjernvarme AS og Bodø Energi AS har til sammen en egenkapital på 776 mill. kroner. Ut i fra den informasjonen vi har hatt tilgjengelig om den økonomiske situasjonen i selskapene i forbindelse med denne gjennomgangen, finner vi ikke grunnlag for å fraråde valg av noen av aktørene. I forbindelse med en eventuell konsesjonssøknad vil NVE nøye vurdere den finansielle basisen til søker. Det vil gjennom en slik prosess framkomme om søker har evne til å gjennomføre det omsøkte prosjektet. Skulle NVE komme til den konklusjon at søker ikke har tilstrekkelig gjennomføringsevne, vil konsesjon ikke bli gitt. 8 OPPSUMMERING OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE Basert på denne rapporten har vi valgt å gi score til de to aktørene for de hovedpunktene i denne rapporten har vurdert. Lokalisering på Burøya er best energimessig. Teknisk sett har vi ikke funnet noen ulemper ved lokalisering på Burøya i forhold til Kvalvikodden, og DREs alternativ vurderes dermed som bedre enn Iris. Klimamessig er aktørene omtrent like. Mulighet for å redusere luktutslipp fra Bodø Sildoljefabrikk favoriserer også lokalisering på Burøya. Dersom Iris skal stå for eierskap av energigjenvinningsanleggene alene, vil dette utgjøre en viss økonomisk risiko for eierne, dvs kommunen og eventuelt renovasjonsabonnentene. Tilsvarende risiko overføres på private dersom DRE står for utbyggingen. Det ene alternativet vil neppe ha vesentlige økonomiske fordeler eller ulemper for abonnentene.
Avfallsenergigjenvinningsanlegg Bodø - Vurdering av opplysninger 32 Under har vi laget en tabell med score for hvert av punktene vi har vurdert i rapporten. Det er tatt utgangspunkt i at Iris skal etablere anlegget på Kvalvikodden, dette fordi etablering på Burøya er meget usikkert for dem. Alternativet der DRE etablerer seg på Kvalvikodden er ikke med da alternativet på Burøya vurderes som klart best. Følgende tegn brukes i tabellen: ++ = Klart god/positiv løsning/effekt + = Antagelig god/positiv løsning/effekteffekt - = usikker løsning/situasjon/effekt Iris (Kvalvikodden) DRE (Burøya) Tekniske løsninger + ++ Klimagassutslipp + + Bruk av energi + ++ Økonomiske konsekvenser for energiselskap og abonnenter Selskapenes økonomiske evne til gjennomføring av tiltaket - + ++ -
VEDLEGG 1 Regnskapsinformasjon (tall i tusen kroner) Likviditetsgrad Rentabilitet Gjelds- Selskap År Omsetning Resultat Egenkapital Aksjekapital Kredittverdighet 1/2 EK-andel (EK/TK) grad Eiere Revisoranmerkninger Trondheim Energi Fjernvarme AS 2008 367 820 31 849 460 813 184 000 Beste kredittverdighet (94) 0,8/0,7 31,5 % 6,9%/6,2% 2,2 Trondheim Energi AS Normal beretning Trondheim Energi Fjernvarme AS 2007 306 186 38 816 467 173 Normal beretning Trondheim Energi Fjernvarme AS 2006 266 494 48 312 274 230 Normal beretning Bodø Energi AS (konsernregnskap) 2008 395 327 40 293 277 850 50 000 Beste kredittverdighet (93) 1,7/1,7 38,4 % 20,4%/11,8% 1,6 Normal beretning Bodø Energi AS 2007 36 070 27 819 274 474 Normal beretning Iris Salten IKS 2008 80 522 794 40 868 23 1,6/1,6 37,3 % 5,8%/5% 1,7 IKS Normal beretning Iris Salten IKS 2007 77 381 5 587 42 048 Normal beretning Iris Salten IKS 2006 72 720 6 261 37 929 Normal beretning Burøya Energi AS ingen data tilgjengelig 100 Kredittverdig (47) Rindi AB 50%/Rindi AB Daimyo Rindi Energi AS 2008 2 012 512 1 669 2 000 God kredittverighet (66) 1,1/1,1 32,1 % 103,2%/19,2% 2,1 50% Normal beretning Daimyo Rindi Energi AS 2007 105-800 -770 Ikke kredittverdig (14) Presissering om tapt aksjekap. Daimyo Rindi Energi AS 2006 0-60 31 Presissering om tapt aksjekap. og for sen levering Peak Xv AS90%/Entec AS Daimyo AS 2008 23 316-6 969 11 227 1,4/1,4 34,9 % 13,6%/11,4% 1,9 10% Har ikke revisjonsberetning for 2008 Daimyo AS 2007 20 411 2 083 16 378 God kredittverighet (69) Normal beretning Daimyo AS 2006 20 806 2 941 14 295 Årsregnskapet er ikke avgitt innen lovens frist Merknader tilknyttet internkontroll i Rindi AB 2008 580 628 6642 244321 1,61 33,4 %.../7,6% 2 datterselskap og verdsetting av Rindi AB 2007 708 389-5714 262 680 Rindi AB 2006 557 467 47135 268394 Bodø Sildoljefabrikk 2008 174 154 23 706 87 300 1 504 Beste kredittverdighet (94) 1,9/0,7 53,9 % 38,1%/18,9% 0,9 Welcon Invest AS 40% Normal beretning 2007 96 583-18 419 37 225 Fem andre eiere i Normal beretning hovedsak fra fam. 2006 128 723 6 539 48 995 Torrisen eier hver 8,28% Normal beretning Welcon Invest AS 2008 0 66 835 72 178 12 000 Beste kredittverdighet (93) 0,3/0,4 28,3 33,8%/16,8% 2,5 Normal beretning 4 4 Se forklaringer neste side (kilde: Visma)