Aldersgrensene i pensjonssystemet kan vi (igjen) lære av svenskene? Axel West Pedersen

Like dokumenter
Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet

Veivalg for offentlig tjenestepensjon

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

Offentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Utviklingen pr. 30. september 2015

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Pensjon for dummies og smarties

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte februar Endre Lien, advokatfullmektig

Status for den norske pensjonsreformen

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Reform av offentlig tjenestepensjon

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

RAPPORT. Pensjonsrelaterte aldersgrenser: Fordeler og ulemper ved å heve dem 2015/01

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

1. Innledning og sammendrag

Levealdersjustering av alderspensjonen økonomisk ansvarlighet og usosial populisme

i offentlig sektor 4. juni 2009

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Tjenestepensjon i et likestillingsperspektiv. Axel West Pedersen Oslo, 27. oktober 2015

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Konsekvenser av pensjonsreformen

Høring om ny alderspensjon i folketrygden - gjennomføring av pensjonsforliket

Pensjonssystemene i de nordiske land

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Pensjonsreformen økte utgifter til alderspensjon motvirkes av sterkere vekst i arbeidsstyrken

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Pensjonsforhandlingene i offentlig sektor Fredrik Oftebro 2. nestleder

Behov for arbeidskraft og eldres ønske omågåav

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Utviklingen i alderspensjon per 31. mars 2019 Notatet er skrevet av Bjørn Halse. (Epost:

Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

MOTTATT Z 9 APR2008. LHLs hovedsynspunkt

Utviklingen i alderspensjon per 31. desember 2018 Notatet er skrevet av Lone Dahlin Arntsen og Bjørn Halse. (Epost:

Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon

Besl. O. nr. 81. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 ( ) og Ot.prp. nr. 37 ( )

HØRINGSNOTAT. Om alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet

PENSJON KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

Pensjonsreformen: Hva vet vi? Hvilke utfordringer står vi overfor? Innlegg Vest-Agder fylkeslag Kristiansand

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

Ny alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Hva står kampen seg om?

Framtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Nytt pensjonssystem. Legitimitet, Atferd og Bærekraft. Presentasjon av Pensjons-LAB Åpningsseminar 14. mars 2019 Anne Skevik Grødem

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Utviklingen i alderspensjon per 30. juni 2019 Notatet er skrevet av Bjørn Halse. (Epost:

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?

Ny offentlig uførepensjon

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny uførestønad: Pensjonsreformens stedbarn? V/ Axel West Pedersen, ISF/NOVA

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2016 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse, Helene Ytteborg og Oddbjørn Haga

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Utviklingen i alderspensjon per 30. september 2017 Notatet er skrevet av: Bjørn Halse

Avtale om ny AFP-ordning

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

Høringsnotat. 5. juli Tilpasning av pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden fra 2011

Transkript:

Aldersgrensene i pensjonssystemet kan vi (igjen) lære av svenskene? Axel West Pedersen

To former for levealdersjustering Øke pensjonsalderen - Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland Redusere ytelsene i kombinasjon med fleksibelt nøytralt uttak Sverige*, Norge

Vedtatte endringer i pensjonsalderen Utvalgte land Sverige*

Hva fremstår som tøffest? Alternativ 1: Øke pensjonsalderen Når levealderen øker, skal du jobbe lenger Alternativ 2: Redusere ytelsene, kombinert med fleksibelt uttak Når levealderen øker reduseres pensjonene, men det kan du unngå ved å velge å jobbe lenger Footer

To former for levealdersjustering Redusere ytelsene+ nøytralt fleksibelt uttak Øke pensjonsalderen Synlighet og politiske kostnader (på kort sikt) - - Effektivitet som innstrammingstiltak + + Sosiale kostnader (på lang sikt) - -

Langsiktige konsekvenser av dagens system med levealdersjustering bare av ytelsesnivåene Privatisering av sosiale risikoer Frister til å ta ut pensjonen for tidlig Vanskelig å gjøre rasjonelle valg Valgfrihet kan gi svekket forhandlingsstyrke mot arbeidsgivere og kolleger Økt relativ inntektsfattigdom blant de eldre Levealdersjustering av garantipensjonen: fra 2G til 1,6G i 2035 og 1,4G i 2060 Tilsvarende reduksjon i begrensningen på tidlig uttak Systematisk svekkelse av alderspensjonene til tidligere uføre Styrken avhenger av om den delvise skjermingen videreføres Footer

Relevante utviklingstrekk etter etter 2011 Høyere yrkesdeltakelse og utsatt avgangsalder fra arbeidslivet særlig i gruppen med privat AFP Senkning av alderen for uttak av pensjon Fallende tilstrømming til uføretrygden i aldersgruppen 50+

Den svenske «riktålder»-reform «Riktålder»=65 år + 2/3 av veksten i forventet gjenstående levealder siden 1994. Rundes ned og opp til hele tall. Beregnes slik at forholdet mellom forventet tid i yrkesaktiv alder og forventet periode som pensjonist forblir konstant hvis avgang ved nådd riktålder. Angir samtidig hvor lenge kullet må jobbe for å ta igjen effekten av levealdersjusteringen Fastsettes for hvert kalenderår basert på dødeligheten observert i de fem foregående årene

Hva skal bli bestemt av riktålderen? Uttaksalderen for garantipensjon Den nedre grensen for fleksibelt uttak=riktålder-4 (i dag 61 år) Alder for opphør av rett til mottak av andre trygdeytelse - og dermed også rett til alderspensjonsopptjening på basis av trygdeinntekt Aldersgrensene i arbeidslivet Alt med seks års forsinkelse Footer

Implementering av riktålder-reformen Initiale økninger Nedre aldersgrense for uttak av pensjon økes trinnvis fra 61 til 64 år (2026) Alder for uttak av garantipensjon økes til 66 år (2023) Nedre aldersgrense for uttak av pensjon og garantipensjon knyttes til riktålder fra og med 2026 Aldersgrensene i det øvrige trygdesystemet knyttes til riktålder fra 2026

Potensielle virkninger av riktålder-reformen Yrkesdeltakelse/ tilbaketrekkingsalder Statsfinansene + direkte effekter + indirekte effekter + + Større skattebase - Større utgifter til a- og h-trygder - Større utgifter til alderspensjonsopptjening for trygdemottakere 0? Det legges til grunn at reformen skal være omtrent budsjett-nøytral

En mulig norsk reform: «normert» pensjonsalder Normert pensjonsalder: alderen der levealdersjusteringen er tatt igjen To alternativer: 67 år + 2/3 av veksten i forventet gjenstående levealder ved 67 år ift. kullet født i 1943 67 år + 2/3 av differansen mellom 67 år og den alderen der fødselskullet når et delingstall på 13,42 Fastsettes samtidig som delingstall Avrundes til hele måneder

«Normert» pensjonsalder (NP) bestemmer Den nedre aldersgrensen for tidlig uttak Normalalderen for uttak av garantipensjon (erstatter levealdersjusteringen av nivået på garantipensjonen)* Alderen der opptjening av alderspensjon for uføre opphører Alderen der uførepensjonister overføres til alderspensjon Alderen der retten til korttidsytelser opphører (samt den tilknyttede retten til alderspensjonsopptjening) Aldersgrensene i arbeidslivet (oppsigelsesvernet) = NP 5 år = NP =NP 5 år =NP =NP =NP+3 *Tilpasninger i garantipensjonsordningen

Sosiale konsekvenser Unngå utvikling mot økende relativ fattigdom blant alderspensjonistene Sikre høyere gjennomsnittsinntekter blant eldre pensjonister Gi uførepensjonistene full skjerming mot effekten av levaldersjusteringen Mer fattigdom og større avhengighet av a-trygd og h-trygd i aldersintervallet (62 til NP-5) der muligheten for uttak av alderspensjon blir borte Footer

Statsfinansielle konsekvenser Økt yrkesdeltakelse og skatteinngang i aldersintervallet mellom 62 og NP-5 Lavere utgifter til alderspensjon i aldersintervallet mellom 62 og NP-5 Høyere utgifter til korttidstrygder i aldersintervallet mellom 62 og NP-5 Høyere utgifter til korttidstrygder i aldersintervallet mellom 67 og NP Høyere utgifter til uføretrygd i aldersintervallet mellom 67 og NP Høyere utgifter til alderspensjon på grunn av høyere opptjening blant trygdemottakere Lavere utgifter til alderspensjon ved bortfall av skjermingsordning for uføre

Sammenfatning av potensielle virkninger Yrkesdeltakelse/ tilbaketrekkingsalder + direkte effekter + indirekte effekter + Statsfinansene + Større skattebase + Positiv engangseffekt av å utsette pensjonsuttaket - Større utgifter til a- og h-trygder - Større utgifter til alderspensjonsopptjening for trygdemottakere - Inntektsnivå og inntektsfordeling blant alderspensjonistene + høyere gjennomsnittsinntekt + mindre ulikhet + mindre relativ inntektsfattigdom + Effekter av å begrense fleksibiliteten - større avhengighet av a-trygd og h-trygd - større fattigdomsrisiko i det berørte aldersintervallet -