STYREMØTE 6. november 2012 kl.08:30 på Styrerommet, HiN

Det innkalles til: STYREMØTE 6. november 2012 kl.08:30 på Styrerommet, HiN Innkallingen går til: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merete Kumle Wenche Olsen Arlene Hall Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng Solvang Baard Arnøy Diana Jensen Mykyta Konovalov Kopi til orientering: Vararepresentanter Gunnar Hartvigsen Frank Lindberg Randi Punsvik Randi Erlandsen Gunn-Mari Jenssen Bjørn Reidar Sørensen Anne Gjerløw Anna Hultgren Olsen Krister Berntsen Styreleder Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt vara for Bjørn Christian Nilsen (permisjon) Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn/adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn/adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Administrativt ansatte Arne Erik Holdø Bjørnar Storeng Bjørn Solvang Wenche Falch Rektor, HiN Direktør, HiN Dekan, avdeling for teknologi Dekan, avdeling for helse og samfunn

Orienteringssaker: 1 Perspektiver på utviklingen av Høgskolen i Narvik de nærmeste årene, v/rektor 2 Lønnsforhold ved HiN sammenlignet med NTNU 3 Presentasjon av årets studentopptak, v/studiesjef 4 Foreløpig budsjett 2013. Orientering om status i arbeidet gis muntlig i møtet 5 Referat IDF-møter 22. oktober og 31. oktober 2012 Saksliste: Sak 57/12: Godkjenning av møteinnkalling, referat og saksliste Sak 42/12: Politikk for immaterielle rettigheter ved Høgskolen i Narvik tilbakemelding etter intern høringsprosess. Sak 58/12: Budsjettforslag 2014. Innenfor og utenfor rammen Sak 59/12: Studieporteføljen for kommende studieår 2013/2014 Sak 60/12: Nye studieplaner med emnebeskrivelser Sak 61/12: 3-årsrapport kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Narvik Sak 62/12: Mandat og sammensetning av Læringsmiljøutvalget, LMU, ved Høgskolen i Narvik Sak 63/12: Høring vedr. forslag til vedtekter for Studentsamskipnaden i Nordland Sak 64/12: Forlengelse av engasjement til prof. Emeritus Ralph Høibakk Sak 65/12: Utvidet sensurfrist for IGR1604 Ingeniørfaglig arbeidsmetode. Sak 66/12: Honorar for styremedlemmer Sak 67/12: Bedømmelseskomite for professorat Sak 68/12: Eventuelt

Lønnsforhold ved NTNU og HiN Stilling Lønnstrinn (gjennomsnitt) NTNU HiN Professor 76.8 74 1 Amanuensis 65.4 69 1 Lektor 64.8 70 Lektor 59 65 Lærer 60.7 53 Over.ing 56.2 56 Senior.ing 62.8 Sjefs ing 70.5 Avd.ing 49.1 Vit ass 44.7 Stipendiat 49.9 53 Dette er som forventet at når det gjelder de lavere akademiske stillinger så ligger HiN i snitt 5 lønnstrinn over NTNU. Unntakene er Høgskole lærer hvor HiN er nesten 8 trinn under snittet til NTNU og Overingeniør hvor HiN og NTNU er nesten sammenfallende. Professorer ved HiN ligger nesten tre trinn under snittet til NTNU

M ø t e r e f e r a t Møte: IDF-møte Møtetidspunkt: Mandag 22.10.2012 kl 08.00 08.30 Møtested: Styrerommet Møtedeltakere: UNIO: Randi Eilertsen (UDF), Steen Mejrup (FF) LO: Sidsel Kruuse-Meyer (NTL) Akademikerne: Asbjørn Danielsen (Tekna), Johnny Tokle (NITO) Bjørnar Storeng, Eirin Fjeld Melund, Christine Sletbakk, Anne Gjerløw Observatør: Forfall: Arne Erik Holdø, Charlotte Nyhus (NSF) Fra/Referent: Anne Gjerløw 29.10.12 Sak 40/12 Hvilke ledere omfattes av HTA 2.3.3 5. og 6. ledd Arbeidsgivers fortolkning: 5. ledd gjelder ikke for HiN da vi ikke har ledere på lederlønnssystemet. 6. ledd gjelder kun øverste leder, dvs rektor. Alle unntatt rektor dekkes av 2.3.3-forhandlingene. Det har tidligere vært en sak knyttet til forståelsen av 5. og 6. ledd. Utfallet av saken er teksten i pkt 6.5 i brevet fra FAD, som ikke gjør fortolkningen enklere. Vi vil be om at dette punktet tas opp i forbindelse med gjennomgangen av hovedavtalen 7. november, med representanter fra LO-stat og KD. Saken tas opp igjen på IDF-møte etter gjennomgangen 7. november.

M ø t e r e f e r a t Møte: IDF-møte Møtetidspunkt: Onsdag 31.10.2012 kl 12.00-14.00 Møtested: Styrerommet Møtedeltakere: UNIO: Randi Eilertsen (UDF), Steen Mejrup (FF) LO: Sidsel Kruuse-Meyer (NTL) Akademikerne: Asbjørn Danielsen (Tekna), Jan-Arne Pettersen (Tekna), Johnny Tokle (NITO) Bjørnar Storeng, Lise Bang Ericsson, Anne Gjerløw Observatør: Forfall: Arne Erik Holdø, Charlotte Nyhus (NSF), Arlene Hall (UDF) Fra/Referent: Anne Gjerløw 31.10.12 Sak 41/12 Styresaker til møtet 6. november Direktør orienterte kort om saker som ikke har vært sendt ut til organisasjonene: Sak 58/12 Foreløpig budsjett 2013. Det vil bli gitt en muntlig orientering til styret. Sak 59/12 Budsjettforslag 2014 innenfor/utenfor rammen Sak 60/12 Nye studieplaner med emnebeskrivelser og Sak 61/12 Studieporteføljen for kommende studieår er ikke ferdige. Høgskolen mangler underlag fra Avdeling for teknologi. Saken kan bli utsatt, dersom underlaget ikke kommer. Sak 64/12 Høring: Vedtekter for Studentsamskipnaden i Nordland. Saken ble levert ut i møtet. Vi hadde gjennomgang av sakene: Sak 62/12 Treårsrapport om kvalitetsarbeid. Sak 63/12 Mandat og sammensetning av LMU. o Organisasjonene stiller spørsmål ved pkt 3-a-iii hvor det heter at LMU kan fastsette tidsfrist for rapport. Dette samsvarer ikke helt med LMUs rådgivende rolle, eventuelle tidsfrister bør komme fra ledere ved HiN. o Organisasjonene påpeker at studiekvalitet handler om henholdsvis studenters og ansattes opplevelser. Ansatte har et system rundt seg som kan ivareta dette, LMU vil derfor ha mest fokus på studentenes opplevelse av studiekvalitet dette bør også framgå av mandatet. o Organisasjonene har spørsmål til sammensetningen av LMU, i følge UH-loven skal LMU ha like mange studentrepresentanter som ansatte. Dette kan evt. løses ved at SPiN stiller med 4 representanter + leder. LMU blir da utvidet til 10 representanter. o Organisasjonene spør om det er det nødvendig å ha med pkt 3-a-iv spesifikt i et mandat? Ligger ikke dette i det generelle mandatet? Sak 66/12 Utvidet sensurfrist for IGR1604 Ingeniørfaglig arbeidsmetode.

Organisasjonene stiller spørsmål ved det ekstraordinære som foranlediger denne søknaden. Argumentasjonen som brukes er generell og kan åpne for at det vil komme mange søknader med samme argumentasjon. Et positivt vedtak kan skape presedens. Sak 67/12 Honorar for styremedlemmer. Organisasjonene reagerer på at interne varamedlemmer, i motsetning til andre, lønnes på timesbasis. Organisasjonene foreslår at interne varamedlemmer får 3000 kr per møte på like linje med interne styremedlemmer. Saker fremmet av Tekna: Sak 42/12 Funksjonsbeskrivelser ved AT Funksjonsbeskrivelsene som ligger på G, datert 01.10.11 er vedtatt av forrige dekan. Disse er ikke drøftet med organisasjonene på Avdeling for teknologi. Ny dekan ønsker å gjøre justeringer og vil revidere dem og drøfte dem i henhold til hovedavtalen. Sak 43/12 Endring av rektors lønn Rektors lønn har vært justert i en styresak høsten 2012. Organisasjonene finner det ikke referert i offentlig møtebok. Dette er brudd på HTA 2.3.3, 6. ledd (alternativt 2.3.4) hvor det heter at organisasjonene skal være delaktige i slike forhandlinger. Det er formelt feil at denne saken ikke er omtalt i en offentlig møtebok. Sak 44/12 Styresak 57/12 Forlengelse av prof. Deng sitt engasjement I referat fra styremøte 25. september 2012 er sak 57/12 forlengelse av prof. Deng sitt engasjement vedtatt. Tekna kan ikke se at IDF ble orientert om denne saken før styremøtet. Årsaken er at saken kom opp etter at IDF-møtet var aviklet. Sak 45/12 ved HiN Ordlyd i dokument: Endring i struktur og møtefrekvens for ledermøtene På IDF-møte 18.09.2012 ble dokumentet lagt frem som en orienteringssak. I referatet står det en del anmerkninger som organisasjonene hadde. Det står også at direktør skal ta dette opp med rektoratet på nytt. Vi ønsker en orientering om hvordan denne saken står. Hvor kan man finne dette dokumentet i sin gjeldende form? Rektoratet er orientert om merknadene som kom fram i IDF-møtet, men dokumentet er ikke oppdatert. Direktør vil gjøre dette snarest og legge det tilgjengelig på G. Sak 46/12 Eventuelt Innspill til referat fra ledermøter: Det bør stå hvem som har vært til stede. Protokollen fra 2.3.3-forhandlingene etterspørres. Den vil bli ferdig i løpet av denne uka. I møtet 18.09.12 ba vi organisasjonene om innspill til to arbeidstakerrepresentanter til AMU (minst en kvinne) og to nye representanter til velferdsgruppen. Det kom ingen innspill i dag og saken videreføres. 2

Sak 57/12: Møtebok 8/12: Høgskolestyrets møte 25. september 2012 kl.08:30 14:10 - HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Styreleder Ekstern representant Ruben Jensen Ekstern representant Merethe Kumle Ekstern representant Wenche Olsen Ekstern representant Arlene Hall Faglig tilsatt vara for Bjørn Christian Nilsen (permisjon) Ragnhild Johanne Rensaa Faglig tilsatt Raymond Kristiansen Faglig tilsatt Wei Deng Solvang Faglig tilsatt Baard Arnøy Tekn/adm. tilsatt Diana Jensen Studentrepresentant Mykyta Konovalov Studentrepresentant kom kl. 09.00 Administrativt ansatte Arne Erik Holdø Bjørnar Storeng Wenche Falch Rektor, HiN Direktør, HiN Dekan, avdeling for helse og samfunn Jan Robin Bolle økonomisjef deltok i sak 51/12 Referent: Laila B. Steffensen og Bjørnar Storeng

I tillegg til sakslista ønsket rektor å orientere om utviklingen ved HiN Innkalling og dagsorden vedtatt. Eventuelt ingen saker Mangler i dag på sakskartet ( ift. tidligere vedtatt sakskart): Tilbakemelding fra studentene om studiesituasjonen - styremøtet 6. november Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) styremøtet 6. november Rapport fra medarbeiderundersøkelse ved HiN styret ønsker dette gjennomført så raskt som praktisk mulig. ORIENTERINGSSAKER: Rektor orienterte om utviklingen ved HiN: Nye professorater (eksternt finansierte), Forkurs, Y-vei og de nye studietilbudene. Motivere forkursstudenter til å studere videre Nye EU-prosjekter. Samarbeid med utenlandske institusjoner Lederutvikling/teambuilding Nyansatte får kurs hos NTNU (pedagogikk) Tiltak for å få studentene fra våre mange forkurs til å fortsette hos oss Nettbaserte studenter et satsningsområde tilrettelegge for dem Styret gir anerkjennelse til ledelsens arbeid eksternt, som har gitt betydelige økning i FoUprosjekter og eksternt finansierte professorater. Høgskolens tilstedeværelse på et økende antall steder i Nord-Norge i dette og neste studieår må antas å bidra vesentlig til rekruttering av studenter, og til synliggjøring av HiN. Styret verdsetter og ønsker fortsatt fokus på organisasjonsutviklingstiltak internt, med sikte på bedre samkjørt organisasjon. Gjennomføring av medarbeiderundersøkelse og etterfølgende prosess med grunnlag i resultatene kan også bidra til det.

1. Erfaringer fra studiestart Baard Arnøy fra studieseksjonen orienterte. (foiler ønskes vedlagt referatet) 2. Studiekvalitet stor økning i studenttallet Baard Arnøy orienterte på vegne av administrasjonen og Avdeling for teknologi og Wenche Falch fra Avdeling for helsefag. (foiler ønskes vedlagt referatet) Vi har de største studenttallene noensinne. Her etterlyser styret målinger i henhold til de målbare parameterne som var satt i strategisk plan av 2012 for å se utviklingen (styringsparametre). Styret ønsker at det legges fram en statusrapport i forhold til dette i løpet av høsten. 3 BOA-oppfølging. Etablering av prosjektstøttekontor. Direktør orienterte om bakgrunnen for dette. Prosjekter er nå en stor del av økonomien til HiN og viktig å ha kontroll på. Styret signaliserer at det er bra at administrasjonen tar grep for å sikre kontroll over prosjektporteføljen og vektla spesielt behovet for styring og kontroll. 4 Oppfølging av 22. juli-kommisjonen Styret tar orienteringen til etterretning. 5 Orientering om endringer i struktur og møtefrekvens for ledermøtene ved Høgskolen i Narvik Direktør orienterte og styret tar orienteringen til etterretning.

6 Ofoten regionråd: vedrørende salg av studentboliger i Narvik Styret drøftet saken og stiller seg bak henvendelsen fra Ofoten Regionråd. 7 Referat IDF-møter Styret konstaterer et internt engasjement. Der er noen saker som er gjengangere disse bør fases ut og bli ferdig. For lokale lønnsoppgjør er spillereglene klare. Man konstaterer ubalanse lønnsmessig HiN/NTNU. Styret ønsker å vite mer om disse lønnsforskjellene. Rektor rapporterer tall (lønnsforskjeller HiN/NTNU) til neste styremøte. SAKER: Sak 50 /12: Godkjenning av innkalling, referater (fra 19. juni og 27. august) og saksliste I tidligere vedtatte møteplan ønskes noen tillegg: o Status strategiplan til styrets møte den 10. desember o Informasjonsstrategi og rekruttering til styrets møte den 10. desember Godkjent. Sak 51/12: Tertialrapporten Økonomisjef Jan Robin Bolle orienterte om regnskapsåret pr. august 2012 samt prognose for resten av året. Styret ber om en oppstilling av nøkkeltall som gjør det lettere å se utviklingen over tid. Ordlyden i innledningen kunne vært mer forståelig/klargjørende. Tatt til orientering.

Sak 52 /12: Økning i stillingsprosent fra 60 % til 100 % for prof. Rajnish Kaur Calay Forslag til vedtak: Styret vedtar å øke stillingsprosenten fra 60 % til 100 % for professor Rajnish Kaur Calay. Professor Rajnish Kaur Calay tilsettes i 100 % stilling med virkning fra 1.september 2012. Vedtatt som foreslått. Sak 53/12: Fullmakt til å gjennomføre lokale forhandlinger Forslag til vedtak: 1. Styret gir direktør fullmakt til å nedsette forhandlingsdelegasjon. 2. Styret gir forhandlingsdelegasjonen fullmakt til å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger, både årlige lokale forhandlinger basert på hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3 og eventuelle forhandlinger på særlige grunnlag, jf. pkt. 2.3.4. Forhandlingene skal føres i henhold til sentrale føringer samt lokal lønnspolitikk. 3. Årets 2.3.3-forhandlinger skal føres innenfor den økonomiske rammen som er avsatt sentralt til Høgskolen i Narvik. Vedtatt som foreslått. Sak 54/12: Forlengelse av professor II - Bernt Bremdal Forslag til vedtak: Bernt Bremdals engasjement som professor i 40 % stilling ved Avdeling for teknologi fornyes i 2 år, fra og med 1. januar 2013 til og med 31. desember 2014. Vedtatt som foreslått.

Sak 55/12: Oppnevning av sakkyndig utvalg for professorat i Internasjonal beredskap Forslag til vedtak: Det opprettes følgende sakkyndige utvalg for å vurdere søker til professorat i internasjonal beredskap: - Professor Bjørn Reidar Sørensen - Professor Atholl Johnston - Professor Peter Vanezis Professor Bjørn Reidar Sørensen er leder for utvalget Styret stiller spørsmål om denne typen saker skal til styret. Her bør man gjøre en reglementsendring slik at denne type saker avgjøres av rektor. Vedtar utvalget som foreslått. Sak 56/12: Revisjon av studieforskriften Forslag til vedtak Styret vedtar revisjon av Forskrift for studier ved Høgskolen i Narvik med innføring av ny 2.10 Dokumentasjon av opptaksgrunnlag Vedtatt som foreslått.

Sak 57/12: Forlengelse av engasjement til Prof. Emeritus Ziqiong Deng Forslag til vedtak: 1. Styret engasjerer Ziqiong Deng som professor emeritus i ett år til i 70% stilling, (1155 timer) på pensjonistvilkår. 2. Engasjementet varer fra 01.11.12 til 31.10.13. Vedtatt som foreslått. Sak 58/12 Eventuelt Ingen saker

SAK 42/12: POLITIKK FOR IMMATERIELLE RETTIGHETER VED HØGSKOLEN I NARVIK. TILBAKEMELDING ETTER INTERN HØRINGSPROSESS. Forslag til vedtak: Styret vedtar de forelagte retningslinjene for IPR, kalt «Politikk for immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. Arne Erik Holdø Rektor Bjørnar Storeng Direktør Bakgrunn for saken. Rektor fremmet i sak 42/12 forslag til «Politikk for immaterielle rettigheter ved Høgskolen i Narvik» Styret hadde ingen merknader til selve forslaget, men ønsket en intern høring før endelig vedtak. Saken har nå vært ute til høring internt på høgskolen. Det fremkom ingen uttalelser til forslaget. På bakgrunn av dette fremmes derfor opprinnelig forslag til endelig vedtak i styret. Vedlegg: Politikk for immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik

Politikk for immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik Vedtatt i høgskolestyret 6. november 2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Hva omfattes av rettighetspolitikken?... 3 2.1. I henhold til lovverk... 3 2.2. I henhold til avtale... 4 3. Hvem omfattes av rettighetspolitikken?... 5 4. Definisjoner... 5 4.1. Innledning... 5 4.2. Åndsverk... 6 4.3. Oppfinnelse... 6 4.4. Varemerke... 9 4.5. Design... 10 5. Rettigheter til data som samles inn (databaser)... 11 Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik side 1 av 18

6. Rettigheter til forskningsresultater... 12 6.1. Arbeidstakere og konsulenter/oppdragstagere... 12 6.2. Studenter... 17 6.3. Kommersialisering av forskningsresultater... 19 6.4. Fordeling av netto overskudd fra kommersialiseringer... 19 6.5. Tilgang til HiN`s lokaler... 21 6.6. Konfidensialitet... 21 6.7. Videre fremdrift... 21 7. Referanser... 21 Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik side 1 av 18

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. 1. Innledning HiN har som oppgave å drive forskning, undervisning og formidling til gagn for samfunnet, samt sikre samfunnet fri og åpen tilgang til høgskolens resultater, jf. universitets- og høyskoleloven 1-3. Som utdannings- og forskningsinstitusjon har HiN som oppgave å bidra aktivt til at samfunnet kan nyttiggjøre seg resultatene av høgskolens virksomhet, herunder næringsmessig utnyttelse. Samvirket med samfunnet forutsetter ryddig og profesjonell opptreden som grunnlag for gjensidig tillit. Politikkdokumentet ved HiN har som formål å sike verdier knyttet til tilsattes og studenters arbeidsresultater, slik at arbeidsresultater som skapes ved HiN kan bli brukt der hvor de blir utviklet og blir utnyttet for samfunnets beste. Det skal være styrende for høgskolens behandling av resultater som har behov for opphavsrettslig beskyttelse og for prosjektideer med et kommersielt potensial. Arbeidet med kunnskapsbasert innovasjon skal ikke skje på bekostning av, men støtte opp om utdanning, forskning og formidling. 2. Hva omfattes av rettighetspolitikken? Resultater som er skapt eller blitt til ved høgskolen eller frembrakt helt eller delvis med høgskolens ressurser er høgskolens eiendom, så langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter. Alle kategorier arbeidsresultater er omfattet av rettighetspolitikken, herunder, men ikke begrenset til 1 : 2.1. I henhold til lovverk Opphavsrett til et verk, jf. åndsverksloven 1-3 Patenterbare oppfinnelser, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven og patentloven 1 Datamaskinprogrammer, jf. åndsverksloven 39 g) Databaser, kataloger e.l, jf. åndsversksloven 43 Kretsmønstre for integrerte kretser, jf. lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser 4 andre ledd 1 Se Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter s. 1 side 3 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. Frembringelse av en design, jf. designloven 1-3 Algoritmer (fremgangsmåter), jf. åndsverksloven Arbeidsresultater som kan danne grunnlag for varemerke- og designregistrering, jf. designog varemerkeloven. 2.2. I henhold til avtale Andre arbeidsresultater uavhengig av om disse har et næringsmessig/kommersielt potensial og som er resultat av HiN sine investeringer: Ikke-patenterbare oppfinnelser, annen teknologi (tekniske prinsipper og knowhow, bedriftshemmeligheter, praktiske løsninger, vitenskapelig og merkantil informasjon, forretningskonsepter etc.), ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder substanser, organismer og avlinger, samt materialer heretter betegnet som fysiske gjenstander, faglitterære publikasjoner og annet forsknings- og undervisningsmateriale som er et resultat av den tilsattes arbeid ved universitetet eller av en nærmere angitt oppgave den tilsatte er pålagt i tjenesten. Ved fraskrivelse av rettigheter til arbeidsresultater 2 : HiN bør ikke fraskrive seg retten til å bruke resultatene til undervisnings- og forskningsformål. Tredjepart kan gis lisens. HiN kan i enkelte tilfeller overdra rettigheter til kommersiell bruk, men bør da beholde retten til bruk i undervisnings- og forskningsformål, og til næringsmessig utnyttelse «utenfor den enkelte bedrifts virksomhetsområde». 2 Se Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter s. 2 side 4 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. 3. Hvem omfattes av rettighetspolitikken? Høgskolens rettighetspolitikk omfatter alle ansatte (inkludert stipendiater), selvstendige oppdragstakere, studenter, gjesteforskere og gjestestudenter ved høgskolen. IPR som skapes av studenter, når de har status som ansatt, f.eks. i prosjektstilling eller som vitenskapelig assistent, behandles som IPR skapt av ansatt 3. 4. Definisjoner 4.1. Innledning Immateriell rettighet er en fellesbetegnelse for det rettsområdet som gjelder den rettslige beskyttelse av intellektuelle presentasjoner og kjennetegn for personer, varer og tjenester 4. Dette er rettigheter til «ikke fysiske objekter» som er skapt på grunn av menneskers kunnskap og kreativitet omtales som IPR (forkortelse for det engelske begrepet «Intellectual property rights»). IPR brukes derfor normalt som et samlebegrep for bl.a. patenter, mønsterbeskyttelse («design»), varemerke («trademark»), opphavsrett («copyright») og bedriftshemmeligheter. De tre førstnevnte får rettslig beskyttelse ved godkjenning av søknader til offentlige myndigheter, mens de to siste er beskyttet uten videre - dels gjennom lovgivningen, dels gjennom bestemt adferd fra eiers side. Opphavsrett oppstår i det verket skapes, mens patentrettigheter 5 oppstår ved registrering hvor rettigheten oppnås etter søknad og vurdering av om vilkårene er oppfylt. IPR omfatter hovedsakelig rettsregler som gir enerett til resultatene av intellektuell og skapende virksomhet, og til kjennetegn 6. Slik enerett gir både patentloven og åndsverksloven. De immaterialrettslige lovene gir langt fra svar på alle problemstillinger som dukker opp. Mange spørsmål må avgjøres på grunnlag av den alminnelige kontraktsretten. Dette innebærer at det inngås avtale mellom de aktuelle parter for å få avklaring på en del spørsmål. 3 Politikk for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale ved NTNU s. 3 4 IKT NORGE 5 Samt design- og varemerkeretten 6 Politikk for IPR ved HiST s. 2 side 5 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. 4.2. Åndsverk Et åndsverk er et resultat av en skapende innsats, og med åndsverk forstås litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform 7. Opphavsretten verner verkets utforming (for eksempel beskrivelsen av en teknisk løsning/innretningens utseende) og ikke bakenforliggende ideer, kunnskap, metoder eller økonomisk/praktisk bistand. Beskyttelse av et åndsverk oppstår i og med verkets skapelse. Verket må tilfredsstille kravene til verkshøyde for at frembringelsen skal være vernet etter opphavsrettslige regler. Det innebærer at verket må ha preg av noe nytt og originalt og være uttrykk for en individuell skapende innsats 8. Opphavsretten gir enerett til eksemplarfremstilling og offentliggjøring med de begrensninger som er angitt i åndsverksloven. I tillegg har opphavsmannen de ideelle rettigheter (retten til å bli navngitt og respektretten) som opphavsmannen ikke kan fraskrive seg 9. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløp av hans dødsår 10. Det finnes også en rekke avtaler hvor det er nærmere regulert på hvilken måte man kan råde over et åndsverk skapt av en annen person. Universitetene og høgskolene har avtale med Kopinor. Avtalen innebærer for eksempel at lærere ved høgskolen har adgang til å ta kopi av et visst antall sider, innenfor avtalens rammer, og gi ut til sine studenter. 4.3. Oppfinnelse En oppfinnelse beskriver en praktisk løsning på et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt, er reproduserbar og kan utnyttes industrielt (i vid forstand) 11. Retten til å råde over oppfinnelser og åndsverk ligger til oppfinneren eller den som har skapt åndsverket 12. 7 Åndsverksloven 1 8 Politikk for IPR ved HiST 9 Åndsverksloven 2 og 3 10 Åndsverksloven 40 11 Håndtering av immaterielle rettigheter i HiNT pkt. 2.3 12 Politikk for IPR ved HiST s. 3 side 6 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. 4.3.1 Patent Patentlovgivningen stiller opp vilkårene for å få meddelt patent, rettsvirkningene av at patent er meddelt, hvilke handlinger som bare kan utøves med patenthaverens samtykke og hvilken utstrekning patentvernet har 13. For at en oppfinnelse skal være patenterbar må den kunne utnyttes industrielt, 14 være ny 15, ha oppfinnelseshøyde 16, og ikke falle utenfor det som i.hh.t patentloven ikke kan patenteres 17. For å få patent må det søkes til Patentstyret og de vurderer om betingelsene for å få patent er oppfylt 18. I søknaden om patent er det viktig å skrive slik at oppfinner får beskyttet det han/hun ønsker å få beskyttet (kan evt. være behov for eksperthjelp). Meddelelse av patent gir oppfinneren eller den som oppfinnerens rett er gått over til, enerett til å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed 19. Det gjelder produksjon, markedsføring, omsetning, bruk, lisensiering og import. Eneretten gjelder ikke privat bruk, andres forskning (eksperiment som angår selve oppfinnelsen) og i enkelttilfeller tilbereding på apotek av et legemiddel 20. Patentretten er i utgangspunktet en forbudsrett, idet ingen andre enn patenthaver kan utnytte oppfinnelsen uten panthaverens samtykke 21. Man skal imidlertid være klar over at meddelelse av patent 13 Politikk for IPR ved HiST s. 2 14 Jf. patentloven 1. Industrielt må forstås i vid forstand, og en oppfinnelse anses å kunne utnyttes industrielt dersom den kan fremstilles eller anvendes innenfor industrien. 15 Oppfinnelsen må ikke være kjent for andre før den dagen patentsøknaden levers inn den må derfor ikke publiseres før innleveringsdato. 16 Oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området ikke bare være en logisk videreføring av kjent teknikk. 17 Blant annet noe som bare utgjør oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske metoder, planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller programmer for datamaskiner. Heller ikke fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering kan patenteres. Det gis ikke patent på plantesorter eller dyreraser eller på vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr. 18 Håndtering av immaterielle rettigheter i HiNT pkt. 2.3 19 Jf. patentloven 1 20 Politikk for IPR ved HiST s. 3 21 Jf. patentloven 3 side 7 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. i seg selv ikke gir patenthaveren noen rett til å utnytte oppfinnelsen, idet det kan være forhold som kan være til hinder for utnyttelse forbud i medhold av annen lovgivning, eventuelt at utnyttelse først kan skje etter spesiell tillatelse (for eksempel legemidler), eller at utnyttelsen er hindret av andre patenter (for eksempel at utnyttelsen er avhengig av andre patenter og må ha samtykke fra patenthaver) 22. Unntatt fra eneretten er blant annet «utnyttelse ved eksperiment som angår selv oppfinnelsen» dvs. undersøkelser med sikte på å klarlegge oppfinnelsens virkemåte og virkning, forsøk med sikte på å finne nye bruksområder etc. Utnyttelse av patenterte stoffer, instrumenter osv. i forbindelse med andre eksperimenter dekkes imidlertid ikke av unntaket. Patentbeskyttelsen varer så lenge årsavgiften blir betalt, men ikke lenger enn 20 år. Patentet kan ikke gjenkjøpes etter utløpsdato. Samfunnet har en interesse i at patentet (teknikken) ikke varer lengre, men blir tilgjengelig for allmennheten. Gjennomsnittlig levetid for norske patenter er ca. 8 år. Et norsk patent gir kun enerett til utnyttelse av oppfinnelsen i Norge. Det må derfor søkes patent i hvert av de enkelte landene oppfinneren ønsker beskyttelse i. For å sikre oppfinnelsen fult ut, bør oppfinner også søke om å beskytte produktets navn (logo) via varemerkeregistrering og produktets utseende via designregistrering. Bare fysiske personer (ikke juridiske) kan være oppfinner. Oppfinnerens rett består først og fremst i retten til å søke patent, samt søke beskyttelse av varemerke og design. Hvis oppfinnelsen gjøres innenfor et arbeidsforhold, er det derfor ikke arbeidsgiveren, men arbeidstakeren som anses som oppfinner 23. Med hjemmel i arbeidstakeroppfinnerloven kan imidlertid arbeidsgiver erverve rett til oppfinnelsen fra arbeidstaker 24, og dermed retten til å søke patent osv. Oppfinner kan også overdra sin rett frivillig. Retten til å stå oppført som oppfinner kan imidlertid ikke overdras. Når arbeidsgiver overtar en oppfinnelse, blir arbeidsgiver patenthaver (innehaver), mens arbeidstaker fortsatt vil være oppfinner. 22 Politikk for IPR ved HiST s. 3 23 Politikk for IPR ved HiST s. 3 26 Jf. varemerkeloven 1 27 Jf. varemerkeloven 13 og 14 28 Jf. varemerkeloven 2 24 Jf. patentloven 1 og 8 fjerde ledd, samt arbeidstakeroppfinnerloven side 8 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. Oppfinner/arbeidstaker har i henhold til loven 25 krav på «en rimelig godtgjørelse». Studenter og andre samarbeidspartnere vil falle utenfor arbeidstakeroppfinnelsesloven. Arbeidstakeroppfinnerloven regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når arbeidstaker frembringer en patenterbar oppfinnelse. Utfallet kan bli at HiN beslutter å forplikte seg til å overta patentet og være en sentral pådriver i kommersialiseringsprosessen. HiN kan også beslutte ikke å overta retten til den oppfinnelsen som kan patenteres. Et patent gir enkelt sagt innehaveren en tidsavgrenset enerett til kommersiell utnyttelse av angjeldende oppfinnelse i de geografiske områdene som patentet gjelder for. Forskere og studenter kan derfor fritt (med noen begrensninger) benytte egne og andres patenterte forskningsresultat til videre ikke-kommersiell forskning. 4.4. Varemerke Et varemerke er et kjennetegn for varer og/eller tjenester som er egnet til å peke ut kommersiell opprinnelse og består av figur, ord eller ordforbindelser (bruk egennavn) 26. Varemerket gir en form for subjektiv assosiasjon/følelse som må knyttes opp til noe konkret; dvs. den «Goodwill» som er knyttet til varemerket i form av kvalitet og gjenkjennelighet. Handling, form, farge eller lukt kan skape denne assosiasjonen. Varemerkeregistrering kan nektes, dersom den mangler «garantifunksjon 27 7. Oppfinner må passe på at andre varer ikke kan forveksles med sitt varemerke. Graden av særpreg sier noe om hvor sterkt vern varemerket skal få. Det må heller ikke stride mot lov eller den offentlige orden eller være egnet til å vekke forargelse, være egnet til å villede osv. Oppfinner får enerett til kommersiell utnyttelse ved registrering eller ved innarbeiding av varemerket i markedet 28. Ved innarbeiding må innehaver ofte til domstolene for å dokumentere sine rettigheter. 25 Jf. lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere 7 26 Jf. varemerkeloven 1 28 Jf. varemerkeloven 2 27 Jf. varemerkeloven 13 og 14 28 Jf. varemerkeloven 2 side 9 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. Merkevarebeskyttelsen varer evig. Varemerkeregistrering gir vern i hele Norge, mens ved innarbeiding får innehaver bare vern i det geografiske området innarbeidingen har skjedd. 4.5. Design Ved designregistrering slipper oppfinner å bevise at produktet er et åndsverk. Det er selve produktutformingen/formgivningen; dvs. utseende som blir beskyttet. Det blir derfor opp til motparten å bevise at sitt produkt ikke er likt nok til å komme i strid med oppfinners rettigheter. Det kan dreie seg om dekor, ornament, grafiske symboler, deler som er bestemt til å inngå i et sammensatt produkt eller en sammenstilling av gjenstander 29. Kravet er at designet må være ny og ha individuell karakter (gir designet et likt helhetsinntrykk som annet design eller skiller designet seg tydelig fra det som allerede finnes?) 30. Oppfinner får enerett til utnyttelse i form av å tilvirke, utby, bringe i omsetning, innføre osv 31. Det meste kan designbeskyttes, unntatt flytende væsker, ubearbeidet råmaterialer og ideer. Designrett oppnås heller ikke for de utseendetrekk som bare er bestemt av teknisk funksjon eller må gjengis i nøyaktig form og dimensjon for å passe til et annet produkt. Eneretten er ikke til hinder for privat utnyttelse, utnyttelse i ikke-kommersielt øyemed, utnyttelse til eksperimentelle formål eller gjengis med det formål å sitere eller undervise 32 Oppfinner må søke om designbeskyttelse innen 12 måneder etter offentliggjøring i Norge 33. Han/hun har ikke vern etter designloven før søknad er levert. Det er i den perioden produktet anses å være en nyhet. Offentliggjøringen kan skje på nettet, i brosjyrer, på messe, vist i media eller produktet ligger tilgjengelig for allmennheten. Det er ikke nødvendig at noen rent faktisk har sett designen, men nok at de har hatt muligheten til å se den. Registreringen reduserer risikoen for piratkopiering og plagiat. Ønskes 29 Designloven 2 30 Designloven 3 31 Designloven 9 32 Designloven 10 35 Designloven 23 og 24 33 Designloven 6 side 10 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. designbeskyttelse også i utlandet, må det søkes om registrering der innen 6 måneder etter at designet er registrert i Norge 34. Det må sjekkes ut hvilke regler som ellers gjelder i det landet produktet skal selges i. Designregistreringen gjelder for 5 år om gangen regnet fra søknadsdato. Det må betales en avgift for hver gang. Registreringen kan fornyes til sammenlagt tjuefem år. Hver periode løper fra utgangen av den forrige perioden 35. 5. Rettigheter til data som samles inn (databaser) Det er viktig å skille mellom data som samles inn i forbindelse med en undersøkelse og resultatene som fremkommer av en datainnsamling eller på grunnlag av annen skapende innsats (resultater som utvikles, oppdages eller på annen måte frembringes). Felles er at rettigheter i forhold til begge deler må sikres gjennom avtaler. Det er også viktig å tenke gjennom hvem som skal ha rettigheter til data som kommer inn på grunnlag av en undersøkelse (eierrettigheter/rett til utnyttelse) og hvem som skal ha rettigheter til de resultatene som fremkommer av den innsamlede dataen (eierrettigheter/rett til utnyttelse). Dette må gjøres ved inngåelse av avtaler i forkant av arbeidet med prosjektet. «Det er den som frembringer en database, som har vern etter åndsverksloven 43, jf. første ledd» 36. En database kan bestå av en sammenstilling av et større antall opplysninger. Databasen må være resultatet av rettighetshaverens vesentlige investeringer (innsats, penger o.l.). Rettigheten innebærer enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten. Iflg. åndsverksloven 39 fjerde ledd kan den som har rett til å bruke basen, foreta slike handlinger som er nødvendige for tilgang til databasens innhold og normal utnyttelse, slik at begrensningen i bestemmelsens femte ledd («Bestemmelsens andre, tredje og fjerde ledd kan ikke fravikes ved avtale») ikke får noen betydning og rettighetshaver i realiteten kan overdra sine rettigheter. Det betyr at i de tilfeller HiN ønsker eiendomsretten til data samlet inn av en arbeidstaker/student eller arbeidstakeren/studenten har rettigheter til delelementer av innholdet i denne, er det nødvendig at HiN 34 Designloven kapitel 10 35 Designloven 23 og 24 36 Opphavsrett av Ole-Andreas Rognstad s. 298 side 11 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. i forkant av prosjektet sikrer seg rettighetene til anvendelse av databasen eller delelementer gjennom avtaler med sine arbeidstakere/aktuelle studenter, samt eventuelle utenforstående tredjeparter 37. Utgangspunktet er imidlertid at HiN har eiendomsretten til databaser som er samlet inn med høgskolens ressurser og gjennom høgskolens virksomhet, så langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter. Arbeidstakere som planlegger kommersialisering av databaser frembrakt på grunnlag av en investering fra HiN sin side, plikter derfor å melde fra til avdelingen, se under Rettigheter til forskningsresultater punkt 6.1. Kommersialisering og håndtering/fordeling av netto overskudd står nevnt under Rettigheter til forskningsresultater punkt 6.3 og 6.4. 6. Rettigheter til forskningsresultater 6.1. Arbeidstakere og konsulenter/oppdragstagere Ved HiN er IPR delvis regulert gjennom arbeidsavtaler. Arbeidsavtaler skal regulere rettighetsforholdene vedrørende resultater som ikke reguleres av gjeldende lovgivning. 6.1.1 Hva gjelder når IPR ikke er regulert i en arbeidsavtale og når bør avtaler inngås? Hvis IPR ikke er regulert i en arbeidsavtale gjelder følgende sentrale lov- og/eller sedvanerettbaserte IPRregler i arbeidsforhold: Åndsverk generelt: Arbeidsgiver får den rett til verket som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål 38. Det har vært alminnelig antatt at en arbeidsgiver har en nokså omfattende rett til å utnytte et åndsverk som skapes av en ansatt som et ledd i arbeidsforholdet; dvs. at det faller innunder arbeidstakerens tjenesteplikter å skape slike åndsverk. For tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger ved universitet og høgskoler har det imidlertid vært antatt at det gjelder andre regler enn for de fleste andre arbeidstakere. I motsetning til mange andre «åndsarbeidere», ansettes de ikke for å skape verk som arbeidsgiveren kan ha nytte av i kommersiell virksomhet. Deres oppgave er å forske og formidle forskningens resultater, i utgangspunktet uten å kreve penger for det. Disse beholder rettighetene på sin hånd og arbeidsgiver må inngå en avtale 37 Se Rettighetspolitikk ved UiB s. 20 38 Veiledning for nyskapning ved NTNU s. 2 side 12 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. med vedkommende, dersom det er ønskelig å utnytte verket i større grad enn det som åndsverksloven åpner for. Et eksempel på en slik avtale kan være en avtale om overtagelse av rettigheter til arbeidsresultater. Den gir høgskolen rett til å overta alle rettigheter (eiendomsretten) til arbeidsresultater som frembringes av arbeidstaker og arbeidstaker har rett til godtgjørelse fra høgskolen. Et annet eksempel kan være en overdragelses- og konfidensialitetserklæring for medarbeidere som må underskrives for hvert forskningsprosjekt hvor høgskolen har et samarbeid med ekstern(e) oppdragsgiver(e), og gir høgskolen alle rettigheter (eiendomsretten) til de resultater som utvikles, oppdages eller på annen måte frembringes av arbeidstaker eller noen på arbeidstakers vegne ved gjennomføring av forskningsprosjektet. Opphavsretten til verket tilligger derfor den ansatte som har skapt det, med mindre annet må anses avtalt 39 (men kan ikke frasi seg retten til navngivelse som sådan og respektretten, når arbeidsgiver utnytter rettighetene). Åndsverk i form av datamaskinprogrammer spesielt 40 : Opphavsretten til program som er skapt under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet tilligger arbeidsgiver, med mindre den ansatte kan føre bevis for at annet er avtalt 41. Patenterbare oppfinnelser 42 : Arbeidsgiver har en opsjon på å overta alle rettigheter til kommersiell utnyttelse, mot at oppfinner får rimelig godtgjøring 43. Arbeidsgivers rettigheter begrenses imidlertid når arbeidsgiver er et universitet eller høgskole og oppfinner er lærer eller hører til det vitenskapelige personalet 44. Lærer og vitenskapelig personale står sterkere enn andre arbeidstakere i forhold til publisering av oppfinnelser. Design: Retten tilligger arbeidstaker, med mindre annet må anses avtalt 45. Kretsmønster for integrerte kretser 46 : Eneretten tilligger arbeidsgiver, med mindre arbeidstaker kan føre bevis for at annet er avtalt 47. 39 Veiledning for nyskapning ved NTNU s. 2 40 Åndsverksloven 39g) 41 Veiledning til nyskapning ved NTNU s. 2 42 Arbeidstakeroppfinnerloven 4 og 7 43 Veiledning til nyskapning ved NTNU s. 2 44 Arbeidstakeroppfinnerloven 4 tredje ledd og 6 tredje ledd 45 Designloven 1 og 9 46 Lov om vern av kretsmønster for integrerte kretser 4 andre ledd side 13 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. Databaser, kataloger og lignende 48.: Retten tilligger den som frembringer databasen. Arbeidsgiver kan være rettighetshaver, dersom databasen er et resultat av arbeidsgivers vesentlige investering i form av innsats, penger og lignende. De nevnte lovbestemmelser gir et forenklet bilde av rettstilstanden, slik at det lovbaserte rettighetsregimet må utfylles og suppleres av kontrakter 49. I tvilstilfelle bør man rådføre seg med en jurist ved høgskolen, eller samarbeidende jurist, for supplerende informasjon og råd. Målet må være å få avtaleregulert rettighetsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker best mulig gjennom individuelle arbeidsavtaler for de arbeidsresultater som ikke omfattes av ovennevnte lovbestemmelser. For arbeidstakere som allerede er ansatt bør dette gjøres i form av et tillegg til arbeidsavtalen, mens det for fremtidige arbeidstakere innarbeides i arbeidsavtalen. For personer som ikke er ansatt, inngås avtaler i tilknytning til forskningsprosjekter etc. Avtaler skal hindre at høgskolens rettigheter kommer i konflikt med andres rettigheter. I tillegg viser en slik praksis ved høgskolen en profesjonalitet som skaper tillit og ryddige forhold både i forhold til arbeidstakere og eksterne samarbeidspartnere. Dersom en arbeidstaker bringer med seg grunnlagsmateriale ved tilsetting, for eksempel en samling eller database, som skal anvendes som grunnlag i undervisning eller i forskning (som prosjektbakgrunn), må dette reguleres i en egen avtale (evt. i arbeidsavtalen) i forkant av undervisningen eller forskningsprosjektet. Tilsvarende gjelder i de tilfeller HiN samarbeider med eksterne institusjoner om et forskningsprosjekt og flere bidrar med grunnlagsmaterialet (prosjektbakgrunn). Hver enkelt eier den prosjektbakgrunnen (IPR) de tar inn i forskningsprosjektet/tar med seg til ny arbeidsgiver og anvender som grunnlag i undervisning eller forskning. Erkjennelser/resultater som springer ut av forskningsprosjektet/undervisningen kan øke verkshøyden og vil måtte deles mellom samarbeidspartnere. Dette må derfor avtalereguleres, se for eksempel Forskningsrådets mal for Konsortieavtale og enkel mal for Konsortieavtale når det gjelder forskning. HiN sin overtakelse av rettigheter begrenser ikke arbeidstakers eller andres rett til å utnytte arbeidsresultatene i videre forskning innenfor de begrensninger som finnes i patentloven og åndsverksloven 50. 47 Veiledning til nyskapning ved NTNU s. 2 48 Åndsverksloven 43 49 Veiledning for nyskapning ved NTNU s. 2 50 Politikk for IPR ved HiST s. 4 side 14 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. HiN anerkjenner og vektlegger de vitenskapelige arbeidstakerne sin sedvanerettslige rett til å skape og formidle egne vitenskapelige publikasjoner og undervisningsmateriale 51. Arbeidstakeren har derfor selv et ansvar for å sørge for at det vitenskaplige arbeid som utføres blir tilgjengelig for allmennheten gjennom publikasjoner. Publisering behøver ikke nødvendigvis skje i kommersiell form i trykt eller elektronisk bok eller tidsskrift. Det kan også benyttes åpen tilgjengeliggjøring på Internett (såkalt Open Access) 52. Inntekter (royalties) i forbindelse med utgivelser av vitenskapelige publikasjoner tilfaller forfatteren. Skal HiN ha rettigheter til inntekter i slike tilfeller, må det foreligge en særskilt avtale med opphavspersonen. Det kan være aktuelt i forbindelse med at opphavspersonen gis ressurser av HiN til prosjektet. Patentering er ikke til hinder for vitenskapelig publisering av forskningsresultatene, men for å få en rettslig beskyttelse må en patentsøknad sendes inn før oppfinnelsen publiseres eller offentliggjøres på annen måte 53. Arbeidstaker har likevel en lovbestemt rett til å publisere 54. Dersom det gjelder en oppfinnelse og publisering er ønskelig, skal dette meldes inn samtidig som det gis melding om oppfinnelsen til avdelingen. Alle arbeidstakere plikter, uten ugrunnet opphold, å melde fra til arbeidsgiver om en prosjektidè med potensial for kommersialisering. Iflg. arbeidstakeroppfinnelsesloven er arbeidstakere pålagt å melde fra om patenterbare oppfinnelser. Etter dette dokumentet skal det også meldes fra om andre typer prosjektideer med potensial for kommersialisering. Ved HiN skal slik innmelding gjøres til avdelingen med befriende virkning for arbeidstakeren. Tvist mellom arbeidstaker og HiN om forhold som omhandles av arbeidstakeroppfinnelsesloven kan, hvis den ikke løses av partene selv, bringes inn for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser (Arbeidsoppfinnelsesloven 12). 6.1.2 Eksternfinansiert forskning 51 Håndtering av immaterielle rettigheter i HiNT pkt. 6 52 Rettighetspolitikk ved UiB s. 12 53 Veiledning for nyskapning ved NTNU s. 3 54 Arbeidstakeroppfinnerloven 6 side 15 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. I prosjekter hvor HiN har et samarbeid med ekstern(e) oppdragsgiver(e) skal det avtalefestes eierskap til forskningsresultatene. Forskningsresultater skal uten problem kunne overføres til ekstern(e) oppdragsgiver(e) som har vært med og finansiert prosjektet. Forhold rundt publisering må også reguleres i avtalen. Ved bidragsprosjekt har HiN eiendomsretten til resultatene og enerett til kommersiell utnyttelse av resultatene med mindre annet er avtalt. Det må settes opp en kontrakt om bidragsprosjektet. Hel eller delvis overdragelse av rettigheter til åndsverk skal kun finne sted der dette følger som en direkte forpliktelse HiN har påtatt seg i forhold til annen ekstern tredjepart. HiN vil normalt ikke akseptere eller på forhånd fraskrive seg enhver rett til kommersiell utnyttelse av forskningsresultater som det offentlige har medvirket til å finansiere. Eventuell avståelse til patentering eller annen kommersiell utnyttelse av forskningsresultater frembrakt av eller under medvirkning av høgskolens forskere, må ikke medføre at forskeren under eller etter prosjektets avslutning avskjæres fra fortsatt forskningsmessig anvendelse av de forskingsresultater som er frembrakt, helt eller delvis, av de angjeldende forskere. Tilsvarende gjelder kunstnerisk utviklingsarbeid og objekter med potensial for designbeskyttelse (selv om ideen er generert av studenter/andre forskere). Ved oppdragsprosjekt, dvs. prosjekt som HiN utfører mot full betaling fra ekstern oppdragsgiver, skal det settes opp en kontrakt. Oppdragsgiver eier rettighetene til resultatene, med mindre annet er avtalt. Dette er likevel ikke til hinder for at oppdragsgiver kan forespørres om mulighetene for å inngå samarbeid om videre forskning og/eller kommersialisering 55. I prosjekt finansiert av Norges forskningsråd eller av EU er hovedregelen at HiN, som kontraktspart, eier alle prosjektresultater. I spesielle prosjekttyper, særlig der flere kontraktspartnere samarbeider i et konsortium, gjelder andre regler. Her vil normalt kontraktspartene eie prosjektresultatene i fellesskap. Ved usikkerhet om eierforhold til resultatene i konkrete prosjekt bør alltid angjeldende kontrakt konsulteres. Aktuelle maler for kontrakt i slike prosjekter er Forskningsrådets mal for Konsortieavtale eller enkel mal for Konsortieavtale 56. 55 Se Veiledning for nyskapning ved NTNU s. 3 56 Se Veiledning for nyskapning ved NTNU s. 3 side 16 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. 6.2. Studenter Hovedprinsippet er at studentene selv eier resultatene av eget bidrag inn i et forskningsprosjekt eller resultater oppstått ved utførelse av en prosjektoppgave, med mindre noe annet er spesielt avtalt, f.eks. ved at 57 : Studentens bidrag inngår i et eksternfinansiert prosjekt med særlige bestemmelser. Studenten på frivillig basis har overdratt sine rettigheter til HiN. Studentens veileder/faglærer åpenbart har bidratt betydelig til idegrunnlaget/teknisk løsning av studentens prosjektoppgave. Her kan vedkommende sammen med studenten ha rettigheter til for eksempel en patenterbar oppfinnelse et fellesverk 58. Vilkåret er at veileder/faglærer har preget «utformingen» med sin «skapende» åndsinnsats. Slike unntak skal avklares og nedfelles i en avtale ved oppstarten av studentens bidrag inn i et forskningsprosjekt eller ved utførelse av en prosjektoppgave. HiN har utarbeidet retningslinjer for hovedoppgaver 59 som regulerer slike arbeider. Studenter som mottar lønn for sitt bidrag fra HiN skal behandles som arbeidstakere. I arbeidet med og i presentasjonen av nye forskningsprosjekt eller undervisning som studentene kan delta i og som kan resultere i et produkt, bør HiN være bevisst og vurdere om det her er naturlig at veileder og student deler rettigheter. HiN kan overta veilederens/faglærerens rett i samsvar med arbeidstakeroppfinnerloven og/eller ved avtale. Arbeidstakeroppfinnerloven gjelder bare patenterbare oppfinnelser, men oppfinnelsen kan likevel ha et potensial for kommersialisering. En overdragelses- og konfidensialitetserklæring for studenter kan brukes der studenten gir et bidrag til et eksternfinansiert prosjekt. Det er også aktuelt med studentavtaler til bruk for master- og bacheloroppgaver hvor studenten har et samarbeid med privat eller offentlig næringsliv, eller der hvor studenten går inn i et allerede etablert FoU prosjekt eller et bedriftsprosjekt i en bedrift. 57 Se Veiledning for nyskapning ved NTNU s. 4 og Politikk for IPR ved HiST s. 5 58 Åndsverksloven 6 59 Se Retningslinjer for hovedoppgaver ved HiN, http://www.hin.no/nor/hovedside/er-student/om-hovedoppgave side 17 av 22

Politikk for Immaterielle rettigheter (IPR) ved Høgskolen i Narvik. Studenter og lærere skal være seg bevisst at inngåelse av avtaler skal være frivillig. Prinsippet om «fri studierett» tilsier at det skal være studentens frie valg om han/hun vil ta et obligatorisk løp uten avtale eller et studentprosjekt hvor rettigheter og plikter avtalereguleres. Det skal også foreligge en returrett for studenten, slik at han/hun kan ta et obligatorisk løp/eksamen (for eksempel hvis bedriften studenten arbeider i går konkurs). Kvaliteten på et obligatorisk løp skal være like bra som arbeidet med et studentprosjekt som nevnt ovenfor. Studenten skal også ha mulighet til å få like god karakter uansett studieløp. Enkelte studentprosjekt er imidlertid så ressurskrevende, på grunn av behovet for kostbart utstyr o.l, at det er helt legitimt for HiN å lage avtaler som gir HiN visse rettigheter i forhold til studentprosjektets resultater. Studenten kan her samtykke til at HiN, for eksempel ved senere kommersialisering, får visse andeler av nettoverskudd. Studenten må imidlertid i disse tilfellene kunne velge å ta et mindre ressurskrevende løp som ikke gjør det like legitimt for HiN å kreve å inngå en slik avtale med studenten. Normalt vil HiN bare forbeholde seg retten til å få benytte besvarelsens resultater og spesifikasjoner i undervisnings- og forskningssammenheng. Studenter oppfordres til å melde inn ideer til avdelingen. Stipendiatene er, i motsetning til studentene, ansatt ved HiN med det formål å skrive en doktoravhandling. Dette gjør at man her nok må godta en større grad av rettighetsoverføring for doktoravhandlinger, enn hva tilfellet er for resultater en student har bidratt til uten å få noen godtgjørelse. Ut fra hensynet til offentlig tilgjengelighet og kritiserbarhet må man kunne kreve at stipendiatene, uavhengig av om de er ansatt ved høgskolen eller ikke, samtykker til elektronisk publisering etter at avhandlingen er antatt til disputas 60. I situasjoner der ekstern tredjepart utnytter HiNs infrastruktur i forbindelse med studentprosjekt eller der det kan oppstå interessekonflikt, bør en jurist ved høgskolen, eller en samarbeidende jurist, benyttes/rådføres for å sikre kvalitet og integritet i avtalene. Stipendiater skal melde inn ideer på lik linje med andre arbeidstaker. 60 Rettighetspolitikk ved UiB s. 10 og 11 side 18 av 22